DMARABKIN

Inngangur


Frsagnir af tku landsins

1
1Eftir andlt Jsa spuru sraelsmenn Drottin og sgu: "Hver af oss skal fyrstur fara mti Kanaantum til ess a berjast vi ?"

2Drottinn sagi: "Jda skal fara mti eim, sj, g gef landi hendur honum."

3Jda sagi vi Smeon, brur sinn: "Far me mr inn minn hluta, svo a vi bir megum berjast vi Kanaantana. skal g lka fara me r inn inn hluta." Fr Smeon me honum. 4Og Jda fr, og Drottinn gaf Kanaanta og Peresta hendur eirra, og lgu eir a velli Besek, - tu sundir manna.

5eir fundu Adn Besek Besek og brust vi hann og unnu sigur Kanaantum og Perestum. 6En Adn Besek fli og veittu eir honum eftirfr, tku hann hndum og hjuggu af honum umalfingurna og strutrnar. 7 mlti Adn Besek: "Sjtu konungar, sem hggnir voru af umalfingur og strutr, uru a tna upp mola undir bori mnu. Eins og g hefi gjrt, svo geldur Gu mr." San fru eir me hann til Jersalem og ar d hann.

8Jda synir herjuu Jersalem og unnu hana, felldu bana me sverseggjum og lgu san eld borgina. 9Eftir a hldu Jda synir ofan aan til ess a berjast vi Kanaanta, er bjuggu fjllunum, Suurlandinu og lglendinu.

10Jda fr mti Kanaantunum, sem bjuggu Hebron, en Hebron ht ur Kirjat Arba. Og eir unnu sigur Sesa, Ahman og Talma. 11aan fru eir mti Debr-bum, en Debr ht ur Kirjat Sefer.

12Kaleb sagi: "Hver sem leggur Kirjat Sefer undir sig og vinnur hana, honum skal g gefa Aksa dttur mna a konu." 13Otnel Kenasson, brir Kalebs og honum yngri, vann borgina, og hann gaf honum Aksa dttur sna a konu. 14egar hn skyldi heim fara me bnda snum, eggjai hn hann ess, a hann skyldi beiast lands nokkurs af fur hennar. Steig hn niur af asnanum. Kaleb spuri hana : "Hva viltu?" 15Hn svarai honum: "Gef mr gjf nokkra, af v a hefir gefi mig til Suurlandsins. Gef mr v vatnsbrunna." Gaf hann henni brunna hi efra og brunna hi nera.

16Synir Kentans, tengdafur Mse, hfu fari r plmaborginni me sonum Jda upp Jdaeyimrk, sem liggur fyrir sunnan Arad, og eir fru og settust a meal lsins. 17En Jda fr me Smeon brur snum, og eir unnu sigur Kanaantunum, sem bjuggu Sefat, og helguu hana banni. Fyrir v var borgin nefnd Horma.

18Jda vann Gasa og land a, er undir hana l, og Askalon og land a, er undir hana l, og Ekron og land a, er undir hana l. 19Og Drottinn var me Jda, svo a eir nu undir sig fjalllendinu, en , sem bjuggu slttlendinu, fengu eir eigi reki burt, v a eir hfu jrnvagna.

20eir gfu Kaleb Hebron, eins og Mse hafi boi, og eir rku aan Anaks sonu rj. 21En Jebstana, sem bjuggu Jersalem, gtu Benjamns synir ekki reki burt. Fyrir v hafa Jebstar bi Jersalem samt Benjamns sonum fram ennan dag.

22ttmenn Jsefs fru lka upp til Betel, og Drottinn var me eim. 23Og ttmenn Jsefs ltu njsna Betel, en borgin ht ur Lz. 24 su njsnarmennirnir mann koma t r borginni og sgu vi hann: "Sn oss, hvar komast m inn borgina, og munum vr sna r miskunn." 25Og hann sndi eim, hvar komast mtti inn borgina, og eir tku borgina herskildi, en manninum og llu flki hans leyfu eir brottgngu. 26Maurinn fr til lands Hetta og reisti ar borg og nefndi hana Lz. Heitir hn svo enn dag.

27Manasse rak eigi burt bana Bet Sean og smborgunum, er a lgu, Taanak og smborgunum, er a lgu, bana Dr og smborgunum, er a lgu, bana Jibleam og smborgunum, er a lgu, n bana Megidd og smborgunum, er a lgu; og annig fengu Kanaantar haldi bsta landi essu. 28En er srael efldist, gjri hann Kanaanta sr vinnuskylda, en rak ekki algjrlega burt.

29Efram rak eigi burt Kanaantana, sem bjuggu Geser; annig hldu Kanaantar fram a ba Geser meal eirra.

30Seblon rak eigi burt bana Kitrn n bana Nahall; annig hldu Kanaantar fram a ba meal eirra og uru eim vinnuskyldir.

31Asser rak eigi burt bana Akk n bana Sdon, eigi heldur Ahlab, Aksd, Helba, Afk og Rehb. 32Fyrir v bjuggu Assertar meal Kanaanta, er fyrir voru landinu, v a eir rku eigi burt.

33Naftal rak eigi burt bana Bet Semes n bana Bet Anat; fyrir v bj hann meal Kanaanta, er fyrir voru landinu, en barnir Bet Semes og Bet Anat uru eim vinnuskyldir.

34Amortar rengdu Dans sonum upp fjllin og liu eim ekki a koma niur slttlendi. 35annig fengu Amortar haldi bsta Har Heres, Ajalon og Saalbm, en me v a tt Jsefs var eim yfirsterkari, uru eir vinnuskyldir.

36Landamri Amorta lgu fr Spordrekaskari, fr klettinum og ar upp eftir.


Engill Drottins

2
1Engill Drottins kom fr Gilgal til Bkm og mlti: "g leiddi yur t af Egyptalandi og fri yur a land, sem g sr ferum yar, og g sagi: ,g mun aldrei rjfa sttmla minn vi yur, 2en r megi ekki gjra sttmla vi ba essa lands, heldur skulu r rfa niur lturu eirra.' En r hafi ekki hltt raustu minni. Hv hafi r gjrt etta? 3Fyrir v segi g einnig: ,g mun ekki stkkva eim burt undan yur, og eir munu vera broddar sum yar og guir eirra vera yur a tlsnru.'"

4Er engill Drottins hafi mlt essum orum til allra sraelsmanna, hf lurinn upp raust sna og grt. 5Og eir nefndu sta ennan Bkm, og fru ar Drottni frn.


sraelsmenn unnu ekki allt Kanaanland

6San lt Jsa flki fr sr fara, og hldu sraelsmenn hver til sns als til ess a taka landi til eignar. 7Og lurinn jnai Drottni mean Jsa var lfi og mean ldungar eir, sem lifu Jsa, voru lfi, eir er s hfu ll hin miklu verk Drottins, er hann gjri fyrir srael. 8 andaist Jsa Nnsson, jnn Drottins, hundra og tu ra gamall. 9Og hann var grafinn eignarlandi snu, hj Timnat Heres Eframfjllum, fyrir noran Gaasfjall. 10En er ll s kynsl hafi lka safnast til fera sinna, reis upp nnur kynsl eftir hana, er eigi ekkti Drottin n au verk, er hann hafi gjrt fyrir srael.

11 gjru sraelsmenn a, sem illt var augum Drottins, og jnuu Balum, 12og yfirgfu Drottin, Gu fera sinna, er leitt hafi af Egyptalandi, og eltu ara gui, af guum ja eirra, er bjuggu umhverfis , og fllu fram fyrir eim og egndu Drottin til reii. 13Og eir yfirgfu Drottin og jnuu Baal og Astrtum.

14 upptendraist reii Drottins gegn srael, og hann gaf vald rnsmnnum og eir rndu , og hann seldi hendur vinum eirra allt kringum , svo a eir fengu eigi framar staist fyrir vinum snum. 15Hvert sem eir fru, var hnd Drottins mti eim til hamingju, eins og Drottinn hafi sagt og eins og Drottinn hafi svari eim. Komust eir miklar nauir.

16En Drottinn vakti upp dmara, og eir frelsuu r hndum eirra, er rndu. 17En eir hlddu ekki heldur dmurum snum, heldur tku fram hj me rum guum og fllu fram fyrir eim. eir viku brtt af vegi fera sinna, sem hlddu boum Drottins; eir breyttu ekki svo.

18egar Drottinn vakti eim upp dmara, var Drottinn me dmaranum og frelsai r hndum vina eirra mean dmarinn var lfi, v a Drottinn kenndi brjsti um , er eir kveinuu undan kgurum snum og kvlurum. 19En er dmarinn andaist, breyttu eir a nju verr en feur eirra, me v a elta ara gui til ess a jna eim og falla fram fyrir eim. eir ltu eigi af gjrum snum n rjskubreytni sinni.

20 upptendraist reii Drottins gegn srael og hann sagi: "Af v a etta flk hefir rofi sttmla minn, ann er g lagi fyrir feur eirra, og ekki hltt minni raustu, 21 mun g ekki heldur framar stkkva burt undan eim nokkrum manni af jum eim, sem Jsa skildi eftir, er hann andaist. 22g vil reyna srael me eim, hvort eir varveita veg Drottins og ganga hann, eins og feur eirra gjru, ea ekki."

23annig lt Drottinn jir essar vera kyrrar n ess a reka r burt brlega, og hann gaf r eigi hendur Jsa.


3
1essar jir lt Drottinn vera kyrrar til ess a reyna srael me eim, alla , er ekkert hfu haft a segja af llum bardgunum um Kanaan. 2etta gjri hann einungis til ess, a hinar komandi kynslir sraelsmanna mttu kynnast hernai, sem eigi hfu kynnst slku ur.

3essar eru jirnar: Fimm hfingjar Filistanna, allir Kanaantar, Sdoningar og Hevtar, sem bjuggu Lbanonfjllum, fr fjallinu Baal Hermon allt anga, er lei liggur til Hamat. 4Voru eir eftir til ess a reyna srael me eim, svo a augljst yri, hvort eir vildu hla boorum Drottins, er hann hafi sett ferum eirra fyrir mealgngu Mse.

5annig bjuggu sraelsmenn mitt meal Kanaanta, Hetta, Amorta, Peresta, Hevta og Jebsta. 6Gengu eir a eiga dtur eirra og giftu sonum eirra dtur snar, og jnuu guum eirra.



Sgur af dmurum


Otnel

7sraelsmenn gjru a, sem illt var augum Drottins, og gleymdu Drottni, Gui snum, og jnuu Balum og asrum. 8Upptendraist reii Drottins gegn srael, svo a hann seldi hendur Ksan Rsjatam, konungi Aram Norur-Mesptamu, og sraelsmenn jnuu Ksan Rsjatam tta r. 9 hrpuu sraelsmenn til Drottins, og Drottinn vakti sraelsmnnum upp hjlparmann, er hjlpai eim, Otnel Kenasson, brur Kalebs og honum yngri. 10Andi Drottins kom yfir hann, svo a hann rtti hluta sraels. Fr hann herna, og Drottinn gaf Ksan Rsjatam, konung Aram, hendur honum, og hann var Ksan Rsjatam yfirsterkari. 11Var san friur landi fjrutu r. andaist Otnel Kenasson.


Eh

12sraelsmenn gjru enn af nju a, sem illt var augum Drottins. efldi Drottinn Egln, konung Mab, mti srael, af v a eir gjru a, sem illt var augum Drottins. 13Hann safnai a sr Ammntum og Amalektum, fr v nst og vann sigur srael, og eir nu plmaborginni sitt vald.

14sraelsmenn jnuu Egln, konungi Mab, tjn r. 15 hrpuu sraelsmenn til Drottins, og Drottinn vakti eim upp hjlparmann, Eh, son Gera Benjamnta, en hann var maur rvhentur. sraelsmenn sendu hann me skatt fund Eglns, konungs Mab.

16Eh hafi sma sr sax tveggja, spannarlangt. Hann gyrti sig v undir klum hgri hli. 17Og hann fri Egln, konungi Mab, skattinn, en Egln var maur digur mjg.

18Er hann hafi bori fram skattinn, lt hann mennina fara, er bori hfu skattinn. 19En sjlfur sneri hann aftur hj skurmyndunum Gilgal.

Eh sagi vi konung: "Leyndarml hefi g a segja r, konungur."

Konungur sagi: "ei!" og allir eir gengu t, er kringum hann stu.

20 gekk Eh til hans, ar sem hann sat aleinn hinum svala aksal snum, og mlti: "g hefi erindi fr Gui vi ig." St konungur upp r sti snu. 21En Eh greip til vinstri hendinni og reif sveri hgri hli sr og lagi v kvi honum. 22Gekk blai kaf og upp yfir hjltu, svo a fal blai strunni, v a eigi dr hann saxi r kvii honum. Gekk hann t aki.

23San gekk Eh t gegnum forsalinn og lukti dyrunum aksalnum eftir sr og skaut loku fyrir. 24En er hann var t genginn, komu jnar konungs og su eir a dyrnar aksalnum voru lokaar og sgu: "Hann hefir vst sest niur erinda sinna inni svala herberginu." 25Biu eir n, ar til er eim leiddist biin. Og er hann enn ekki lauk upp dyrunum aksalnum, tku eir lykilinn og luku upp, og l herra eirra dauur glfinu.

26Eh hafi komist undan mean eir hinkruu vi. Hann var kominn t a skurmyndunum og komst undan til Sera. 27Og er hann var anga kominn, lt hann eyta lur Eframfjllum. Fru sraelsmenn me honum ofan af fjllunum, en hann var fyrir eim. 28Og hann sagi vi : "Fylgi mr, v a Drottinn hefir gefi vini yar, Mabtana, hendur yur." Fru eir ofan eftir honum og nu llum vum Jrdan yfir til Mab og ltu engan komast ar yfir. 29Og felldu eir af Mabtum um tu sundir manna, og voru a allt sterkir menn og hraustir. Enginn komst undan. 30annig uru Mabtar eim degi a beygja sig undir vald sraels. Var n friur landi um ttatu r.


Samgar

31Eftir Eh kom Samgar Anatsson. Hann felldi af Filistum sex hundru manna me staf, er menn reka me naut. annig frelsai hann einnig srael.


Debra og Barak fara gegn Ssera

4
1egar Eh var dinn, gjru sraelsmenn enn a nju a, sem illt var augum Drottins. 2Og Drottinn seldi hendur Jabn, Kanaans konungi, sem hafi asetur Hasr. Hershfingi hans ht Ssera og bj hann Harset Hagojm. 3Og sraelsmenn hrpuu til Drottins, v a hann tti nu hundru jrnvagna og hafi kga sraelsmenn harlega tuttugu r.

4Kona ht Debra. Hn var spkona og eiginkona manns ess, er Lapdt ht. Hn var dmari srael um essar mundir. 5Hn sat undir Debruplma milli Rama og Betel Eframfjllum, og sraelsmenn fru anga upp til hennar, a hn legi dm ml eirra.

6Hn sendi bo og lt kalla til sn Barak Abnamsson fr Kedes Naftal og sagi vi hann: "Sannlega hefir Drottinn, sraels Gu, boi svo: ,Far og hald til Taborfjalls og haf me r tu sundir manna af Naftal sonum og Seblons sonum. 7Og g mun leia Ssera, hershfingja Jabns, me vgnum hans og lii til n a Ksonlk, og g mun gefa hann hendur nar.'"

8Barak sagi vi hana: "Fara mun g, ef fer me mr, en viljir eigi fara me mr, mun g hvergi fara."

9Hn svarai: "Vst mun g me r fara. En enga frg munt hafa af fr essari, sem fer, v a Drottinn mun selja Ssera konu hendur."

San tk Debra sig upp og fr me Barak til Kedes. 10 kallai Barak saman Seblon og Naftal Kedes, og tu sundir manna fru me honum, og Debra var fr me honum.

11Heber Kenti hafi skilist vi Kain, vi nija Hbabs, tengdafur Mse, og sl hann tjldum snum allt a eikinni hj Saanam, sem er hj Kedes.

12N var Ssera sagt fr v, a Barak Abnamsson vri farinn upp Taborfjall. 13Dr Ssera saman alla vagna sna, nu hundru jrnvagna, og allt a li, er me honum var, fr Harset Hagojm til Ksonlkjar.

14 sagi Debra vi Barak: "Rs n upp, v a n er s dagur kominn, er Drottinn mun selja Ssera nar hendur. Sannlega er Drottinn farinn undan r." Fr Barak ofan af Taborfjalli, og tu sundir manna fylgdu honum. 15Og Drottinn gjri Ssera felmtsfullan og alla vagna hans og allan hans her me sverseggjum frammi fyrir Barak, svo a Ssera hljp af vagni snum og fli undan fti. 16En Barak elti vagnana og herinn allt til Harset Hagojm, og allur her Ssera fll fyrir sverseggjum. Enginn komst undan.

17Ssera fli fti til tjalds Jaelar, konu Hebers Kenta, v a friur var milli Jabns, konungs Hasr, og hss Hebers Kenta. 18 gekk Jael t mti Ssera og sagi vi hann: "Gakk inn, herra minn, gakk inn til mn, vertu hrddur." Og hann gekk inn til hennar tjaldi, og hn lagi breiu yfir hann.

19 sagi hann vi hana: "Gef mr vatnssopa a drekka, v a g er yrstur." Hn leysti fr mjlkurbelg og gaf honum a drekka, og breiddi san ofan hann aftur. 20 sagi hann vi hana: "Stattu tjalddyrunum, og ef einhver kemur og spyr ig og segir: ,Er nokkur hr?' seg : ,Nei.'"

21Jael, kona Hebers, reif tjaldhl og tk hamar hnd sr og gekk hljlega inn til hans og rak hlinn gegn um unnvangann, svo a hann gekk jr niur, en Ssera var sofnaur fastasvefni, v a hann var reyttur. Var etta hans bani.

22 sama bili kom Barak og var a elta Ssera. Jael gekk t mti honum og sagi vi hann: "Kom hinga, og mun g sna r ann mann, sem leitar a." Og hann gekk inn til hennar, og l Ssera ar dauur me hlinn gegnum unnvangann.

23annig lgi Gu eim degi Jabn, Kanaans konung, fyrir sraelsmnnum. 24Og hnd sraelsmanna lagist yngra og yngra Jabn, Kanaans konung, uns eir a lokum gjru t af vi hann.


Lofsngur Debru

5
1 sungu au Debra og Barak Abnamsson essa lei:

2 Foringjar veittu forystu srael,
og flki kom sjlfviljuglega,
lofi v Drottin!
3 Heyri, r konungar, hlusti , r hfingjar!
Drottin vil g vegsama,
g vil lofa hann,
lofsyngja Drottni, sraels Gui.
4 Drottinn, egar braust t fr Ser,
egar brunair fram fr Edmvllum,
ntrai jrin og himnarnir drupu,
j, skin ltu vatn niur streyma.
5 Fjllin skulfu fyrir Drottni,
sjlft Sna fyrir Drottni, sraels Gui.

6 dgum Samgars Anatssonar,
dgum Jaelar, voru jbrautir mannlausar,
og vegfarendur fru krkttar leiir.
7 Fyrirlia vantai srael,
uns komst fram, Debra,
uns komst fram, mir srael!
8 Menn kusu sr nja gui.
var barist vi borgarhliin.
Skjldur sst ei n spjt
meal fjrutu sunda srael.

9 Hjarta mitt heyrir leitogum sraels,
eim er komu sjlfviljuglega fram meal flksins.
Lofi Drottin!

10 r, sem ri bleikrauum snum,
r, sem hvli breium,
og r, sem fari um veginn,
hugsi um a.
11 Fjarri hvaa bogmannanna,
meal vatnsrnna,
ar vfrgja menn rttltisverk Drottins,
fr lur Drottins niur a borgarhliunum.

12 Vakna , vakna , Debra,
vakna , vakna , syng kvi!
Rs upp, Barak,
og lei burt bandingja na, Abnams sonur!

13 fru ofan leifar gfugmennanna,
lur Drottins steig ofan mr til hjlpar meal hetjanna.
14 Fr Efram fru eir ofan dalinn,
eftir r, Benjamn, meal lisflokka inna.
Fr Makr fru ofan leitogar
og fr Seblon eir, er bru listjrastafinn,
15 og fyrirliarnir ssakar me Debru,
og eins og ssakar, svo og Barak.
Hann steypti sr hla honum ofan dalinn.
Vi Rbens lki voru miklar ragerir.

16 Hv sast milli fjrgiringanna
og hlustair ppublstur hjarmannanna?
Vi Rbens lki voru miklar ragerir.
17 Glea hlt kyrru fyrir hinumegin Jrdanar
og Dan, - hvers vegna dvaldi hann vi skipin?
Asser sat kyrr vi sjvarstrndina
og hlt kyrru fyrir vi vkur snar.
18 Seblon er lur, sem htti lfi snu dauann,
og Naftal, hum landsins.
19 Konungar komu og brust,
brust konungar Kanaans
vi Taanak hj Megiddvtnum.
Silfur fengu eir ekkert a herfangi.
20 Af himni brust stjrnurnar,
af brautum snum brust r vi Ssera,
21 Ksonlkur skolai eim burt,
orustulkurinn, lkurinn Kson.
Gakk fram, sl mn, fluglega!
22 hlumdu hfar hestanna,
af reiinni, rei kappanna.

23 "Blvi Mers!" sagi engill Drottins,
j, blvi bum hennar,
af v a eir komu ekki Drottni til hjlpar,
Drottni til hjlpar meal hetjanna.
24 Blessu framar llum konum veri Jael,
kona Hebers Kenta,
framar llum konum tjaldi veri hn blessu!
25 Vatn ba hann um, mjlk gaf hn,
skrautlegri skl rtti hn honum rjma.
26 Hn rtti t hnd sna eftir hlnum,
hgri hnd sna eftir smahamrinum
og sl Ssera, mlvai haus hans,
laust sundur unnvanga hans og klauf inn r.
27 Hann hn fyrir ftur henni,
fll t af og l ar.
Hann hn fyrir ftur henni, fll t af,
ar sem hann hn niur, ar l hann dauur.

28 t um gluggann skimar og kallar
mir Ssera, t um grindurnar:
"Hv seinkar vagni hans?
Hva tefur fer hervagna hans?"
29 Hinar vitrustu af hefarfrm hennar svara henni,
j, sjlf hefir hn upp fyrir sr or eirra:
30 "Efalaust hafa eir fengi herfang og veri a skipta v,
eina ambtt, tvr ambttir mann,
litkli handa Ssera a herfangi,
litkli, glitofin, a herfangi,
litkli, tvo glitofna dka um hls mr!"

31 Svo farist allir vinir nir, Drottinn!
En eir, sem hann elska, eru sem slaruppkoman ljma snum.

Var n friur landi fjrutu r.


Inngangur a sgu Gdeons

6
1sraelsmenn gjru a, sem illt var augum Drottins. gaf Drottinn hendur Midans sj r. 2Og Midan var srael yfirsterkari. Gjru sraelsmenn sr fylgsni fjllum uppi, hella og vgi fyrir Midan. 3Og egar srael si, komu Midantar, Amalektar og austurbyggjar og fru mti honum. 4Og eir settu herbir snar gegn sraelsmnnum og eyddu grri landsins alla lei til Gasa og skildu enga lfsbjrg eftir srael, ekki heldur saui, naut ea asna. 5eir fru norur anga me kvikfna sinn og tjld sn. Kom slkur aragri af eim, sem engisprettur vru. Var engri tlu komi n lfalda eirra, og brutust eir inn landi til a eya a. 6Var srael mjg jakaur af vldum Midans, og sraelsmenn hrpuu til Drottins.

7Og er sraelsmenn hrpuu til Drottins undan Midan, 8 sendi Drottinn spmann til sraelsmanna, og hann sagi vi : "Svo segir Drottinn, sraels Gu: g leiddi yur t af Egyptalandi og fri yur t r rlahsinu, 9og g frelsai yur r hndum Egypta og r hndum allra eirra, er yur kguu, og g stkkti eim burt undan yur og gaf yur land eirra. 10Og g sagi vi yur: ,g er Drottinn, Gu yar. r skulu ekki ttast gui Amortanna, hverra landi r bi.' En r hlddu ekki minni rddu."


Kllun Gdeons

11 kom engill Drottins og settist undir eikina Ofra, er tti Jas Abesrti, en Gdeon sonur hans var a reskja hveiti vnrng til ess a fora v undan Midan. 12Og engill Drottins birtist honum og sagi vi hann: "Drottinn er me r, hrausta hetja!"

13 sagi Gdeon vi hann: ", herra minn, ef Drottinn er me oss, hv hefir allt etta oss a hendi bori? Og hvar eru ll dsemdarverk hans, au er feur vorir hafa skrt oss fr, segjandi: ,J, Drottinn leiddi oss t af Egyptalandi!' En n hefir Drottinn hafna oss og gefi oss hendur Midans."

14 sneri Drottinn sr til hans og mlti: "Far af sta essum styrkleika num, og munt frelsa srael r hndum Midans. a er g, sem sendi ig."

15Gdeon svarai honum: ", herra, hvernig g a frelsa srael? Sj, minn ttleggur er aumasti ttleggurinn Manasse, og g er ltilmtlegastur minni tt."

16 sagi Drottinn vi hann: "g mun vera me r, og munt sigra Midanta sem einn maur vri."

17Gdeon svarai honum: "Hafi g fundi n augum num, gjr mr tkn ess, a a srt , er vi mig talar. 18Far ekki han burt, fyrr en g kem aftur til n og fri hinga t frnargjf mna og set hana fram fyrir ig."

Og Drottinn sagi: "g mun ba hr, ar til er kemur aftur."

19 fr Gdeon og tilreiddi hafurki og srar kkur r einni efu mjls. Lagi hann kjti krfu, en lt spuna krukku og kom me etta t til hans undir eikina og bar a fram. 20En engill Gus sagi vi hann: "Tak kjti og sru kkurnar og legg a klett ennan og hell spunni yfir." Hann gjri svo. 21Engill Drottins rtti t staf ann, sem hann hafi hendi, og snart kjti og sru kkurnar me stafsendanum. Kom eldur upp r klettinum og eyddi kjtinu og sru kkunum, en engill Drottins hvarf sjnum hans.

22 s Gdeon, a a hafi veri engill Drottins. Og Gdeon sagi: "Vei, Drottinn Gu, v a g hefi s engil Drottins augliti til auglitis!"

23Og Drottinn sagi vi hann: "Friur s me r. ttast ekki, munt ekki deyja!"

24Gdeon reisti Drottni ar altari og nefndi a: Drottinn er friur. Stendur a enn dag Ofra Abesrtanna.


Gdeon upprtir heina drkun

25essa smu ntt sagi Drottinn vi hann: "Tak uxa fur ns og annan uxa, sj vetra gamlan, og brjt Baalsaltari fur ns og hgg upp asruna, sem hj v er. 26Reis v nst Drottni, Gui num, vanda altari efst uppi borg essari, tak san annan uxann og ber fram brennifrn samt viinum r asrunni, er heggur upp."

27 tk Gdeon tu menn af sveinum snum og gjri svo sem Drottinn hafi sagt honum. En me v a hann ttaist, a hann mundi eigi geta gjrt etta a degi til fyrir ttmennum snum og borgarmnnum, gjri hann a um ntt.

28En er borgarmenn risu rla morguninn eftir, var Baalsaltari broti og hggin upp asran, sem hj v var, og rum uxanum hafi veri frna nreista altarinu. 29 sgu eir hver vi annan: "Hver hefir gjrt etta?" Og eir rannskuu og leituu, og sgu: "Gdeon Jasson hefir gjrt etta." 30 sgu borgarmenn vi Jas: "Sel fram son inn, og skal hann deyja, v a hann hefir broti Baalsaltari og hggvi upp asruna, sem hj v var."

31En Jas sagi vi alla , sem hj honum stu: "tli r a taka upp ml fyrir Baal, ea tli r a fara a hjlpa honum? Hver s, sem tekur upp ml fyrir hann, skal lfi tna ur nsti dagur rennur upp. Ef hann er Gu, ski hann sjlfur ml sitt, r v a altari hans hefir veri broti."

32Upp fr eirri stundu var Gdeon nefndur Jerbbaal, af v a menn sgu: "Baal ski ml hendur honum," fyrir v a hann braut altari hans.


Gdeon biur um tkn

33N hfu allir Midantar, Amalektar og austurbyggjar safnast saman. Fru eir yfir um Jrdan og settu herbir snar Jesreel-slttu.

34En andi Drottins kom yfir Gdeon, og eytti hann lurinn, og Abesrtar sfnuust saman til fylgdar vi hann. 35Hann sendi og sendiboa t um allan Manasse; safnaist hann og til fylgdar vi hann. Hann sendi og sendiboa til Assers, Seblons og Naftal; fru eir og til fylgdar vi hann.

36 sagi Gdeon vi Gu: "Ef tlar a frelsa srael fyrir mnar hendur, eins og hefir sagt, 37sj, legg g ullarreyfi t lfann. Ef dgg er reyfinu einu, en jr ll er urr, veit g a munt frelsa srael fyrir mnar hendur, eins og hefir sagt." 38Og a var svo. Morguninn eftir reis hann rla og kreisti reyfi, og vatt hann dgg r reyfinu, fulla skl af vatni. 39En Gdeon sagi vi Gu: "Lt eigi reii na upptendrast gegn mr, a g tali enn aeins etta sinn. g tla aeins einu sinni enn a gjra tilraun me reyfi. Skal n reyfi eitt urrt vera, en jr ll vot af dgg." 40Og Gu gjri svo eirri nttu. Var reyfi eitt urrt, en jr var ll vot af dgg.


Herfr Gdeons gegn Midantum

7
1N tk Jerbbaal, a er Gdeon, sig rla upp og allt lii, er me honum var, og settu eir herbir snar hj Hardlind, en herbir Midans voru fyrir noran hann, hinumegin vi Mreh ar slttunni.

2Drottinn sagi vi Gdeon: "Lii er of margt, sem me r er, til ess a g vilji gefa Midan hendur eirra, ella kynni srael a hrokast upp gegn mr og segja: ,Mn eigin hnd hefir frelsa mig.' 3Kalla v n eyru flksins og seg: Hver s, sem hrddur er og hugdeigur, sni vi og fari aftur fr Gleafjalli." sneru aftur tuttugu og tvr sundir af liinu, en tu sundir uru eftir.

4 sagi Drottinn vi Gdeon: "Enn er lii of margt. Lei ofan til vatnsins, og mun g reyna ar fyrir ig. S sem g segi um vi ig: ,essi skal me r fara,' hann skal me r fara, en hver s, er g segi um vi ig: ,essi skal ekki me r fara,' hann skal ekki fara."

5Leiddi Gdeon lii niur til vatnsins. Og Drottinn sagi vi Gdeon: "llum eim, sem lepja vatni me tungu sinni, eins og hundar gjra, skalt skipa sr, og smuleiis llum eim, sem krjpa kn til ess a drekka r lfa snum, er eir fra upp a munni sr." 6En eir, sem lptu vatni, voru rj hundru a tlu, en allt hitt lii kraup kn til ess a drekka vatni.

7 sagi Drottinn vi Gdeon: "Me eim rem hundruum manna, sem lapi hafa, mun g frelsa yur og gefa Midan hendur yar, en allt hitt lii skal fara, hver heim til sn." 8 tku eir til sn veganesti lisins og lra eirra, en alla ara sraelsmenn lt hann burt fara, hvern til sns heimkynnis, og hlt aeins rem hundruum manna eftir. Og herbir Midans voru fyrir nean hann slttunni.

9Hina smu ntt sagi Drottinn vi Gdeon: "Rs upp og far ofan herbirnar, v a g hefi gefi r nar hendur. 10En ef ert hrddur a fara ofan anga, far me Pra, svein inn, til herbanna, 11og hlustau , hva eir segja. Mun hugur inn styrkjast svo, a fer ofan herbirnar." fr hann og Pra sveinn hans til ystu hermannanna, sem voru herbunum.

12Midantar, Amalektar og allir austurbyggjar hfu reist herbir slttunni, sem engisprettur a fjlda til, og lfaldar eirra voru teljandi, sem sandur sjvarstrndu a fjlda til.

13egar Gdeon kom anga, var maur nokkur a segja flaga snum draum me essum orum: "Sj, mig dreymdi draum, og tti mr byggbrauskaka velta sr a herbum Midans, og komst hn alla lei a tjaldinu og rakst a, svo a a fll, og kollvelti v, svo a tjaldi l flatt."

14 svarai hinn: "etta er ekkert anna en sver sraeltans Gdeons Jassonar. Gu hefir gefi Midan og allar herbirnar hendur hans."

15Er Gdeon hafi heyrt frsguna um drauminn og rningu hans, fll hann fram og tilba. Sneri hann san aftur til herba sraels og sagi: "Rsi upp, v a Drottinn hefir gefi herbir Midans yar hendur." 16 skipti hann eim rem hundruum manna rj flokka og fkk eim llum lra hnd og tmar krsir og blys krsunum. 17Og hann sagi vi : "Lti mig og gjri sem g. egar g kem a tjari herbanna, gjri eins og g gjri. 18egar g v eyti lurinn og allir eir, sem me mr eru, skulu r lka eyta lrana kringum allar herbirnar og segja: ,Sver Drottins og Gdeons!'"

19Gdeon og a hundra manna, er me honum var, komu a tjari herbanna byrjun mivartarinnar. Var einmitt nbi a setja verina. eyttu eir lrana og brutu sundur krsirnar, sem eir bru hndum sr. 20eyttu n flokkarnir rr lrana og brutu krsirnar, tku blysin vinstri hnd sr og lrana hgri hnd sr til ess a eyta , og ptu: "Sver Drottins og Gdeons!" 21Stu eir kyrrir, hver snum sta, umhverfis herbirnar, en herbunum komst allt uppnm, og flu menn n me pi miklu. 22Og er eir eyttu rj hundru lrana, beindi Drottinn sverum eirra gegn eirra eigin mnnum um allar herbirnar, og fli allur herinn til Bet Sitta, lei til Serera, a rbakkanum vi Abel Mehla hj Tabbat.

23N voru kallair saman sraelsmenn r Naftal, Asser og llum Manasse, og eir veittu Midan eftirfr. 24Gdeon hafi og sent sendimenn um ll Eframfjll og lti segja: "Fari ofan mti Midan og varni eim yfirferar yfir rnar allt til Bet Bara og yfir Jrdan." var llum Eframtum stefnt saman, og eir vrnuu eim yfirferar yfir rnar allt til Bet Bara og yfir Jrdan. 25Og eir handtku tvo hfingja Midanta, reb og Seeb, og drpu reb hj rebskletti, en Seeb drpu eir hj Seebsvnrng. San veittu eir Midantum eftirfr. En hfuin af reb og Seeb fru eir Gdeon hinumegin Jrdanar.


Eframtar deila Gdeon

8
1Eframtar sgu vi Gdeon: "Hv gjrir oss etta, a kalla oss eigi? Heldur hefir fari einn til ess a berjast vi Midanta." Og eir rttuu kaflega vi hann.

2 sagi hann vi : "Hva hefi g n gjrt samanburi vi yur? Er ekki eftirtningur Eframs betri en vnberjatekja Abesers? 3 yar hendur hefir Gu gefi hfingja Midans, reb og Seeb. Hva hefi g megna a gjra samanburi vi yur?" Og er hann hafi etta mlt, sefaist reii eirra vi hann.


Gdeon austan Jrdanar

4Gdeon kom n a Jrdan og fr yfir hana me au rj hundru manna, er me honum voru, en eir voru reyttir ornir a reka flttann. 5Og hann sagi vi Skktba: "Gefi liinu, sem fylgir mr, brauhleifa, v a eir eru reyttir ornir, ar e g er a elta Seba og Salmna, Midans konunga."

6En hfingjarnir Skkt sgu: "Eru eir Seba og Salmna egar gengnir r svo greipar, a vr megum gefa her num brau?"

7 sagi Gdeon: "S a svo! egar Drottinn gefur Seba og Salmna mnar hendur, skal g reskja hold yar me yrnum eyimerkurinnar og me istlum."

8aan fr hann til Penel og mlti vi smu lei. En Penelbar svruu honum hinu sama og Skktbar hfu svara. 9 sagi hann og vi Penelba essa lei: "egar g kem aftur heilu og hldnu, mun g brjta niur kastala ennan."

10eir Seba og Salmna voru Karkr og herli eirra me eim, um fimmtn sundir manna, allir eir, er eftir voru af llum her austurbyggja, en eitt hundra og tuttugu sundir vopnara manna voru fallnar. 11Fr Gdeon n tjaldbalei fyrir austan Nba og Jogbeha og rst herbirnar, er herinn uggi eigi a sr. 12eir Seba og Salmna flu, en hann elti og tk hndum ba Midanskonungana Seba og Salmna, og tvstrai llum hernum.

13Eftir a sneri Gdeon Jasson aftur r leiangrinum hj Heresstgnum. 14Og hann tk hndum svein nokkurn fr Skktbum og kvaddi hann sagna, og sveinninn skrifai upp fyrir hann hfingjana Skkt og ldungana, sjtu og sj manns. 15Og er hann kom til Skktba, sagi hann: "Hr eru eir Seba og Salmna, er r hddu mig fyrir og sgu: ,Eru eir Seba og Salmna egar gengnir svo greipar r, a vr megum gefa reyttum mnnum num brau?'" 16Og hann tk ldunga borgarinnar og yrna eyimerkurinnar og istla og lt Skktba kenna eim. 17Og hann braut niur kastalann Penel og drap borgarba.

18San sagi hann vi Seba og Salmna: "Hvernig voru eir menn htt, er i drpu hj Tabor?"

eir sgu: "eir voru alveg eins og . Voru eir allir slkir sndum sem vru eir konungssynir."

19 sagi hann: "eir hafa veri brur mnir, synir mur minnar. Svo sannarlega sem Drottinn lifir: Ef i hefu gefi eim lf, mundi g ekki hafa drepi ykkur." 20v nst sagi hann vi Jeter, frumgetinn son sinn: "Far til og drep !" En sveinninn br ekki sveri snu, v a hann bar ekki hug til, enda var hann ungur a aldri.

21En eir Seba og Salmna sgu: "Far sjlfur til og vinn okkur, v a afl fylgir aldri manns." Fr Gdeon til og drap Seba og Salmna og tk tinglin, sem voru um hlsana lfldum eirra.


Gdeon reisir lkneski

22 sgu sraelsmenn vi Gdeon: "Drottna yfir oss, bi og sonur inn og sonarsonur inn, v a hefir frelsa oss af hendi Midans."

23En Gdeon sagi vi : "Eigi mun g drottna yfir yur, og eigi mun sonur minn heldur drottna yfir yur. Drottinn skal yfir yur drottna."

24 sagi Gdeon vi : "Bnar vil g bija yur. Gefi mr allir eyrnahringa , er r hafi fengi a herfangi," - en smaeltar bru eyrnahringa af gulli.

25eir svruu: "Vr viljum fslega gefa r ." Og eir breiddu t skikkju og kstuu anga hver og einn eyrnahringum eim, er eir hfu fengi a herfangi. 26En yngd essara eyrnahringa af gulli, er hann beist hafi, var eitt sund og sj hundru siklar gulls, fyrir utan tinglin, eyrnaperlurnar og purpuraklin, sem Midanskonungarnir bru, og fyrir utan festar r, sem voru um hlsana lfldum eirra. 27Og Gdeon gjri r v hkul og reisti hann upp borg sinni, Ofra, og allur srael tk ar fram hj me honum, og a var Gdeon og hsi hans a tlsnru.

28annig uru Midantar a lta lgra haldi fyrir sraelsmnnum og mttu aldrei san hfu hefja. Var n friur landi fjrutu r, mean Gdeon var lfi.


Daui Gdeons

29v nst hlt Jerbbaal Jasson heim til sn og bj snu hsi.

30Gdeon tti sjtu sonu, sem t gengnir voru af lendum hans, v a hann tti margar konur. 31Og hjkona hans, s er hann tti Skem, fddi honum og son, og hann nefndi hann Abmelek.

32Gdeon Jasson d gri elli og var grafinn grf Jasar, fur sns, Ofra Abesrtanna. 33En er Gdeon var dinn, tku sraelsmenn enn af nju fram hj me Balum, og gjru Sttmla-Baal a gui snum. 34Og sraelsmenn minntust ekki Drottins, Gus sns, sem frelsa hafi r hndum allra vina eirra hringinn kring, 35og ekki ausndu eir heldur krleika hsi Jerbbaals, Gdeons, fyrir allt hi ga, sem hann hafi gjrt srael.


Bylting Abmeleks og brravg

9
1Abmelek Jerbbaalsson fr til Skem til murbrra sinna og talai vi og vi allt frndli murttar sinnar essa lei: 2"Tali svo eyru allra Skemba: ,Hvort mun yur betra, a sjtu menn, allir synir Jerbbaals, drottni yfir yur, ea a einn maur drottni yfir yur?' Minnist ess og, a g er yar hold og bein."

3Murbrur hans tluu ll essi or um hann eyru Skemba, svo a hugur eirra hneigist a Abmelek, v a eir sgu: "Hann er brir vor."

4eir gfu honum sjtu sikla silfurs r musteri Sttmla-Baals, og Abmelek leigi fyrir a lausingja og vendismenn og gjrist fyrirlii eirra. 5v nst fr hann til hss fur sns Ofra og drap brur sna, sonu Jerbbaals, sjtu manns einum steini. Jtam, yngsti sonur Jerbbaals, var einn eftir, v a hann hafi fali sig. 6En allir Skembar sfnuust n saman og allir eir, sem bjuggu Skemkastala, og fru til og tku Abmelek til konungs hj merkisteinseikinni, sem er hj Skem.


Dmisaga Jtams

7Er Jtam spuri etta, fr hann og nam staar tindi Garsmfjalls, hf upp raust sna, kallai og mlti til eirra:

"Heyri mig, Skembar, svo a Gu heyri yur!

8Einu sinni fru trn a smyrja konung sr til handa. Og au sgu vi olutr: Ver konungur yfir oss! 9En olutr sagi vi au: g a yfirgefa feiti mna, sem Gu og menn vira mig fyrir, og fara a sveima uppi yfir trjnum?

10 sgu trn vi fkjutr: Kom og ver konungur yfir oss!

11En fkjutr sagi vi au: g a yfirgefa stleik minn og gtan vxt minn og fara a sveima uppi yfir trjnum?

12 sgu trn vi vnviinn: Kom og ver konungur yfir oss!

13En vnviurinn sagi vi au: g a yfirgefa vnlg minn, sem gleur bi Gu og menn, og fara a sveima uppi yfir trjnum?

14 sgu ll trn vi yrninn: Kom og ver konungur yfir oss!

15En yrnirinn sagi vi trn: Ef a er alvara yar a smyrja mig til konungs, komi og fi yur skjl skugga mnum. En ef svo er eigi, gangi eldur t fr yrninum og eyi sedrustrjnum Lbanon.

16N ef r hafi snt hreinskilni og einlgni v a taka Abmelek til konungs, og ef r hafi gjrt vel vi Jerbbaal og hs hans og ef r hafi breytt vi hann, eins og hann hafi til unni - 17v a fyrir yur barist fair minn og stofnai lfi snu httu, og yur frelsai hann r hndum Midans, 18en r hafi dag risi upp gegn hsi fur mns og drepi sonu hans, sjtu a tlu, einum steini og teki Abmelek, son ambttar hans, til konungs yfir Skemba, af v a hann er brir yar - 19ef r v hafi snt Jerbbaal og hsi hans hreinskilni og einlgni dag, glejist yfir Abmelek, og hann glejist og yfir yur. 20En ef svo er eigi, gangi eldur t fr Abmelek og eyi Skembum og eim, sem ba Skemkastala, og gangi eldur t fr Skembum og eim, sem ba Skemkastala, og eyi Abmelek."

21San lagi Jtam fltta og fli burt og fr til Beer. ar settist hann a, til ess a vera hultur fyrir Abmelek brur snum.


Skembar rsa gegn Abmelek

22Abmelek r n fyrir srael rj r. 23 lt Gu sundurykkis anda koma upp milli Abmeleks og Skemba, svo a Skembar rufu tryggir vi Abmelek, 24til ess a hefnd kmi fyrir ningsverki eim sjtu sonum Jerbbaals og a bl eirra kmi yfir Abmelek, brur eirra, sem drepi hafi , og yfir Skemba, sem styrkt hfu hann til a drepa brur hans. 25Settu Skembar menn launst mti honum hst fjllum uppi, og rndu eir alla , er um veginn fru fram hj eim. Og Abmelek var sagt fr v.

26 kom Gaal Ebedsson og brur hans, og hldu eir inn Skem, og Skembar fengu traust honum.

27eir fru t akurinn og lsu vnberin vngrum snum og tru au og hldu ht, fru inn musteri gus sns og tu og drukku og blvuu Abmelek. 28Og Gaal Ebedsson sagi: "Hver er Abmelek og hverjir erum vr Skem, a vr eigum a lta honum? Er hann ekki sonur Jerbbaals og Sebl hfusmaur hans? Lti mnnum Hemors, fur Skems! En hv skyldum vr eiga a lta honum? 29g vildi a flk etta vri undir minni hendi, skyldi g ekki vera lengi a reka Abmelek burt og segja vi Abmelek: Auk her inn og kom t!"

30Er Sebl, hfusmaur borgarinnar, spuri ummli Gaals Ebedssonar, upptendraist reii hans, 31og sendi hann menn laun til Abmeleks og lt segja honum: "Sj, Gaal Ebedsson og brur hans eru komnir til Skem og sa eir borgina upp mti r. 32Tak ig v upp um ntt me lii, sem hj r er, og leggstu launstur ti vavangi, 33og a morgni, egar sl rennur upp, skalt vera rla ftum og rast borgina. mun hann og lii, sem me honum er, fara t mti r, og skalt me hann fara svo sem fr fri ."

34 tk Abmelek sig upp um ntt me allt lii, sem hj honum var, og eir lgust launst fjrum flokkum mti Skem. 35Og er Gaal Ebedsson kom t og nam staar fyrir utan borgarhlii, spratt Abmelek upp r launstinni og lii, sem me honum var. 36Og Gaal s lii og sagi vi Sebl: "Sj, arna kemur flk ofan af fjllunum."

En Sebl sagi vi hann: " sr skuggann fjllunum og tlar menn vera."

37En Gaal hlt fram a mla og sagi: "Sj, arna kemur flk ofan af hhinni, og einn hpur kemur fr veginum a spsagnaeikinni."

38 mlti Sebl vi hann: "Hvar eru n stryri n, er sagir: ,Hver er Abmelek, a vr eigum a lta honum?' Er etta ekki lii, sem fyrirleist? Lttu n sj, far t og berst vi a." 39Fr Gaal fyrir Skembum og barist vi Abmelek. 40En Abmelek stti svo hart a honum, a hann fli fyrir honum, og var ar mannfall miki allt a borgarhliinu. 41Eftir a dvaldist Abmelek Arma, en Sebl rak Gaal og brur hans burt, svo a eir fengu ekki a ba Skem.

42En daginn eftir fr flki t akurinn, og sgu menn Abmelek fr v. 43 tk hann li sitt og skipti v rjr sveitir og lagist launst ti vavangi, og er hann s flki koma t r borginni, rst hann a og vann sigur v. 44Abmelek sjlfur og sveitin, sem me honum var, usti fram og nam staar fyrir borgarhliinu, en bar hinar sveitirnar gjru hlaup alla , sem ti vavangi voru, og unnu sigur eim. 45v nst herjai Abmelek borgina allan ann dag og vann borgina, og drap flki, sem henni var; braut san niur borgina og stri yfir hana salti.

46Er allir eir menn, sem bjuggu Skemkastala, heyru etta, gengu eir inn hvelfinguna musteri Sttmla-gus. 47Og er Abmelek var sagt fr v, a allir menn Skemkastala hefu safnast ar saman, 48 fr Abmelek upp Salmnfjall me allt lii, sem hj honum var. Og Abmelek tk xi hnd sr og hj af trjgrein, hf loft og lagi herar sr og sagi vi lii, sem me honum var: "Gjri n sem skjtast slkt hi sama, er r su mig gjra." 49 hj og allt flki hver sna grein, og fylgdu eir Abmelek og bru a hvelfingunni og lgu san eld hvelfinguna yfir eim, svo a allir menn Skemkastala du, hr um bil eitt sund karla og kvenna.


Daui Abmeleks

50San fr Abmelek til Tebes og settist um Tebes og vann hana. 51En miri borginni var sterkur turn. anga flu allir menn og konur, j, allir borgarbar. Lokuu eir sig ar inni og stigu san upp aki turninum.

52N kom Abmelek a turninum og gjri hlaup hann. En er hann gekk a dyrum turnsins, til ess a leggja eld hann, 53 kastai kona ein efri kvarnarsteini hfu Abmelek og mlvai sundur hauskpuna. 54 kallai hann sem skjtast til skjaldsveins sns og mlti vi hann: "Breg sveri nu og dey mig, svo a eigi veri um mig sagt: Kona drap hann!" lagi sveinn hans hann gegn, og var a hans bani.

55En er sraelsmenn su, a Abmelek var dauur, fru eir hver heim til sn.

56annig galt Gu illsku Abmeleks, er hann hafi frammi haft vi fur sinn, er hann drap sjtu brur sna. 57Og Gu lt alla illsku Skemba koma eim koll. Rttist annig eim formling Jtams Jerbbaalssonar.


Tveir dmarar: Tla og Jar

10
1Eftir Abmelek reis upp Tla Pason, Ddssonar, maur af ssakar, til a frelsa srael. Hann bj Samr Eframfjllum, 2og var hann dmari srael tuttugu og rj r. San andaist hann og var grafinn Samr.

3Eftir hann reis upp Jar Gleati og var dmari srael tuttugu og tv r. 4Hann tti rjtu sonu, sem riu rjtu snufolum, eir ttu rjtu borgir. Eru r kallaar Jars-orp allt fram ennan dag. r liggja Glealandi. 5San andaist Jar og var grafinn Kamn.


Inngangur a sgu Jefta

6sraelsmenn gjru enn a nju a, sem illt var augum Drottins, og drkuu Baala og Astrtur, gui Arams, gui Sdonar, gui Mabs, gui Ammnta og gui Filista, og yfirgfu Drottin og drkuu hann ekki. 7 upptendraist reii Drottins gegn srael, og hann seldi hendur Filistum og hendur Ammntum. 8Og eir ju og jkuu sraelsmenn a r. tjn r jkuu eir alla sraelsmenn, sem bjuggu hinumegin Jrdanar landi Amorta, er bjuggu Glea. 9Enn fremur fru Ammntar yfir Jrdan til ess a herja einnig Jda, Benjamn og Eframs hs, svo a srael komst miklar nauir.

10 hrpuu sraelsmenn til Drottins og sgu: "Vr hfum syndga mti r, v a vr hfum yfirgefi Gu vorn og drka Baala."

11En Drottinn sagi vi sraelsmenn: "Hafa ekki Egyptar, Amortar, Ammntar, Filistar, 12Sdoningar, Amalektar og Midantar kga yur? hrpuu r til mn og g frelsai yur r hndum eirra. 13En r hafi yfirgefi mig og drka ara gui. Fyrir v vil g eigi framar hjlpa yur. 14Fari og hrpi til gua eirra, er r hafi kjri. Hjlpi eir yur, egar r eru nauum."

15 sgu sraelsmenn vi Drottin: "Vr hfum syndga. Gjr vi oss rtt sem r lkar, frelsa oss aeins dag." 16San kstuu eir burt fr sr tlendu guunum og drkuu Drottin. Eiri hann illa eymd sraels.

17 var Ammntum stefnt saman, og settu eir herbir snar Glea. Og sraelsmenn sfnuust saman og settu herbir snar Mispa. 18En lurinn, hfingjarnir Glea sgu hver vi annan: "Hver er s maur, er fyrstur vill hefja fri vi Ammnta? Hann skal vera hfingi yfir llum Gleabum!"


Jefta kjrinn leitogi

11
1Jefta Gleati var kappi mikill, en hann var skkjuson. Glea hafi geti Jefta, 2og er kona Gleas fddi honum sonu og synir hennar uxu upp, rku eir Jefta burt og sgu vi hann: "Eigi skalt taka arf tt vorri, v a ert sonur annarrar konu." 3 fli Jefta burt fr brrum snum og settist a landinu Tb. sfnuust til Jefta lausingjar og fylgdu eir honum.

4Nokkrum tma eftir etta hfu Ammntar herna hendur srael. 5En er Ammntar herjuu srael, lgu ldungarnir Glea af sta til ess a skja Jefta landi Tb. 6Og eir sgu vi Jefta: "Kom og ver fyrirlii vor, og munum vr berjast vi Ammnta."

7Jefta sagi vi ldungana Glea: "Hafi r ekki lagt hatur mig og reki mig burt r tt minni? Hv komi r n til mn, er r eru nauum staddir?"

8ldungarnir Glea sgu vi Jefta: "Fyrir v erum vr n aftur komnir til n, og ef fer me oss og berst vi Ammnta, skalt vera hfingi vor, allra eirra er ba Glea."

9 sagi Jefta vi ldungana Glea: "Ef r ski mig til ess a berjast vi Ammnta, og Drottinn gefur mitt vald, vil g vera hfingi yfir yur!"

10 sgu ldungarnir Glea vi Jefta: "Drottinn veri heyrnarvottur a tali voru og hegni oss, ef vr gjrum eigi a, sem hefir mlt." 11Og Jefta fr me ldungunum Glea, og lurinn tk hann til hfingja yfir sig og fyrirlia. Og Jefta talai ll or sn frammi fyrir Drottni Mispa.


Herfr gegn Ammntum

12 gjri Jefta sendimenn fund konungs Ammnta og lt segja honum: "Hva er r hndum vi mig, er hefir fari mti mr til ess a herja land mitt?"

13Konungur Ammnta svarai sendimnnum Jefta: "srael lagi undir sig land mitt, er hann fr af Egyptalandi, fr Arnon til Jabbok og a Jrdan. Skila v n aftur me gu!"

14Jefta gjri enn menn fund Ammntakonungs 15og lt segja honum: "Svo segir Jefta: srael lagi ekki undir sig Mabsland n land Ammnta, 16v a egar eir fru af Egyptalandi og srael hafi fari um eyimrkina a Sefhafi og var kominn til Kades, 17 gjri srael menn fund Edmkonungs og lt segja honum: ,Leyf mr a fara um land itt!' En Edmkonungur daufheyrist vi. sendi hann og til Mabskonungs, en hann vildi ekki. Hlt srael n kyrru fyrir Kades, 18hlt san fram um eyimrkina og fr bug kringum Edmland og Mabsland og kom austan a Mabslandi og setti bir snar hinumegin Arnon. En inn yfir landamri Mabs komu eir ekki, v a Arnon rur landamrum Mabs. 19 gjri srael sendimenn fund Shons Amortakonungs, konungs Hesbon, og srael lt segja honum: ,Leyf oss a fara um land itt, anga sem ferinni er heiti.' 20En Shon treysti eigi srael svo, a hann vildi leyfa honum a fara um land sitt, heldur safnai Shon llu lii snu, og settu eir herbir snar Jahsa, og hann barist vi srael. 21En Drottinn, sraels Gu, gaf Shon og allt hans li hendur sraels, svo a eir unnu sigur eim, og lagi srael undir sig allt land Amorta, er byggu a land. 22Lgu eir annig undir sig allt land Amorta fr Arnon a Jabbok, og fr eyimrkinni a Jrdan. 23Drottinn, Gu sraels, hefir v stkkt Amortum burt undan l snum srael, og n tlar a taka land hans til eignar? 24Hvort tekur ekki til eignar a, sem Kamos, gu inn, gefur r til eignar? Svo tkum vr og til eignar land allra eirra, sem Drottinn, Gu vor, stkkvir burt undan oss. 25Og hvort munt n vera nokkru betri en Balak Sipprsson, konungur Mab? tti hann deilum vi srael ea fr hann me herna hendur eim? 26ar sem srael hefir bi Hesbon og smborgunum, er a liggja, og Arer og smborgunum, er a liggja, og llum borgunum, sem liggja mefram Arnon bumegin, rj hundru r, hvers vegna hafi r ekki n eim aftur allan ennan tma? 27g hefi ekki gjrt r neitt mein, en beitir mig ranglti, er herjar mig. Drottinn, dmarinn, dmi dag milli sraelsmanna og Ammnta!"

28En konungur Ammnta sinnti ekki orum Jefta, eim er hann lt fra honum.

29 kom andi Drottins yfir Jefta, og hann fr um Glea og Manasse og hann fr til Mispe Glea, og fr Mispe Glea fr hann mti Ammntum. 30Og Jefta gjri Drottni heit og sagi: "Ef gefur Ammnta hendur mr, 31 skal s, er fyrstur gengur t r dyrum hss mns mti mr, er g sn aftur heilu og hldnu fr Ammntum, heyra Drottni, og skal g frna honum a brennifrn."

32San fr Jefta mti Ammntum til ess a berjast vi , og Drottinn gaf hendur honum. 33Hann vann mjg mikinn sigur eim fr Arer alla lei til Minnt, tuttugu borgir, og til Abel-Keramm. annig uru Ammntar a lta lgra haldi fyrir sraelsmnnum.


Dttir Jefta

34En er Jefta kom heim til hss sns Mispa, sj, gekk dttir hans t mti honum me bumbum og dansi. Hn var einkabarni hans. Hann tti engan son n dttur nema hana. 35Og er hann s hana, reif hann kli sn og sagi: ", dttir mn, mjg beygir mig n. Sjlf veldur mr n srustum trega. g hefi upp loki munni mnum gagnvart Drottni, og g get ekki teki a aftur."

36En hn sagi vi hann: "Fair minn, ef hefir upp loki munni num gagnvart Drottni, gjr vi mig eins og fram gengi er af munni num, fyrst Drottinn hefir lti ig koma fram hefndum vinum num, Ammntum." 37Og enn sagi hn vi fur sinn: "Gjr etta fyrir mig: Lt mig f tveggja mnaa frest, svo a g geti fari hr ofan fjllin og grti a me stallsystrum mnum, a g ver a deyja ung mr." 38Hann sagi: "Far !" og lt hana burt fara tvo mnui.

Fr hn burt me stallsystrum snum og grt a fjllunum, a hn var a deyja ung mr. 39En a tveim mnuum linum sneri hn aftur til fur sns, og hann gjri vi hana samkvmt heiti v, er hann hafi unni. En hn hafi aldrei karlmann kennt. Og var a siur srael: 40r fr ri fara sraels dtur a lofsyngja dttur Jefta Gleata, fjra daga ri hverju.


Eframtar deila Jefta

12
1Eframsmnnum var stefnt saman. eir hldu norur og sgu vi Jefta: "Hv hefir fari a berjast vi Ammnta og eigi kvatt oss r til fylgdar? N munum vr leggja eld hs itt yfir r."

2 sagi Jefta vi : "g og j mn ttum miklum deilum vi Ammnta. Beiddist g lis hj yur, en r hjlpuu mr ekki r hndum eirra. 3Og er g s, a r tluu ekki a hjlpa mr, lagi g lf mitt httu og fr mti Ammntum, og Drottinn gaf hendur mr. Hvers vegna komi r dag til mn til ess a berjast vi mig?"

4Og Jefta safnai saman llum mnnum Glea og barist vi Eframta, og unnu Gleasmenn sigur Eframtum, v a Eframtar hfu sagt: "r eru flttamenn fr Efram! Glea liggur mitt Efram, mitt Manasse."

5Gleatar settust um Jrdanvin yfir til Efram. Og egar flttamaur r Efram sagi: "Leyf mr yfir um!" sgu Gleasmenn vi hann: "Ert Eframti?" Ef hann svarai: "Nei!" 6 sgu eir vi hann: "Segu ,Sjibblet.'" Ef hann sagi: "Sibblet," og gtti ess eigi a bera a rtt fram, gripu eir hann og drpu hann vi Jrdanvin. Fllu a mund af Efram fjrutu og tvr sundir.

7Jefta var dmari srael sex r. San andaist Jefta Gleati og var grafinn einni af Gleas borgum.


rr dmarar: bsan, Eln og Abdn

8Eftir Jefta var bsan fr Betlehem dmari srael. 9Hann tti rjtu sonu, og rjtu dtur gifti hann burt fr sr, og rjtu konur fri hann sonum snum annars staar a. Hann var dmari srael sj r. 10San andaist bsan og var grafinn Betlehem.

11Eftir hann var Eln Seblonti dmari srael. Hann var dmari srael tu r. 12San andaist Eln Seblonti og var grafinn Ajalon Seblon-landi.

13Eftir hann var Abdn Hllelsson Pratnti dmari srael. 14Hann tti fjrutu sonu og rjtu sonasonu, sem riu sjtu snufolum. Hann var dmari srael tta r. 15San andaist Abdn Hllelsson Pratnti og var grafinn Pratn Eframlandi Amalektafjllum.


13
1sraelsmenn gjru enn a nju a, sem illt var augum Drottins. gaf Drottinn hendur Filistum fjrutu r.


Fing Samsonar

2Maur er nefndur Mana. Hann var fr Sorea, af tt Danta. Kona hans var byrja og hafi eigi barn ali.

3Engill Drottins birtist konunni og sagi vi hana: "Sj, ert byrja og hefir eigi barn ali, en munt ungu vera og son ala. 4Og haf n gtur r, drekk hvorki vn n fengan drykk, og et ekkert hreint. 5v sj, munt ungu vera og ala son, og skal rakhnfur ekki koma hfu hans, v a sveinninn skal vera Gui helgaur allt fr murlfi, og hann mun byrja a frelsa srael af hendi Filista."

6 fr konan og sagi vi mann sinn essa lei: "Gusmaur nokkur kom til mn, og var hann sndum sem engill Gus, gilegur mjg; en g spuri hann ekki, hvaan hann vri, og nafn sitt sagi hann mr ekki. 7Hann sagi vi mig: ,Sj, munt ungu vera og son ala. Drekk v hvorki vn n fengan drykk, og et ekkert hreint, v a sveinninn skal vera Gui helgaur allt fr murlfi til dauadags.'"

8 ba Mana Drottin og sagi: ", herra! Lt gusmanninn, sem sendir, koma til okkar aftur, svo a hann megi kenna okkur, hvernig vi eigum a fara me sveininn, sem fast ."

9Gu heyri bn Mana, og engill Gus kom aftur til konunnar. Var hn stdd ti vavangi og maur hennar Mana ekki hj henni. 10 hljp konan sem skjtast og sagi manni snum fr og mlti vi hann: "Sj, maurinn, sem til mn kom um daginn, hefir birst mr."

11 reis Mana upp og fr eftir konu sinni, og hann kom til mannsins og sagi vi hann: "Ert maurinn, sem talai vi konuna?"

Hann svarai: "J."

12 sagi Mana: "Ef a n kemur fram, sem hefir sagt, hvernig a fara me sveininn, og hva hann a gjra?"

13Engill Drottins sagi vi Mana: "Konan skal forast allt a, sem g hefi sagt henni. 14Hn skal ekkert a eta, er af vnvii kemur, ekki drekka vn n fengan drykk, og ekkert hreint eta. Hn skal gta alls ess, er g hefi boi henni."

15 sagi Mana vi engil Drottins: "Leyf okkur a tefja ig stundarkorn, svo a vi getum matbi handa r hafurki."

16En engill Drottins sagi vi Mana: " a fir mig til a tefja, et g samt ekki af mat num. En ef vilt tilreia brennifrn, fr hana Drottni." 17v a Mana vissi ekki, a a var engill Drottins.

sagi Mana vi engil Drottins: "Hvert er nafn itt? v a rtist or n, munum vi tigna ig."

18Engill Drottins svarai honum: "Hv spyr um nafn mitt? Nafn mitt er undursamlegt."

19 tk Mana geithafurinn og matfrnina og fri a Drottni kletti einum. var undur miki a eim Mana og konu hans sjandi. 20v a egar logann lagi upp af altarinu til himins, fr engill Drottins upp altarisloganum. Og er au Mana og kona hans su a, fllu au fram sjnur snar til jarar.

21Eftir a birtist engill Drottins eigi framar Mana og konu hans. s Mana a a hafi veri engill Drottins.

22Mana sagi vi konu sna: "Vissulega munum vi deyja, v a vi hfum s Gu!"

23En kona hans svarai honum: "Ef Drottinn hefi vilja deya okkur, hefi hann eigi egi brennifrn og matfrn af okkur, n lti okkur sj allt etta, og hefi hann eigi n lti okkur heyra slka hluti."

24Og konan l son og nefndi hann Samson; og sveinninn x upp, og Drottinn blessai hann. 25Og andi Drottins tk a knja hann herbum Dans millum Sorea og Estal.


Samson velur sr konu af Filistum

14
1Samson fr niur til Timna og s konu eina ar Timna. Var hn ein af dtrum Filista. 2San fr hann heim aftur og sagi fur snum og mur fr essu og mlti: "g hefi s konu eina Timna. Er hn ein af dtrum Filista. Taki i hana n mr til handa a eiginkonu."

3En fair hans og mir sgu vi hann: "Er engin kona meal dtra frnda inna og llu flki mnu, a urfir a fara og taka r konu af Filistum, sem eru umskornir?"

Samson svarai fur snum: "Tak hana mr til handa, v a hn gejast augum mnum." 4En fair hans og mir vissu ekki, a etta var fr Drottni, og a hann leitai fris vi Filistana. Um r mundir drottnuu Filistar yfir srael.

5 fru au Samson og fair hans og mir niur til Timna. Og er au komu a vngrum Timna, kom ungt ljn skrandi mti honum. 6 kom andi Drottins yfir hann, svo a hann sleit a sundur, eins og menn slta sundur hafurki, og hann hafi ekkert hendinni. En eigi sagi hann fur snum n mur fr v, er hann hafi gjrt.

7San fr Samson ofan og talai vi konuna, og hn gejaist augum hans. 8Eftir nokkurn tma kom hann aftur a skja hana. Vk hann af lei til ess a sj daua ljni, og sj, bflugur voru ljnshrinu og hunang. 9Og hann tk a lfa sr, hlt san fram og t, og hann fr til fur sns og mur og gaf eim, og au tu. En ekki sagi hann eim fr v, a hann hefi teki hunangi r ljnshrinu.


Samson leggur gtu fyrir Filista

10v nst fr fair hans ofan til konunnar, og gjri Samson ar veislu, v a s var httur ungra manna. 11En er eir su hann, fengu eir honum rjtu brarsveina, er vera skyldu me honum. 12Og Samson sagi vi : "g mun bera upp fyrir yur gtu eina. Ef r fi ri hana essum sj veisludgum og geti hennar, mun g gefa yur rjtu kyrtla og rjtu htaklnai. 13En ef r geti ekki ri hana, skulu r gefa mr rjtu kyrtla og rjtu htaklnai."

eir svruu honum: "Ber upp gtu na, svo a vr megum heyra hana."

14 sagi hann vi :
"ti gekk t af etanda
og stleiki gekk t af hinum sterka."

Og liu svo rr dagar a eir gtu ekki ri gtuna.

15 fjra degi sgu eir vi konu Samsonar: "Ginn bnda inn til a segja oss rningu gtunnar, ella munum vr ig eldi brenna og hs fur ns. Hafi r boi oss til ess a ffletta oss? Er ekki svo?"

16 grt kona Samsonar og sagi vi hann: "Hatur hefir mr, en enga st, hefir bori upp gtu fyrir samlndum mnum, en ekki sagt mr rningu hennar."

Hann svarai henni: "Sj, g hefi ekki sagt fur mnum og mur minni rningu hennar og tti a segja r hana?" 17Og hn grt og barmai sr vi hann sj dagana, sem veislan st yfir, og sjunda degi sagi hann henni rninguna, af v a hn gekk svo fast hann. En hn sagi samlndum snum rningu gtunnar. 18 sgu borgarmenn vi hann sjunda degi, ur sl settist:

"Hva er stara en hunang?
Og hva er sterkara en ljn?"

Samson sagi vi : "Ef r hefu ekki erja me kvgu minni, mundu r ekki hafa ri gtu mna." 19 kom andi Drottins yfir hann, svo a hann fr ofan til Askalon og drap rjtu menn af eim, tk klnai eirra og gaf eim a htaklum, er ri hfu gtuna. Og hann var kaflega reiur og fr upp til hss fur sns. 20En kona Samsonar giftist brarsveini hans, eim er hann hafi vali sr a svaramanni.


Afreksverk Samsonar

15
1A nokkrum tma linum kom Samson um hveitiuppskerutmann a vitja konu sinnar og hafi me sr hafurki. Og hann sagi vi fur hennar: "Leyf mr a ganga inn afhsi til konu minnar!"

En fair hennar vildi ekki leyfa honum inn a ganga. 2Og fair hennar sagi: "g var fullviss um, a hefir fengi megna beit henni og gifti hana v brarsveini num, en yngri systir hennar er frari en hn, hana skalt f hennar sta."

3 sagi Samson vi : "N ber g enga sk v vi Filista, a g vinni eim mein."

4San fr Samson og veiddi rj hundru refi, tk blys, sneri hlunum saman og batt eitt blys millum hverra tveggja hala. 5San kveikti hann blysunum og sleppti v nst refunum inn kornakra Filista og brenndi annig bi kerfaskrf, slegi korn, vngara og olugara. 6 sgu Filistar: "Hver hefir gjrt etta?" Og menn svruu: "Samson, tengdasonur Timntans, v a hann hefir teki fr honum konuna og gift hana brarsveini hans." fru Filistar upp anga og brenndu hana inni og fur hennar.

7En Samson sagi vi : "Fyrst r ahafist slkt, mun g ekki htta fyrr en g hefi hefnt mn yur." 8San bari hann svo yrmilega eim, a sundur gengu lr og leggir. Og hann fr aan og settist a Etamklettaskoru.

9 fru Filistar upp eftir og settu herbir snar Jda og dreifu sr um Lek. 10Og Jdamenn sgu: "Hv hafi r fari mti oss?"

En eir svruu: "Vr erum hinga komnir til ess a binda Samson, svo a vr megum me hann fara sem hann hefir fari me oss." 11 fru rj sund manns fr Jda ofan til Etamklettaskoru og sgu vi Samson: "Veist ekki, a Filistar drottna yfir oss? Hv hefir gjrt oss etta?"

Hann svarai eim: "Eins og eir fru me mig, svo hefi g fari me ."

12eir sgu vi hann: "Vr erum hinga komnir til a binda ig, svo a vr getum selt ig hendur Filista."

sagi Samson vi : "Vinni mr ei a v, a r sjlfir skuli ekki drepa mig."

13eir svruu honum: "Nei, vr munum aeins binda ig og selja ig hendur eirra - en drepa ig munum vr ekki." Og eir bundu hann me tveimur reipum njum og fru me hann burt fr klettinum.

14En er Samson kom til Lek, fru Filistar me pi miklu mti honum. kom andi Drottins yfir hann, og uru reipin, sem voru um armleggi hans, sem rir eldi brunnir, og hrukku fjtrarnir sundur af hndum hans. 15Og hann fann njan asnakjlka, rtti t hndina og tk hann og laust me honum sund manns. 16 sagi Samson:

"Me asnakjlka hefi g gjrsamlega flegi ,
me asnakjlka hefi g bana sund manns!"

17Og er hann hafi mlt etta, varpai hann kjlkanum r hendi sr, og var essi staur upp fr v nefndur Ramat Lek.

18En Samson var mjg yrstur og hrpai v til Drottins og mlti: " hefir veitt ennan mikla sigur fyrir hnd jns ns, en n hlt g a deyja af orsta og falla hendur umskorinna manna!" 19 klauf Gu holuna, sem var Lek, svo a vatn rann fram r henni. En er hann hafi drukki, kom andi hans aftur og hann lifnai vi. Fyrir v var hn nefnd Hrpandans lind. Hn er Lek fram ennan dag.

20En Samson var dmari srael um daga Filista tuttugu r.


16
1Samson fr til Gasa. ar s hann portkonu eina og gekk inn til hennar. 2 var Gasabum sagt svo fr: "Samson er hr kominn." En eir umkringdu hann og gjru honum fyrirst alla nttina borgarhliinu, en hfu hljtt um sig alla nttina, me v a eir hugsuu: egar birtir af degi, skulum vr drepa hann. 3En Samson svaf til mirar ntur. En um mija ntt reis hann ftur, reif hurirnar borgarhliinu, samt bum dyrastfunum, og kippti eim upp samt slagbrandinum og lagi herar sr og bar r efst upp fjalli, sem er gegnt Hebron.


Samson og Dalla

4Eftir etta bar svo vi, a Samson felldi starhug til konu einnar Srekdal. Hn ht Dalla. 5Hfingjar Filista komu til hennar og sgu vi hana: "Ginn hann og komstu a v, hverju hi mikla afl hans er flgi og me hverju mti vr fum yfirbuga hann, svo a vr getum bundi hann og j hann, og munum vr gefa r hver um sig eitt sund sikla silfurs og hundrai betur."

6Dalla sagi vi Samson: "Seg mr, hverju hi mikla afl itt er flgi og me hverju verur bundinn, svo a menn eigi alls kostar vi ig."

7Samson svarai henni: "Ef menn binda mig me sj njum strengjum, sem ekki eru urrir ornir, gjrist g linur og ver eins og hver annar maur."

8 fru hfingjar Filista henni sj nja strengi, sem ekki voru urrir ornir, og hn batt hann me eim. 9En mennina, er um hann stu, hafi hn hj sr svefnhsinu. v nst sagi hn vi hann: "Filistar yfir ig, Samson!" sleit hann sundur strengina, eins og hrrur slitnar sundur, er hann kennir elds, og ekki var komist fyrir afl hans.

10 sagi Dalla vi Samson: "Sj, hefir blekkt mig og logi a mr! Seg mr n, me hverju verur bundinn."

11Hann svarai henni: "Ef menn binda mig me njum reipum, sem ekki hafa veri hf til neinnar vinnu, gjrist g linur og ver sem hver annar maur."

12 tk Dalla n reipi og batt hann me eim og sagi vi hann: "Filistar yfir ig, Samson!" og mennirnir, er um hann stu, voru svefnhsinu. En hann sleit au af armleggjum sr sem rur vri.

13Og Dalla sagi vi Samson: "Enn hefir blekkt mig og logi a mr. Seg mr, me hverju verur bundinn."

En hann sagi vi hana: "Ef vefur hrlokkana sj hfi mr saman vi uppistuna vef."

14Og hn festi me nagla og sagi vi hann: "Filistar yfir ig, Samson!" vaknai hann af svefninum og kippti t vefjarnaglanum og uppistunni.

15 sagi hn vi hann: "Hvernig getur sagt: g elska ig! ar sem ert ekki einlgur vi mig? risvar sinnum hefir n blekkt mig og ekki sagt mr, hverju hi mikla afl itt s flgi."

16En er hn nauai honum alla daga me orum snum og gekk hann fastlega, var hann dauleiur v 17og sagi henni allt hjarta sitt og mlti til hennar: "Aldrei hefir rakhnfur komi hfu mitt, v a g er Gui helgaur fr murlfi. Vri n hr mitt skori, hyrfi afl mitt fr mr og g gjrist linur og yri sem allir menn arir."

18egar Dalla s, a hann hafi sagt henni allt hjarta sitt, sendi hn og lt kalla hfingja Filista, og lt hn segja eim: "N skulu r koma, v a hann hefir sagt mr allt hjarta sitt." fru hfingjar Filista til hennar og hfu silfri me sr. 19En hn svfi hann skauti snu og kallai mann og lt hann skera hrlokkana sj af hfi honum. Og hn tk a j hann, en afl hans var fr honum horfi. 20 sagi hn: "Filistar yfir ig, Samson!" vaknai hann af svefninum og hugsai: g slepp etta sinn sem hin fyrri og slt mig lausan! En hann vissi ekki, a Drottinn var vikinn fr honum.

21Filistar tku hann hndum og stungu r honum augun og fru me hann niur til Gasa og bundu hann eirfjtrum, og var hann a draga kvrn dflissunni.

22En hfuhr hans tk aftur a vaxa, eftir a a hafi veri skori.


Daui Samsonar

23N sfnuust hfingjar Filista saman til ess a fra Dagn, gui snum, frn mikla og til ess a gjra sr glatt, me v a eir sgu: "Gu vor hefir gefi Samson, vin vorn, vorar hendur."

24Og er flki s hann, vegsmuu eir gu sinn, v a eir sgu: "Gu vor hefir gefi vin vorn vorar hendur, hann sem eytt hefir land vort og drepi hefir marga menn af oss."

25En er eir n gjrust glair, sgu eir: "Lti skja Samson, til ess a hann skemmti oss." Ltu eir n skja Samson r dflissunni, og var hann a skemmta eim. Og eir hfu sett hann milli slnanna.

26 sagi Samson vi sveininn, sem leiddi hann: "Slepptu mr og leyfu mr a reifa slunum, sem hsi hvlir , svo a g geti stutt mig upp vi r." 27En hsi var fullt af krlum og konum. ar voru og allir hfingjar Filista, og uppi akinu voru um rj sund karla og kvenna, sem horfu , er Samson skemmti.

28 hrpai Samson til Drottins og sagi: "Drottinn Gu! Minnstu mn! Styrk mig n, Gu, etta eina sinn, svo a g geti hefnt mn Filistum fyrir bi augun mn einu!" 29v nst reif Samson bar mislurnar, sem hsi hvldi , hgri hendinni ara og vinstri hendinni hina, og treysti . 30 mlti Samson: "Deyi n sla mn me Filistum!" San lagist hann af llu afli, svo a hsi fll ofan hfingjana og allt flki, er v var, og eir dauu, sem hann drap um lei og hann bei bana, voru fleiri en eir, er hann hafi drepi um vina.

31Brur hans fru ofan og allt ttflk hans, og tku eir hann og fru upp aan me hann og jruu hann millum Sorea og Estal, grf Mana fur hans. En hann hafi veri dmari srael tuttugu r.



Bkarlok


Mka drkar lkneski

17
1Maur ht Mka. Hann var fr Eframfjllum. 2Hann sagi vi mur sna: "eir ellefu hundru siklar silfurs, sem hafa veri teknir fr r og hefir bei blbna fyrir og tala a mn eyru, - sj, a silfur er n hj mr. g var s, sem tk a."

sagi mir hans: "Blessaur veri sonur minn af Drottni." 3San skilai hann mur sinni essum ellefu hundru siklum silfurs aftur, og mir hans sagi: "g helga a llu leyti Drottni silfri r minni hendi til heilla fyrir son minn, til ess a r v veri gjrt tskori og steypt lkneski, og fyrir v f g r a n aftur."

4Er hann hafi skila mur sinni aftur silfrinu, tk mir hans tv hundru sikla silfurs og fkk gullsmi, og hann gjri r eim tskori og steypt lkneski, og a var hsi Mka.

5essi maur, Mka, tti goahs, og hann bj til hkullkneski og hsgo, og hann vgi einn sona sinna, og var hann prestur hans. 6 daga var enginn konungur srael. Hver maur gjri a, er honum vel lkai.


Mka fr levta fyrir prest

7 Betlehem Jda var ungur maur, af tt Jda. Hann var levti og var ar dvalarmaur. 8essi maur fr burt r borginni Betlehem Jda til ess a f sr dvalarvist, hvar sem hann gti. Og hann kom upp Eframfjll, til hss Mka, og tlai a halda fram fer sinni. 9Mka sagi vi hann: "Hvaan kemur ?"

Hann svarai honum: "g er levti fr Betlehem Jda, og er g feralagi til ess a f mr dvalarvist, hvar sem g get."

10 sagi Mka vi hann: "Sestu a hj mr, og skaltu vera fair minn og prestur, og g mun gefa r tu sikla silfurs um ri og fullan klna og viurvri itt." Og levtinn gekk inn til hans. 11Levtinn lt sr vel lka a setjast a hj manninum, og fr hann me hinn unga mann sem vri hann einn af sonum hans. 12Og Mka setti levtann inn embtti, og var hinn ungi maur prestur hans og var hsi Mka. 13 sagi Mka: "N veit g, a Drottinn muni gjra vel vi mig, af v a g hefi levta fyrir prest."


Dans ttkvsl vinnur ntt land

18
1 daga var enginn konungur srael, og daga var ttkvsl Danta a leita sr a arfleif til bsetu, v a henni hafi eigi til ess dags hlotnast nein arfleif meal ttkvsla sraels. 2Dans synir sendu fimm hrausta menn af kyntti snum, r snum hp, fr Sorea og Estal til ess a kanna landi og rannsaka a, og sgu vi : "Fari og rannsaki landi."

Og eir komu upp Eframfjll, til hss Mka, og voru ar ntursakir. 3egar eir voru staddir hj hsi Mka, ekktu eir mlfri hins unga manns, levtans, og viku anga og sgu vi hann: "Hver hefir frt ig hinga? Hva hefst hr a og hverja kosti hefir hr?"

4Og hann sagi vi : "Svo og svo hefir Mka gjrt vi mig. Hann leigi mig, og gjrist g prestur hans."

5 sgu eir vi hann: "Gakk til frtta vi Gu, svo a vr fum a vita, hvort fr s muni lnast, sem vr n erum a fara."

6Presturinn svarai eim: "Fari heilir. Frin, sem r eru a fara, er Drottni knanleg."

7San fru mennirnir fimm leiar sinnar og komu til Las, og su eir a flki, sem bj ar, var hult um sig a htti Sdoninga, ruggt og hult, og a ekki var skortur neinu ar landi og a flki var auugt. eir voru og langt fr Sdoningum og hfu engin mk vi neinn.

8Og eir komu til brra sinna Sorea og Estal. Og brur eirra sgu vi : "Hva hafi r a segja?" 9eir svruu: "Af sta! Vr skulum fara mti eim, v a vr hfum s landi, og sj, a er mjg gott. Og r eru agjralausir! Veri ekki tregir a leggja af sta fer essa til ess a taka landi til eignar. 10egar r komi anga, munu r hitta ugglaust flk, og landi er vttumiki allar hliar, v a Gu hefir gefi a yar hendur, land, ar sem ekki er skortur neinu v, sem til er jrinni."

11 tku sig upp aan, fr Sorea og Estal, sex hundru menn, bnir hervopnum, af kyntti Danta. 12Hldu eir norur eftir og settu herbir snar Kirjat Jearm Jda. Fyrir v er s staur kallaur "Dans herbir" fram ennan dag, sj, a er fyrir vestan Kirjat Jearm.

13aan fru eir yfir Eframfjll og komu til hss Mka.

14 hfu mennirnir fimm mls, eir er fari hfu til Las til ess a kanna landi, og sgu vi frndur sna: "Viti r, a essum hsum er hkullkneski, hsgo, skurlkneski og steypt lkneski? Hyggi n a, hva r eigi a gjra!"

15Og eir viku anga og komu hs hins unga manns, levtans, hs Mka, og spuru hann, hvernig honum lii. 16En eir sex hundru menn, sem voru af sonum Dans, stu bnir hervopnum fyrir utan hlii, 17og mennirnir fimm, sem fari hfu a kanna landi, fru upp og komu anga, tku skurlkneski, hkullkneski, hsgoin og steypta lkneski. En presturinn st fyrir utan hlii og eir sex hundru menn, bnir hervopnum.

18En er eir voru komnir inn hs Mka, tku eir skurlkneski, hkullkneski, hsgoin og steypta lkneski. Og presturinn sagi vi : "Hva hafist r a?"

19En eir svruu honum: "egi ! Legg hnd na munn r og far me oss, og ver fair vor og prestur! Er r a betra a vera heimilisprestur eins manns heldur en a vera prestur hj ttkvsl og kyntti srael?" 20Prestur tk essu feginsamlega og tk hkullkneski, hsgoin og skurlkneski og slst fr me mnnunum. 21Sneru eir n lei og hldu af sta og ltu brn og bsmala og vermta hluti fara undan sr.

22En er eir voru komnir langt burt fr hsi Mka, voru eir menn, sem bjuggu hsunum hj hsi Mka, kallair saman, og eltu eir Dans syni og nu eim. 23Og eir klluu til Dans sona, og sneru eir sr vi og sgu vi Mka: "Hva stendur til fyrir r, er kemur svo fjlmennur?"

24Hann svarai: "r hafi teki gui mna, sem g hafi gjrt mr, og prestinn, og eru farnir burt. Hva g eftir? Hvernig geti r spurt mig: Hva stendur til fyrir r?"

25 sgu Dans synir vi hann: "Haf engin or vi oss, ella kynnu gremjufullir menn a rast yur og vera valdur a v, a bi og itt hs tni lfi." 26San fru Dans synir leiar sinnar. En Mka s, a eir voru honum ofurefli, og sneri v vi og fr aftur heim til sn.


Borgin Dan og musteri hennar

27eir tku skurlkneski, sem Mka hafi til bi, svo og prestinn, sem hann hafi haft, og rust Las, ugglaust flk og hult um sig, og felldu me sverseggjum, en lgu eld borgina. 28Og ar var enginn, sem kmi eim til hjlpar, v a borgin l langt fr Sdon og eir hfu ekki mk vi nokkurn mann, enda l borgin dalnum, sem er hj Bet-Rehb. San endurreistu eir borgina og settust ar a.

29eir nefndu borgina Dan, eftir nafni Dans, fur eirra, er fddist srael, en ndveru hafi borgin heiti Las. 30Og Dans synir reistu upp skurlkneski handa sr, og Jnatan Gersmsson, Msesonar, og synir hans voru prestar hj ttkvsl Danta, til ess er flki var flutt burt r landinu. 31Og eir settu upp skurlkneski Mka handa sr, a er hann hafi til bi, og st a alla stund er Gus hs var Sl.


Ningsverk Gbeu Benjamn

19
1Um r mundir bar svo til - en var enginn konungur srael - a levti nokkur bj innst inni Eframfjllum, og tk hann sr a hjkonu kvenmann nokkurn fr Betlehem Jda. 2En essi hjkona hans var honum tr og fr fr honum til hss fur sns Betlehem Jda og var ar fjgra mnaa tma. 3En maur hennar tk sig upp og fr eftir henni til ess a tala um fyrir henni og til ess a skja hana, og hafi hann me sr svein sinn og tvo asna. Hn leiddi hann inn hs fur sns, og er fair stlkunnar s hann, gladdist hann yfir komu hans. 4En tengdafair hans, fair stlkunnar, hlt honum, svo a hann dvaldist hj honum rj daga. tu eir og drukku og voru ar um nttina. 5En fjra daginn risu eir rla um morguninn og bjst hinn n til ferar. sagi fair stlkunnar vi tengdason sinn: "Hresstu ig fyrst matarbita og san megi i fara."

6 settust eir niur og tu bir saman og drukku. En fair stlkunnar sagi vi manninn: "Lt r a lynda a vera ntt, og lt liggja vel r."

7En maurinn bjst til a fara. lagi tengdafair hans svo a honum, a hann settist aftur og var ar um nttina.

8Fimmta daginn reis hann rla um morguninn og tlai a halda af sta. sagi fair stlkunnar: "Hresstu ig fyrst, og bi i uns degi hallar." Og eir tu bir saman. 9En er maurinn bjst til a fara, samt hjkonu sinni og sveini snum, sagi tengdafair hans, fair stlkunnar, vi hann: "a er ori lii og dagur a kveldi kominn; veri ntt. Sj, degi hallar. Ver ntt og lttu liggja vel r, en morgun geti i lagt upp snemma, svo a getir n heim til n." 10En maurinn vildi ekki vera um nttina, heldur bjst til ferar og hlt af sta og komst norur mts vi Jebs, a er Jersalem, og hann hafi me sr tvo slaa asna og hjkonu sna.

11egar au voru hj Jebs og mjg var lii dag, sagi sveinninn vi hsbnda sinn: "Kom , vi skulum fara inn essa Jebsta borg og gista ar."

12En hsbndi hans sagi vi hann: "Ekki skulum vi fara inn borg kunnugra manna, ar sem engir sraelsmenn ba, hldum heldur fram til Gbeu." 13Og hann sagi vi svein sinn: "Kom , vi skulum fara einhvern af stunum og gista Gbeu ea Rama." 14San hldu eir fram lei sna, en sl gekk undir, er eir voru hj Gbeu, sem heyrir Benjamn. 15Viku eir ar af lei til ess a fara inn Gbeu til gistingar. Og er hann kom anga, stanmdist hann bjartorginu, en enginn tk au inn hs sitt til gistingar.

16Maur nokkur gamall kom fr vinnu sinni utan af akri um kveldi. Hann var fr Eframfjllum og bj sem tlendingur Gbeu, en mennirnir, sem arna bjuggu, voru Benjamntar. 17Og er honum var liti upp, s hann feramanninn bjartorginu. sagi gamli maurinn: "Hvert tlar a fara og hvaan kemur ?"

18Hinn svarai honum: "Vi komum fr Betlehem Jda og tlum innst inn Eframfjll. aan er g. g fr suur til Betlehem og er n heimlei, en enginn hefir boi mr hr inn til sn. 19Vi hfum bi hlm og fur handa snum okkar, svo og brau og vn handa mr og ambtt inni og sveininum, sem er me jnum num. Hr er einskis vant."

20 sagi gamli maurinn: "Vertu velkominn! Lofau mr n a annast allt, sem ig kann a bresta, en ti mttu ekki liggja ntt hr torginu." 21Og hann leiddi hann inn hs sitt og gaf snunum, og au vou ftur sna og tu og drukku.

22N sem au gddu sr, sj, umkringdu borgarmenn - hrakmenni nokkur - hsi, lmdu utan hurina og klluu til gamla mannsins, hsbndans: "Lei t manninn, sem til n er kominn, a vr megum kenna hans."

23 gekk maurinn, hsbndinn, t til eirra og sagi vi : "Nei, brur mnir, fyrir hvern mun fremji ekki hfu. Fyrst essi maur er kominn inn mitt hs, fremji ekki slka svviringu. 24Hr er dttir mn, sem er mey, og hjkona hans, g tla a leia r t, og r megi r taka nauugar og gjra vi r sem yur vel lkar, en manni essum skulu r ekki fremja slka svviringu." 25En mennirnir vildu ekki hla hann. reif maurinn hjkonu sna og leiddi hana t strti til eirra, og eir kenndu hennar og misyrmdu henni alla nttina, allt til morguns, og slepptu henni ekki fyrr en dagur rann.

26egar birta tk af degi, kom konan og fll niur fyrir hsdyrum mannsins, ar sem bndi hennar var inni, og l ar, uns bjart var ori. 27En er bndi hennar reis um morguninn og lauk upp hsdyrunum og gekk t og tlai a halda af sta, sj, l konan, hjkona hans, ti fyrir dyrunum me hendurnar rskuldinum. 28Hann mlti til hennar: "Stattu upp, vi skulum halda af sta!" - en fkk ekkert svar. lt hann hana upp asnann, og maurinn tk sig upp og hlt heim til sn.

29En er hann kom heim, tk hann hnf, reif hjkonu sna og hlutai hana alla sundur tlf hluti og sendi t um alla sraels bygg. 30En hverjum eim, er s a, var a ori: "Eigi hefir slkt vi bori og eigi hefir slkt sst san er sraelsmenn fru af Egyptalandi allt fram ennan dag! Hugleii etta, leggi r og segi til!"


Refsidmur ttkvsl Benjamns

20
1 lgu allir sraelsmenn af sta, og safnaist lurinn saman sem einn maur fr Dan til Beerseba, svo og Glealand, fram fyrir Drottin Mispa. 2Og hfingjar alls lsins, allar ttkvslir sraels, gengu fram sfnui Gus flks - fjgur hundru sund ftgangandi menn, vopnum bnir.

3Benjamns synir frttu, a sraelsmenn vru farnir upp til Mispa.

sraelsmenn sgu: "Segi fr, hvernig atvikaist hfuverk etta."

4 svarai levtinn, maur konunnar, er myrt hafi veri, og sagi: "g kom til Gbeu, sem heyrir Benjamn, samt hjkonu minni og tlai a vera ar ntursakir. 5 risu Gbeubar upp mti mr og umkringdu hsi um nttina og ltu frilega. Mig hugust eir a drepa og hjkonu minni nauguu eir svo, a hn bei bana af. 6 tk g hjkonu mna og hlutai hana sundur og sendi hana t um allt arfleifarland sraels, v a eir hfu frami ningsverk og hfu srael. 7r eru hr allir, sraelsmenn! Kvei n upp tillgur yar og r!"

8 reis upp allur lur, sem einn maur vri, og sagi: "Enginn af oss skal fara heim til sn og enginn sna heim til hss sns. 9Og n skulum vr fara annig a vi Gbeu: Vr skulum rast gegn henni eftir hlutkesti. 10Vr skulum taka tu menn af hundrai af llum ttkvslum sraels og hundra af sundi og sund af tu sundum til ess a skja vistir handa liinu. egar eir koma aftur, verur fari me Gbeu Benjamn me llu svo sem maklegt er fyrir hfuverk a, er eir hafa frami srael."

11 sfnuust allir sraelsmenn saman mti borginni, allir samhuga sem einn maur vri.

12ttkvslir sraels sendu menn um alla ttkvsl Benjamns og ltu segja: "Hvlk hfa er etta, sem framin hefir veri yar meal. 13Framselji v hrakmennin Gbeu, svo a vr fum drepi og upprtt hi illa r srael."

En Benjamns synir vildu ekki gefa gaum orum brra sinna, sraelsmanna. 14Sfnuust Benjamns synir saman r borgunum til Gbeu til ess a fara herna mti sraelsmnnum. 15En Benjamns synir, eir er r borgunum komu, voru eim degi tuttugu og sex sundir vopnara manna a tlu, auk Gbeu-ba, en eir voru sj hundru a tlu, einvala li. 16Af llu essu lii voru sj hundru rvals menn rvhentir. Hfu eir allir hrrtt me slngusteini og misstu ekki. 17En sraelsmenn voru a tlu, fyrir utan Benjamn, fjgur hundru sund vopnara manna, og voru eir allir hermenn.

18sraelsmenn tku sig upp og fru upp til Betel og gengu til frtta vi Gu og sgu: "Hver af oss skal fyrstur fara hernainn mti Benjamns sonum?"

Drottinn svarai: "Jda skal fyrstur fara".

19sraelsmenn tku sig upp um morguninn og settu herbir snar hj Gbeu. 20Og sraelsmenn fru til bardaga mti Benjamn, og sraelsmenn fylktu sr til orustu gegn eim nlgt Gbeu. 21 fru Benjamns synir t r Gbeu og lgu a velli tuttugu og tvr sundir manna af srael eim degi. 22En li sraelsmanna herti upp hugann, og fylktu eir sr af nju til orustu eim sta, sem eir hfu fylkt sr hinn fyrri daginn. 23Og sraelsmenn fru upp eftir og grtu frammi fyrir Drottni allt til kvelds, og eir gengu til frtta vi Drottin og sgu: "Eigum vr enn a leggja til orustu vi sonu Benjamns, brur vors?"

Drottinn svarai: "Fari mti eim."

24Fru sraelsmenn n mti Benjamns sonum rum degi. 25Og Benjamn fr t mti eim r Gbeu rum degi, og lgu eir enn a velli tjn sund manns af sraelsmnnum, og voru eir allir vopnum bnir. 26 fru allir sraelsmenn og allur lurinn upp eftir og komu til Betel og hfust ar vi grtandi fyrir augliti Drottins og fstuu ann dag til kvelds. Og eir frnuu brennifrnum og heillafrnum fyrir augliti Drottins. 27San gengu sraelsmenn til frtta vi Drottin, en ar var sttmlsrk Gus daga, 28og Pnehas, sonur Eleasars Aronssonar, gegndi jnustu fyrir augliti hans daga. eir sgu: "Eigum vr enn a leggja til orustu vi sonu Benjamns, brur vors, ea eigum vr a htta?"

Drottinn svarai: "Fari, v a morgun mun g gefa yar hendur."

29N setti srael menn launst hringinn kring um Gbeu. 30Og sraelsmenn fru mti Benjamns sonum rija degi og fylktu eir sr gegnt Gbeu, eins og hin fyrri skiptin. 31 fru Benjamns synir t mti liinu og ltu teygjast burt fr borginni og tku a fella nokkra af liinu, eins og hin fyrri skiptin, ti jvegunum (annar eirra liggur upp til Betel, en hinn til Gbeu yfir haglendi), um rjtu manns af srael. 32 hugsuu Benjamns synir: "eir ba sigur fyrir oss eins og fyrsta sinni." En sraelsmenn hfu sagt: "Vr skulum flja, svo a vr fum teygt fr borginni t jvegina." 33Og allir sraelsmenn tku sig upp r snum sta og fylktu sr Baal Tamar, og eir sraelsmanna, er launst voru, ustu fram r snum sta fyrir vestan Geba. 34v nst sttu tu sundir einvala lis r llum srael fram mti Gbeu og tkst ar hr orusta, en hinir vissu ekki a gfan vofi yfir eim. 35annig lt Drottinn Benjamn ba sigur fyrir srael, og sraelsmenn drpu tuttugu og fimm sund og eitt hundra manns af Benjamn eim degi, og voru eir allir vopnum bnir. 36 su Benjamns synir, a eir hfu bei sigur.

sraelsmenn gfu Benjamn rm, v a eir treystu launstinni, er eir hfu sett hj Gbeu. 37En eir, sem launstinni voru, spruttu upp og geystust fram mt Gbeu og fru til og felldu alla borgarba me sverseggjum.

38a var samkomulag milli sraelsmanna og eirra, er launstinni voru, a eir skyldu lta reyk leggja upp af borginni til merkis. 39egar n sraelsmenn snerust fltta bardaganum og Benjamntar tku a fella nokkra af sraelsmnnum, um rjtu manns, me v a eir hugsuu: "eir hafa egar bei sigur fyrir oss, eins og fyrstu orustunni!" 40 tk merki a stga upp af borginni, reykjarmkkurinn, og er Benjamntar sneru sr vi, sj, st ll borgin bjrtu bli.

41 sneru sraelsmenn vi, og sl felmti Benjamnta, v a eir su, a gfan var yfir komin. 42Sneru eir n undan sraelsmnnum lei til eyimerkurinnar, og hlst orustan hlum eim, og eir, sem komu r borgunum, drpu mitt meal eirra. 43eir umkringdu Benjamnta, eltu og tru undir ftum sr, ar sem eir hfu leita sr hvldar, alla lei austur fyrir Gbeu. 44Og ar fllu af Benjamn tjn sundir manna, og voru a allt hraustir menn. 45 sneru eir fltta til eyimerkurinnar a Rimmnkletti, og eftirleitinni um jvegina drpu eir fimm sund manns, og eir eltu allt til Gdem og drpu enn af eim tv sund manns.

46annig fllu alls af Benjamn eim degi tuttugu og fimm sundir vopnbinna manna, og voru a allt hraustir menn.

47 sneru eir fltta til eyimerkurinnar a Rimmnkletti, sex hundru manns, og hfust vi hj Rimmnkletti fjra mnui. 48En sraelsmenn sneru aftur til Benjamns sona og felldu me sverseggjum, bi menn og fna og allt, sem eir fundu. eir lgu og eld allar borgirnar, sem fyrir eim uru.


Meyjarn Jabes Glea

21
1sraelsmenn hfu unni ei Mispa og sagt: "Enginn af oss skal gifta Benjamnta dttur sna."

2Og lurinn fr til Betel, og eir dvldu ar fram kveld fyrir augliti Gus og hfu ar miki harmakvein 3og sgu: "Drottinn, sraels Gu! Hv hefir etta vi bori srael, a n skuli vanta eina ttkvslina srael?"

4Morguninn eftir reis lurinn rla og reisti ar altari og frnai brennifrnum og heillafrnum. 5v nst sgu sraelsmenn: "Mun nokkur vera s af llum ttkvslum sraels, er ekki hafi komi upp hinga til Drottins me sfnuinum?" v a a hafi veri fstum svardgum bundi, a hver s, er ekki kmi upp til Drottins Mispa, s hinn sami skyldi lfi tna.

6Og sraelsmenn tk srt til Benjamns brur sns og eir sgu: "N er ein ttkvsl upphggvin r srael! 7Hvernig eigum vr a fara a v a tvega eim konur, sem eftir eru, ar e vr hfum unni Drottni ei a v a gifta eim eigi neina af dtrum vorum?"

8 sgu eir: "Er nokkur s af ttkvslum sraels, er ekki hafi fari upp til Drottins Mispa?" Og sj, fr Jabes Glea hafi enginn komi herbirnar til samkomunnar. 9Fr n fram lisknnun, og sj, enginn var ar af bum Jabes Glea.

10 sendi lurinn anga tlf sundir hraustra manna og lagi svo fyrir : "Fari og felli bana Jabes Glea me sverseggjum, samt konum og brnum. 11En annig skulu r a fara: Alla karlmenn og allar konur, er samri hafa tt vi mann, skulu r banni helga, en meyjar skulu r lta lfi halda." eir gjru svo. 12Og eir fundu meal banna Jabes Glea fjgur hundru meyjar, er eigi hfu samri tt vi mann, og eir fru me r til herbanna Sl, sem er Kanaanlandi.

13 sendi allur lurinn og lt tala vi Benjamns sonu, er voru hj Rimmnkletti, og bau eim fri. 14 hurfu Benjamntar aftur og eir gfu eim konur r, er eir hfu lti lfi halda af konunum Jabes Glea. r voru ekki ngu margar handa eim.


Meyjarn Sl

15Linn tk srt til Benjamns, v a Drottinn hafi hggvi skar ttkvslir sraels. 16 sgu ldungar lsins: "Hvernig eigum vr a fara a v a tvega eim, sem eftir eru, konur, v a konur hafa veri gjreyddar r Benjamn?" 17Og eir sgu: "Hvernig mega eir af Benjamntum, er undan hafa komist, halda arfleif sinni, svo a eigi veri ttkvsl afm r srael? 18En ekki getum vr gift eim neina af dtrum vorum." v a sraelsmenn hfu svari: "Blvaur s s, sem gefur Benjamn konu!"

19 sgu eir: "Sj, ht Drottins er rlega haldin Sl, sem liggur fyrir noran Betel, fyrir austan jveginn, sem liggur fr Betel upp til Skem, og fyrir sunnan Lebna." 20Og eir lgu svo fyrir Benjamns sonu: "Fari og liggi leyni vngrunum. 21Og er r sji Sldtur ganga t til dansleika, skulu r spretta upp r vngrunum og rna yur sinni konunni hver af Sldtrum. Fari san heim Benjamnsland. 22En egar feur eirra ea brur koma a kra etta fyrir oss, skulum vr segja vi : ,Gefi oss r, v a vr fengum engar konur strinu. r hafi ekki heldur gefi eim r. Ef svo vri, vru r sekir.'"

23Benjamns synir gjru svo og tku sr konur, eins og eir voru margir til, meal dansmeyjanna, sem eir rndu. San fru eir og hurfu aftur til als sns og reistu a nju borgirnar og bjuggu eim. 24 fru og sraelsmenn aan, hver til sinnar kynkvslar og sinnar ttar, og eir hldu aan hver til als sns.

25 daga var enginn konungur srael. Hver maur gjri a, sem honum vel lkai.



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997