ESEKEL



Kerbarnir fjrir og hsti

1
1 rtugasta rinu, fjra mnuinum, hinn fimmta dag mnaarins, er g var meal hinna herleiddu vi Kebarfljti, opnaist himinninn og g s gulegar snir. 2Fimmta dag mnaarins, a var fimmta ri eftir a Jjakn konungur var burt fluttur, 3 kom or Drottins til Esekels Bssonar prests Kaldealandi vi Kebarfljti, og hnd Drottins kom ar yfir hann. 4g s, og sj: Stormvindur kom r norri og sk miki og eldur, sem hnyklaist saman, og st af v bjarmi umhverfis, og t r honum sst eitthva, sem gli eins og lsigull. 5t r honum sust myndir af fjrum verum. Og etta var tlit eirra: Mannsmynd var eim. 6Hver eirra hafi fjrar sjnur og hver eirra hafi fjra vngi. 7Ftur eirra voru keiprttir og iljarnar sterklegar eins og klfsiljar, og eir blikuu eins og skyggur eir. 8Og undir vngjum eirra hliunum fjrum voru mannshendur. 9Vngir eirra lgu hver upp a rum, og sjnur eirra fjgurra sneru sr ekki vi, er r gengu, heldur gekk hver beint af augum fram.

10sjnur eirra litu svo t: Mannsandlit a framan, ljnsandlit hgra megin eim fjrum, nautsandlit vinstra megin eim fjrum og arnarandlit eim fjrum aftanvert. 11Og vngir eirra voru andir upp vi. Hver eirra hafi tvo vngi, sem voru tengdir saman, og tvo vngi, sem huldu lkami eirra. 12Og r gengu hver fyrir sig beint af augum fram, r gengu anga, sem andinn vildi fara, r snerust eigi vi gngunni.

13Milli veranna var a sj sem eldsglur brynnu. a var eins og blys fru aftur og fram milli veranna, og bjarma lagi af eldinum og t fr eldinum gengu leiftur. 14Og verurnar hlupu fram og aftur eins og glampi af leiftri.

15Enn fremur s g, og sj: Eitt hjl st jrinni hj hverri af verunum fjrum. 16Og hjlin voru a lta eins og egar blikar krsolt, og ll fjgur voru au samlk og annig gjr, sem eitt hjli vri innan ru hjli. 17au gengu til allra fjgurra hlia, au snerust eigi, er au gengu. 18Og hjlbaugar eirra - eir voru hir og gurlegir - hjlbaugar eirra voru alsettir augum allt umhverfis eim fjrum. 19Og egar verurnar gengu, gengu og hjlin vi hliina eim, og egar verurnar hfu sig fr jru, hfu og hjlin sig. 20anga sem andinn vildi fara, anga gengu r, og hjlin hfust upp samtmis eim, v a andi veranna var hjlunum. 21egar r gengu, gengu au einnig, egar r stu kyrrar, stu au og kyrr, og egar r hfust fr jru, hfust og hjlin samtmis eim, v a andi verunnar var hjlunum.

22Uppi yfir hfum veranna var v lkast sem hvelfing vri, blikandi sem kristall. andist hn t uppi yfir hfum eirra. 23Og undir hvelfingunni voru vngir eirra t andir hver mti rum, og hver eirra hafi tvo vngi, sem huldu lkami eirra. 24g heyri vngjayt eirra, eins og ni mikilla vatna, sem rumu hins Almttka, er r gengu, gnrinn og hvainn var sem gnr herbum. egar r stu kyrrar, ltu r vngina sga. 25En ytur var uppi yfir hvelfingunni, sem var yfir hfum eirra, egar r stu kyrrar, ltu r vngina sga.

26En uppi yfir hvelfingunni, sem var yfir hfum eirra, var a sj sem safrsteinn vri, lgun sem hsti, og ar uppi hstinu, sem svo sndist, var mynd nokkur mannslki. 27S mynd tti mr v lkust sem glandi lsigull vri ar nean fr, sem mr tti mitti vera og upp eftir, en ofan fr v, sem mr tti mitti vera, og niur eftir tti mr hn lits sem eldur, og umhverfis hana var bjarmi. 28Bjarminn umhverfis var tilsndar lkur boga eim, sem skjum stendur, egar rignir.

annig var mynd drar Drottins a lta. Og er g s hana, fll g fram sjnu mna, og g heyri rdd einhvers, sem talai.


Kllun Esekels

2
1Hann sagi vi mig: " mannsson, statt ftur, a g megi tala vi ig." 2 kom andi mig, er hann talai annig til mn, sem reisti mig ftur, og g heyri til ess, er vi mig talai. 3Og hann sagi vi mig: " mannsson, g tla a senda ig til sraelsmanna, til hinna frhorfnu, eirra er mr hafa gjrst frhverfir. eir og feur eirra hafa rofi trna vi mig allt fram ennan dag. 4g sendi ig til eirra, sem eru rjskir svip og harir hjarta, og skalt segja vi : ,Svo segir Drottinn Gu!' 5Og hvort sem eir hla a ea gefa v engan gaum - v a eir eru verug kynsl - skulu eir vita, a spmaur er meal eirra.

6En , mannsson, skalt ekki hrast og ekki ttast or eirra, tt netlur og yrnar su hj r og tt bir meal spordreka. Or eirra skalt ekki ttast og ekki skelfast fyrir augliti eirra, v a eir eru verug kynsl. 7Heldur skalt tala or mn til eirra, hvort sem eir hla au ea gefa eim engan gaum, v a eir eru verin einber.

8En , mannsson, heyr a, er g tala til n! Ver eigi einber ver, eins og hin veruga kynsl. Lk upp munni num og et a, er g f r."

9g s , a hnd var t rtt mti mr. henni var bkrolla. 10Og hann rakti hana sundur fyrir mr, og var hn ritu bi utan og innan, og voru hana ritu harmlj, andvrp og kveinstafir.


3
1Og hann sagi vi mig: "Mannsson, et bkrollu essa, far san og tala til sraelsmanna!" 2 upplauk g munni mnum, en hann fkk mr bkrolluna a eta 3og sagi vi mig: " mannsson, skalt renna henni niur magann og fylla kvi inn me bkrollu eirri, er g f r." Og g t hana og var hn munni mr st sem hunang.

4 sagi hann vi mig: " mannsson, far n til sraelsmanna og tala mnum orum til eirra. 5v a ert ekki sendur til flks, er mli torskilda tungu, 6eigi til margra ja, er skilur eigi, heldur hefi g sent ig til sraelsmanna. eir geta skili ig. 7En sraelsmenn munu eigi vilja hla ig, v a eir vilja eigi hla mig, v a allir sraelsmenn hafa hr enni og verarfull hjrtu.

8Sj, g gjri andlit itt hart, eins og andlit eirra, og enni itt hart, eins og enni eirra, 9g gjri enni itt sem demant, harara en klett. skalt eigi ttast , n skelfast fyrir augliti eirra, v a eir eru verug kynsl."

10Og hann sagi vi mig: " mannsson, hugfest r ll or mn, au er g til n tala, og lt au r eyrum loa. 11Far san til hinna herleiddu, til samlanda inna, og tala til eirra og seg vi : ,Svo segir Drottinn Gu!' hvort sem eir svo hla a ea gefa v engan gaum."

12 hf andinn mig upp, en a baki mr heyri g dunur af miklum landskjlfta, er dr Drottins hfst upp af sta snum, 13svo og yt af vngjum veranna, er snertu hver ara, og hark fr hjlunum samtmis og dunur af miklum landskjlfta. 14Og andinn hf mig upp og hreif mig burt, og g hlt af sta hryggur og mikilli geshrring, og hnd Drottins l ungt mr. 15Og g kom til hinna herleiddu Tel Abb vi Kebarfljti, ar er eir bjuggu, og g sat ar sj daga utan vi mig meal eirra.


Varmaur yfir srael

16A linum sj dgum kom or Drottins til mn, svohljandi: 17"Mannsson, g hefi skipa ig varmann yfir srael. egar heyrir or af mnum munni, skalt vara vi mnu nafni.

18Ef g segi vi hinn gulega: , skalt deyja!' og varar hann ekki vi og segir ekkert til ess a vara hinn gulega vi gulegri breytni hans, til ess a bjarga lfi hans, mun hinn gulegi a vsu deyja fyrir misgjr sna, en bls hans mun g krefja af inni hendi. 19En varir hinn gulega vi og sni hann sr ekki fr guleysi snu og gulegri breytni sinni, mun hann deyja fyrir misgjr sna, en hefir frelsa sl na.

20Ef hins vegar rvandur maur snr sr fr rvendni sinni og fremur ranglti, og g legg ftakefli fyrir hann, svo a hann deyr, hafir eigi vara hann vi, mun hann deyja fyrir synd sna, og rvendni s, er hann hafi snt, eigi til lita koma, en bls hans mun g krefja af inni hendi. 21En varir hinn rvanda vi syndinni, og hann, hinn rvandi, syndgar ekki, mun hann lfi halda, af v a hann var varaur vi, og hefir frelsa sl na."


gn spmannsins

22Hnd Drottins kom ar yfir mig, og hann sagi vi mig: "Statt upp, gakk ofan dalinn, ar vil g tala vi ig." 23 st g upp og gekk niur dalinn, og sj, ar st dr Drottins, s hin sama, er g hafi s vi Kebarfljti. fll g fram sjnu mna.

24Og mig kom andi, sem reisti mig ftur, og hann talai til mn og sagi vi mig: "Far og loka ig inni hsi nu. 25Og sj, mannsson, menn munu leggja bnd ig og fjtra ig me eim, til ess a getir eigi gengi t og inn meal eirra. 26Og tungu na mun g lta loa vi gm r, svo a verir orlaus og nir ekki a hirta me afinningum, v a eir eru verug kynsl. 27En egar g tala vi ig, mun g ljka upp munni num, og skalt segja vi : ,Svo segir Drottinn Gu!' Hver sem heyra vill, hann heyri, og hver sem ekki vill gefa v gaum, hann leii a hj sr, v a eir eru verug kynsl."


Tkn um hersetu Jersalem

4
1 mannsson, tak r tigulstein, legg hann fyrir framan ig og drag ar upp borg, sem s Jersalem. 2Og reis hervirki gegn henni og hla vggar gegn henni. Hleyp upp jarhrygg gegn henni, skipa hersetulii um hana og set vghrta umhverfis hana. 3Og tak r jrnpltu og set hana sem jrnvegg milli n og borgarinnar. Sn v nst andliti nu gegn henni, svo a hn komist undir hersetu og sitjir um hana. etta skal vera sraelsmnnum tkn.

4En legg ig vinstri hliina og tak ig misgjr sraels hss. Alla daga, er liggur henni, skalt bera misgjr eirra. 5Og tel g r misgjrarr eirra til jafnmargra daga, - rjhundru og nutu daga -, og annig skalt bera misgjr sraels hss. 6Og egar hefir fullna essa daga, skalt leggjast hgri hliina hi anna sinn og bera misgjr Jda hss, fjrutu daga. Tel g r dag fyrir r hvert. 7Og skalt sna andliti nu og nktum armlegg num gegn umstri Jersalem, og skalt sp gegn henni. 8Og sj, g legg bnd ig, svo a skalt ekki n a sna r af einni hli ara, uns hefir af loki umstursdgum num.

9En tak r hveiti, bygg, baunir, linsubaunir, hirsi og speldi. Lt a allt eitt ker og gjr r brau af. Skalt hafa a til matar allan ann tma, er liggur hliinni. 10Og vega skal r mat inn, ann er neytir, tuttugu sikla dag. Skalt neyta hans kvenum tma einu sinni dag. 11Mla skal r og vatn a drekka, sjttung hnar hvert sinn. Skalt drekka a kvenum tma einu sinni dag. 12Skalt eta a sem byggkkur, og r skaltu baka vi mannarekk fyrir augum eirra. 13Og Drottinn sagi: "Svo munu sraelsmenn eta brau sitt hreint hj jum eim, er g rek til." 14 sagi g: ", Drottinn Gu! Sj, g hefi aldrei saurga mig, og allt fr barnsku minni og fram ennan dag hefi g aldrei eti a, er sjlfdautt vri ea drrifi, og hreint kjt hefi g aldrei lagt mr til munns." 15 sagi hann vi mig: "Sj , g leyfi r a hafa nautata sta mannarekks. Vi a skalt gjra brau itt." 16Og hann sagi vi mig: " mannsson, sj, g brt sundur staf brausins Jersalem, og eir skulu eta braui eftir skammti og me angist, og vatni skulu eir drekka eftir mli og me skelfingu, 17til ess a skorti brau og vatn og eir skelfist hver me rum og veslist upp vegna misgjrar sinnar."


Tkn um hungur og drepstt

5
1, mannsson, tak r hvasst sver. Skalt hafa a fyrir rakhnf og lt a ganga um hfu itt og vanga. Tak san vog og skipt hrinu sundur. 2Einn rijunginn skalt eldi brenna miri borginni, er umstursdagarnir eru linir, annan rijunginn skalt taka og sl me sveri hringinn kringum hann, og sasta rijungnum skalt dreifa t vindinn, og g mun vera hlum eim me brugnu sveri. 3v nst skalt taka fein hr og binda au skikkjulaf itt. 4Og af eim skalt enn taka nokkur og kasta eim eld og brenna au eldi. aan mun eldur koma yfir allt sraels hs.

Og seg vi allt sraels hs: 5"Svo segir Drottinn Gu: etta er Jersalem, sem g hefi sett mitt meal janna og lnd umhverfis hana. 6En hn hefir sett sig upp mti lgum mnum me meira guleysi en heinu jirnar og mti boorum mnum meir en lndin, sem umhverfis hana eru, v a eir hafa hafna lgum mnum og eigi breytt eftir boorum mnum. 7Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Af v a r hafi veri rjskari en heinu jirnar, sem umhverfis yur ba, eigi breytt eftir boorum mnum, n haldi lg mn, og jafnvel ekki fari eftir lgum heinu janna, sem umhverfis yur eru, 8fyrir v segir Drottinn Gu svo: Sj, n vil g rsa gegn r og framkvma dma r miri augsn janna. 9Og g vil gjra r a, sem g aldrei hefi ur gjrt og mun ekki hr eftir gjra, vegna svviringa inna. 10ess vegna skulu r feur eta brn sn og brnin feur sna, og g vil framkvma dma r og dreifa leifum num allar ttir. 11Fyrir v, svo sannarlega sem g lifi, segir Drottinn Gu: Af v a hefir saurga helgidm minn me llum viurstyggum num og llum svviringum num, vil g einnig tskfa r, ekki lta ig vgarauga og ekki sna neina meaumkun. 12Einn rijungurinn af r skal deyja af drepstt og vera hungurmora r miri, annar rijungurinn skal fyrir sveri falla umhverfis ig, og sasta rijungnum skal g tvstra allar ttir, og g mun vera hlum eim me brugnu sveri. 13Og g skal thella allri reii minni og lta heift mna hvla yfir eim, og g skal hefna mn. eir skulu sanna, a g, Drottinn, hefi tala etta afbri minni, er g n a thella heift minni yfir . 14Og g skal gjra ig a aun og a hung meal janna, sem umhverfis ig ba, j, augum allra, sem fram hj ganga. 15Og skalt vera a hung og spotti, til vivrunar og skelfingar junum, sem umhverfis ig ba, er g reii og heift lt dma yfir ig ganga og me kfum refsingum. g, Drottinn, hefi tala a. 16egar g hleypi hungursins sku og eyileggjandi rvum, r er g mun senda yur til a tortma yur, og g magna hungri meal yar, mun g sundurbrjta staf brausins fyrir yur 17og senda mti yur hungur og argadr til ess a gjra yur barnlausa, og drepstt og blsthelling skal geisa hj r, og g skal hafa sveri lofti yfir r. g, Drottinn, hefi tala a."


Gegn bltstum fjllunum Jda

6
1Or Drottins kom til mn svohljandi: 2" mannsson, sn augliti nu gegn sraels fjllum og sp mti eim 3og seg: r sraels fjll, heyri or Drottins Gus! Svo talar Drottinn Gu til fjallanna og hanna, til hvammanna og dalanna:

Sj, g lt sveri koma yfir yur og eyi frnarhum yar. 4lturu yar skulu eyi lg vera og slslur yar brotnar, og vegnum mnnum yar mun g kasta niur fyrir framan skurgo yar, 5og g mun varpa hrjum sraelsmanna fyrir skurgo eirra og dreifa beinum yar umhverfis lturu yar. 6Svo langt sem bygg yar nr, skulu borgirnar eyi liggja og frnarhirnar standa gjreyddar, til ess a lturu yar su niur brotin og rstum, skurgo yar sundurbrotin og a engu gjr, slslur yar mlvaar og handaverk yar afm. 7Og menn skulu vegnir val falla yar meal, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn.

8En g lt nokkra yar komast undan sverinu til annarra ja, og egar yur hefur veri dreift um lndin, 9munu eir, sem undan komust, minnast mn meal janna, anga sem eir voru herleiddir, egar g hefi beygt eirra bltfknu hjrtu, sem gjrust mr frhverf, og eirra bltfsu augu, sem mna eftir skurgounum, og mun eim bja vi sjlfum sr vegna illverka eirra, er eir hafa frami me llum svviringum snum. 10Og munu eir vi kannast, a g, Drottinn, hefi ekki tala ar um neinum hgmaorum, a lta rata essa gfu."

11Svo segir Drottinn Gu:

"Sl saman hndum num, stappa niur fti num og kalla ,vei' yfir llum svviringum sraels hss, v a eir munu falla fyrir sveri, hungri og drepstt. 12S sem fjr er, skal af drepstt deyja, og s sem nr er, fyrir sveri falla, og s sem eftir er og bjargast hefir, skal deyja af hungri, og g vil thella allri heift minni yfir . 13Og r skulu viurkenna, a g er Drottinn, egar valkestirnir liggja mitt meal skurgoanna, kringum lturu eirra hverri hrri h, llum fjallhnjkum, undir hverju grnu tr og undir hverri laufgari eik, ar er eir fru llum skurgoum snum gilegan ilm. 14Og g vil rtta t hnd mna mti eim og gjra landi a aun og rfum fr eyimrkinni allt norur a Ribla, alls staar ar sem eir ba, og eir skulu viurkenna, a g er Drottinn."


Endirinn kemur

7
1Or Drottins kom til mn, svohljandi:

2"En , mannsson, seg: Svo talar Drottinn Gu til sraelslands:

Endir kemur, endirinn kemur yfir fjrar lfur landsins. 3N kemur endirinn yfir ig, og g sendi reii mna mti r og dmi ig eftir hegun inni og lt allar svviringar nar niur r koma. 4Og g skal ekki lta ig vgarauga og enga meaumkun sna, heldur lta hegun na koma niur r, og svviringar nar skulu vera mitt meal n, og annig skulu r viurkenna, a g er Drottinn.

5Svo segir Drottinn Gu:

gfa, j gfa kemur! 6Endir kemur, endirinn kemur, hann er a vakna gegn r, sj, hann kemur! 7rlgin koma yfir ig, bi landsins, tminn kemur, dagurinn er nlgur, dagur skelfingar, en ekki fagnaarlta fjllunum.

8N thelli g brum heift minni yfir ig og lt alla reii mna yfir ig dynja, g dmi ig eftir hegun inni og lt allar svviringar nar niur r koma. 9Og g skal ekki lta ig vgarauga og enga meaumkun sna, heldur lta hegun na koma niur r, og svviringar nar skulu vera mitt meal n, og annig skulu r viurkenna, a g, Drottinn, er s sem tyftar.

10Sj, arna er dagurinn, sj, hann kemur. Krnan sprettur fram, sprotinn blmgast, drambsemin rast.

11Ofbeldi rs upp sem vndur ranglti. Ekkert verur eftir af eim, ekkert af skrauti eirra og ekkert af aufum eirra, dr eirra er ll ti.

12Tminn kemur, dagurinn nlgast. Kaupandinn fagni ekki og seljandinn syrgi ekki, v a reii mn er upptendru gegn llu skrauti landsins. 13v a seljandinn mun ekki aftur a seldu komast og kaupandinn mun ekki halda hinu keypta.

14Menn blsa horni og ba allt t, en enginn fer orustuna, v a reii mn er upptendru gegn llum aufum hennar.

15Sveri ti, og hungri og drepsttin inni. S sem er akri skal fyrir sveri falla og eim, sem innan borgar er, skal hungur og drepstt eya. 16Komist nokkrir af eim undan, munu eir vera fjllunum, eins og daladfurnar, sem allar kurra, - hver og einn vegna misgjrar sinnar.

17Allar hendur munu vera lmagna og ll kn leysast sundur og vera a vatni. 18Og eir munu gyrast hrusekk, og skelfing mun hylja . Skmm mun sitja hverju andliti, og hvert hfu vera sklltt.

19Silfri snu munu eir varpa t strtin, og gull eirra mun vera eim sem saur. Silfur eirra og gull fr eigi frelsa reiidegi Drottins. eir munu eigi seja me v hungur sitt n fylla me v kvi sinn, v a a var eim ftakefli til hrsunar.

20Snu drlega skrauti vari jin til drambltis, og eir gjru af v svvirilegar lkneskjur, viurstyggir snar. Fyrir v gjri g a augum eirra sem saur. 21Og g skal selja a tlendingum hendur a herfangi og hinum gulegustu mnnum jrunni a rnsfeng, og eir skulu vanhelga a. 22Og g skal sna augliti mnu fr eim, og munu menn vanhelga kjrgrip minn, og rningjar skulu brjtast inn hann og vanhelga hann.

23B til fjtur, v a landi er fullt af blskuld og borgin er full af ofbeldisverkum. 24Og g mun stefna hinga hinum verstu heiingjum. eir skulu kasta eign sinni hs eirra, og g mun gjra enda hinu ofmetnaarfulla valdi eirra, og helgidmar eirra skulu vera vanhelgair.

25Angist kemur, og eir munu hjlpar leita, en enga f. 26Eitt happi fylgir ru, og hver tindin koma ftur rum. munu eir beiast vitrunar af spmanni, og mun leibeiningin vera horfin fr prestunum og rin fr ldungunum. 27Konungurinn mun syrgja og landshfinginn klast skelfingu og hendur landslsins vera magnrota af hrslu.

Eftir breytni eirra mun g me fara og dma eftir verleikum eirra, og eir skulu viurkenna, a g er Drottinn."



Snin musterinu


Andinn flytur spmanninn til Jersalem

8
1a var sjtta ri, fimmta dag hins sjtta mnaar, er g sat hsi mnu, og ldungar Jda stu frammi fyrir mr, a hnd Drottins Gus kom ar yfir mig.

2Og g s, og sj, ar var mynd, sndum sem maur. ar fr, sem mr ttu lendar hans vera, og niur eftir, var eins og eldur, en fr lendum hans og upp eftir var a sj sem bjarma, eins og ljmai af lsigulli.

3Og hann rtti t lkast sem hnd vri og tk hfuhr mitt, og andinn hf mig upp milli himins og jarar og flutti mig til Jersalem gulegri sn, a dyrum innra hlisins, er snr mt norri, ar er lkanslan st, s er vakti afbri Drottins.

4Og sj, ar var dr sraels Gus, alveg eins og sn eirri, er g hafi s dalnum.

5Hann sagi vi mig: "Mannsson, hef upp augu n og lt norurtt!" Og g hf upp augu mn og leit norurtt. St essi lkansla, sem afbri vakti, noran megin vi altarishlii, rtt ar sem inn er gengi. 6Og hann sagi vi mig: "Mannsson, sr , hva eir eru a gjra? Miklar svviringar eru a, sem sraelsmenn hafa hr frammi, svo a g ver a vera fjarri helgidmi mnum, en munt enn sj miklar svviringar."

7Hann leiddi mig a dyrum forgarsins. Og er g leit , var ar gat eitt veggnum. 8Og hann sagi vi mig: "Mannsson, brjt gat gegnum vegginn." Og er g braut gat gegnum vegginn, voru ar dyr. 9Og hann sagi vi mig: "Gakk inn og sj hinar vondu svviringar, sem eir hafa hr frammi." 10g gekk inn og litaist um. Voru ar ristar allt umhverfis vegginn alls konar myndir vibjslegra orma og skepna og ll skurgo sraelsmanna. 11Og ar voru sjtu menn af ldungum sraels hss og Jaasanja Safansson mitt meal eirra svo sem forstjri eirra, og hlt hver eirra reykelsiskeri hendi sr og st ar upp af ilmandi reykelsismkkur. 12Og hann sagi vi mig: "Hefir s, mannsson, hva ldungar sraels hss hafast a myrkrinu, hver snum myndaherbergjum? v a eir hugsa: ,Drottinn sr oss ekki, Drottinn hefir yfirgefi landi.'" 13v nst sagi hann vi mig: " munt enn sj miklar svviringar, er eir hafa frammi."

14Hann leiddi mig a dyrunum norurhlii musteris Drottins. ar stu konurnar, r er grtu Tamms.

15Og hann sagi vi mig: "Sr a, mannsson? munt enn sj svviringar, sem meiri eru en essar."

16Hann leiddi mig inn innra forgar hss Drottins, og voru ar fyrir dyrum musteris Drottins, milli forsalsins og altarisins, um tuttugu og fimm menn. Sneru eir bkum vi musteri Drottins, en sjnum snum austur, og tilbu slina austri. 17Og hann sagi vi mig: "Sr a, mannsson? Ngir Jdamnnum a eigi a hafa frammi r svviringar, sem eir hr fremja, a eir ekki ar ofan fylli landi me glp og reiti mig hva eftir anna til reii? Sj, hversu eir halda vndlinum upp a nsum sr. 18Fyrir v vil g og fara mnu fram reii: g vil ekki lta vgarauga og enga meaumkun sna. Og tt eir kalli hrri rddu eyru mn, mun g ekki heyra ."


Eyingin

9
1essu nst kallai hann hrri rddu eyru mn: "Refsingar borgarinnar nlgast!" 2 komu sex menn fr efra hliinu, sem snr norur, og hafi hver eirra eyingarverkfri hendi sr, og meal eirra var einn maur, sem var lni klddur og hafi skriffri vi su sr. eir komu og nmu staar hj eiraltarinu.

3Dr sraels Gus hafi hafi sig fr kerbunum, ar sem hn hafi veri, yfir a rskuldi hssins. Og hann kallai lnkldda manninn, sem hafi skriffrin vi su sr. 4Og Drottinn sagi vi hann: "Gakk mitt gegnum borgina, mitt gegnum Jersalem, og set merki enni eirra manna, sem andvarpa og kveina yfir llum eim svviringum, sem framdar eru inni henni." 5En til hinna mlti hann a mr heyrandi: "Fari eftir honum um borgina og hggvi niur, lti engan vgarauga og sni enga meaumkun. 6ldunga og skumenn, meyjar og brn og konur skulu r brytja niur, en engan mann skulu r snerta, sem merki er . Og taki fyrst til hj helgidmi mnum!" Og eir tku fyrst til ldungum eim, sem voru fyrir framan musteri. 7Og hann sagi vi : "Horfi ekki a saurga musteri og fylli strtin vegnum mnnum. Gangi n t!" eir gengu t og hjuggu niur mannflki borginni.

8Mean eir brytjuu niur, fll g fram sjnu mna, kallai og sagi: ", Drottinn Gu, tlar a gjreya llum eftirleifum sraels, ar sem eys t reii inni yfir Jersalem?" 9 sagi hann vi mig: "Misgjr sraelsmanna og Jdamanna er afskaplega mikil, og landi er fullt af blugu ranglti og borgin er full af ofbeldisverkum, v a eir segja: ,Drottinn hefir yfirgefi landi' og ,Drottinn sr a ekki.' 10Fyrir v skal g heldur ekki lta vgarauga og enga meaumkun sna. g lt athfi eirra eim sjlfum koll koma." 11 kom lnklddi maurinn, sem hafi skriffrin vi su sr, aftur og sagi: "g hefi gjrt eins og baust mr."


sraels Gu yfirgefur helgidminn

10
1g s, og sj: festingunni, er var yfir hfi kerbanna, var v lkast sem safrsteinn vri. Eitthva, sem tilsndar var sem hsti laginu, sst uppi yfir eim. 2 sagi hann vi lnkldda manninn: "Gakk inn millum hjlanna undir kerbunum, tak handfylli na af glum milli kerbanna og dreif eim t yfir borgina." Og hann gekk ar inn a mr sjandi.

3En kerbarnir stu hgra megin vi musteri, egar maurinn gekk inn, og fyllti ski innra forgarinn. 4En dr Drottins hf sig fr kerbunum yfir rskuld musterisins. Var musteri fullt af skmekki, en forgarurinn fylltist ljma af dr Drottins. 5Og vngjaytur kerbanna heyrist allt til hins ytra forgars, eins og rdd Gus almttugs, er hann talar. 6N er hann hafi boi lnkldda manninum og sagt: "Tak eld millum hjlanna, millum kerbanna!" - gekk hann til og stanmdist hj einu hjlinu.

7 rtti einn kerbinn hnd sna t milli kerbanna a eldinum, sem var milli kerbanna, tk ar af og fkk hendur lnkldda manninum. Hann tk vi og gekk burt. 8En kerbunum sst eitthva, sem lktist mannshendi, undir vngjum eirra.

9g leit til, og voru fjgur hjl hj kerbunum, sitt hjl hj hverjum kerb, og hjlin voru a lta eins og egar blikar krsoltstein. 10Og a v er ger eirra snertir, voru au ll fjgur samlk, eins og eitt hjli vri innan ru hjli. 11egar au gengu, gengu au til allra fjgurra hlia. au snerust eigi vi gngunni, heldur gengu au tt, sem hfui sneri, au snerust eigi vi gngunni. 12Og allur lkami eirra og bak eirra, hendur og vngir voru alsett augum allt umhverfis eim fjrum. 13En hjlin voru mn eyru nefnd "hvirfilbylur".

14Og hver hafi fjgur andlit. Andlit eins var nautsandlit, andlit hins annars mannsandlit, hinn riji hafi ljnsandlit og hinn fjri arnarandlit. 15Og kerbarnir hfu sig upp. a voru smu verurnar, sem g hafi s vi Kebarfljti. 16Og egar kerbarnir gengu, gengu og hjlin vi hliina eim, og egar kerbarnir hfu upp vngi sna til ess a lyfta sr fr jrinni, snerust hjlin ekki burt fr eim. 17egar eir stu kyrrir, stu au og kyrr, og egar eir hfust upp, hfust au og upp me eim, v a andi verunnar var eim.

18Dr Drottins fr n burt af rskuldi musterisins og nam staar uppi kerbunum. 19 hfu kerbarnir upp vngi sna og lyftu sr fr jrinni a mr sjandi, er eir fru burt, og hjlin samtmis eim. Og eir nmu staar ti fyrir austurhlii musteris Drottins, en dr sraels Gus var uppi yfir eim. 20a voru smu verurnar, sem g hafi s undir sraels Gui vi Kebarfljti, og g ekkti, a a voru kerbar. 21eir hfu fjgur andlit og fjra vngi hver, og undir vngjum sr eitthva, sem lktist mannshndum. 22Og hva andlitsskapnainn snerti, voru a smu andlitin, sem g hafi s vi Kebarfljti; eir gengu hver fyrir sig beint af augum fram.


Dmsor ortaki

11
1Og andinn hf mig upp og flutti mig a austurhlii musteris Drottins, sem horfir mt austri. ar stu fyrir dyrum hlisins tuttugu og fimm menn, og meal eirra s g Jaasanja Assrsson og Pelatja Benajason, foringja lsins.

2 sagi hann vi mig: "Mannsson, a eru essir menn, sem hafa illt huga og ra mnnum heilt essari borg. 3eir segja: ,Hafa ekki hsin nlega veri endurreist? Borgin er potturinn, en vr erum kjti.' 4Sp ess vegna mti eim, sp , mannsson!"

5 kom andi Drottins yfir mig og sagi vi mig: "Seg : Svo segir Drottinn: Svo segi r, sraelsmenn, og g ekki hugrenningar yar. 6Marga menn yar hafi r drepi essari borg og r hafi fyllt strti hennar vegnum mnnum. 7Fyrir v segir Drottinn Gu svo: eir menn, sem r hafi lagt a velli borginni, eir eru kjti og borgin er potturinn. En r munu fluttir vera burt r henni. 8Vi sveri eru r hrddir, og sveri skal g lta yfir yur koma, segir Drottinn Gu. 9Og g skal fra yur burt r borginni og selja yur tlendum mnnum hendur og framkvma dma meal yar. 10Fyrir sveri skulu r falla, sraelslandi skal g dma yur, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn. 11Borgin skal ekki vera yur a potti og r skulu ekki vera kjt henni, sraelslandi skal g dma yur. 12 skulu r viurkenna, a g er Drottinn. En mnum boorum hafi r ekki hltt og mna setninga hafi r ekki haldi, heldur hafi r breytt eftir setningum heinu janna, sem umhverfis yur eru."

13Mean g spi annig, fll Pelatja Benajason dauur niur. fll g fram sjnu mna, kallai upp hrri rddu og sagi: ", Drottinn Gu, tlar a gjreya llum eftirleifum sraels?"


Hinum herleiddu flutt fyrirheit

14Or Drottins kom til mn, svohljandi: 15"Mannsson, um brur na, brur na, menn, er me r voru herleiddir, og gjrvallan sraels l, segja Jersalembar: ,eir eru langt burtu fr Drottni, oss er landi gefi til eignar!'

16Fyrir v skalt segja: Svo segir Drottinn Gu: J, g hefi reki langt burt til heiinna ja og dreift eim t um lndin, og g var eim skamma hr a helgidmi lndum eim, sem eir eru komnir til.

17Fyrir v skalt segja: Svo segir Drottinn Gu: g vil safna yur saman fr junum og stefna yur saman fr lndunum, anga sem yur var dreift, og gefa yur sraelsland.

18anga munu eir komast og trma aan llum viurstyggum ess og llum svviringum ess.

19Og g mun gefa eim ntt hjarta og leggja eim njan anda brjst. g mun taka steinhjarta r lkama eirra og gefa eim hjarta af holdi, 20til ess a eir hli boorum mnum og varveiti setninga mna og breyti eftir eim. Og skulu eir vera mn j og g skal vera eirra Gu. 21En essir - hjarta eirra eltir viurstyggir eirra og andstyggir. g skal lta athfi eirra koma eim koll, segir Drottinn Gu."


Andinn flytur spmanninn heim til Bablonu

22N hfu kerbarnir vngi sna og hjlin frust til samtmis eim, en dr sraels Gus var uppi yfir eim. 23Og dr Drottins hf sig upp fr borginni og stanmdist fjallinu, sem er fyrir austan borgina. 24Og andinn hf mig upp og flutti mig sninni, fyrir Gus anda, til hinna herleiddu Kaldealandi. Og snin, sem g hafi s, lei upp fr mr. 25v nst flutti g hinum herleiddu ll or Drottins, au er hann hafi birt mr.



Gegn Jersalem


Ltbragstkn um herleiingu

12
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, br meal verugs ls, meal manna, sem hafa augu til a sj me, en sj ekki, eyru til a heyra me, en heyra ekki, v a verugur lur eru eir. 3En , mannsson, haf til feratki n og legg af sta um hdag augsn eirra, og skalt fara burt aan, sem n br, annan sta, a eim sjandi, ef vera mtti a augu eirra lykjust upp, v a eir eru verugur lur.

4 skalt fra t fng n svo sem nnur feratki um hdag augsn eirra, en sjlfur skalt t fara a kveldi a eim sjandi, eins og egar tlegarmenn fara burt. 5Brjt gat vegginn augsn eirra og gakk ar t um. 6 skalt bera fng n xlinni augsn eirra, skalt fara t myrkri og hylja sjnu na og ekki sj landi. v a g gjri ig a tkni fyrir sraels l."

7g gjri sem mr var boi: g fri fng mn t svo sem nnur feratki um hdag, og a kveldi braut g me hendinni gat vegginn. g fr t myrkri og bar au xlinni augsn eirra.

8En morguninn eftir kom or Drottins til mn, svohljandi: 9" mannsson, hafa eir ekki sagt vi ig, sraelsmenn, hinn verugi lur: ,Hva ertu a gjra?' 10Seg vi : Svo segir Drottinn Gu: etta gumli vi hfingjann Jersalem og alla sraelsmenn, sem eru meal yar. 11Seg: g er yur tkn. Eins og g hefi gjrt, svo mun me fari vera: eir munu fara tleg, herleiddir vera. 12Og hfinginn, sem meal eirra er, mun taka fng sn xl sr og fara t myrkri. Hann mun brjta gat vegginn til ess a fara ar t um, hann mun hylja sjnu sna, til ess a hann sji ekki landi. 13Og g mun kasta yfir hann neti mnu, og hann mun veiddur vera veiarfri mn, og g mun flytja hann til Bablon, til Kaldealands. a land skal hann ekki sj, og mun hann ar deyja. 14Og llu v, sem umhverfis hann er, fulltingjurum hans og gjrvllum herflokkum hans, mun g tvstra allar ttir og vera hlum eim me brugi sver. 15Og skulu eir kannast vi, a g er Drottinn, er g dreifi eim meal heinu janna og tvstra eim t um lndin. 16Og g lt aeins feina menn af eim komast undan sverinu, hungrinu og drepsttinni, til ess a eir segi fr llum svviringum snum meal janna, sem eir koma til, og eir skulu kannast vi, a g er Drottinn."

17Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 18"Mannsson, et brau itt me hrslu og drekk vatn itt me skjlfta og angist 19og seg vi landslinn: Svo segir Drottinn Gu um , sem ba Jersalem sraelslandi! eir munu eta brau sitt me angist og drekka vatn sitt me skelfingu, til ess a land hennar leggist aun og veri svipt gum snum, sakir glps ess, er allir bar ess frammi hafa. 20Byggar borgir skulu eyi leggjast og landi vera a rfum, og skulu r kannast vi, a g er Drottinn."


Gegn ortaki um haldleysi kenninganna

21Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

22"Mannsson, hvaa ortak er etta, sem r hafi sraelslandi, er r segi: ,Tminn dregst, og allar vitranir reynast marklausar'? 23Seg v vi : Svo segir Drottinn Gu:

g mun gjra enda essu ortaki, og menn munu eigi framar nota a srael. Seg eim ar mti: ,Tminn er nlgur og allar vitranir rtast.' 24v a hr eftir skal engin hgmasn ea hrsnispdmur sta hafa meal sraelsmanna, 25v a g, Drottinn, mun tala a or, er g vil tala, og a mun koma fram. a mun ekki dragast lengur, v a yar dgum, veruga kynsl, mun g tala or og framkvma a" - segir Drottinn Gu.

26Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

27"Mannsson, sj, sraelsmenn segja: ,Snin, sem hann sr, sr langan aldur, og hann spir langt fram komnar tir.' 28Seg v vi : Svo segir Drottinn Gu: engu mnu ori mun framar frestur vera. v ori, er g tala, mun framgengt vera - segir herrann Drottinn."


Or falsspmanna sem veggur a hruni kominn

13
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, sp gegn spmnnum sraels, eim er sp, og seg vi spmennina, sem sp fr eigin brjsti: Heyri or Drottins! 3Svo segir Drottinn Gu:

Vei hinum heimsku spmnnum, sem fara eftir hugarburi sjlfra sn og v, er eir hafa ekki s. 4Spmenn nir, srael, eru sem refir rstabrotum. 5r hafi ekki gengi fram vgskrin og r hafi engan virkisgar hlai kringum sraels hs, til ess a standast strinu degi Drottins. 6eir su hgmasnir og fru me lygispdma, eir er sgu: ,Drottinn segir,' tt Drottinn hefi ekki sent , og vntu san a orin mundu rtast. 7Eru a ekki hgmasnir, sem r hafi s, og lygispdmar, sem r hafi fari me og segi : ,Drottinn segir,' tt g hafi eigi tala?

8Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Me v a r tali hgma og sji lygar, skal g lta yur kenna v - segir Drottinn Gu. 9Og hnd mn skal vera upp mti eim spmnnum, sem sj hgmasnir og fara me lygispdma. eir skulu eigi vera flagi jar minnar og eigi vera ritair skr sraels hss, og inn sraelsland skulu eir ekki koma, og annig skulu r kannast vi, a g er Drottinn. 10Fyrir sk og vegna ess a eir hafa leitt l minn villu me v a segja: ,Heill!' ar sem engin heill var, og egar eir hlu vegg, riu eir kalki hann, 11 seg klkurunum, - v hann skal hrynja: Sj, g mun lta koma steypiregn, sem skolar honum burt, haglsteinar skulu niur falla og stormbylur skella. 12 hrynur veggurinn. Mun ekki vera vi yur sagt: ,Hvar er n kalki, er r riu vegginn?'

13Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

heift minni skal g lta stormbyl skella, og dynjandi steypiregn skal koma vegna reii minnar, og haglsteinar vegna heiftar minnar til algjrrar tortmingar. 14g skal brjta niur vegginn, sem r hafi kalka, og bylta honum til jarar, svo a undirstaa hans komi ljs. Og hann mun hrynja, og r munu vera milli og viurkenna, a g er Drottinn. 15Og g vil thella allri reii minni yfir vegginn og yfir , sem riu kalki hann, og g mun segja vi yur: Horfinn er veggurinn og horfnir eru eir, sem riu hann kalki, 16spmenn sraels, sem sp fyrir Jersalem og ykjast sj heillasnir henni til handa, ar sem engin heill er - segir Drottinn Gu.


deila spkonur

17En , mannsson, sn n augliti nu gegn dtrum jar innar, eim er sp eftir eigin hugboi, og sp mti eim 18og seg: Svo segir Drottinn Gu:

Vei eim, sem sauma bindi fyrir alla lnlii og ba til sklur fyrir hfu manna, hvers vaxtar sem er, til ess a veia slir. Hvort tli r a veia slir hj j minni og halda lfinu slum yur til handa? 19r vanhelgi mig hj j minni fyrir nokkra hnefa af byggi og nokkra braubita til ess a deya slir, sem ekki eiga a deyja, og halda lfinu slum, sem ekki eiga a lifa, me v a ljga a j minni, sem hlustar lygar.

20Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Sj, g skal hafa hendur bindum yar, eim er r veii me slir, og g skal slta au af armleggjum yar og lta lausar slir r, er r veii, sem vru r fuglar. 21Og g skal slta sundur sklur yar og frelsa l minn r yar hndum, svo a eir su ekki lengur veiifang yar hndum, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn. 22Vegna ess a r hrelli hjarta hins rvanda me lygum, ar sem g vildi eigi hafa hrellt hann, og af v a r styrki hendur hins gulega, til ess a hann sni sr ekki fr sinni vondu breytni og fori lfi snu, 23ess vegna skulu r ekki framar sj hgmasnir og ekki framar fara me lygispdma. g vil frelsa l minn af yar hndum, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn."


Skurgo gera menn kunnuga Gui

14
1En til mn komu nokkrir af ldungum sraels og settust niur frammi fyrir mr. 2 kom or Drottins til mn, svohljandi:

3"Mannsson, essir menn hafa skipa skurgoum snum til hstis hjarta snu og sett steytingarstein misgjrar sinnar upp fyrir framan sig. tti g a lta ganga til frtta vi mig? 4Fyrir v tala til eirra og seg vi : Svo segir Drottinn Gu:

Hver s af sraelsmnnum, sem skipar skurgoum snum til hstis hjarta snu og setur steytingarstein misgjrar sinnar upp fyrir framan sig og fer til spmanns, honum skal g, Drottinn, sjlfur svr gefa, rtt fyrir hans mrgu skurgo, 5til ess a taka um hjarta sraelsmnnum, er gjrst hafa mr kunnugir fyrir ll skurgo sn. 6Seg v vi sraelsmenn: Svo segir Drottinn Gu:

Sni vi og sni yur fr skurgoum yar og sni augliti yar burt fr llum svviringum yar. 7v a srhver s af sraelsmnnum og af tlendingum eim, er dveljast meal sraelsmanna, er gjrist mr frhverfur og skipar skurgoum snum til hstis hjarta snu og setur steytingarstein misgjrar sinnar upp fyrir framan sig og fer til spmanns til ess a lta hann spyrja mig fyrir sig, honum skal g, Drottinn, sjlfur svr gefa. 8g vil sna augliti mnu gegn slkum manni og gjra hann a tkni og ortaki og upprta hann r j minni, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn. 9En lti spmaurinn tla sig og flytji hann spmli, hefi g, Drottinn, tlt ann spmann, og g mun rtta t hnd mna mti honum og afm hann r j minni srael. 10Og eir skulu bir bera sekt sna: eir skulu vera jafnsekir hvor um sig, s er til frtta gengur og spmaurinn, 11til ess a sraelsmenn villist ekki framar fr mr og saurgi sig ekki framar alls konar glpum, heldur skulu eir vera mn j, og g skal vera eirra Gu - segir Drottinn Gu."


Hver maur byrgur gera sinna

12Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

13"Mannsson, ef land syndgar mti mr, me v a brega trnai, og g rtti t hnd mna gegn v og brt sundur staf brausins fyrir v og sendi hungur a og eyi ar mnnum og fnai, 14og tt v vru essir rr menn: Ni, Danel og Job, mundu eir aeins f bjarga sjlfum sr fyrir rvendni sna - segir Drottinn Gu.

15Ef g lti argadr fara yfir landi og au eyddu a a mnnum, svo a a yri aun, sem enginn fri um vegna dranna, 16og essir rr menn vru v, - svo sannarlega sem g lifi, segir Drottinn Gu, skyldu eir hvorki f bjarga sonum n dtrum. eir mundu aeins f bjarga sjlfum sr, en landi skyldi vera aun.

17Ea ef g lti sver geisa yfir etta land og segi: Sveri skal fara yfir landi! og eyddi v mnnum og skepnum, 18og essir rr menn vru v, - svo sannarlega sem g lifi, segir Drottinn Gu, hvorki mundu eir f bjarga sonum n dtrum, heldur mundu eir aeins f bjarga sjlfum sr.

19Ea ef g sendi drepstt inn etta land og jysi yfir a blugri heift minni, til ess a eya v mnnum og skepnum, 20og Ni, Danel og Job vru v, - svo sannarlega sem Drottinn Gu lifir, skyldu eir hvorki f bjarga syni n dttur. eir mundu aeins f bjarga sjlfum sr fyrir rvendni sna.

21 segir Drottinn Gu svo:

Jafnvel tt g sendi fjra mna vondu refsidma, sver, hungur, argadr og drepstt, yfir Jersalem til ess a eya henni mnnum og skepnum, 22 skal hpur eftir vera, sem af kemst, eir er fara t me sonu og dtur. eir munu koma t til yar, og r munu sj breytni eirra og gjrir eirra og huggast yfir gfu eirri, er g hefi lti koma yfir Jersalem, yfir llu v, er g hefi lti koma yfir hana. 23Og eir munu hugga yur, er r sji breytni eirra og gjrir eirra, og r munu sj, a g hefi ekkert gjrt n orsaka af llu v, er g hefi henni gjrt - segir Drottinn Gu."


Lking um vnviinn

15
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, hva hefir vnviurinn fram yfir allan annan vi, teinungurinn, sem er meal skgartrjnna? 3Verur af honum tekinn efniviur til sma, ea fst r honum snagi, til ess a hengja alls konar verkfri? 4Nei, hann er hafur til eldsneytis. egar eldurinn hefir brennt ba enda hans, og s mijan svinu, hvert gagn er a honum til efniviar? 5Mean hann enn er heill, verur ekkert r honum sma, v sur a n veri nokku r honum gjrt, egar eldurinn hefir brennt hann og hann er svinaur.

6Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Eins og vnviinn meal skgartrjnna, sem g hefi tla til eldsneytis, svo vil g fara me Jersalemba. 7g skal sna augliti mnu gegn eim: eir hafa komist r eldinum, og eldurinn skal eya eim, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn, egar g sn augliti mnu gegn eim. 8Og g gjri landi a aun, af v a eir hafa brugi trnai vi mig - segir Drottinn Gu."


Dmisaga um st Gus og trrof manna

16
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, lei Jersalem fyrir sjnir svviringar hennar 3og seg: Svo segir Drottinn Gu vi Jersalem:

A uppruna og tterni ert fr Kanaanlandi. Fair inn var Amorti og mir n Hetti. 4Og a er a segja af fing inni, a ann dag, sem fddist, var hvorki skori naflastreng inn n laugu vatni, ekki nin salti og ekki reifum vafin. 5Enginn renndi til n meaumkunarauga til ess a veita r nokkurt eitt af essu og aumkast yfir ig, heldur var r kasta t vavang - svo ltils var lf itt meti daginn sem fddist.

6 gekk g fram ig og s ig vera a brlta bli nu og sagi vi ig: ,, sem liggur arna bli nu, halt lfi!' 9Og g laugai ig vatni, voi af r bli og smuri ig me olfuolu. 7Og xt eins og grs vallarins, og stkkair og varst mikil vexti og hin frasta snum. Brjstin voru orin stinn og hr itt x mjg, en varstu ber og nakin.

8 var mr gengi fram ig og g s ig, og var inn tmi starinnar tmi. g breiddi yfir ig breiu mna og huldi nekt na, g trlofaist r og gjri vi ig sttmla - segir Drottinn Gu - og varst mn. 10Og g fri ig glitkli og fkk r sk af hfrungaskinni, faldai r me hvtu lni og huldi ig silkiblju. 11g skreytti ig skarti, spennti armbaugum um handleggi na og festi um hls inn. 12g lt ig nefhring og eyrnagull og veglega krnu hfu r. 13 varst prdd gulli og silfri, og klnaur inn var r hvtu lni, silki og glitvefnai. neyttir hveitimjls, hunangs og olfuolu, og varst frbrlega fr og komst jafnvel konunglega tign. 14Og n fr or af r til heiinna ja skum fegurar innar, v a hn var fullkomin fyrir skart a, er g hafi ig lti - segir Drottinn Gu.

15En reiddir ig fegur na og hraist upp frg na, og jst hrdmi num t yfir hvern, sem fram hj gekk. 16Og tkst nokku af ftum num og gjrir r mislitar frnarhir, og drgir hrdm eim. 17Og tkst skartgripina af gulli v og silfri, er g hafi gefi r, og gjrir r karlmannslkneski af og drgir hrdm me eim. 18Og tkst glitkli n og lagir yfir au, og olu mna og reykelsi settir fyrir au. 19Og brau mitt, a er g hafi gefi r, hveitimjli, oluna og hunangi, er g hafi gefi r a eta, a settir fyrir au til gilegs frnarilms - segir Drottinn Gu. 20Og tkst sonu na og dtur, sem hafir ali mr, og bltair eim til fslu fyrir skurgoin. Var ekki hrdmur inn ngur, 21 a sltrair ekki brnum mnum og gfir au skurgoum, me v a brenna au eim til heiurs. 22Og llum svviringum num og hrdmi minntist ekki bernskudaga inna, er varst ber og nakin og brltir bli nu.

23Og ofan alla illsku na, - vei, vei r! segir Drottinn Gu -, 24 reistir r hrga og hlst r upp bltstalla llum torgum. 25 llum gatnamtum reistir r bltstalla og smdir frleik inn og glenntir sundur ftur na framan hvern, sem fram hj gekk. Og drgir enn meiri hrdm: 26 drgir hrdm me Egyptum, hinum hreurmiklu nbum num, og drgir enn meiri hrdm, til ess a reita mig til reii.

27 rtti g t hnd mna mti r og minnkai skammt inn og ofurseldi ig grgi fjandkvenna inna, dtra Filista, sem fyriruru sig fyrir saurlfisathfi itt.

28Og drgir hrdm me Assrumnnum, n ess a f ngju na, hraist me eim og fkkst ekki ngju na. 29Og tbreiddir hranir nar til Kaldealands, og enn ngi r ekki. 30Hversu brann hjarta itt af girnd - segir Drottinn Gu - er framdir allt etta, sem erkihra mundi fremja, 31 er reistir r hrga llum gatnamtum og gjrir r bltstalla llum torgum. Og varst ekki eins og skkja, a hrgair saman hvlutollum. 32Hrkona tekur ara menn undir bnda sinn. 33llum skkjum er vant a greia gjald, en ar mti galtst llum stmnnum num kaup og ginntir me gjfum til a koma til n r llum ttum og fremja hrdm me r. 34Saurlifnaur inn var me rum htti en annarra kvenna. Menn hlupu ekki eftir r til fylgilags, heldur greiddir friilslaun, en r voru engin laun goldin. Svo gagnsttt var itt httalag annarra kvenna.

35Heyr v or Drottins, skkja! 36Svo segir Drottinn Gu: Af v a fllfi itt var svo stjrnlegt og blygan n var ber gjr vi saurlifna inn frammi fyrir frilum num og frammi fyrir llum hinum andstyggilegu skurgoum num og vegna bls barna inna, er bltair eim, - 37fyrir v skal g saman safna llum frilum num, eim er varst geekk, og a llum eim, er elskair, samt llum eim, er r gejast ekki a. eim skal g safna saman a r r llum ttum og bera gjra blygan na frammi fyrir eim, svo a eir sji blygan na eins og hn er. 38Og g mun lta sama dm yfir ig ganga sem yfir hrkonur og r, sem thella bli, og g mun sna r heift og afbri. 39Og g mun selja ig eim hendur og eir munu rfa niur hrga na og brjta niur bltstalla na og fra ig af klum num og taka af r skartgripi na og skilja ig eftir nakta og bera. 40Og eir munu gjra a r mannsfnu, lemja ig grjti og hggva ig sundur me sverum snum. 41Og eir munu brenna hs n eldi og framkvma refsingardm r augsn margra kvenna, og annig mun g gjra enda hrdmi num, og munt eigi framar greia nein friilslaun.

42En g mun stilla heift mna, og afbri mn vi ig skal hverfa, og g mun halda kyrru fyrir og ekki framar gremja ge mitt. 43Af v a minntist ekki bernskudaga inna og reittir mig til reii me llu essu, lt g athfi itt r koll koma - segir Drottinn Gu. Hefir ekki og frami ennan glp ofan allar svviringar nar?

44Sj, hver s, er mlshttu tkar, mun um ig hafa mlshttinn: ,Mr er jafnan mur lk!' 45 ert dttir mur innar, sem rak burt bnda sinn og brn sn, og ert systir systra inna, sem rku burt bndur sna og brn sn. Mir yar var Hetti og fair yar Amorti. 46Og eldri systir n er Samara og dtur hennar, hn br r til vinstri handar, og yngri systir n, s er br r til hgri handar, er Sdma og dtur hennar. 47A vsu gekkst ekki fyrstu eirra vegum og framdir ekki arar eins svviringar og r, en brtt gjrist enn spilltari en r allri breytni inni. 48Svo sannarlega sem g lifi, segir Drottinn Gu: Sdma systir n og dtur hennar hafa ekki ahafst slkt sem og dtur nar hafa ahafst. 49Sj, synd Sdmu systur innar var ofdramb. Hn og dtur hennar hfu gntt matar og lifu gu lfi makindum, en rttu ekki hinum voluu og ftku hjlparhnd. 50r uru drambsfullar og frmdu svviringar fyrir augum mr. svipti g eim burt, er g s a. 51Samara hefir ekki drgt helminginn af num syndum.

hefir frami miklu meiri svviringar en r, og ann veg snt me llum eim svviringum, er hefir frami, a systur nar eru betri en . 52Ber n og sjlf smn na. sem hefir flutt mlsvrn fyrir systur nar me syndum num, er voru andstyggilegri en eirra, svo a r eru ht hj r. Skammastu n v og beru smn na fyrir a, a hefir snt a systur nar eru betri en .

53g mun sna vi hgum eirra, hgum Sdmu og dtra hennar og hgum Samaru og dtra hennar, og g mun og sna vi hgum num meal eirra, 54til ess a berir smn na og skammist n fyrir allt a, sem hefir gjrt og me v ori eim til hugfrunar. 55Og systur nar, Sdma og dtur hennar, skulu aftur komast sitt fyrra gengi, og Samara og dtur hennar skulu og aftur komast sitt fyrra gengi, og og dtur nar skulu aftur komast yar fyrra gengi. 56Og tkst ekki nafn Sdmu systur innar r munn num ofdrambsdgum, 57 er vonska n var enn ekki ber orin, eins og ann t, er dtur Edms smnuu ig og allar dtur Filista, sem virtu ig r llum ttum. 58Fyrir saurlifna inn og svviringar, fyrir r hefir gjld teki - segir Drottinn.

59Svo segir Drottinn Gu: g gjri vi ig, eins og hefir gjrt, ar sem hafir eiinn a engu og raufst sttmlann. 60En vil g minnast sttmla mns, ess er g vi ig gjri dgum sku innar, og binda vi ig eilfan sttmla. 61 munt minnast breytni innar og blygast n, er g tek eldri systur nar og yngri og gef r r svo sem dtur, en ekki vegna sttmla ns. 62Og g vil binda vi ig sttmla, og skalt viurkenna, a g er Drottinn, 63til ess a minnist ess og skammist n og ljkir eigi framar upp munni num sakir blygunar, er g fyrirgef r allt a, sem hefir gjrt - segir Drottinn Gu."


Gta um rninn

17
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, ber upp gtu og seg sraelsmnnum lking 3og ml: Svo segir Drottinn Gu:

rninn s hinn mikli me stru vngina og lngu flugfjarirnar, me ykka og marglita fjaurhaminn, fr upp Lbanon og tk toppinn af sedrustrnu. 4Hann braut af efstu brumkvistina og flutti til verslunarlandsins. kaupmanna borg setti hann . 5San tk hann af grri landsins og setti a sland, hann setti a ar sem ng vatn var, eins og plvi. 6Og a x og var a vnvi, sem breiddist t lgvaxinn, svo a greinar hans sveigust aftur a honum og rtur hans hldust undir honum. Og er a var ori a vnvii, fkk a kvisti og skaut greinum. 7En a var annar mikill rn me stra vngi og mikinn fjaurham, og sj, vnviur essi teygi rtur snar a honum og rtti greinar snar mti honum, til ess a hann skyldi vkva hann, en ekki reitinn, sem hann var grursettur , 8og var hann grursettur gri jr, ar sem ng vatn var, til ess a skjta greinum og bera vxtu og vera drlegur vnviur.

9Seg : Svo segir Drottinn Gu:

Mun a vel gefast? Mun hinn rninn ekki slta upp rtur hans og afsna vxtu hans, og ll hans nsprottnu bl visna? Og eigi mun urfa mikilla krafta a neyta ea mannafla vi a hafa til ess a kippa honum upp me rtum. 10N er hann grursettur, en mun a vel gefast? Mun hann ekki skrlna, egar austanvindurinn fer a leika um hann, mun hann ekki skrlna reitnum, ar sem hann x?"


Rning gtunnar

11Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 12"Seg vi hina verugu kynsl:

Skilji r eigi, hva etta a a?

Seg : Sj, konungurinn Bablon kom til Jersalem og tk konung hennar og hfingja og fr me heim til sn, til Bablon. 13Og hann tk einn af konungsttinni og gjri sttmla vi hann og tk ei af honum, en leitoga landsins hafi hann flutt burt, 14til ess a konungsvaldi skyldi vera lti og eigi geta hafi sig aftur, til ess a hann skyldi halda sttmla ann, er hann hafi gengist undir, og sttmlinn standa. 15En hann hf uppreisn gegn honum og gjri sendimenn til Egyptalands eftir hestum og miklu lii. Mun a vel gefast? Mun s, er slkt gjrir, klakklaust af komast? Mun s, er rfur sttmla, klakklaust af komast? 16Svo sannarlega sem g lifi, segir Drottinn Gu, asetursta ess konungs, er hf hann til konungdms, hvers sttmla hann hefir rofi og a engu haft ann ei, er hann vann honum, hj honum skal hann deyja Bablon. 17En Fara mun ekki hjlpa honum strinu me miklum herafla og fjlmennu lii, er jarhryggjum verur hleypt upp og vggarar hlanir, til ess a bana mrgum mnnum. 18v a hann hefir eiinn a engu haft me v a rjfa sttmlann. J, hann seldi til ess hnd sna og gjri allt etta. Hann skal ekki klakklaust af komast.

19Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Svo sannarlega sem g lifi, eiinn, sem hann hefir unni mr, en a engu haft, og sttmlann, sem hann hefir gjrt vi mig, en rofi, mun g lta honum koll koma. 20Og g mun kasta neti mnu yfir hann, og hann mun veiddur vera veiarfri mn, og g mun flytja hann til Bablon og ganga ar dm vi hann um tryggrofin, er hann hefir frammi vi mig haft. 21Og allt rvalali hans meal allra herflokka hans mun fyrir sveri falla, og eir, sem eftir vera, munu tvstrast allar ttir og r viurkenna, a g, Drottinn, hefi tala a.

22Svo segir Drottinn Gu: g mun taka nokku af topplimi hins hvaxna sedrustrs og planta v. Af efstu brumkvistum ess mun g brjta einn grannan og grursetja hann hu og gnfandi fjalli. 23 harhnjki sraels mun g grursetja hann, og hann mun f greinar og bera vxtu og vera drlegur sedrusviur, og alls konar vngjair fuglar munu undir honum ba, forslunni af greinum hans munu eir ba. 24Og ll tr merkurinnar skulu sj, a g, Drottinn, niurlgi hi ha tr og upphef hi lga, lt hi grna tr orna og hi urra blmgast. g, Drottinn, hefi sagt a og gjrt a."


Syndir feranna koma ekki niur brnunum

18
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Hva kemur til, a r hafi etta ortak um sraelsland:

,Feurnir tu sr vnber, og tennur barnanna uru sljar'?

3Svo sannarlega sem g lifi, segir Drottinn Gu, skulu r ekki framar hafa etta ortak srael. 4Sj, mnar eru slirnar allar, sl furins eins og sl sonarins, mnar eru r. S slin, sem syndgar, hn skal deyja.

5Hver s maur, sem er rvandur og ikar rtt og rttlti, 6sem etur ekki frnarkjt fjllunum og hefur ekki augu sn til skurgoa sraelsmanna, flekkar ekki konu nunga sns og kemur ekki nrri konu mean hn hefir klafll, 7sem engan undirokar og skilar aftur skuldavei snu, tekur ekki neitt fr rum me ofbeldi, sem gefur brau sitt hungruum og sklir nakinn mann klum, 8sem lnar ekki f gegn leigu og tekur ekki vexti af lnsf, sem heldur hendi sinni fr v, sem rangt er, og dmir rtt deilumlum manna, 9sem breytir eftir boorum mnum og varveitir skipanir mnar, me v a gjra a sem rtt er, - hann er rvandur og skal vissulega lifa, segir Drottinn Gu.

10En eignist hann ofbeldisfullan son, sem thellir bli og fremur ranglti, 11sem ekki fetar ftspor sns rvanda fur, heldur etur frnarkjt fjllunum og flekkar konu nunga sns, 12undirokar volaa og snaua, tekur fr rum me ofbeldi, skilar ekki aftur vei og hefur augu sn til skurgoa, fremur svviringar, 13lnar f gegn leigu og tekur vexti af lnsf, - tti hann a halda lfi? Hann skal ekki lfi halda! Af v a hann hefir frami allar essar svviringar, skal hann vissulega deyja. Bl hans komi yfir hann!

14En eignist hann son, sem sr allar r syndir, sem fair hans drgi, og ttast og breytir ekki eftir eim, 15etur ekki frnarkjt fjllunum og hefur ekki augu sn til skurgoa sraelsmanna, flekkar ekki konu nunga sns 16og undirokar engan, tekur ekkert ve og tekur ekkert fr rum me ofbeldi, gefur brau sitt hungruum og sklir nakinn mann klum, 17heldur hendi sinni fr v, sem rangt er, tekur ekki vexti n fjrleigu, heldur skipanir mnar og breytir eftir boorum mnum, - s skal ekki deyja sakir misgjra fur sns, heldur skal hann vissulega lfi halda. 18En af v a fair hans hefir beitt kgun og teki fr rum me ofbeldi og gjrt a, sem ekki var gott, meal jar sinnar, hltur hann a deyja fyrir misgjr sna.

19Og segi r: ,Hv geldur sonurinn ekki misgjrar fur sns?' ar sem sonurinn ikai rtt og rttlti, varveitti ll boor mn og breytti eftir eim, skal hann vissulega lfi halda. 20S maur, sem syndgar, hann skal deyja. Sonur skal eigi gjalda misgjrar fur sns og fair skal eigi gjalda misgjrar sonar sns. Rvendni hins rvanda skal koma niur honum og guleiki hins gulega skal koma niur honum.


S bjargar lfi snu, sem hverfur fr syndum snum

21Ef hinn gulegi hverfur fr llum syndum snum, sem hann hefir drgt, og heldur ll mn boor og ikar rtt og rttlti, skal hann vissulega lfi halda og ekki deyja. 22ll hans afbrot, sem hann hefir drgt, skulu honum eigi tilreiknu vera. Vegna rvendninnar, sem hann hefir ika, skal hann lfi halda.

23tli g hafi knun daua hins gulega - segir Drottinn Gu - og ekki miklu fremur v, a hann hverfi fr sinni illu breytni og haldi lfi?

24En hverfi hinn rvandi fr rvendni sinni og fremji a, sem rangt er, lkingu vi allar r svviringar, er hinn gulegi hefir frami, skal ll s rvendni, er hann hefir ika, ekki til lita koma. Fyrir a tryggrof, sem hann hefir snt, og synd, sem hann hefir drgt, fyrir r skal hann deyja. 25En er r segi: ,Atferli Drottins er ekki rtt!' - heyri, r sraelsmenn: tli a s mitt atferli, sem ekki er rtt? tli a s ekki fremur yar atferli, sem ekki er rtt? 26Ef rvandur maur hverfur fr rvendni sinni og gjrir a, sem rangt er, hltur hann a deyja vegna ess. Vegna glps ess, er hann hefir frami, hltur hann a deyja. 27En egar gulegur maur hverfur fr guleik snum, sem hann hefir frammi haft, og ikar rtt og rttlti, mun hann bjarga lfi snu. 28v a hann sneri sr fr llum syndum snum, er hann hafi frami, fyrir v mun hann vissulega lfi halda og ekki deyja. 29Og egar sraelsmenn segja: ,Atferli Drottins er ekki rtt!' - tli a s atferli mitt, sem ekki er rtt, r sraelsmenn? tli a s ekki fremur atferli yar, sem ekki er rtt? 30Fyrir v mun g dma srhvern yar eftir breytni hans, r sraelsmenn, segir Drottinn Gu. Sni yur og lti af llum syndum yar, til ess a r veri yur ekki ftakefli til hrsunar. 31Varpi fr yur llum syndum yar, er r hafi drgt gegn mr, og fi yur ntt hjarta og njan anda. v a hvers vegna vilji r deyja, sraelsmenn? 32v a g hefi eigi velknun daua nokkurs manns, - segir Drottinn Gu. Lti v af, svo a r megi lifa."


Angurlj um ungljn og vnvi

19
1Kyrja upp harmlj yfir hfingjum sraels 2og seg: Hvlk ljnynja var mir n meal ljna. Hn l meal ungra ljna, l upp ljnshvolpa sna.

3Og hn kom upp einum af hvolpum snum, hann var ungljn. Hann lri a n sr br, hann t menn.

4 hfu jirnar tbo mti honum, hann var veiddur grf eirra, og eir teymdu hann nasahring til Egyptalands.

5En er hn s, a hn hafi breytt heimskulega, a von hennar var horfin, tk hn annan af hvolpum snum og gjri hann a ungljni.

6Og hann gekk meal ljna og var ungljn. Hann lri a n sr br, hann t menn. 7Og hann gjri margar meal eirra a ekkjum og eyddi borgir eirra, svo a landi fylltist skelfingu og allt, sem v var, vegna skurs hans.

8 settu jir sig mti honum, r hruunum umhverfis, og kstuu neti snu yfir hann, grf eirra var hann veiddur.

9Og eir drgu hann nasahring br og fluttu hann til Babelkonungs og settu hann dflissu, til ess a rdd hans heyrist ekki framar sraels fjllum.

10Mir n var eins og vnviur, sem grursettur var hj vatni. Hann var vaxtarsamur og fjlgreinttur af vatnsgnttinni.

11 spratt fram sterk grein og var veldissproti og x htt upp milli ttra greina og var frbr fyrir har sakir, v a angar hennar voru svo margir.

12 var vnviinum rykkt upp heift og varpa til jarar, og austanvindurinn skrldi vxt hans. Hin sterka grein hans skrlnai, eldur eyddi henni.

13Og n er hann grursettur eyimrk, urru og vatnslausu landi. 14Og eldur braust t fr grein hans, sem eyddi ngum hans, og engin sterk grein var framar honum, enginn veldissproti.

etta eru harmlj og voru sungin sem harmlj.


Prdikun um sgu Gus ls

20
1 sjunda rinu, tunda dag hins fimmta mnaar, komu nokkrir af ldungum sraels til ess a ganga til frtta vi Drottin, og settust niur frammi fyrir mr. 2 kom or Drottins til mn, svohljandi: "Mannsson, tala til ldunga sraels og seg vi : Svo segir Drottinn Gu:

3r eru komnir til ess a ganga til frtta vi mig? Svo sannarlega sem g lifi vil g eigi lta yur ganga til frtta vi mig, - segir Drottinn Gu. 4En viljir dma , viljir dma, mannsson, lei eim fyrir sjnir svviringar fera eirra og seg vi : Svo segir Drottinn Gu:

5egar g tvaldi srael, vann g nijum Jakobs hss ei og gjri mig eim kunnan Egyptalandi. vann g eim ei og sagi: g er Drottinn, Gu yar! 6ann dag vann g eim ei a v a leia burt af Egyptalandi til ess lands, er g hafi kanna fyrir , er flyti mjlk og hunangi, - a er pri meal landanna. 7Og g sagi vi : Srhver yar varpi burt eim viurstyggum, er r hafi fyrir augum, og saurgi yur ekki skurgoum Egyptalands. g er Drottinn, Gu yar.

8En eir voru mr mtsnnir og vildu eigi hla mr. eir vrpuu eigi burt viurstyggum eim, er eir hfu fyrir augum, og eir yfirgfu eigi skurgo Egyptalands. hugi g a thella reii minni yfir , a svala heift minni eim Egyptalandi. 9En g gjri a samt ekki, fyrir nafns mns sakir, svo a a skyldi eigi vanhelga vera augum heiingja eirra, er eir bjuggu meal, v a augsn eirra hafi g gjrt mig eim kunnan, til ess a flytja burt af Egyptalandi.

10Og g flutti burt af Egyptalandi og leiddi inn eyimrkina. 11Og g gaf eim setningar mnar og kunngjri eim lg mn, au er maurinn skal halda, til ess a hann megi lifa. 12g gaf eim og hvldardaga mna, a eir vru sambandstkn milli mn og eirra, til ess a menn skyldu viurkenna, a g, Drottinn, er s, sem helgar . 13En sraelsmenn voru mr mtsnnir eyimrkinni. eir breyttu eigi eftir setningum mnum og hfnuu lgum mnum, eim er maurinn skal halda, til ess a hann megi lifa, og hvldardaga mna vanhelguu eir strum. hugi g a thella reii yfir eyimrkinni til ess a gjreya eim. 14En g gjri a samt ekki, fyrir nafns mns sakir, svo a a skyldi eigi vanhelga vera augum heiingja eirra, er horft hfu a g flutti burt.

15 sr g eim eyimrkinni, a g skyldi ekki leia inn landi, sem g hafi gefi eim og fltur mjlk og hunangi, - a er pri meal landanna -, 16af v a eir hfnuu lgum mnum og breyttu ekki eftir boorum mnum og vanhelguu hvldardaga mna, v a hjarta eirra elti skurgo eirra. 17En g kenndi brjsti um meir en svo a g vildi tortma eim, og gjri v ekki t af vi eyimrkinni.

18Og g sagi vi sonu eirra eyimrkinni: ,Breyti ekki eftir sivenjum fera yar og haldi eigi lg eirra og saurgi yur ekki skurgoum eirra. 19g er Drottinn, Gu yar, lifi eftir boorum mnum og haldi lg mn og breyti eftir eim. 20Og haldi helga hvldardaga mna, og su eir sambandstkn milli mn og yar, til ess a menn viurkenni, a g er Drottinn, Gu yar.'

21En synirnir voru mr mtsnnir: eir lifu ekki eftir boorum mnum og hldu ekki lg mn, svo a eir breyttu eftir eim, sem maurinn a halda, til ess a hann megi lifa; hvldardaga mna vanhelguu eir. hugi g a thella reii minni yfir , a svala heift minni eim eyimrkinni. 22En g dr hndina aftur a mr og gjri a ekki, fyrir nafns mns sakir, svo a a skyldi eigi vanhelga vera augum heiingja eirra, er horft hfu , a g flutti burt.

23 sr g eim eyimrkinni, a g skyldi tvstra eim meal janna og dreifa eim t um lndin, 24af v a eir hldu ekki lg mn og hfnuu boorum mnum og vanhelguu hvldardaga mna og hfu ekki augun af skurgoum fera sinna. 25g gaf eim og boor, sem ekki voru holl, og lg, er eim eigi voru til lfs lagin. 26g lt saurga sig frnargjfum snum, v a brenna eldi alla frumburi, til ess a eim skyldi ofbja, svo a eir yru a kannast vi, a g er Drottinn. 27Tala ess vegna til sraelsmanna, mannsson, og seg vi : Svo segir Drottinn Gu:

Enn fremur hafa feur yar smna mig me essu, a eir rufu trna vi mig. 28egar g hafi flutt inn landi, sem g hafi heiti eim me eii a gefa eim, og eir komu einhvers staar auga ha h og ttlaufga tr, sltruu eir ar frnum snum og bru ar fram hinar andstyggilegu gjafir snar og ltu ar gilegan ilm sinn upp stga og dreyptu ar dreypifrnum snum. 29 sagi g vi : ,Hvaa blth er etta, sem r fari upp ?' Fyrir v er hn kllu ,h' allt til essa dags.

30Seg v vi sraelsmenn: Svo segir Drottinn Gu: Vilji r saurga yur sama htt og feur yar og drgja hr me viurstyggum eirra? 31J, me v a bera fram frnargjafir yar, me v a lta sonu yar ganga gegnum eld, saurgi r yur llum skurgoum yar allt til essa dags, og g tti a lta yur ganga til frtta vi mig, r sraelsmenn? Svo sannarlega sem g lifi, segir Drottinn Gu, vil g ekki lta yur ganga til frtta vi mig.

32Ekki skal a heldur vera, sem yur hefir til hugar komi. r hugsi: ,Vr viljum vera sem arar jir, sem kynslir heinu landanna, og tilbija stokka og steina.' 33Svo sannarlega sem g lifi, - segir Drottinn Gu - skal g rkja yfir yur me sterkri hendi, trttum armlegg og fossandi heift. 34Og g mun flytja yur fr junum og safna yur r lndunum, anga sem yur var tvstra, me sterkri hendi, trttum armlegg og fossandi heift, 35og leia yur inn eyimrkina milli janna og ganga ar dm vi yur augliti til auglitis. 36Eins og g gekk dm vi feur yar Egyptalands eyimrk, svo mun g og ganga dm vi yur, - segir Drottinn Gu. 37g mun lta yur renna fram hj mr undir stafnum og lta yur gangast undir skyldukv sttmlans. 38Og g skil fr yur, er gjrust mr mtsnnir og rufu trna vi mig. g vil flytja burt r v landi, ar sem eir dvldust sem tlendingar, en inn sraelsland skulu eir ekki koma, svo a r viurkenni, a g er Drottinn.

39En r, sraelsmenn, - svo segir Drottinn Gu: Fari hver yar og jni skurgoum snum. En eftir etta skulu r vissulega hla mig og eigi framar vanhelga mitt heilaga nafn me frnargjfum yar og skurgoum. 40v a mnu heilaga fjalli, fjallhnjki sraels, segir Drottinn Gu, munu allir sraelsmenn, eins og eir eru margir til, jna mr. ar mun g taka eim narsamlega, og ar mun g girnast frnargjafir yar og frumgrafrnir samt llu, sem r helgi. 41g mun taka yur narsamlega sem gilegum ilm, egar g flyt yur fr junum og safna yur r lndunum, anga sem yur var tvstra, og skal g sna mig heilagan yur augsn janna. 42Og skulu r viurkenna, a g er Drottinn, er g leii yur inn sraelsland, inn landi, sem g sr a gefa ferum yar. 43ar munu r minnast breytni yar og allra verka yar, er r saurguu yur , og yur mun bja vi sjlfum yur skum allra eirra illverka, er r hafi frami. 44Og r skulu viurkenna, a g er Drottinn, er g fer svo me yur vegna nafns mns, en fer ekki me yur eftir yar vondu breytni og yar glpsamlegu verkum, sraelsmenn, - segir Drottinn Gu."


Eldur og sver gna Jersalem

45Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

46"Mannsson, horf suurtt og lt or n streyma mt hdegissta og sp mti skginum Suurlandinu, 47og seg vi skginn Suurlandinu: Heyr or Drottins! Svo segir Drottinn Gu: Sj, g kveiki eld r, sem eya skal hverju grnu tr og hverjum urrum vii, sem r er. Eldsloginn skal ekki slokkna, og ll andlit skulu svina af honum fr suri til norurs. 48Og allir menn skulu sj, a g, Drottinn, hefi kveikt hann, hann skal ekki slokkna." 49 sagi g: ", Drottinn Gu! eir segja um mig: ,Talar hann ekki vallt rgtum?'"


21
1 kom or Drottins til mn, svohljandi: 2"Mannsson, sn r mti Jersalem og lt or n streyma mt helgidminum og sp gegn sraelslandi 3og seg vi sraelsland: Svo segir Drottinn:

Sj, g skal finna ig og mun draga sver mitt r slrum og afm hj r rvanda og gulega. 4Af v a g tla a afm hj r rvanda og gulega, fyrir v mun sver mitt hlaupa r slrum alla menn fr suri til norurs. 5Og allir menn skulu viurkenna, a g, Drottinn, hefi dregi sver mitt r slrum, a skal ekki framar anga aftur hverfa. 6En , mannsson, styn ungan. Mjamir nar engist saman, og styn af srri kvl augsn eirra. 7Og er eir segja vi ig: ,Af hverju stynur ?' seg: ,Yfir fregn nokkurri, sem svo er, a egar hn kemur mun hvert hjarta brna, allar hendur vera lmagna, allur dugur dofna og ll kn leysast sundur og vera a vatni. Sj, hn kemur og hn reynist snn, - segir Drottinn Gu.'"


Lj um sver Bablons

8Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 9"Mannsson, sp og seg: Svo segir Drottinn: Seg :

Sver, sver er hvesst og fgt. 10a er hvesst til ess a drepa menn unnvrpum, a er fgt, til ess a a bliki sem elding . . .

11Og a var lti burt til fgingar, til ess a a yri hnefa. a var hvesst, sveri, og a var fgt, til ess a a yri selt vegandanum hendur.

12Hlja og p, mannsson, v a a er tla til hfus j minni, til hfus llum hfingjum sraels. Undir sveri eru eir seldir, samt j minni, fyrir v skalt sl r brjst. 13v a er prfraun. Og hva, ef jafnvel sprotinn, sem virir vettugi, verur eigi framar til? - segir Drottinn Gu.

14En , mannsson, sp og klappa lfum saman, tvisvar, j risvar skal sveri sveiflast. a er sver hinna vegnu, sver hins mikla manndrps, er svfur kringum .

15Til ess a hjrtu skjlfi og hinir fllnu veri margir, hefi g sett sver manndrpsins vi ll hli eirra.

Sveri er gjrt til ess a leiftra, hvesst til ess a brytja.

16Sn til hgri, bein r til vinstri, hvert sem egg inni er sni.

17 skal g og klappa lfum saman og svala heift minni. g, Drottinn, hefi tala."


Konungur Bablons vegamtum

18 kom or Drottins til mn, svohljandi:

19"En , mannsson, tak til tvo vegu, er sver Babelkonungs skal fara. eir skulu bir liggja fr sama landi. Og set leiarvsi ar sem vegurinn hefst heim a hvorri borg, 20til ess a sveri komi yfir Rabba, hfuborg Ammnta, og yfir Jdaland og Jersalem v miju. 21v a Babelkonungur stendur vegamtum, ar sem bir vegirnir hefjast, til ess a leita vfrttar. Hann hristir rvarnar, spyr hsgoin, skoar lifrina. 22 hgri hendi hans er hlutur Jersalem: ,Hann skal reisa vghrta, opna munninn me pum, lta herp gjalla, reisa vghrta gegn hliunum, hleypa upp jarhrygg, hlaa vggara.' 23Og eim virist a lygavfrtt; eir hafa unni hina helgustu eia, - en hann minnir misgjr eirra, til ess a eir veri teknir hndum.

24Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Me v a hann minnti misgjr yar, er trrof yar var opinbert, svo a syndir yar uru berar llu athfi yar, - me v a hann minnti yur, skulu r vera teknir hndum eirra vegna.

25En , dauadmdi guleysingi, hfingi sraels, hvers dagur er kominn, er tmi endasektarinnar rennur upp, 26svo segir Drottinn Gu:

Burt me hfudjsni, niur me krnuna! etta skal ekki lengur vera svo. Upp me hi lga, niur me hi ha! 27A rstum, rstum, rstum vil g gjra allt. etta rki skal ekki heldur vera til, uns s kemur, sem hefir rttinn, er g hefi gefi honum.


Sver Bablons gegn Ammntum

28En , mannsson, sp og seg: Svo segir Drottinn Gu um Ammnta og smnan eirra:

Sver, sver er dregi r slrum, fgt til a brytja niur, til ess a lta eldingar leiftra, 29en r bouu menn hgmasnir og fluttu r lygispdma, til ess a setja a hls hinna dauadmdu guleysingja, hverra dagur er kominn, er tmi endasektarinnar rennur upp. 30Slra a aftur. g skal dma ig eim sta, ar sem varst skapaur, v landi, ar sem ert upp runninn, 31og g skal thella yfir ig reii minni og blsa ig mnum heiftarloga og selja ig hendur drslegra manna, gltunarsmia. 32Eldsmatur skalt vera, bli nu skal thellt inni landinu. n skal eigi framar minnst vera. g, Drottinn, hefi tala etta."


Jersalem, hin blseka borg

22
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2" mannsson, vilt dma, vilt dma hina blseku borg? Lei henni fyrir sjnir allar svviringar hennar 3og seg: Svo segir Drottinn Gu:

borg, sem thellti bli innan borgarveggja sinna, til ess a tmi hennar kmi, og gjri sr skurgo til ess a saurga sig. 4Fyrir bli, sem hefir thellt, ert sek orin, og fyrir skurgoin, sem gjrir, ert hrein orin. hefir fltt fyrir degi num, og vilok n eru komin. ess vegna gjri g ig a hung meal janna og a athlgi allra landa. 5eir sem eru nlgt r og eir sem eru langt fr r munu ha ig, borg me flekka mannor, full af rstum.

6Sj, hfingjar sraels, sem r ba, thella bli, hver sem betur getur. 7Hj r eru fair og mir fyrirlitin, vi tlendinga beita menn kgun r, munaarleysingja og ekkjur undiroka menn hj r. 8 fyrirltur helgidma mna og vanhelgar hvldardaga mna. 9Hj r eru bakmlgismenn, sem koma manndrpum til leiar, hj r eta menn frnarkjt fjllunum, menn fremja saurlifna r miri. 10Hj r bera menn blygan fur sns, hj r nauga menn konum, sem hreinar eru vegna ta. 11Einn fremur svviru me konu nunga sns, annar flekkar tengdadttur sna me saurlifnai og enn annar naugar hj r systur sinni, dttur fur sns. 12Menn iggja mtur hj r til ess a thella bli. hefir teki fjrleigu og vexti og haft af nunga num me ofrki, en mr hefir gleymt, - segir Drottinn Gu.

13En sj: g sl hndum saman yfir v rangfengna f, sem hefir dregi r, og yfir blskuld eirri, sem r er. 14Mun kjarkur inn standast og hendur nar haldast styrkar, egar eir dagarnir koma, er g tek ig fyrir? g, Drottinn, tala a og mun framkvma a.

15Og g mun tvstra r meal janna og dreifa r t um lndin og gjrsamlega upprta hreinleik inn r r, 16og skalt vanhelgu vera augsn heiingjanna, og skalt viurkenna, a g er Drottinn."


Brsluofninn

17Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

18"Mannsson, sraelsmenn eru ornir fyrir mr eins og sori. eir eru allir eins og eir og tin og jrn og bl brsluofni, eir eru ornir sorasilfur. 19Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Af v a r eru allir ornir a sora, vil g safna yur saman Jersalem. 20Eins og silfur og eir og jrn og bl og tin er lti saman inn brsluofn til ess a blsa eldi a v og bra a, annig mun g safna yur saman reii minni og gremi, lta yur ar inn og bra yur. 21Og g mun stefna yur saman og blsa a yur eldi gremi minnar, svo a r skulu brna ar. 22Eins og silfri er brtt brsluofninum, svo skulu r brna borginni og munu r viurkenna, a g, Drottinn, hefi thellt reii minni yfir yur."

23Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

24" mannsson, seg vi hana: ert eins og land, sem ekki rigndi , sem eigi var vkva degi reiinnar, 25en jhfingjar ess voru v sem skrandi ljn, er rfur sundur br sna. Mannslfum hafa eir eytt, eignir og drgripi hafa eir teki og fjlga ekkjum landinu. 26Prestar hennar hafa brjla lgmli mnu og vanhelga helgidma mna. eir hafa engan mun gjrt v, sem heilagt er og heilagt, og eigi frtt menn um muninn hreinu og hreinu, og eir hafa loka augum snum fyrir hvldardgum mnum, svo a g vanhelgaist meal eirra. 27Yfirmenn hennar voru henni eins og sundurrfandi vargar og hugsuu ekki um anna en a thella bli og eya mannslfum til ess a afla sr rangfengins gra. 28En spmenn hennar riu kalki fyrir me v a boa eim hgmasnir og flytja eim lygispdma og segja: ,Svo segir Drottinn Gu!' tt Drottinn hafi ekki tala. 29Landslurinn hefir haft kgun og rn frammi, eir hafa undiroka volaa og snaua og kga tlendinga n nokkurs rttar. 30Og g leitai a einhverjum meal eirra, er hlaa vildi gar ea skipa sr skari mti mr, landinu til varnar, til ess a g legi a ekki eyi, en g fann engan. 31 thellti g reii minni yfir , gjreyddi eim me eldi gremi minnar, g lt athfi eirra eim koll koma, - segir Drottinn Gu."


Dmisaga um Samaru og Jersalem

23
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, konur voru tvr, dtur smu mur. 3r frmdu hrdm Egyptalandi, r hruust sku. ar ltu r ukla um brjst sr og ar fru menn hndum um meyjarbarm eirra. 4Hin eldri ht Ohola og systir hennar Oholba. Og g eignaist r bar, og r lu sonu og dtur. Og Ohola ht sar Samara og Oholba Jersalem.

5En Ohola tk fram hj mr og brann af girnd til frila sinna, til Assringa, hinna nafntoguu, 6sem klddir voru blum purpura, jarlar og landstjrar, allt saman frir skumenn, riddarar randi hestum. 7Og hn helgai eim hranir snar, llum rvalsmnnum Assringa, og hn saurgai sig skurgoum allra eirra, er hn brann af girnd til. 8 lt hn ekki af hrunum snum fr Egyptalandi, v a eir hfu legi me henni ungdmi hennar og fari hndum um meyjarbarm hennar og hellt yfir hana hran sinni. 9Fyrir v seldi g hana hendur frila sinna, hendur Assringa, er hn brann af girnd til. 10eir beruu blygan hennar, tku burt sonu hennar og dtur og vgu hana sjlfa me sveri, svo a hn var rum konum til vivrunar, og framkvmdu annig refsingardminn henni.

11En tt systir hennar Oholba si a, var hn enn frekari lostanum og drgi enn meiri saurlifna en systir hennar. 12Hn brann af girnd til Assringa, nafntogara jarla og landstjra, sem voru frbrlega prbnir, til riddara, sem riu hestum, allt saman frir skumenn. 13Og g s, hversu hn saurgai sig. Eitt og hi sama var httalag beggja eirra systra. 14En hn hlt fram a drgja hrdm, og er hn s menn dregna vegg, myndir af Kaldeum, mlaa me menju, 15gyrta belti um lendarnar, me vefjarhttu um hfuin, alla saman hina hermannlegustu, mynd af Bablonumnnum, en ttland eirra er Kaldea, 16- brann hn af girnd til eirra, er hn leit augum, og gjri sendimenn til eirra til Kaldeu. 17Og Bablonumenn gengu inn til hennar, til stasamlags vi hana, og flekkuu hana me saurlifnai snum, og hn saurgai sig eim. sneri sl hennar sr fr eim. 18Og er hn framdi saurlifna sinn berlega og berai blygan sna, sneri sl mn sr fr henni, eins og sl mn hafi sni sr fr systur hennar.

19En hn var enn frekari hrdmi snum, me v a hn minntist skudaga sinna, er hn framdi saurlifna Egyptalandi. 20Og hn brann af girnd til frila eirra, sem voru eins hreurmiklir og asnar og gusan r eim sem r sthestum. 21Og saknair saurlifnaar sku innar, er Egyptar fru hndum um barm inn og ukluu um meyjarbrjst n.

22Fyrir v, Oholba, svo segir Drottinn Gu: Sj, g mun egna frila na upp mti r, er sl n hefir sni sr fr, og lta veitast a r r llum ttum: 23Bablonumenn og alla Kaldea, Pekd, Sja og Ka og alla Assringa me eim, allt saman fra skumenn, jarla og landstjra, tma lisforingja og nafntogaa menn, randi hestum. 24Og eir munu koma mti r r norri me vgnum og hjlum og lisafnai margra ja. Trgu, skjld og hjlm munu eir setja upp mti r hringinn kring, og g mun leggja fyrir mli, og eir skulu dma ig eftir snum lgum. 25Og g mun sna vandlting minni gegn r, og eir munu fara grimmdarlega me ig. eir munu skera af r nef og eyru, og a, sem eftir verur af r, skal fyrir sveri falla. Sonu na og dtur munu eir hafa burt, og a, sem eftir verur af r, mun eyast af eldi. 26Og eir munu fra ig af klum og taka af r skartgripi na. 27Og g vil gjra enda saurlifnai num og hrdmi num fr Egyptalandi, svo a hefjir eigi framar augu n til eirra og hugsir eigi framar um Egyptaland.

28Svo segir Drottinn Gu: Sj, g mun selja ig vald eirra, er hatar, vald eirra, er sl n hefir sni sr fr. 29Og eir munu fara haturslega me ig og hafa burt allan afla inn og lta ig eftir nakta og bera, og mun vera flett ofan af hinni hrgjrnu blygan inni, lauslti nu og saurlifnai num. 30Svo mun me ig fari, af v a eltir jirnar, fyrir sk a saurgair ig skurgoum eirra.

31 hefir gengi gtu systur innar, ess vegna rtti g a r bikar hennar. 32Svo segir Drottinn Gu:

skalt drekka bikar systur innar, hinn djpa og va, sem tekur svo miki, - 33vmu og hrmung skalt fyllast -, bikar hryllings og skelfingar, bikar Samaru systur innar. 34Og skalt drekka hann og tma og stra dreggjarnar og sundurrfa brjst n, v a g hefi tala a, segir Drottinn Gu.

35Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Skum ess a hefir gleymt mr og varpa mr aftur fyrir bak r, skalt n og gjld taka fyrir lauslti itt og saurlifna."

36Og Drottinn sagi vi mig: "Mannsson, vilt dma Oholu og Oholbu? Lei eim fyrir sjnir svviringar eirra, 37hversu r hafa hrdm drgt og flekka hendur snar me bli, og hversu r hafa drgt hrdm me skurgoum snum og jafnvel lti sonu sna, er r fddu mr, ganga gegnum eld eim til fslu. 38Enn fremur gjru r mr etta: r saurguu sama daginn helgidm minn og vanhelguu hvldardaga mna. 39Og egar r sltruu sonum snum skurgounum til frnar, gengu r sama daginn inn helgidm minn til ess a vanhelga hann. J, slkt hfust r a mnu eigin musteri. 40r sendu jafnvel eftir mnnum, er komu af fjarlgum lndum, og er sendimaur hafi veri gjrur til eirra, komu eir. eirra vegna laugair ig, barst lit augu r og bjst ig skart. 41San settist veglegan hvlubekk, fyrir framan hann st uppbi bor, og a lagir reykelsi mitt og olfuolu mna. 42Og me hvrum sng hvldu eir bekknum, og auk mannanna r mannfjldanum var komi me Sabea r eyimrkinni. eir spenntu armbaugum um handleggi kvennanna og settu drlega krnu hfu eirra. 43 sagi g: ,Mun hin tslitna enn drgja hrdm? Munu menn enn hrast me henni?' 44Og menn gengu inn til hennar, eins og gengi er inn til hrkonu, annig gengu eir inn til Oholu og Oholbu, saurlfiskvennanna. 45En rttltir menn munu dma r sama dmi og hrkonur eru dmdar og r konur, er thella bli, v a hrkonur eru r, og hendur eirra eru bli flekkaar.

46Svo segir Drottinn Gu: Mannsafnaur s gjrur a eim og r framseldar til misyrmingar og rna. 47Og mannsafnaurinn skal lemja r grjti og hggva r sundur me sverum snum. Sonu eirra og dtur skulu menn drepa og brenna hs eirra eldi. 48annig vil g trma saurlifnainum r landinu, til ess a allar konur lti sr a kenningu vera og breyti eigi eftir saurlifnaar-dmi yar. 49Og menn munu lta saurlifna yar koma niur yur, og r skulu gjalda eirra synda, er r hafi frami me skurgoum yar, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn Gu."


Lking um umstur Jersalem

24
1Og or Drottins kom til mn nunda ri, tunda dag hins tunda mnaar, svohljandi:

2"Mannsson, skrifa upp hj r ennan dag, - einmitt ennan dag. Einmitt dag hefir Babelkonungur rist Jersalem. 3Flyt v hinni verugu kynsl lking og seg vi : Svo segir Drottinn Gu:

Set upp pottinn, set hann upp, og hell vatni hann. 4Lt kjtstykkin hann, ll bestu stykkin, lrin og bgana, fyll hann rvalsbeinbitum. 5Tak au af rvalskindum og legg einnig sk undir pottinn. Lt sja kjtstykkjunum, beinbitarnir sona egar honum.

6Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Vei hinni blseku borg, pottinum me ryflekkjunum, sem ryflekkirnir gengu ekki af. Allt hefir veri frt upp r honum, hvert stykki eftir anna, n ess a varpa hlutum um au. 7v a bli, sem hn hefir thellt, er enn henni. Hn hefir lti a renna bera klettana, ekki hellt v jrina til ess a hylja a moldu. 8Til ess a sna heift og koma fram hefnd, hefi g lti bli, sem hn hefir thellt, renna bera klettana, til ess a a skuli eigi huli vera.

9Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Vei hinni blseku borg! J, g vil gjra eldgrfina stra. 10Drag saman mikinn vi, kveik upp eldinn, sj kjti vandlega, lt spuna sja, svo a beinin brenni. 11Set san tman pottinn glurnar, til ess a hann hitni og eirinn honum veri glandi og hreinindin, sem honum eru, renni af og ry hans eyist.

12Alla fyrirhfn hefir hann a engu gjrt, v a hi mikla ry gekk ekki af honum eldinum, 13skum lausltissaurugleika ns. Af v a g hefi reynt a hreinsa ig, en varst eigi hrein af saurugleik num, skalt ekki framar vera hrein, uns g hefi svala heift minni r. 14g, Drottinn, hefi tala a. a kemur, og g framkvmi a, g lt ekki undan draga, g vgi ekki og g lt mig einskis ira. Eftir breytni inni og eftir gjrum num dma menn ig, - segir Drottinn Gu."


Raunir spmannsins eru tkn

15Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

16"Mannsson, g mun taka yndi augna inna fr r me skyndilegum daua, en skalt ekki kveina n grta, og eigi skulu r tr augu koma. 17Andvarpa hlji, vihaf ekkert dnarkvein. Set vefjarhtt inn ig og lt sk na ftur r. skalt ekki hylja kamp inn og ekki neyta sorgarbraus."

18Og g talai til lsins um morguninn, en um kveldi d kona mn, og g gjri morguninn eftir eins og mr hafi veri skipa. 19 sagi flki vi mig: "Vilt ekki segja oss, hva etta a a, a hagar r svo?" 20g svarai eim: "Or Drottins kom til mn, svohljandi: 21Seg vi sraelsmenn: Svo segir Drottinn Gu:

Sj, g mun vanhelga helgidm minn, yar mikla ofdrambsefni, yndi augna yar og r slar yar, og synir yar og dtur, er r hafi skili ar eftir, munu falla fyrir sveri. 22 munu r gjra eins og g hefi gjrt: r munu ekki hylja kamp yar og ekki neyta sorgarbraus. 23r munu hafa vefjarhttinn hfinu og skna ftunum. r munu ekki kveina n grta, heldur veslast upp vegna misgjra yar og andvarpa hver me rum.

24annig mun Esekel vera yur til tkns. Me llu svo sem hann hefir gjrt, munu r og gjra, er a ber a hndum, og munu r viurkenna, a g er Drottinn Gu.

25En , mannsson - vissulega mun ann dag, er g tek fr eim varnarvirki eirra, hinn drlega una eirra, yndi augna eirra og r slar eirra, sonu eirra og dtur, - 26ann dag mun flttamaur til n koma, til ess a gjra a heyrinkunnugt. 27 eim degi mun munnur inn upp ljkast, um lei og munnur flttamannsins, og munt tala og ekki framar egja, og munt vera eim til tkns, og eir munu viurkenna, a g er Drottinn."



Gegn rum jum


Gegn Ammntum

25
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, sn r a Ammntum og sp gegn eim 3og seg vi Ammnta: Heyri or Drottins Gus! Svo segir Drottinn Gu:

Af v a hlakkair yfir v, a helgidmur minn var vanhelgaur og yfir v a sraelsland var eyi lagt og yfir v a Jdamenn uru a fara tleg, 4sj, fyrir v gef g ig austurbyggjum til eignar, a eir setji tjld sn r og reisi bir snar r. eir munu eta vxtu na og eir munu drekka mjlk na. 5Og g vil gjra Rabba a beitilandi fyrir lfalda og land Ammnta a fjrbli, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn. 6v a svo segir Drottinn Gu:

Af v a klappair lof lfa og stappair me ftinum og fagnair me fullri fyrirlitning hjarta yfir sraelslandi, 7sj, fyrir v rtti g t hnd mna mti r og lt ig vera heiingjum a herfangi og afmi ig r tlu janna og tni r r tlu landanna. g vil tortma r, til ess a viurkennir, a g er Drottinn.


Gegn Mabtum

8Svo segir Drottinn Gu:

Af v a Mab segir: Sj, Jdalur er eins og allar arar jir! 9Sj, fyrir v opna g hlar Mabs, til ess a landi veri borgalaust, missi borgir snar allt til hinnar ystu: pri landsins, Bet Jesmt, Baal Meon og Kirjatam. 10Austurbyggjum gef g a til eignar, vibt vi land Ammnta, til ess a Ammnta veri eigi framar minnst meal janna. 11Og g mun framkvma refsidma Mab, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn.


Gegn Edmtum

12Svo segir Drottinn Gu:

Af v a Edm hefir breytt vi Jdamenn af mikilli hefndargirni og misgjrt strlega me v a hefna sn eim, 13fyrir v segir Drottinn Gu svo: g vil rtta t hnd mna gegn Edm og eya ar mnnum og fnai og gjra landi a aun. Fr Teman allt til Dedan skulu eir fyrir sveri falla. 14Og g fel l mnum srael a framkvma hefnd mna Edm, svo a eir fari me Edm samkvmt reii minni og heift, og hann fi a kenna hefnd minni, - segir Drottinn Gu.


Gegn Filistum

15Svo segir Drottinn Gu:

Af v a Filistar sndu af sr hefnigirni og hefndu sn me fyrirlitning hjarta, hyggjandi tortming me varandi fjandskap, 16fyrir v segir Drottinn Gu svo: Sj, g mun rtta t hnd mna gegn Filistum og trma Kretum og eya eim, sem eftir eru sjvarstrndinni. 17Og g mun koma miklum hefndum fram eim me grimmilegum hirtingum, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn, er g lt hefnd mna koma fram eim."


Gegn Trusborg

26
1En ellefta rinu, hinn fyrsta dag mnaarins, kom or Drottins til mn, svohljandi:

2"Mannsson, af v a Trus hlakkai yfir Jersalem og sagi: ,N er jahlii broti upp, hefir opnast a mr, n vil g fylla mig, er hn er komin aun!' - 3fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Sj, g skal finna ig, Trus, g skal leia mti r margar jir, eins og egar hafi ltur ldur snar a streyma. 4r skulu brjta mra Trusar og rfa niur turna hennar, og g mun sjlfur spa burt llum jarveg af henni og gjra hana a berum kletti. 5Hn skal vera a errireit fyrir fiskinet ti hafinu, v a g hefi tala a, - segir Drottinn Gu, - og hn skal vera junum a herfangi. 6En dtur hennar, sem eru landi, skulu drepnar vera me sveri, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn.

7v a svo segir Drottinn Gu: Sj g leii Nebkadresar konung Bablon, konung konunganna, gegn Trus r norri, me hestum, vgnum, riddurum og mannsfnui margra ja.

8Hann mun drepa dtur nar landi me sveri, hlaa vggara gegn r, hleypa upp jarhrygg gegn r og reisa skjldu mti r. 9Og hann mun hleypa vghrt snum mra na og rfa niur turna na me jrntlum snum. 10Af merg hesta hans munt hulin vera jreyk, og mrar nir munu gntra af gn riddaranna, hjlanna og vagnanna, egar hann fer inn um borgarhli n, eins og egar fari er inn hertekna borg. 11Me hfum hesta sinna mun hann troa sundur ll strti n. L inn mun hann brytja niur me sveri, og nar voldugu slur munu hrapa til jarar. 12Og eir munu rna au num og hrifsa burt kaupeyri inn, brjta niur borgarveggi na, rfa niur n drlegu hs og varpa sj t hsagrjtinu, viunum og rofinu.

13g skal lgja kli lja inna, og hljmur harpna inna skal ekki framar heyrast. 14Og g skal gjra ig a berum kletti: skalt vera a errireit fyrir fiskinet, skalt aldrei framar endurreist vera, v a g, Drottinn, hefi tala a, - segir Drottinn Gu.

15Svo segir Drottinn Gu um Trus: Munu ekki eyjarnar gntra vi dynkinn af hruni nu, er hinir vegnu stynja, er sveri brytjar flki niur r? 16Og allir jhfingjar vi hafi munu stga niur af hstum snum og leggja af sr skikkjur snar og fara r litklum snum. eir munu klast skelfingu, eir munu setjast jrina, eir munu vera shrddir og sem agndofa n vegna.

17Og eir munu hefja upp harmlj yfir r og segja um ig:

Hversu ert eydd, horfin fr hafinu, vegsamaa borg, sem voldug varst hafinu, hn og bar hennar, sem skutu skelk bringu llum nbum snum.

18N ntra slndin degi falls ns og eyjarnar hafinu eru skelfdar yfir afdrifum num.

19v a svo segir Drottinn Gu: egar g gjri ig a eyddri borg, eins og r borgir, sem byggar eru, egar g lt hafsjinn streyma yfir ig, svo a hin miklu vtn hylji ig, 20 steypi g r niur til eirra, sem ofan eru farnir grfina, til manna fr fyrri tum, og b r sta undirheimum, eins og vagmlum rstum, hj eim sem ofan eru farnir grfina, til ess a verir ekki bygg framar og standir ekki framar landi lifandi manna. 21g sel ig vald voveiflegri gltun, og munt farast. n mun vera leita, en munt aldrei finnast til eilfar, - segir Drottinn Gu."


Angurlj um eyingu Trusborgar

27
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

2" mannsson, hef upp harmlj um Trus 3og seg vi Trus, sem liggur vi vkurnar og rekur verslun vi jirnar til margra eylanda: Svo segir Drottinn Gu:

Trus, hugsair: ,g er algjr a fegur!' 4Landsvi itt er ti hafinu, eir, er reistu ig, hafa gjrt ig adanlega fagra. 5Af kprestrjm fr Senr gjru eir alla innvii na, eir tku sedrusvi fr Lbanon til ess a gjra af siglutr itt. 6rar nar gjru eir r eikitrjm fr Basan, iljurnar gjru eir r buksvii fr eyjum Kitta og greyptu inn r flsbein. 7Glitofi ln fr Egyptalandi var a, sem breiddir t, til ess a hafa a a veifu. Tjld n voru r blum og rauum purpura fr Elsastrndum.

8Sdoningar og Arvadbar voru hsetar hj r, hinir knstu menn, sem til voru hj r, Trus, voru strimenn nir. 9Fyrirmenn fr Gebal og listknir menn aan voru eir, sem gjru vi lekann r, ll hafskip og hfn eirra kom til n til ess a kaupa varning inn. 10Menn fr Paras, Ld og Pt voru her num sem hermenn nir, skjld og hjlm festu eir upp hj r, eir gjru ig veglega. 11Arvadmenn og her eirra voru umhverfis mrum num og Gammadar turnum num. eir festu skjldu sna upp mra na hringinn kring, eir gjru ig adanlega fagra.

12Tarsis tti kaupskap vi ig, af v a ttir gntt alls konar kaupeyris. Silfur, jrn, tin og bl fluttu eir kauptorg itt. 13Javan, Tbal og Mesek keyptu vi ig, mansmenn og eirlt fluttu eir til kaupstefnu innar. 14Tgarmamenn fluttu burarhesta, reihesta og mlasna kauptorg itt. 15Rdusmenn keyptu vi ig, margar eyjar voru nir kaupunautar, flsbein og benvi greiddu eir r skatt. 16Aram tti kaupskap vi ig, skum ess a ttir gntt inaarvarnings. Karbunkulrauan purpura, glitvefna, bssus, kralla og jaspis fluttu eir kauptorg itt. 17Jda og sraelsland keyptu vi ig. Hveiti fr Minnt, vax, hunang, olu og balsam fluttu eir til kaupstefnu innar. 18Damaskus tti kaupskap vi ig um inn marghttaa inaarvarning, af v a ttir gntt alls konar kaupeyris, um vn fr Helbn og ull fr Sahar. 19Og vn fr sal fluttu eir kauptorg itt, sma jrn, kanelviur og ilmreyr kom til kaupstefnu innar. 20Dedan verslai vi ig me sulkli til a ra . 21Arabar og allir hfingjar Kedars voru kaupunautar nir, eir seldu r lmb, hrta og hafra. 22Kaupmenn fr Saba og Raema keyptu vi ig. Hinar bestu kryddjurtir, alls konar drindis steina og gull fluttu eir kauptorg itt. 23Haran, Kanne og Eden voru kaupunautar nir, og Assra og ll Meda keyptu vi ig. 24eir versluu vi ig me skartkli, me skikkjur r blum purpura og glitofnar, og me ofnar breiur marglitar, og me snnar og fast undnar snrur slutorgi nu.

25Tarsis-knerrir fluttu vrur nar, og annig fylltir ig og varst mjg hlain ti hafinu. 26eir, er reru r, fluttu ig t rmsj. Austanvindurinn braut ig spn ti miju hafi.

27Aufi n, kaupeyrir inn og vrur nar, hsetar nir og strimenn, eir sem gjru vi lekann r og eir sem seldu vrur nar og allir hermenn nir, sem r eru, og allur mannfjldinn, sem r er, munu skkva hafi ann dag, er ferst.

28Af hljum strimanna inna munu ldudjpin skjlfa. 29 munu allir eir, er rum halda, stga af skipum snum, hsetarnir, allir strimenn sjnum munu ganga land. 30Og eir munu pa hstfum yfir r og hlja sran og ausa moldu yfir hfu sr, velta sr sku. 31eir munu raka sig skalla n vegna og gyrast hrusekk og grta yfir r kvafullir srri hrygg. 32Og eir munu hefja upp harmlj um ig og harma ig: ,Hver var sem Trus, er n er eyi lg ti hafinu!'

33egar varningur inn kom af sjnum, mettair margar jir, me gntt aulegar innar og kaupeyris ns augair konunga jararinnar. 34N liggur brotin hafinu, djpum hafsins, varningur inn skk og allur mannfjldinn, sem r var.

35Allir eir, sem strandlendin byggja, eru agndofa yfir r, og konungum eirra blskrar svo, a sjnur eirra blikna. 36Verslunarmenn janna blstra a r, frst voveiflega og ert eilflega horfin."


Gegn konungi Trusborgar

28
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, seg tignarmnnunum Trus: Svo segir Drottinn Gu:

Af v a hjarta itt var hrokafullt, svo a sagir: ,g er gu, g sit guasti mitt ti hafi!' - ar sem ert maur og enginn gu, en leist ig eins og gu, - 3j, varst vitrari en Danel, ekkert huli var r of myrkt, 4me speki inni og hyggindum aflair r aufa og safnair gulli og silfri fhirslur nar . . . 5Me viskugntt inni, me verslun inni jkst aufi n, og hjarta itt var hrokafullt af aufunum - 6fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Af v a leist sjlfa ig eins og gu, 7sj, fyrir v lt g tlenda menn yfir ig koma, hinar grimmustu jir, eir skulu brega sverum snum gegn snilldarfegur inni og vanhelga pri na. 8eir munu steypa sr niur grfina og munt deyja daua hins vopnbitna ti hafi. 9Hvort munt segja: ,g er gu!' frammi fyrir banamanni num, ar sem ert maur og enginn gu valdi veganda ns? 10 skalt deyja daua umskorinna manna fyrir hendi tlendinga, v a g hefi tala a, - segir Drottinn Gu."

11Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 12"Mannsson, hef upp harmlj yfir konunginum Trus og seg vi hann: Svo segir Drottinn Gu:

varst mynd innsiglishrings, fullur af speki og fullkominn a fegur! 13 varst Eden, aldingari Gus, varst akinn alls konar drum steinum: karnel, tpas, jaspis, krsolt, sjam, onx, safr, karbunkul, smarag, og umgjrir nar og tflr var gjrt af gulli. Daginn, sem varst skapaur, var a bi til.

14g hafi skipa ig verndar-kerb, varst hinu heilaga goafjalli, gekkst innan um glandi steina.

15 varst afinnanlegur breytni inni fr eim degi, er varst skapaur, ar til er yfirsjn fannst hj r.

16Fyrir na miklu verslun fylltir ig hi innra ofrki og syndgair. helgai g ig og rak ig burt af goafjallinu og tortmdi r, verndar-kerb, burt fr hinum glandi steinum.

17Hjarta itt var hrokafullt af fegur inni, gjrir speki na a engu vegna vihafnarljma ns. g varpai r til jarar, ofurseldi ig konungum, svo a eir mttu horfa ngju sna ig.

18Me hinum mrgu misgjrum num, me hinni rvndu kaupverslun inni vanhelgair helgidma na.

lt g eld brjtast t fr r, hann eyddi r, og g gjri ig a sku jrinni augsn allra, er su ig.

19Allir eir meal janna, er ekktu ig, voru agndofa yfir r, frst voveiflega og ert eilflega horfinn."


Gegn Sdon

20Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

21"Mannsson, sn r a Sdon og sp gegn henni 22og seg: Svo segir Drottinn Gu:

Sj, g skal finna ig, Sdon, og gjra mig vegsamlegan r miri, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn, er g framkvmi refsidma henni og auglsi heilagleik minn henni. 23Og g mun senda drepstt hana og blsthelling strti hennar, og menn skulu henni falla helsrir fyrir sveri, er alla vega skal yfir hana ganga, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn. 24En fyrir sraelsmenn mun eigi framar vera til neinn kveljandi yrnir n stingandi istill af llum eim, sem umhverfis eru, eim er virtu , til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn Gu eirra.

25Svo segir Drottinn Gu:

egar g safna sraelsmnnum saman fr junum, anga sem eim var tvstra, skal g auglsa heilagleik minn eim augsn janna, og eir skulu ba landi snu, v er g gaf jni mnum Jakob. 26Og eir munu ba ar hultir og reisa hs og planta vngara og ba hultir, me v a g lt refsidma ganga yfir alla ngranna eirra, er hafa virt, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn, Gu eirra."


Gegn Fara

29
1 tunda rinu, tlfta dag hins tunda mnaar, kom or Drottins til mn, svohljandi:

2"Mannsson, sn r a Fara, Egyptalandskonungi, og sp gegn honum og gegn llu Egyptalandi. 3Tala og seg: Svo segir Drottinn Gu:

Sj, g skal finna ig, Fara, Egyptalandskonungur, mikli krkdll, sem liggur milli rkvslanna og segir: ,Fljti er mitt, g hefi sjlfur bi a til!' 4Og g skal setja krka kjlka na og lta fiskana fljtum num loa hreistri nu og draga ig upp r fljtum num, samt llum fiskunum fljtum num, eim er loa hreistri nu. 5Og g skal varpa r t eyimrk, r og llum fiskunum fljtum num. skalt falla ti bersvi, munt ekki vera tekinn upp n jaraur. g gef ig drum jararinnar og fuglum himinsins til fslu. 6 skulu allir bar Egyptalands viurkenna, a g er Drottinn, af v a ert sraelsmnnum ekki anna en stafur r sefreyr. 7egar eir grpa um ig me hendinni, brotnar og fleirar alla hndina eim, og egar eir styjast vi ig, brestur sundur og linar llum mjmunum.

8Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Sj, g skal lta sveri koma yfir ig og gjreya hj r mnnum og fnai. 9Og Egyptaland skal vera a aun og rfum, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn. Af v a hefir sagt: ,Fljti er mitt og g hefi bi a til!' 10sj, fyrir v skal g finna ig og rkvslar nar og gjra Egyptaland a rfum, a eyirfum fr Migdl til Sene og allt a landamerkjum Bllands. 11Enginn maur skal stga ar fti snum og engin skepna skal stga ar fti snum, og a skal vera byggt fjrutu r. 12Og g skal gjra Egyptaland a aun innan um eyilnd, og borgir ess skulu liggja eyi innan um borgir, sem liggja rstum, fjrutu r, og g mun tvstra Egyptum meal janna og dreifa eim t um lndin.

13Svo segir Drottinn Gu: egar fjrutu r eru liin, mun g saman safna Egyptum fr eim jum, anga sem eim var tvstra, 14og g mun sna vi hgum Egyptalands og flytja aftur inn landi Patrs, landi ar sem eir eru upprunnir, og ar munu eir vera ltilfjrlegt rki. 15a mun vera ltilfjrlegra en hin rkin og ekki framar hefja sig upp yfir jirnar, og g gjri fmenna, til ess a eir geti ekki drottna yfir junum. 16 mun Egyptaland ekki framar vera sraelsmnnum traust, er minni misgjr eirra, er eir leita bandalags vi a, og eir munu viurkenna, a g er Drottinn Gu."


Bablonumenn munu taka Egyptaland

17En tuttugasta og sjunda rinu, hinn fyrsta dag hins fyrsta mnaar, kom or Drottins til mn, svohljandi:

18"Mannsson, Nebkadresar konungur Bablon hefir lti herli sitt vinna miki verk Trus. Hfu allra manna hans eru orin hrlaus og axlir eirra gnnar, og hefir hvorki hann n herli hans fengi nein laun fr Trus fyrir a verk, er hann hefir henni unni. 19Fyrir v segir Drottinn Gu svo: Sj, g gef Nebkadresar Babelkonungi Egyptaland. Hann skal flytja burt aufi ess og fara ar me rn og rifs, a skulu vera launin handa herlii hans. 20Sem endurgjald handa v, er a hefir unni fyrir, gef g v Egyptaland, - segir Drottinn Gu.

21 eim degi vil g lta sraels hsi horn vaxa, og mun g gefa r a upp ljka munni num meal eirra, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn."


Dagur skelfingar yfir Egyptaland

30
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi:

2"Mannsson, sp og seg: Svo segir Drottinn Gu:

pi vei yfir deginum! 3v a dagur er nlgur, j, dagur Drottins er nlgur, dagur skykknis, endadgur janna mun a vera.

4Og sver mun koma til Egyptalands, og Blland mun skelfast, er menn hnga helsrir Egyptalandi, og aufi ess vera burt flutt og undirstum ess rta upp.

5Bllendingar, Pttar, Ldtar og allur jblendingurinn og Lbumenn og Kretar munu fyrir sveri falla samt eim.

6Svo segir Drottinn:

munu stoir Egyptalands falla og hi drlega skraut ess hnga. Fr Migdl og allt til Sene skulu menn fyrir sveri falla v, - segir Drottinn Gu. 7Og a mun vera a aun innan um eyilnd, og borgir ess munu liggja innan um borgir, sem eru rstum. 8Og eir munu viurkenna, a g er Drottinn, egar g legg eld Egyptaland og allir liveislumenn ess vera muldir sundur.

9 eim degi munu sendiboar fara fr mr skipum, til ess a fra hinum ugglausu Bllendingum hin hrilegu tindi, og eir munu skelfast vegna gfudags Egyptalands, v a sj, hann kemur.

10Svo segir Drottinn Gu: annig mun g lta Nebkadresar konung Bablon enda gjra mikillti Egyptalands. 11Hann mun vera sttur og li hans me honum, hinar grimmustu jir, til ess a herja landi, og eir munu brega sverum snum gegn Egyptalandi og fylla landi vegnum mnnum. 12Og g mun urrka upp rkvslarnar og selja Egyptaland hendur illmenna og lta tlenda menn eya landi og llu, sem v er. g, Drottinn, hefi tala a.

13Svo segir Drottinn Gu:

g gjri skurgoin a engu og upprti falsguina r Nf og hfingjana af Egyptalandi, svo a engir skulu ar framar til vera, og g mun skelfa Egyptaland.

14Og g eyi Patrs og legg eld San og framkvmi refsidma N.

15Og g thelli heift minni yfir Sn, varnarvirki Egyptalands, og tortmi hinum ysmikla mg N. 16g legg eld Egyptaland, Sn mun ntra og skar mun broti vera inn N og mrar hennar niur rifnir.

17skumennirnir n og Pbeset munu fyrir sveri falla og bar annarra borga fara tleg. 18 Takpanes mun dagurinn myrkvast, er g sundurbrt ar veldissprota Egyptalands og hi drlega skraut ess verur a engu gjrt. Skykkni mun hylja hana, og dtur hennar munu fara tleg.

19annig mun g lta refsidma koma yfir Egyptaland, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn."


Bablonukonungur erindreki Gus

20En ellefta rinu, sjunda dag hins fyrsta mnaar, kom or Drottins til mn, svohljandi:

21"Mannsson, g hefi broti armlegg Faras, Egyptalandskonungs, og sj, a skal eigi vera um hann bundi, til ess a gjra hann heilan, me v a setja hann sraumbir, til ess a hann styrktist aftur og fengi gripi sveri.

22Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Sj, g skal finna Fara, Egyptalandskonung, g skal brjta armleggi hans, hinn heila og hinn brotna, og sl sveri r hendi hans. 23Og g skal tvstra Egyptum meal janna og dreifa eim t um lndin. 24Og g skal styrkja armleggi konungsins Bablon og f honum sver mitt hnd, en armleggi Faras skal g brjta, svo a hann skal liggja stynjandi fyrir ftum hans, eins og helstunginn maur. 25g skal styrkja armleggi konungsins Bablon, en armleggir Faras skulu niur sga, og menn skulu viurkenna, a g er Drottinn, egar g f Babelkonungi sver mitt hnd, og hann reiir a a Egyptalandi. 26Og g skal tvstra Egyptum meal janna og dreifa eim t um lndin, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn."


Fara lkt vi sedrusvi Parads

31
1Og ellefta rinu, hinn fyrsta dag hins rija mnaar, kom or Drottins til mn, svohljandi:

2"Mannsson, seg vi Fara, Egyptalandskonung, og vi glsili hans:

Hverjum ertu lkur a mikilleik?

3Sj, sedrusviur x Lbanon. Greinar hans voru fagrar og laufi veitti mikla forslu, hann var hvaxinn og ni topplimi upp skin.

4Vatnsgnttin hafi gjrt hann stran og fli hvaxinn, a leiddi strauma sna umhverfis grurreit hans og veitti vatnsrsum snum til allra skgartrjnna.

5Fyrir v var hann hvaxnari en ll skgartrn, greinum hans fjlgai og limar hans lengdust af hinni miklu vatnsgntt.

6Alls konar fuglar himinsins hreiruu sig greinum hans og alls konar dr merkurinnar lgu ungum snum undir limar hans, og allar hinar mrgu jir bjuggu forslu hans.

7Og hann var fagur skum mikilleiks sns og vegna ess, hve greinar hans voru langar, v a rtur hans lgu vi mikla vatnsgntt.

8Sedrustrn jfnuust ekki vi hann aldingari Gus, kprestrn hfu ekki jafnmiklar greinar og hann, og hlynirnir hfu ekki eins fallegar limar og hann. Ekkert tr aldingari Gus var honum jafnt a fegur.

9g hafi prtt hann me fjlda af greinum, og ll Edentr, sem voru aldingari Gus, funduu hann.

10Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Af v a hann var hvaxinn og teygi topplimi upp skin og ofmetnaist hjarta af h sinni, 11 seldi g hann hendur afarmenni meal janna, er fara skyldi me hann samkvmt illsku sinni, uns g hefi reki hann burt. 12Og tlendir menn, hinar grimmustu jir, felldu hann og fleygu honum. Greinar hans fllu niur fjllin og ofan alla dali, og limar hans lgu sundur brotnar llum giljum landsins, og allar jir jararinnar viku burt r forslu hans og ltu hann eiga sig.

13Allir fuglar himinsins stu n hans fallna stofni og ll dr merkurinnar lgu limum hans, 14til ess a engin tr vi vatn skyldu vera hvaxin og eigi teygja topplim sitt upp skin, og til ess a strhfingjar eirra stu eigi hreyknir af h sinni, allir eir er vatni vkvast. v a allir eru eir dauanum ofurseldir, svo a eir vera a fara niur til undirheima, mitt meal mannanna, til eirra, sem niur stignir eru grfina.

15Svo segir Drottinn Gu:

Daginn, sem hann steig niur til Heljar, lt g fli sta missi hans og hlt aftur straumum hans og hin miklu vtn httu a renna. g klddi Lbanon sorgarbningi hans vegna og ll tr merkurinnar liu megin yfir lti hans. 16g skelfdi jirnar me eim gn, sem var af falli hans, er g steypti honum niur til Heljar, til eirra, sem eru niur stignir grfina. Og hugguust undirheimum ll Edentr, gtustu og bestu tr Lbanons, ll au er vatni hfu vkvast. 17au fru lka me honum niur til Heljar til hinna vopnbitnu, er bi hfu forslu hans, mitt meal janna.

18Vi hvert meal Edentrjnna er unnt a jafna r a skrauti og str? En r mun vera steypt niur undirheima me Edentrjnum, meal umskorinna munt liggja hj hinum vopnbitnu. etta er Fara og glsili hans, - segir Drottinn Gu."


Fara lkt vi krkdl

32
1 tlfta rinu, fyrsta dag hins tlfta mnaar, kom or Drottins til mn, svohljandi:

2"Mannsson, hef upp harmlj yfir Fara, Egyptalandskonungi, og seg vi hann:

ungljn meal janna, a er ti um ig!

Og varst eins og krkdll sjnum, gusair me nsum num, gruggair upp vatni me ftum num og rtair upp bylgjum ess.

3Svo segir Drottinn Gu:

g vil breia net mitt yfir ig sfnui margra ja, til ess a eir dragi ig upp neti mnu. 4Og g skal varpa r upp land, fleygja r t bersvi, og g skal lta alla fugla himinsins sitja r og seja dr allrar jararinnar r. 5Og g skal fra hold itt t fjllin og fylla dalina hri nu. 6Og g skal vkva landi me trennsli nu, af bli nu fjllunum, og rfarvegirnir skulu vera fullir af r. 7egar slokknar t, skal g byrgja himininn og myrkva stjrnur hans. Slina skal g hylja skjum, og tungli skal ekki lta ljs sitt skna. 8ll ljs himninum skal g lta vera myrk n vegna og fra dimmu yfir land itt, - segir Drottinn Gu. 9Og g mun hrella hjrtu margra ja, er g leii hertekna menn na t meal janna, til landa, sem ekkir ekki. 10Og g mun gjra margar jir felmtsfullar t af r, og hryllingur mun fara um konunga eirra n vegna, egar g sveifla sveri mnu frammi fyrir eim, og eir skulu skjlfa n aflts af hrslu um lf sitt, daginn sem fellur.

11Svo segir Drottinn Gu: Sver Babelkonungs skal koma yfir ig. 12g skal lta glsili itt falla fyrir kappa sverum. a eru allt saman hinar grimmustu jir. eir skulu eya skrauti Egyptalands, og allt vihafnarprjl ess skal a engu gjrt. 13Og g skal gjreya llum skepnum ess og hrfa r burt fr hinum miklu vtnum. Enginn mannsftur skal framar grugga au, n heldur skulu klaufir nokkurrar skepnu grugga au. 14 skal g lta vtn eirra setjast og leia r eirra burt eins og olu, - segir Drottinn Gu - 15egar g gjri Egyptaland a aun og a er eytt ori og svipt gngtum snum, er g lst alla , sem v ba, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn."

16etta eru harmlj og skulu menn syngja au. Dtur janna skulu syngja au, r skulu syngja au yfir Egyptalandi og yfir llu glsilii ess, - segir Drottinn Gu!


Angurlj um fr Faras til undirheima

17 tlfta rinu, hinn fimmtnda dag mnaarins, kom or Drottins til mn, svohljandi:

18"Mannsson, kveina og dtur janna yfir glsilii Egyptalands.

Tignarmenn munu skkva niur undirheima til eirra, sem niur eru stignir grfina.

19Af hverjum ber a yndisleik? Stg ofan og leggst til hvldar meal hinna umskornu.

20eir munu falla meal vopnbitinna manna. Egyptaland er sverinu ofurselt, menn hrfa a burt og allt ess skraut.

21 munu hinar hraustu hetjur hrpa til Faras Helju, til hans og liveislumanna hans:

Niur stignir eru hinir vopnbitnu. 22arna er Assra og allur lisafnaur hennar, og eru grafir eirra umhverfis, - allt saman vegnir menn, er falli hafa fyrir sveri, - 23grafir eirra eru innst inni grafhellinum. Og sveit hennar er umhverfis grf hennar, allt saman vegnir menn, er falli hafa fyrir sveri og eitt sinn ltu standa gn af sr landi lifandi manna.

24arna er Elam, og allt glsili hans liggur umhverfis grf hans. eir eru allir saman vegnir menn, er falli hafa fyrir sveri, er fari hafa umskornir ofan undirheima og eitt sinn ltu standa gn af sr landi lifandi manna. Og n bera eir vanviru sna me eim, sem niur stignir eru grfina. 25Mitt meal veginna manna bjuggu eir honum hvlurm, samt llu glsilii hans, og eru grafir eirra umhverfis hann, allt saman umskornir menn, er lagir hafa veri sveri, - v a eitt sinn st gn af eim landi lifandi manna. Og n bera eir vanviru sna me eim, sem niur stignir eru grfina. Meal veginna manna voru eir lagir.

26arna er Mesek, Tbal og allur mannfjldi eirra, og eru grafir eirra umhverfis hann, allt saman umskornir menn, sveri lagir, er eitt sinn ltu gn af sr standa landi lifandi manna. 27eir liggja ekki hj hetjunum, eim er fllu fyrndinni, eim er fru til Heljar hervopnum snum, hverra sver voru lg undir hfu eirra og skildir eirra lgu ofan beinum eirra, v a tti st af hetjunum landi lifandi manna. 28 skalt og sundur molaur vera meal umskorinna og liggja hj sverbitnum mnnum.

29ar er Edm, konungar hans og allir hfingjar, sem rtt fyrir hreysti sna voru lagir hj vopnbitnum mnnum. eir liggja hj umskornum mnnum og hj eim, sem niur eru stignir grfina.

30ar eru strhfingjar norursins allir saman og allir Sdoningar, er niur stigu helsrir. rtt fyrir ttann, sem st af hreysti eirra, eru eir ornir til skammar. umskornir liggja eir hj vopnbitnum mnnum og bera vanviru sna me eim, er niur stignir eru grfina.

31Fara mun sj og huggast yfir llu glsilii snu. Vopnbitinn er Fara og allur hans her, - segir Drottinn Gu. 32Hann lt eitt sinn standa gn af sr landi lifandi manna, ess vegna skal hann lagur vera meal umskorinna, hj vopnbitnum mnnum, Fara og allt hans glsili, - segir Drottinn Gu."



Endurreisn og endurnjun sraels


Varmaur yfir srael

33
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, tala til samlanda inna og seg vi :

egar g lt sver koma yfir eitthvert land, og landsmenn taka mann r snum hp og gjra hann a varmanni snum, 3og hann sr sveri koma yfir landi og bls lurinn og gjrir flki vart vi, - 4ef s, er heyrir lurytinn, vill ekki vara sig, og sveri kemur og sviptir honum burt, mun bl hans vera hfi honum sjlfum. 5Hann heyri lurytinn, en varai sig ekki; bl hans hvli honum. En hinn hefir gjrt vivart og frelsa lf sitt. 6En sji varmaurinn sveri koma, og bls ekki lurinn, svo a flki er ekki gjrt vart vi, og sveri kemur og sviptir einhverjum af eim burt, verur eim hinum sama burt svipt fyrir sjlfs hans misgjr, en bls hans vil g krefja af hendi varmannsins.

7ig, mannsson, hefi g skipa varmann fyrir sraels hs, til ess a varir vi fyrir mna hnd, er heyrir or af munni mnum. 8egar g segi vi hinn gulega: , hinn gulegi skalt deyja!' og segir ekkert til ess a vara hinn gulega vi breytni hans, skal a vsu hinn gulegi deyja fyrir misgjr sna, en bls hans vil g krefja af inni hendi. 9En hafir vara hinn gulega vi breytni hans, a hann skuli lta af henni, en hann ltur samt ekki af breytni sinni, skal hann deyja fyrir misgjr sna, en hefir frelsa lf itt.


N kenning

10Mannsson, seg vi sraelsmenn:

r hafi kvei svo a ori: ,Afbrot vor og syndir vorar hvla oss, og eirra vegna veslumst vr upp, og hvernig ttum vr a geta haldi lfi?' 11Seg vi : Svo sannarlega sem g lifi, - segir Drottinn Gu - hefi g ekki knun daua hins gulega, heldur a hinn gulegi hverfi fr breytni sinni og haldi lfi. Sni yur, sni yur fr yar vondu breytni! Hv vilji r deyja, sraelsmenn?

12En , mannsson, seg vi samlanda na: Rvendni hins rvanda skal ekki frelsa hann eim degi, er hann misgjrir, og guleysi hins gulega skal ekki fella hann eim degi, er hann hverfur fr guleysi snu, og hinn rvandi skal ekki heldur f lfi haldi fyrir rvendni sna eim degi, er hann syndgar.

13egar g segi vi hinn rvanda: , skalt vissulega lfi halda!' og hann reiir sig rvendni sna og fremur glp, skulu rvendniverk hans eigi til lita koma, heldur skal hann deyja fyrir glpinn, sem hann hefir drgt. 14Og egar g segi vi hinn gulega: , skalt vissulega deyja!' og hann ltur af synd sinni og ikar rtt og rttlti, 15skilar aftur vei, endurgreiir a, er hann hefir rnt, breytir eftir eim boorum, er leia til lfsins, svo a hann fremur engan glp, skal hann lfi halda og ekki deyja. 16Allar r syndir, er hann hefir ur drgt, skulu honum ekki tilreiknaar vera. Hann hefir ika rtt og rttlti, hann skal lfi halda!

17Og samt segja samlandar nir: ,Atferli Drottins er ekki rtt!' Og a er atferli eirra, sem ekki er rtt.

18Ef rvandur maur hverfur fr rvendni sinni og fremur glp, skal hann deyja fyrir a. 19Og ef gulegur maur hverfur fr guleysi snu og ikar rtt og rttlti, skal hann lfi halda fyrir a. 20Og samt segi r: ,Atferli Drottins er ekki rtt!' Srhvern yar mun g dma eftir breytni hans, r sraelsmenn!"


Fregnin um falla Jersalem

21 tlfta rinu eftir a vr vorum herleiddir, fimmta dag hins tunda mnaar kom til mn flttamaur fr Jersalem me au tindi: "Borgin er unnin!" 22En hnd Drottins hafi komi yfir mig kveldi ur en flttamaurinn kom, og Gu hafi loki upp munni mnum ur en hinn kom til mn um morguninn. Munnur minn var upp lokinn, og g agi eigi lengur.


Trrofar erfa ekki landi

23Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 24"Mannsson, eir sem ba essum borgarrstum sraelslandi segja: ,Abraham var ekki nema einn og fkk hann landi til eignar, en vr erum margir, oss var landi gefi til eignar.' 25Seg v vi : Svo segir Drottinn Gu: r eti frnarkjt fjllunum og hefji augu yar til skurgoanna og thelli bli, og r vilji eiga landi! 26r reii yur sver yar, r hafi svviring frammi, r smni hver annars konu, og r vilji eiga landi! 27 skalt mla annig til eirra: Svo segir Drottinn Gu: Svo sannarlega sem g lifi, eir sem hafast vi rstunum, skulu falla fyrir sveri, sem eru ti bersvi, gef g villidrunum a fslu, og eir sem hafast vi klettavgjum og hellum, skulu deyja af drepstt. 28Og g skal gjra landi a aun og rfum, og ti er um ess drlega skraut, og sraels fjll skulu eyi liggja, svo a enginn fer ar um. 29Og eir munu viurkenna, a g er Drottinn, egar g gjri landi a aun og rfum vegna allra eirra svviringa, er eir hafa frami.

30Mannsson, samlandar nir tala sn milli um ig hj veggjunum og vi hsdyrnar, og segja hver vi annan: ,Komi og heyri, hvaa or kemur fr Drottni!' 31Og eir koma til n hpum og sitja frammi fyrir r, en egar eir hafa heyrt or n, breyta eir ekki eftir eim. v a lygi er munni eirra, en hjarta eirra eltir fgrann. 32Og sj, ert eim eins og starkvi, eins og s, er hefir fagra sngrdd og vel leikur strengina: eir hlusta or n, en breyta ekki eftir eim. 33En egar a kemur fram, og a kemur vissulega fram, munu eir viurkenna, a spmaur var meal eirra."


Gi hiririnn
(34. kap.)
deila leitoga sraels

34
1Or Drottins kom til mn, svohljandi:

2"Mannsson, sp um sraels hira, sp og seg vi : Svo segir Drottinn Gu:

Vei hirum sraels, er hldu sjlfum sr til haga. Eiga ekki hirarnir a halda sauunum til haga? 3Mjlkurinnar neyttu r, klddu yur af ullinni, sltruu alifnu, en sauunum hafi r eigi haldi til haga.

4r komu ekki rtti veiku skepnurnar og lknuu ekki hi sjka, bundu ekki um hi limlesta, sttu ekki a, er hrakist hafi, og leituu ekki hins tnda, heldur drottnuu r yfir eim me hrku og grimmd. 5Og fyrir v tvstruust eir, af v a enginn var hiririnn, og uru llum drum merkurinnar a br. 6Sauir mnir rfuu um ll fjll og allar har hir, sauir mnir voru tvstrair um allt landi, og enginn skeytti um og enginn leitai eirra.

7Heyri v or Drottins, r hirar! 8Svo sannarlega sem g lifi, - segir Drottinn Gu:

Vissulega, af v a sauir mnir uru a herfangi og af v a sauir mnir uru llum drum merkurinnar a br, me v a enginn var hiririnn og me v a hirar mnir skeyttu eigi um saui mna, - v a hirarnir hldu sjlfum sr til haga, en sauum mnum hldu eir ekki til haga - 9fyrir v heyri or Drottins, r hirar! 10Svo segir Drottinn Gu:

Sj, g skal finna hirana og g skal krefja saua minna af hendi eirra og gjra enda fjrgslu eirra. Og hirarnir skulu ekki lengur halda sjlfum sr til haga, heldur skal g hrfa saui mna r munni eirra, svo a eir veri eim eigi framar a br.


Gi hiririnn

11Svo segir Drottinn Gu:

Hr er g sjlfur og mun leita saua minna og annast . 12Eins og hirir annast hjr sna ann dag, sem hann er meal hinna tvstruu saua sinna, annig mun g annast saui mna og heimta r llum eim stum, anga sem eir hrktust okunni og dimmvirinu. 13Og g mun skja til janna og saman safna eim r lndunum og leia inn land eirra og halda eim til haga sraels fjllum, dlunum og llum byggum blum landinu. 14g mun halda eim gu haglendi, og beitiland eirra mun vera hfjllum sraels. ar munu eir liggja gu beitilandi og ganga feitu haglendi sraels fjllum. 15g mun sjlfur halda sauum mnum til haga og sjlfur bla , segir Drottinn Gu. 16g mun leita a hinu tnda og skja hi hrakta, binda um hi limlesta og koma rtti hi veika, en varveita hi feita og sterka. g mun halda eim til haga, eins og vera ber.


Friarrki

17En r, sauir mnir, - svo segir Drottinn Gu:

Sj, g dmi milli kindar og kindar, milli hrta og hafra. 18Ngir yur ekki a ganga hinu besta haglendi, nema r ftum troi a, sem eftir er af haglendi yar? Ngir yur ekki a drekka tra vatni, nema r gruggi upp a, sem eftir er, me ftum yar? 19Og svo vera sauir mnir a bta a, sem r hafi troi me ftum yar, og drekka a, sem r hafi grugga upp me ftum yar. 20Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Sj, hr er g sjlfur og dmi milli hinnar feitu og hinnar mgru kindar. 21Af v a r hrundu llum veiku skepnunum me sum og xlum og stnguu r me hornum yar, uns r fengu hraki r t, 22 vil g n hjlpa sauum mnum, svo a eir veri eigi framar a herfangi, og g mun dma milli kindar og kindar.

23Og g mun skipa yfir einkahiri, hann mun halda eim til haga, jn minn Dav. Hann mun halda eim til haga og hann mun vera eim hirir. 24Og g Drottinn, mun vera Gu eirra, og jnn minn Dav mun vera hfingi meal eirra. g, Drottinn, hefi tala a.

25Og g mun gjra friarsttmla vi og reka ll illdri r landinu, svo a eir skulu hultir ba mega eyimrkinni og sofa skgunum. 26Og g mun gjra og landi umhverfis h mna a blessun, og g mun lta steypiregni niur falla snum tma, a skulu vera blessunarskrir. 27Og tr merkurinnar munu bera sinn vxt, og jrin mun bera sinn gra, og eir munu ba hultir sinni jr og viurkenna, a g er Drottinn, egar g sundurbrt oktr eirra og frelsa undan valdi eirra, er hafa rlka. 28Og eir skulu ekki framar vera junum a herfangi, n heldur skulu villidrin rfa sig, en eir skulu ba hultir og enginn skelfa . 29Og g mun lta til vera handa eim vel rktaan grurreit og alls engir munu framar farast af hungri landinu, og eir skulu ekki framar liggja undir mli janna. 30Og eir skulu viurkenna, a g, Drottinn, Gu eirra, er me eim, og a eir, sraelsmenn, eru mn j, - segir Drottinn Gu.

31En r eru mnir sauir. Mn gsluhjr eru r. g er yar Gu, - segir Drottinn Gu."


Gegn fjllum Edmta

35
1Og or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, sn r gegn Ser-fjalllendi og sp gegn v 3og seg vi a: Svo segir Drottinn Gu:

Sj, g skal finna ig, Ser-fjalllendi, og g skal rtta hnd mna t mti r og gjra ig a aun og rfum. 4Borgir nar gjri g a rstum, og skalt sjlft vera a aun, svo a viurkennir, a g er Drottinn.

5Af v a bjst yfir eilfum fjandskap og seldir sraelsmenn undir sverseggjar gfutma eirra, er tmi endasektarinnar rann upp, 6fyrir v, svo sannarlega sem g lifi, - segir Drottinn Gu - blskuld hefir baka r, og bl skal ofskja ig. 7Og g gjri Ser-fjalllendi a aun og rfum og lt ar alla umfer af leggjast. 8Og g fylli fjll ess vegnum mnnum. hum num, dlum num og llum hvmmum num munu vopnbitnir menn falla. 9Og g vil gjra ig a vinlegri aun, og borgir nar skulu vera byggar, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn.

10Af v a sagir: ,Bar jirnar og bi lndin skulu vera mn, og vr skulum taka au til eignar,' enda tt Drottinn vri ar, 11fyrir v, svo sannarlega sem g lifi, - segir Drottinn Gu - mun g fara me ig samkvmt eirri strufullu reii, er hefir eim snt vegna haturs ns, og g mun lta ig kenna mr, er g dmi ig, 12til ess a viurkennir, a g er Drottinn.

g hefi heyrt ll lastmli n, au er hefir tala gegn sraels fjllum, er sagir: ,au eru eyi lg! Oss eru au gefin til afneyslu!' 13Og r tluu stryri gegn mr og hfu ormlgi vi mig, g hefi heyrt a. 14Svo segir Drottinn Gu: Eins og fagnair yfir landi mnu, a a l eyi, svo mun g lta hi sama fram vi ig koma. 15Eins og fagnair yfir arfleif sraels hss, a hn var eyi lg, svo mun g vi ig gjra. A aun skalt vera, Ser-fjalllendi, og allt Edmland, eins og a er sig til, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn.


sraels fjll munu blmgast

36
1En mannsson, sp um sraels fjll og seg: r sraels fjll, heyri or Drottins! 2Svo segir Drottinn Gu:

Af v a vinirnir hafa hrpa yfir yur: ,H! Eilf aun! a er ori vor eign!' 3fyrir v sp og seg: Svo segir Drottinn Gu: Fyrir sk, vegna ess a menn eyddu yur og girntust yur alla vega, a r yru eign hinna janna, og af v a r komust orru manna og uru fyrir mli flks, - 4fyrir v heyri or Drottins Gus, r sraels fjll! Svo segir Drottinn Gu vi fjllin og hirnar, vi hvammana og dalina, vi eyirstirnar og vi yfirgefnu borgirnar, sem ornar eru a herfangi og a spotti fyrir hinar jirnar, sem umhverfis yur eru, - 5fyrir v segir Drottinn Gu svo:

Sannlega tala g minni brennandi afbri til hinna janna og alls Edms, sem hafa tla sr land mitt til eignar, me alls hugar fgnui og innilegri fyrirlitning, til ess a eir gtu reki bana burt og rnt a. 6Sp ess vegna um sraelsland og seg vi fjllin og hirnar, vi hvammana og dalina: Svo segir Drottinn Gu: Sj, g hefi tala strufullri heift, af v a r hafi ori a ola hungar janna. 7Fyrir v segir Drottinn Gu svo: g hef upp hnd mna og sver: jirnar, sem umhverfis yur eru, skulu vissulega vera a ola hung sna. 8En r, sraels fjll, skjti greinum yar og beri vxt yar handa l mnum srael, v a brum munu eir koma heim. 9v a sj, g mun koma til yar og sna mr a yur, og r munu vera yrkt og sin. 10Og g mun fjlga flkinu yur, gjrvllum sraelsl, og borgirnar vera byggar og rstirnar reistar a nju. 11Og g vil fjlga mnnum og skepnum yur, og a skal margfaldast og vera frjsamt. Og g mun lta yur vera bygg, eins og r voru fyrri daga, og ausna yur enn meira gott en ur fyrr, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn. 12Og g mun lta menn yur ganga, l minn srael. eir skulu taka ig til eignar, svo a verir arfleif eirra, og munt ekki framar gjra barnlausa.

13Svo segir Drottinn Gu: Af v a menn sgu vi yur: , varst mannta og varst vn a gjra j na barnlausa', 14fyrir v skalt ekki framar mnnum farga og ekki framar gjra j na barnlausa, - segir Drottinn Gu. 15Og g skal ekki framar lta ig heyra hungar heiingjanna og skalt ekki framar urfa a ola smnanir janna og skalt ekki framar gjra j na barnlausa, - segir Drottinn Gu."


Endurreisn jar og safnaar

16Or Drottins kom til mn, svohljandi:

17"Mannsson, egar sraelsmenn bjuggu landi snu, saurguu eir a me breytni sinni og verkum snum. Breytni eirra var fyrir mr eins og hreinleiki konu, sem hefir tir. 18Og g thellti reii minni yfir , skum ess bls, er eir hfu thellt landinu, og af v a eir hfu saurga a me skurgoum snum. 19Og g tvstrai eim meal janna, og eir dreifust t um lndin. Eftir breytni eirra og verkum eirra dmdi g . 20Og eir komu til hinna heinu ja. Hvar sem eir komu, ar vanhelguu eir mitt heilaga nafn, me v a mnnum frust svo or um : ,etta er lur Drottins, og uru eir a fara burt r landi snu!' 21Og mig tk a srt, a sraelsmenn skyldu svo vanhelga heilagt nafn mitt meal janna, hvar sem eir komu.

22Seg v vi sraelsmenn: Svo segir Drottinn Gu: Eigi er a yar vegna, sraelsmenn, a g lt til mn taka, heldur vegna mns heilaga nafns, sem r hafi vanhelga meal janna, hvar sem r komu. 23Og g mun helga mitt hi mikla nafn, sem vanhelga var meal janna, a er r vanhelguu meal eirra, til ess a jirnar viurkenni, a g er Drottinn, - segir Drottinn Gu - er g auglsi heilagleik minn yur augsn eirra.

24g mun skja yur til janna og saman safna yur r llum lndum og flytja yur inn yar land.

25g mun stkkva hreinu vatni yur, svo a r veri hreinir, g mun hreinsa yur af llum hreinindum yar og skurgoum. 26Og g mun gefa yur ntt hjarta og leggja yur njan anda brjst, og g mun taka steinhjarta r lkama yar og gefa yur hjarta af holdi. 27Og g mun leggja yur anda minn brjst og koma v til vegar, a r hli boorum mnum og varveiti setninga mna og breyti eftir eim. 28Og r skulu ba landinu, sem g gaf ferum yar, og r skulu vera mn j og g skal vera yar Gu.

29g mun frelsa yur fr llum hreinindum yar, og g mun kalla korni og margfalda a, og ekkert hallri mun g lta yfir yur koma. 30Og g mun margfalda vxtu trjnna og gra vallarins, til ess a r urfi ekki a ola brigsl meal heinu janna fyrir hallri. 31 munu r minnast yar vondu breytni og verka yar, sem ekki voru g, og yur mun bja vi sjlfum yur skum misgjra yar og viurstygga. 32Eigi er a yar vegna, a g lt til mn taka, segir Drottinn Gu, a skulu r vita! Blygist og skammist yar fyrir breytni yar, r sraelsmenn!

33Svo segir Drottinn Gu: eim degi, er g hreinsa yur af llum misgjrum yar, mun g aftur lta borgirnar vera byggar, og skulu fallin hsin rsa r rstum. 34Og hi eydda land mun yrkt vera, sta ess a a ur var eins og aun augum allra umfarenda. 35 mun sagt vera: ,etta land, sem komi var aun, er ori eins og Edens garur, og borgirnar, sem ornar voru a rstum, sem eyddar voru og umturnaar, eru n vggirtar og byggar.' 36 munu r jir, sem eftir eru ornar kringum yur, viurkenna, a g, Drottinn, hefi reist af nju a, sem umturna var, og grursett a, sem var eyi lagt. g, Drottinn, hefi tala a og mun framkvma a.

37Svo segir Drottinn Gu: bn skal g enn veita sraelsmnnum: g skal gjra svo mannmarga sem hjr er a sauum. 38Eins og helgidmurinn fyllist af sauum, eins og Jersalem fyllist af sauum htunum, svo munu eyiborgirnar fyllast af mannahjrum, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn."


Beinin dalnum

37
1Hnd Drottins kom yfir mig, og hann flutti mig burt fyrir anda sinn og lt mig nema staar dalnum mijum, en hann var fullur af beinum. 2Og hann leiddi mig umhverfis au alla vegu, og sj, a l aragri af eim ar dalnum, og sj, au voru mjg skinin. 3Og hann sagi vi mig: "Mannsson, hvort munu bein essi lifna vi aftur?" g svarai: "Drottinn Gu, veist a!" 4 sagi hann vi mig: "Tala af gumi yfir beinum essum og seg vi au: r skinin bein, heyri or Drottins! 5Svo segir Drottinn Gu vi essi bein: Sj, g lt lfsanda yur koma, og r skulu lifna vi. 6Og g set sinar yur og lt hold utan um yur og dreg ar hrund yfir og lt lfsanda yur, og r skulu lifna vi, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn."

7 talai g af gumi, eins og mr var boi. Og er g mlti af gumi, kom ytur og skrjf heyrist, og beinin frust saman, hvert a ru. 8Og g s, hversu sinar komu beinin og hold x og hrund drst ar yfir, en enginn lfsandi var eim. 9 sagi hann vi mig: "Ml gumi til lfsandans, ml gumi, mannsson, og seg vi lfsandann: Svo segir Drottinn Gu: Kom , lfsandi, r ttunum fjrum og anda ennan val, a eir megi lifna vi." 10g talai n gumi, eins og hann hafi skipa mr. Kom lfsandi , svo a eir lifnuu vi og risu ftur. Var a afar mikill fjldi.

11Og hann sagi vi mig: "Mannsson, essi bein eru allir sraelsmenn. Sj, eir segja: ,Bein vor eru skinin, von vor rotin, ti er um oss!' 12Ml v gumi og seg vi : Svo segir Drottinn Gu: Sj, g vil opna grafir yar, og lta yur rsa upp r grfum yar, j mn, og flytja yur inn sraelsland, 13til ess a r viurkenni, a g er Drottinn, egar g opna grafir yar og lt yur rsa upp r grfum yar, j mn. 14Og g vil lta anda minn yur, til ess a r lifni vi aftur, og g skal koma yur inn yar land, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn. g hefi tala a og mun framkvma a, segir Drottinn."


Jda og srael sameinu eitt rki

15Or Drottins kom til mn, svohljandi:

" mannsson, tak r staf og rita hann: 16,Jda og sraelsmenn, sem eru bandalagi vi hann.' Tak v nst annan staf og rita hann: ,Jsef, stafur Eframs, og allir sraelsmenn, sem eru bandalagi vi hann.' 17Teng san hvorn vi annan einn staf, svo a eir veri a einum hendi inni. 18Og er samlandar nir tala til n og segja: ,Vilt ekki segja oss, hva etta a a?' 19 seg eim: Svo segir Drottinn Gu: Sj, g tek staf Jsefs, sem er hendi Eframs og eirra ttkvsla sraels, sem eru bandalagi vi hann, og gjri a staf Jda, svo a eir veri einn stafur hendi Jda. 20Og stafirnir, sem skrifar , skulu vera hendi inni fyrir augum eirra. 21Og ml til eirra: Svo segir Drottinn Gu: Sj, g ski sraelsmenn til janna, anga sem eir fru, og saman safna eim r llum ttum og leii aftur inn land eirra. 22Og g vil gjra a einni j landinu, sraels fjllum, og einn konungur skal vera konungur yfir eim llum, og eir skulu eigi framar vera tvr jir og eigi framar vera skiptir tv konungsrki.

23Og eir skulu eigi framar saurga sig skurgoum snum og viurstyggum, ea me llum tryggrofssyndum snum, og g vil frelsa fr llum frhvarfssyndum eirra, sem eir hafa drgt, og hreinsa , og eir skulu vera mn j og g skal vera eirra Gu. 24Og jnn minn Dav skal vera konungur yfir eim, og eir skulu allir hafa einn hiri og lifa eftir setningum mnum og varveita boor mn og breyta eftir eim. 25Og eir skulu ba landinu, sem g gaf jni mnum Jakob og feur yar bjuggu . v skulu eir og ba og brn eirra og barnabrn til eilfar, og jnn minn Dav skal vera hfingi eirra eilflega. 26Og g mun gjra vi friarsttmla, a skal vera eilfur sttmli vi , og g mun lta ba a staaldri landinu og fjlga eim og setja helgidm minn meal eirra a eilfu. 27Og bstaur minn skal vera hj eim, og g skal vera eirra Gu og eir skulu vera mn j. 28Og jirnar skulu viurkenna, a g er Drottinn, sem helga srael, egar helgidmur minn verur meal eirra eilflega."


Gg og Magg

38
1Or Drottins kom til mn, svohljandi: 2"Mannsson, sn r gegn Gg Magglandi, hfingja yfir Rs, Mesek og Tbal, sp gegn honum 3og seg: Svo segir Drottinn Gu:

g skal finna ig, Gg hfingi yfir Rs, Mesek og Tbal, 4og g skal setja krka kjlka na og leia ig t, samt llu herlii nu, hestum og riddurum, llum me alvpni, mikinn manngra, me skjld og trgu, alla me sver hndum. 5Persar, Bllendingar og Ptmenn eru fr me eim, allir me trgu og hjlm, 6Gmer og allir herflokkar hans, Tgarma-lur, hin ysta norurj, og allir herflokkar hans - margar jir eru fr me r. 7B ig t og ver vibinn, og allar hersveitirnar, sem safnast hafa til n, og ver yfirmaur eirra. 8Eftir langan tma munt tbosskipun hljta. sustu runum munt koma inn a land, sem aftur er unni undan sverinu, til jar, sem safna hefir veri saman fr mrgum jum sraels fjll, sem stuglega hafa eyi legi, j, fr junum var hn flutt, og n ba allir ruggir. 9 munt brjtast fram sem rumuveur, koma sem veurssk til ess a hylja landi, og allir herflokkar nir og margar jir me r.

10Svo segir Drottinn Gu: eim degi munu illar hugsanir koma upp hjarta nu og munt hafa illar fyrirtlanir me hndum 11og segja: ,g vil fara mti bndablalandi, ra frisama menn, sem ba hultir, eir ba allir mrveggjalausir og hafa hvorki slagbranda n hli,' 12til ess a fara me rn og rifs, til ess a leggja hnd na borgarrstir, sem aftur eru byggar ornar, og j, sem saman sfnu er fr heiingjunum, sem aflar sr bfjr og fjrmuna, menn, sem ba nafla jararinnar.

13Seba og Dedan og verslunarmenn fr Tarsis og kaupmenn hennar segja vi ig: ,Kemur til ess a rna? Hefir dregi saman lisveitir nar til ess a rupla, til ess a hafa burt silfur og gull, flytja burt bf og fjrmuni, til ess a afla mikils herfangs?'

14Fyrir v sp , mannsson, og seg vi Gg: Svo segir Drottinn Gu:

Munt ekki eim degi, er lur minn srael br hultur, leggja af sta 15og koma fr stvum num, lengst r norri, og margar jir me r, allir randi hestum, mikill lissafnaur, fjlmennur her, 16og fara mti l mnum srael eins og veurssk til ess a hylja landi? hinum sustu dgum mun g leia ig mti landi mnu, til ess a jirnar lri a ekkja mig, egar g auglsi heilagleik minn r, Gg, fyrir augum eirra.

17Svo segir Drottinn Gu: Ert s, er g talai um fyrri daga fyrir munn jna minna, spmanna sraels, er spu daga rum saman, a g mundi leia ig mti eim? 18En ann dag, daginn sem Gg fer mti sraelslandi, - segir Drottinn Gu - mun reiin blossa nsum mr. 19 kef minni, minni brennandi heift, tala g a: Vissulega, eim degi skal mikill jarskjlfti vera sraelslandi. 20 skulu fiskar sjvarins skjlfa fyrir mr og fuglar himinsins, dr merkurinnar og ll skrikvikindi, sem skra jrinni, og allir menn, sem eru jrinni, og fjllin skulu kollvarpast og hamrarnir hrynja og hver mrveggur til jarar falla. 21Og llum fjllum mnum vil g kalla sverin mti honum - segir Drottinn Gu. Eins sver skal vera mti rum. 22Og g vil ganga dm vi hann me drepstt og blsthelling, me dynjandi steypiregni og haglsteinum. Eldi og brennisteini vil g rigna lta yfir hann og yfir hersveitir hans og yfir margar jir, sem me honum eru. 23Og g vil auglsa mig drlegan og heilagan og gjra mig kunnan augsn margra ja, til ess a r viurkenni, a g er Drottinn.


39
1Og , mannsson, sp gegn Gg og seg: Svo segir Drottinn Gu: g skal finna ig, Gg, hfingi yfir Rs, Mesek og Tbal, 2og sna r vi og fara me ig og lta ig koma lengst r norri og leia ig upp sraels fjll. 3Og g skal sl bogann r vinstri hendi inni og lta rvarnar detta r hgri hendi inni. 4 sraels fjllum skalt falla, og allar hersveitir nar og r jir, sem eru fr me r. Alls konar rnfuglum og drum merkurinnar gef g ig til fslu. 5ti vavangi skalt falla, v a g hefi tala a, segir Drottinn Gu.

6Og g vil steypa eldi yfir Magg og yfir , sem ugglausir ba strandbyggunum, til ess a eir viurkenni, a g er Drottinn. 7En g vil gjra mitt heilaga nafn kunnugt meal ls mns sraels og ekki framar lta vanhelga mitt heilaga nafn, til ess a jirnar viurkenni, a g er Drottinn, heilagur srael.

8Sj, a kemur fram og verur, - segir Drottinn Gu. a er dagurinn, sem g hefi tala um.

9 munu bar sraels borga t ganga og eld kveikja og kynda me vopnum, trgum og skjldum, me bogum og rvum, kylfum og lensum. sj r skulu eir elda essu. 10eir munu ekki skja vi mrkina n hggva neitt skgunum, heldur munu eir kynda eld me vopnum. Og eir munu fletta , sem flettu, og rna , sem rndu - segir Drottinn Gu.

11En eim degi mun g kvea Gg samasta, legsta srael, Abarmdal, fyrir austan Dauahafi. Menn munu gira fyrir Abarmdal.

ar munu eir grafa Gg og allan limg hans og nefna hann Ggsmgadal. 12Og sraelsmenn munu vera a jara sj mnui til ess a hreinsa landi. 13Og allur landslurinn skal starfa a eim grefti, og a skal vera eim til frgar ann dag, er g gjri mig drlegan - segir Drottinn Gu. 14Og eir munu tvelja menn til ess stuga starfa a fara um landi og jara , sem enn liggja eftir ofan jarar, til ess a hreinsa landi. A linum sj mnuum skulu eir enn kanna a. 15Og egar eir fara um landi og einhver sr mannsbein, skal hann hlaa ar vru hj, uns graftarmennirnir hafa grafi au Ggsmgadal. 16Og annig skulu eir grafa ar allan limg sinn og hreinsa annig landi.

17En , mannsson, svo segir Drottinn Gu: Seg vi alls konar fugla og vi ll dr merkurinnar: Safnist saman og komi, yrpist saman r llum ttum til frnarveislu minnar, sem g held yur, til mikillar frnarveislu sraels fjllum, ar sem r skulu eta kjt og drekka bl. 18r skulu eta kjt af kppum og drekka bl r jhfingjum jararinnar: hrta, lmb og hafra, uxa, - allt saman alif fr Basan. 19Og r skulu eta feitt kjt, uns r eru saddir ornir, og r skulu drekka bl, uns r eru drukknir ornir, frnarveislu minni, sem g held yur. 20Og r skulu seja yur vi mitt bor reiskjtum og vagnhestum, kppum og alls konar strsmnnum - segir Drottinn Gu.

21g vil auglsa dr mna meal janna, og allar jir skulu sj refsidm minn, ann er g hefi framkvmt, og hnd mna, er g hefi lagt. 22En sraelsmenn skulu viurkenna, a g, Drottinn, er Gu eirra, upp fr eim degi og framvegis.

23jirnar skulu viurkenna, a sraelsmenn uru a fara r landi eingngu vegna misgjrar sinnar, fyrir sk a eir hfu rofi trna vi mig, svo a g byrgi auglit mitt fyrir eim og seldi hendur vina eirra, og fllu eir allir fyrir sverseggjum. 24g breytti vi eins og eir hfu til unni me saurugleik snum og frhvarfi, og byrgi auglit mitt fyrir eim.

25Fyrir v segir Drottinn Gu svo:

N mun g sna vi hgum Jakobs og miskunna mig yfir allan sraelsl og vera smakr um mitt heilaga nafn. 26Og eir skulu gleyma vanviru sinni og allri eirri trygg, er eir hafa frammi haft vi mig, egar eir ba aftur hultir landi snu og enginn skelfir . 27egar g leii heim aftur fr junum og safna eim saman r lndum vina eirra, skal g auglsa heilagleik minn eim augsn margra ja. 28Og skulu eir viurkenna, a g, Drottinn, er Gu eirra, me v a g herleiddi til janna, en safna eim n saman inn eirra eigi land og lt engan eirra framar vera ar eftir. 29Og g vil ekki framar byrgja auglit mitt fyrir eim, me v a g hefi thellt anda mnum yfir sraelsl, segir Drottinn Gu."



Sn um ntt musteri efstu dgum


Andinn flytur spmanninn til Jersalem

40
1 tuttugasta og fimmta ri eftir a vr vorum herleiddir, byrjun rsins, tunda dag mnaarins, fjrtn rum eftir a borgin var tekin, einmitt ann dag kom hnd Drottins yfir mig og flutti mig anga. 2 gulegri sn flutti hann mig til sraelslands og setti mig niur mjg htt fjall, og v var gagnvart mr sem endurreist borg.

3Er hann hafi flutt mig anga, birtist maur nokkur, og var hann sndum sem af eiri vri. Hann hlt lnstreng og mlistng og st vi hlii. 4Og maurinn sagi vi mig: "Mannsson, lt me augum num, hl me eyrum num og hugfest r allt, er g sni r, v a ert til ess hinga fluttur, a r veri snt etta. Kunngjr sraelsl allt a, sem sr."


Austurhlii

5Sj, mrveggur l utan um musteri hringinn kring, og maurinn hlt mlistng hendinni. Hn var sex lna lng, alinin talin verhnd lengri en almenn alin. Og hann mldi ykkt mrsins, og var hn ein mlistng, og hin var ein mlistng.

6v nst gekk hann inn hlii, er vissi til austurs. Gekk hann upp trppurnar, sem lgu upp a v, og mldi rskuld hlisins, og var hann ein mlistng breidd. 7Hvert varherbergi ein mlistng lengd og ein mlistng breidd og slan milli varherbergjanna fimm lnir, og rskuldur hlisins innan vi forsal hlisins ein mlistng. 8Og hann mldi forsal hlisins, 9og var hann tta lnir og slur tvr lnir, en forsalur hlisins vissi a musterinu.

10Varherbergin hliinu voru hvert gegnt ru, sn rj hvorumegin, ll rj voru au jfn a mli. Slurnar beggja vegna voru og jafnar a mli.

11 mldi maurinn dyravdd hlisins, og var hn tu lnir, en lengd hlisins rettn lnir. 12Fyrir framan varherbergin voru grindur, ein alin hvorumegin, en hvert varherbergi var sex lnir hvorn veg. 13Og hann mldi hlii fr aki eins varherbergis yfir ak annars, og var breiddin tuttugu og fimm lnir. Dyrnar stust beggja vegna. 14. . . 15Og fr framhli ytra hlisins inn a framhliinni forsal innra hlisins voru fimmtu lnir.

16Hringinn kring hlihsinu voru gluggar, sem lgu inn varherbergin gegnum slurnar og smvkkuu inn vi, og smuleiis voru gluggar forsalnum allt um kring inn vi, og slunum voru hggnir plmar.


Ytri forgarurinn

17N leiddi hann mig inn ytri forgarinn. ar voru herbergi, og steinlagt glf var forgarinum allt um kring. rjtu herbergi lgu vi steinglfi. 18Steinglfi var fram me hliarvegg hlianna, jafnlangt lengd hlianna. a var lgra steinglfi. 19Og hann mldi breidd forgarsins fr innri framhli nera hlisins a thli innri forgarsins, og voru a hundra lnir.


Norurhlii

20Hlii ytri forgarinum, er vissi norurtt, lengd og breidd ess mldi hann einnig. 21Og v voru rj varherbergi hvorumegin, og slur ess og forsalur voru jfn a mli vi fyrsta hlii, lengd ess var fimmtu lnir og breiddin tuttugu og fimm lnir. 22Og gluggar ess, forsalur og plmar voru jafnir a mli vi a, sem var hliinu, er vissi austurtt. Var gengi upp a v um sj rep, og forsalur ess l innan til. 23Og hli inn a innri forgarinum var gegnt norurhliinu, eins og vi austurhlii, og hann mldi hundra lnir fr einu hliinu til annars.


Suurhlii

24v nst lt hann mig ganga suurtt. ar var hli, sem vissi suurtt. Og hann mldi slur ess og forsal, og voru au jfn hinum a mli. 25 v voru gluggar, svo og forsal ess, hringinn kring, eins og hinir gluggarnir voru. Lengd ess var fimmtu lnir og breiddin tuttugu og fimm lnir. 26Var gengi upp a v um sj rep, og forsalur ess l innan til, og voru plmar honum, hvor snum megin, slum hans. 27Og hli var innri forgarinum, er vissi suur, og hann mldi hundra lnir fr einu hliinu til annars suurtt.


Innri forgarurinn

28essu nst leiddi hann mig um suurhlii inn innri forgarinn og mldi suurhlii, var a jafnt hinum fyrri a mli, 29-30smuleiis varherbergi ess, slur og forsal, og voru au jfn hinum fyrri a mli. v voru gluggar, svo og forsal ess, hringinn kring. Lengd ess var fimmtu lnir og breiddin tuttugu og fimm lnir. 31Og forsalur ess l t a ytri forgarinum, og plmar voru slum ess, og voru ar tta rep upp a ganga.

32Hann leiddi mig inn innri forgarinn a hliinu, sem vissi austurtt, og mldi hlii. Var a a mli jafnt hinum. 33Og varherbergi ess, slur og forsalur voru jfn a mli hinum fyrri, og v voru gluggar, svo og forsal ess, hringinn kring. a var fimmtu lnir lengd og tuttugu og fimm lnir breidd. 34Og forsalur ess l t a ytri forgarinum, og plmar voru slum ess beggja vegna. Voru ar tta rep upp a ganga.

35-36Hann leiddi mig n a norurhliinu og mldi varherbergi ess, slur og forsal. Var a jafnt a mli hinum fyrri. v voru gluggar hringinn kring. a var fimmtu lnir lengd og tuttugu og fimm lnir breidd. 37Og forsalur ess l t a ytri forgarinum, og plmar voru slum ess beggja vegna. Voru ar tta rep upp a ganga.


Helgur bnaur vi norurhlii

38ar var herbergi, og var gengi a r forsal hlisins. ar var brennifrnin vegin. 39Og forsal hlisins stu tv bor annars vegar og nnur tv bor hins vegar til ess a sltra eim brennifrninni, syndafrninni og sektarfrninni. 40Og a utanveru, vi hliarvegginn forsal norurhlisins, voru tv bor, og vi hinn hliarvegginn forsal hlisins voru nnur tv bor; 41fjgur bor rum megin og fjgur bor hinumegin vi hliarvegg hlisins, alls tta bor, sem menn sltruu . 42Voru fjgur bor til brennifrnar af hggnum steinum. au voru hlfrar annarrar lnar lng, hlfrar annarrar lnar brei og lnar h. au skyldi leggja hldin, sem hf voru, er brennifrnum og slturfrnum var sltra. 43Umhverfis borin var verhandarh rnd, og skyldi frnarkjti lagt borin, og yfir borunum voru k til ess a skla eim fyrir regni og hita.


Herbergi prestanna

44Hann leiddi mig inn innri forgarinn, og sj, ar voru tv herbergi innri forgarinum, anna vi hliarvegg norurhlisins, og vissi framhli ess suurtt; hitt vi hliarvegg suurhlisins, og vissi framhli ess norurtt. 45Og hann sagi vi mig: "etta herbergi, sem snr framhli sinni suur, er tla prestunum, sem gegna jnustu musterinu. 46En herbergi, sem snr framhli sinni norur, er tla prestunum, sem gegna jnustu vi altari. eir eru nijar Sadks, eir einir af Levsonum mega nlgast Drottin til ess a jna honum."


Innri forgarurinn og musteri

47Hann mldi forgarinn. Hann var hundra lnir lengd og hundra lnir breidd, rttur ferhyrningur, og altari st fyrir framan sjlft musteri.

48v nst leiddi hann mig a forsal musterisins og mldi slur forsalarins, fimm lnir hvorumegin, og breidd dyranna var fjrtn lnir og dyraumbnaurinn rjr lnir hvorumegin. 49Forsalurinn var tuttugu lnir lengd og tlf lnir breidd, og var um tu rep upp a ganga a honum. En vi dyrastafina voru slur, ein hvorumegin.


Inn Hi heilaga og Hi allra helgasta

41
1essu nst leiddi hann mig inn aalhsi og mldi slurnar, og voru r sex lnir a ykkt bumegin. 2Og dyrnar voru tu lna breiar og dyraveggurinn fimm lnir hvorumegin. Hann mldi lengd Hins heilaga, og var hn fjrutu lnir og breiddin tuttugu lnir.

3San gekk hann inn fyrir og mldi dyrastplana, og voru eir tveggja lna ykkir og vdd dyranna sex lnir, og dyraveggurinn sj lnir hvorumegin. 4Og hann mldi lengd hssins, og var hn tuttugu lnir, og breiddin tuttugu lnir frammi vi aalhsi. Og hann sagi vi mig: "etta er Hi allrahelgasta."


Hliarhs vi musterisvegginn

5essu nst mldi hann musterisvegginn, og var hann sex lna ykkur og breidd hliarhssins fjrar lnir allt kringum musteri. 6Lgu herbergin hvert fast vi anna, rjtu herbergi remur hum. Stallar voru veggnum, sem var musterinu fyrir hliarherbergin allt kring, til ess a au hvldu honum, en vru eigi fest musterisvegginn. 7Og au uru breiari, v ofar sem au lgu kringum musteri, v a hliarherbergin voru alveg upp r hringinn kringum musteri. Fyrir v minnkai breidd hssins upp vi, og mtti ganga af nesta glfi hliarhssins yfir nera lofti upp efra lofti.

8 s g, a musterishsinu var pallur hringinn kring, og grundvllur hliarherbergjanna var full sex lna mlistng. 9ykkt tveggsins hliarhsinu var fimm lnir, og var autt svi milli hliarhssins og musterisins, 10milli herbergjanna, tuttugu lna breitt hringinn kringum musteri. 11Dyr gengu fr hliarhsinu a auu svi, arar dyrnar til norurs, hinar til suurs. Og breidd aua svisins var fimm lnir hringinn kring.

12Hs l gegnt afgirta svinu vi vesturhliina. Var a sjtu lna breitt og veggur ess fimm lna ykkur hringinn kring og lengd ess nutu lnir.


Heildarmling musterisins

13essu nst mldi hann musterishsi, og var a hundra lna langt. Afgirta svi og hsi me veggjum ess var hundra lnir lengd. 14Og framhli musterishssins og afgirta svi austan megin var hundra lnir breidd. 15Og hann mldi lengd hssins gegnt afgirta svinu vestan vi a og slnagng ess beggja vegna, og var a hundra lnir.


Hsi a innan

Aalhsi, innhsi og forsalur ess, 16rskuldarnir og skhllu gluggarnir og slnagngin umhverfis, essi rj hs voru ilju fr jru og upp a gluggum . . . 17Uppi yfir dyrum aalhssins innan og utan og llum veggnum innan og utan hringinn kring 18voru gjrir kerbar og plmar, og var einn plmi milli hverra tveggja kerba. En kerbinn hafi tv andlit. 19Annars vegar sneri mannsandlit a plmanum, en ljnsandlit hins vegar. Svo var hsinu allt um kring. 20Nean fr glfi og upp fyrir dyr voru gjrir kerbar og plmar veggnum. 21Umgjrin yfir dyrunum og dyrastafir aalhssins mynduu ferhyrning.


Bor skounarbrauanna

Fyrir framan helgidminn var eitthva, sem lktist 22altari af tr, riggja lna htt. a var tvr lnir lengd og tvr lnir breidd, og v voru horn, og undirstur ess og hliveggir voru af tr. Og hann sagi vi mig: "etta er bori, sem stendur frammi fyrir Drottni."

23Og tvfaldar hurir voru aalhsinu og helgidminum. 24 hvorum dyrum voru tvr hurir, er lku hjrum. 25Og hurunum voru kerbar og plmar, eins og veggjunum, og akskyggni af tr var fram af forsalnum. 26Og skhallir gluggar og plmar voru beggja vegna hliarveggjum forsalsins . . .


Prestahs vi musteri

42
1v nst fr hann me mig t ytri forgarinn, norurtt. Og hann leiddi mig a herberginu, sem er gegnt afgirta svinu og gegnt hsinu, sem liggur til norurs. 2a var hundra lnir lengd og fimmtu lnir breidd. 3Og gegnt dyrunum, sem lgu inn innri forgarinn, og gegnt steinglfi ytri forgarsins, voru tvenn slnagng, hvor fyrir framan nnur, svo a salirnir voru rr. 4Og fyrir framan herbergin var tu lna breiur gangur inn a innri forgarinum, hundra lna langur, og sneru dyr hans norur. 5En efstu herbergin voru styttri, v a slnagngin nmu meira af eim en af nestu herbergjunum og miherbergjunum. 6v a au voru rlyft og hfu engar slkar slur sem r, er voru forgrunum. Fyrir v voru efstu herbergin a sr dregin hlutfalli vi nestu herbergin og miherbergin. 7Og mrinn, sem l me endilngum herbergjunum t a ytri forgarinum, fyrir framan herbergin, var fimmtu lna langur. 8v a herbergin, sem lgu t a ytri forgarinum, voru fimmtu lna lng. Og sj, mefram musterishsinu voru hundra lnir. 9En nean undir herbergjum essum var inngangur a austanveru, egar gengi var inn au fr ytri forgarinum. 10Austanveru vi afgirta svi og bakhsi voru og herbergi. 11Og fyrir framan au var vegur, og au voru eins a lta og herbergin, sem lgu noran til, au voru jafnlng og jafnbrei, og allir tgangar eirra voru me smu ger og hinum og eins og hurir eirra. 12Og lkt og dyrnar herbergjunum, sem lgu sunnan til, svo voru eim einar dyr, ar sem vegurinn hfst, s er liggur til austurs inn ytri forgarinn, en um r voru menn vanir a ganga inn. 13Og hann sagi vi mig: "Norurherbergin og suurherbergin, sem liggja fyrir framan afgirta svi, a eru heilgu herbergin, ar sem prestarnir, er nlgast mega Drottin, eiga a eta hi hheilaga. ar skulu eir lta hi hheilaga og matfrnina, syndafrnina og sektarfrnina, v a staurinn er heilagur. 14egar prestarnir ganga anga inn, - en eir skulu ekki ganga rakleiis r helgidminum inn ytri forgarinn -, skulu eir leggja ar af sr kli sn, au er eir gegna jnustu , v a au eru heilg. eir skulu fara nnur ft og v nst ganga anga, sem lurinn m vera."


Heildarmling musterissvisins

15En er hann hafi mlt allt musteri a innanveru, fr hann t me mig, ttina til hlisins, er veit til austurs, og mldi a a utan hringinn kring. 16Hann mldi austurhliina: fimm hundru lnir me mlistnginni. Og hann sneri vi 17og mldi norurhliina: fimm hundru lnir me mlistnginni. Og hann sneri vi 18a suurhliinni og mldi fimm hundru lnir me mlistnginni. 19Og hann sneri sr a vesturhliinni og mldi fimm hundru lnir me mlistnginni. 20Hann mldi a fr eim fjrum hlium: lengdin fimm hundru lnir og breiddin fimm hundru lnir. Allt umhverfis a var mrveggur til ess a skilja hi heilaga fr hinu heilaga.


Dr Gus birtist

43
1 leiddi hann mig a hliinu, sem vissi til austurs, 2og sj, kom dr sraels Gus r austri, og var a heyra sem ni mikilla vatna, og landi var uppljma af dr hans. 3Og s sn, sem g s, var eins og snin, er g s, er hann kom til ess a eya borgina, og sem snin, er g s vi Kebarfljti. Og g fll fram sjnu mna. 4Og dr Drottins fr n inn musteri um hlii, sem til austurs vissi.

5Kraftur andans hf mig upp og fri mig inn innri forgarinn, og sj, musteri var fullt af dr Drottins. 6Og g heyri einhvern tala til mn r musterinu, og st maurinn enn hj mr, 7og hann sagi vi mig: "Mannsson, etta er staur hstis mns og etta er skr fta minna, hr vil g ba meal sraelsmanna a eilfu. Og sraelsmenn skulu eigi framar flekka mitt heilaga nafn, hvorki eir n konungar eirra, me hrdmi snum og lkum konunga sinna, 8me v a eir settu rskuld sinn hj mnum rskuldi og dyrastafi sna hj mnum dyrastaf, svo a ekki var nema veggurinn milli mn og eirra. Og annig flekkuu eir mitt heilaga nafn me svviringum snum, eim er eir frmdu, svo a g tortmdi eim reii minni. 9N munu eir lta hrdm sinn og lk konunga sinna vera langt burtu fr mr, og g mun ba meal eirra a eilfu.

10En , mannsson, ls musterinu fyrir sraelsmnnum, til ess a eir blygist sn fyrir misgjrir snar. 11Og egar eir blygast sn fyrir allt a, sem eir hafa frami, skalt draga upp musteri og skipulag ess, tgangana r v og inngangana a og alla lgun ess og kunngjra eim allar tilskipanir og lagafyrirmli um a, og skrifa a upp fyrir augum eirra, til ess a eir athugi alla lgun ess og ll kvi um a og fari eftir eim. 12etta er kvi um musteri: Efst uppi fjallinu skal allt svi ess hringinn kring teljast hheilagt. Sj, etta er kvi um musteri."


Ml altarisins

13etta er ml altarisins a lnatali, alinin talin ein alin og verhnd: Umgjrin niur vi jrina skal vera lnar h og lnar brei og brnin t rndinni hringinn kring spannarbrei. Og etta er h altarisins: 14Fr umgjrinni niur vi jrina upp a neri stallinum tvr lnir og breiddin ein alin, og fr minni stallinum upp meiri stallinn fjrar lnir og breiddin ein alin. 15Og eldsti var fjrar lnir, og upp af eldstinu gengu hornin fjgur. 16Og eldsti var tlf lna langt og tlf lna breitt, ferhyrningur me fjrum jfnum hlium. 17Og meiri stallurinn var fjrtn lna langur og fjrtn lna breiur hliarnar fjrar, og brnin kringum hann hlf alin og umgjrin um hann ein alin hringinn kring. En repin upp a altarinu vissu austur.


kvi um altarisvgslu

18Og hann sagi vi mig: "Mannsson, svo segir Drottinn Gu:

etta eru kvin um altari ann dag, er a er albi, svo a v veri frna brennifrn og bli stkkt a. 19 skalt f ungan uxa til syndafrnar levtaprestunum, sem eru af tt Sadks og mega nlgast mig, - segir Drottinn Gu - til ess a jna mr. 20 skalt taka nokku af bli hans og ra v fjgur horn altarisins, og fjrar hyrningar stallanna og umgjrina hringinn kring og syndhreinsa a og frigja fyrir a. 21San skalt taka syndafrnaruxann og lta brenna hann hj varhsi musterisins fyrir utan helgidminn. 22Annan daginn skalt fra gallalausan geithafur syndafrn, til ess a altari veri syndhreinsa me honum, eins og a var syndhreinsa me uxanum. 23egar hefir loki syndhreinsuninni, skaltu leia fram ungan uxa, gallalausan, og hrt af hjrinni gallalausan. 24Skalt leia fram fyrir Drottin, og skulu prestarnir dreifa salti og frna eim brennifrn Drottni til handa. 25Sj daga samfleytt skalt daglega frna hafri syndafrn, og auk ess skal frna ungum uxa og hrt af hjrinni, bum gallalausum. 26Sj daga skulu menn iggja altari fri og hreinsa a og vgja a. 27Og er eir hafa fullna dagana, skulu prestarnir ttunda daginn og aan fr frna altarinu brennifrnum yar og heillafrnum, og g vil taka yur narsamlega, segir Drottinn Gu."


Austurhlii

44
1Hann leiddi mig n aftur t a ytra hlii helgidmsins, v er til austurs vissi. a var loka. 2Og Drottinn sagi vi mig: "etta hli skal vera loka og ekki opna vera. Enginn maur skal inn um a ganga, v a Drottinn, sraels Gu, hefir inn um a gengi. Fyrir v skal a loka vera. 3 m landshfinginn setjast ar niur til ess a eta frnarmlt frammi fyrir Drottni. Skal hann fara inn um forsal hlisins og fara t aftur sama veg."


Hverjir mega inn ganga

4v nst leiddi hann mig a norurhliinu fyrir framan framhli musterisins. S g , hversu dr Drottins fyllti musteri Drottins, og g fll fram sjnu mna. 5En Drottinn sagi vi mig: "Mannsson, legg r hjarta, sj me augum num og hl me eyrum num allt a, sem g segi r um ll kvi vivkjandi musteri Drottins og um allar r tilskipanir, er a snerta, og gt vandlega a inngngunni musteri og llum tgngum r helgidminum.

6Seg vi hina verarfullu, vi sraelsmenn: Svo segir Drottinn Gu: N hafi r, sraelsmenn, ngu lengi frami allar yar svviringar, 7ar sem r leiddu inn tlenda menn, umskorna bi hjarta og holdi, a eir vru helgidmi mnum, til ess a vanhelga musteri mitt, egar r fru mr mat minn, mr og bl, og rufu annig sttmla minn ofan allar svviringar yar. 8r hafi eigi annast jnustu helgidma minna, heldur settu r til ess a annast jnustuna helgidmi mnum.

9Svo segir Drottinn Gu: Enginn tlendur maur, umskorinn bi hjarta og holdi, m inn helgidm minn koma - enginn af eim tlendingum, sem ba meal sraelsmanna.


Levtar skulu vera musterisjnar

10Levtarnir fjarlgu sig fr mr, er srael fr villur vegar. Me v a eir villtust burt fr mr og eltu falsgui sna, skulu eir gjld taka fyrir misgjr sna. 11eir skulu gegna jnustu helgidmi mnum sem varflokkar vi hli musterisins og sem musterisjnar. eir skulu sltra brennifrninni og slturfrninni fyrir linn og standa frammi fyrir eim til ess a jna eim. 12Af v a eir jnuu eim frammi fyrir skurgoum eirra og uru sraelsmnnum ftakefli til hrsunar, fyrir v hefi g hafi hnd mna gegn eim, - segir Drottinn Gu - og eir skulu taka gjld fyrir misgjr sna. 13eir skulu ekki nlgast mig til ess a veita mr prestjnustu og nlgast alla helgidma mna, hina hheilgu, heldur skulu eir bera vanviru sna og taka gjld fyrir r svviringar, sem eir frmdu. 14g vil setja til ess a gegna jnustu vi musteri, til ess a annast a a llu leyti og allt, sem ar er a gjra.


Um levtapresta af tt Sadks

15En levtaprestarnir, nijar Sadks, eir er rktu jnustu helgidms mns, er sraelsmenn villtust fr mr, eir skulu nlgast mig til ess a jna mr, og eir skulu ganga fram fyrir mig til ess a fra mr mr og bl - segir Drottinn Gu. 16eir skulu ganga inn helgidm minn og eir skulu nlgast bor mitt til a jna mr, og eir skulu rkja jnustu mna. 17Og er eir ganga inn hli innri forgarsins, skulu eir klast lnklum. Ekkert ullarfat skulu eir sr bera, er eir gegna jnustu hlium innri forgarsins og ar innar af. 18eir skulu hafa ennidka af lni um hfu sr og lnbrkur um lendar sr. Eigi skulu eir gyrast neinu, er svita veldur. 19En egar eir ganga t ytri forgarinn til lsins, skulu eir fara r eim klum, er eir gegna jnustu , og leggja au herbergi helgidmsins og fara nnur kli, svo a eir helgi ekki linn me klum snum.

20eir skulu ekki raka hfu sn, n lta hri flaka, heldur hafa stft hr.

21Vn skal enginn prestur drekka, egar hann gengur inn innri forgarinn.

22Enga ekkju n konu, sem vi mann er skilin, mega eir taka sr a eiginkonu, heldur aeins meyjar af tt sraelsmanna. mega eir kvongast ekkju, s hn ekkja eftir prest.

23eir skulu kenna l mnum a gjra greinarmun heilgu og heilgu og fra hann um muninn hreinu og hreinu. 24Og eir skulu standa frammi til ess a dma deilumlum manna. Eftir mnum lgum skulu eir dma , og boora minna og kva skulu eir gta llum lghtum mnum og halda helga hvldardaga mna.

25Eigi mega eir koma nrri lki, svo a eir saurgist af, nema s lk fur ea mur, sonar ea dttur, brur ea systur, sem ekki hefir veri manni gefin, v mega eir saurga sig. 26Og eftir a hann er hreinn orinn, skulu honum taldir sj dagar. 27Og daginn sem hann gengur aftur inn helgidminn, inn innri forgarinn til ess a gegna jnustu helgidminum, skal hann fram bera syndafrn sna - segir Drottinn Gu.

28al skulu eir ekkert f. g er al eirra. Og ekki skulu r gefa eim fasteign srael, g er fasteign eirra. 29eir skulu hafa uppeldi sitt af matfrnum, syndafrnum og sektarfrnum, og allt, sem er banni helga srael, skal tilheyra eim. 30Og hi besta af llum frumgra, hvers kyns sem er, og allar frnir, hvers kyns sem eru af llu v, er r fri a frnargjf, skal tilheyra prestunum. r skulu og gefa prestunum hi besta af deigi yar til ess a leia blessun niur yfir hs yar.

31Prestarnir mega ekki eta neitt sjlfdautt n a, sem drrifi er, hvort heldur er fugl ea fnaur.


Heilg landspilda tekin fr

45
1egar r skipti landinu me hlutkesti til arfleifar, skulu r gefa Drottni frnargjf af v, heilaga landspildu, 25.000 lna lengd og 20.000 lna breidd. Skal hn heilg vera innan takmarka sinna allar ttir. 3Af essum mlda reit skalt mla spildu 25.000 lna langa og 10.000 lna breia. henni skal helgidmurinn, hinn hheilagi, standa. 4a er helgigjf jareign. Skal hn tilheyra prestunum, eim er gegna jnustu vi helgidminn og nlgast mega Drottin til a jna honum. Skal a vera hsasti handa eim og tilheyra helgidminum sem heilagt svi. 2(ar af skal falla undir helgidminn ferhyrndur fltur, fimm hundru lna hvern veg, og fimmtu lna teigur skal vera kringum hann.) 5Og 25.000 lna lng landspilda og 10.000 lna brei skal falla undir levtana, er jnustu gegna vi musteri, sem eirra land fyrir borgir til ess a ba . 6Og sem fasteign borgarinnar skulu r tiltaka 5.000 lna breia spildu og 25.000 lna langa, jafnlanga hinni heilgu frnargjf. Skal hn vera eign allra sraelsmanna.

7En handa landshfingjanum skulu r tiltaka landshluta beggja vegna vi helguu landspilduna og borgarreitinn, mefram hinni helguu landspildu og mefram borgarreitnum, vestanmegin til vesturs og austanmegin til austurs, og skal hann vera jafnlangur einum erfahluta ttkvslanna og n fr vesturtakmrkum til austurtakmarka landsins. 8etta skal vera landeign hans srael, svo a hfingjar mnir veiti eigi framar j minni yfirgang, heldur fi sraelsmnnum landi eftir ttkvslum eirra.


kvi um landshfingjann

9Svo segir Drottinn Gu:

Lti yur ngja etta, r sraels hfingjar! Lti af ofrki og yfirgangi, en iki rtt og rttlti! Lti af a reka j mna af eignum hennar! - segir Drottinn Gu. 10r skulu hafa rtta vog, rtta efu og rtta bat.

11Efa og bat skulu vera jafnar a mli, svo a bat taki tunda part gmers og smuleiis efa tunda part gmers. Eftir gmer skal hvort tveggja mlast.

12Sikill skal vera tuttugu gerur. Fimm siklar skulu vera rttir fimm og tu siklar rttir tu. Fimmtu siklar skulu vera mnu.

13etta er frnargjfin, sem r skulu gefa: 1/6 efu af hverjum gmer hveitis og 1/6 efu af hverjum gmer byggs.

14Og kvi um olfuoluna er etta: 1/10 r bat af hverju kr (v a tu bat eru einu kr). 15Enn fremur einn sau af hjrinni, af hverjum tveim hundruum, sem frnargjf fr llum kynkvslum sraels til matfrnar, brennifrnar og heillafrnar, til ess a frigja fyrir - segir Drottinn Gu.

16Allur landslurinn skal vera skyldur til a fra landshfingjanum srael essa frnargjf. 17En landshfinginn skal vera skyldur a leggja til brennifrnir, matfrn og dreypifrn htum, tunglkomum og hvldardgum vi allar htasamkomur sraelsmanna. Hann skal lta fram bera syndafrnina og matfrnina og brennifrnina og heillafrnirnar til ess a frigja fyrir sraelsmenn.


Htirnar

18Svo segir Drottinn Gu:

fyrsta degi hins fyrsta mnaar skalt taka ungan uxa gallalausan og syndhreinsa helgidminn. 19Og presturinn skal taka af bli syndafrnarinnar og ra dyrastafi musterisins og fjra hyrninga altarisstallanna og dyrastafi hlisins a innri forgarinum. 20Og eins skalt gjra fyrsta degi hins sjunda mnaar vegna eirra, sem af vang ea fknsku kynnu a hafa misgjrt eitthva, og annig skulu r iggja musteri fri.

21 fjrtnda degi hins fyrsta mnaar skulu r halda pskahtina, sj daga skulu etin sr brau. 22Og eim degi skal landshfinginn lta bera fram uxa syndafrn fyrir sig og allan landslinn. 23Og sj daga htarinnar skal hann lta fram bera sem brennifrn Drottni til handa sj uxa og sj hrta gallalausa, hverjum degi essa sj daga, svo og daglega geithafur syndafrn. 24Og sem matfrn skal hann lta fram bera efu me hverjum uxa og efu me hverjum hrt, og olu, hn me hverri efu.

25 fimmtnda degi hins sjunda mnaar, htinni, skal hann sj daga lta fram bera jafnmiki essu, bi syndafrn og brennifrn og matfrn og olu.


Skyldur landshfingjans

46
1Svo segir Drottinn Gu:

Hli innri forgarsins, a er snr austur, skal loka vera sex virku dagana, en hvldardaginn skal opna a og tunglkomudaginn skal opna a. 2Og landshfinginn skal koma a utan og ganga inn um forsal hlisins og nema staar vi dyrastafi hlisins. skulu prestarnir bera fram brennifrn hans og heillafrn, en hann skal falla fram rskuldi hlisins og ganga san t aftur, og hliinu skal ekki loka til kvelds. 3Og landslurinn skal falla fram fyrir auglit Drottins vi dyr essa hlis hvldardgum og tunglkomudgum.

4Brennifrnin, sem landshfinginn a fra Drottni, skal vera: hvldardegi sex saukindur gallalausar og einn hrtur gallalaus, 5og auk ess matfrn ein efa me hverjum hrt, og me saukindunum slk matfrn, er hann vill sjlfur gefa, og ein hn af olu me hverri efu. 6 tunglkomudgum skal hn vera ungneyti gallalaust og sex saukindur og einn hrtur, allt gallalaust. 7Og hann skal lta fram bera efu me uxanum og efu me hrtnum matfrn og me saukindunum svo sem hann m af hendi lta, og hn af olu me hverri efu.

8egar landshfinginn gengur inn, skal hann ganga inn um forsal hlisins og fara smu lei t aftur. 9Og egar landslurinn gengur fram fyrir Drottin lghtunum, skal s, er inn hefir gengi um norurhlii til ess a falla fram, aftur t fara um suurhlii, og s, er inn hefir gengi um suurhlii, skal aftur t fara um norurhlii. Enginn skal aftur t fara um a hli, sem hann hefir inn gengi, heldur skal hann t fara um a hli, sem gegnt honum er. 10Og landshfinginn skal ganga inn mitt meal eirra, egar eir ganga inn, og fara t, egar eir fara t.

11 htum og lghelgum skal matfrnin vera efa me uxanum og efa me hrtnum, og me saukindunum slkt, er hann vill sjlfur gefa, og hn af olu me hverri efu. 12Og egar landshfinginn ber fram sjlfviljafrn, brennifrn ea heillafrn sem sjlfviljafrn Drottni til handa, skal upp ljka fyrir honum v hliinu, sem austur snr. San skal hann bera fram brennifrn sna og heillafrn, eins og hann er vanur a gjra hvldardgum, og ganga san t, og egar hann er farinn t, skal loka hliinu eftir honum.

13 degi hverjum skal hann lta fram bera rsgamla saukind gallalausa brennifrn Drottni til handa, hverjum morgni skal hann fram bera hana. 14Og sem matfrn skal hann fram bera me henni hverjum morgni 1/6 efu og 1/3 hnar af olu til ess a vta me mjli, sem matfrn Drottni til handa. Skal a vera stug skyldugreisla. 15Og annig skulu eir fram bera saukindina og matfrnina og oluna hverjum morgni sem stuga brennifrn.

16Svo segir Drottinn Gu:

Ef landshfinginn gefur einhverjum sona sinna nokku af ali snu a gjf, skal a tilheyra sonum hans. a er erfaeign eirra. 17En gefi hann einhverjum jnustumanna sinna nokku af ali snu a gjf, skal hann halda v til lausnarrsins. skal a hverfa aftur til landshfingjans. En al sona hans skal haldast eign eirra. 18Og ekki m landshfinginn taka neitt af ali lsins og veita honum me v yfirgang. Af sinni eigin eign verur hann a veita sonum snum arfleif, til ess a enginn af l mnum veri flmdur burt fr eign sinni."


Eldhsin

19v nst leiddi hann mig gegnum ganginn, sem liggur fast vi hlii, til hinna heilgu herbergja, sem tlu eru prestunum og vita norur. En ar var rm ysta horni mt vestri. 20Og hann sagi vi mig: "etta er staurinn, ar sem prestarnir skulu sja sektarfrnina og syndafrnina, og ar sem eir skulu baka matfrnina, til ess a eir urfi ekki a bera a t ytri forgarinn og ann veg helga linn."

21Og hann leiddi mig t ytri forgarinn og lt mig ganga gegn, t fjgur horn forgarsins, og sj, ltill forgarur var hverju horni forgarsins. 22 fjrum hornum forgarsins voru aftur minni forgarar, fjrutu lnir lengd og rjtu lnir breidd. Voru eir allir fjrir jafnir a mli. 23Og eim var mrveggur allt kring, allt kring eim fjrum, og eldstr voru gjrar nean til vi mrveggina allt kring. 24Og hann sagi vi mig: "etta eru eldhsin, ar sem jnustumenn musterisins skulu sja slturfrnir lsins."


Heilsusamlegt vatn rennur fr helgidmnum

47
1N leiddi hann mig aftur a musterisdyrunum. s g a vatn spratt upp undan rskuldi hssins mt austri, v a framhli musterisins vissi til austurs. Og vatni rann niur undan suurhli musterisins, sunnanvert vi altari.

2San leiddi hann mig t um norurhlii og fr me mig kring a utanveru a ytra hliinu, sem snr austurtt. s g a vatn vall upp undan suurhliinni.

3Maurinn gekk n austur me mliva hendi sr og mldi sund lnir. Og hann lt mig vaa yfir um vatni, og tk a mr kkla. 4essu nst mldi hann sund lnir og lt mig vaa yfir um vatni, tk vatni mr til kns. mldi hann enn sund lnir og lt mig vaa yfir um, tk vatni mr mjm. 5 mldi hann enn sund lnir. Var vatni ori a fljti, svo a g mtti ekki yfir a komast, v a vatni var of djpt, var ori sundvatn, vtt fljt. 6Hann sagi vi mig: "Hefir s etta, mannsson?"

Og hann leiddi mig aftur upp fljtsbakkann. 7Og er g kom anga aftur, s g mjg mrg tr fljtsbkkunum beggja vegna. 8 sagi hann vi mig: "etta vatn rennur t austurhrai og aan ofan slttlendi, og egar a fellur Dauahafi, salt vatni, verur vatni v heilnmt. 9Og allar lifandi skepnur, allt sem hrrist, fr ntt fjr alls staar ar sem fljti kemur, og fiskurinn mun vera mjg mikill, v a egar etta vatn kemur anga, verur vatni v heilnmt, og allt lifnar vi, ar sem fljti kemur.

10Og fiskimenn munu standa vi a fr En Ged alla lei til En Eglam, og vtn ess munu vera veiistvar, ar sem net vera lg. Og fiskurinn v mun vera mjg mikill, eins og hafinu mikla. 11En pyttirnir og skin ar hj munu ekki vera heilnm, au eru tlu til saltfengjar.

12En mefram fljtinu, bkkunum beggja vegna, munu upp renna alls konar aldintr. Laufbl eirra munu ekki visna og vextir eirra ekki dvna. hverjum mnui munu au bera nja vxtu, af v a vtnin, sem au lifa vi, koma fr helgidminum. Og vextir eirra munu hafir vera til matar og laufbl eirra til lyfja."


Skipting landsins

13Svo segir Drottinn Gu:

etta eru takmrkin, og innan eirra skulu r skipta yur niur landi eftir tlf ttkvslum sraels, skal Jsef f tvo hluti. 14r skulu f landi til eignar, einn jafnt sem annar, me v a g ht eitt sinn me eii a gefa ferum yar a, og v skal land etta falla yur til erfa.

15etta skulu vera takmrk landsins a noranveru:

Fr hafinu mikla ttina til Hetln, anga er lei liggur til Hamat, 16Sedad, Berta, Sibram, sem liggur milli Damaskuslands og Hamatlands, til Hasar Enn, sem liggur landamrum Havrans. 17Takmrkin skulu annig liggja fr hafinu til Hasar Enn, en Damaskusland liggur lengra til norurs. etta er norurhliin.

18Og austurhliin:

Fr Hasar Enn, sem liggur milli Havran og Damaskus, allt a eystra hafinu, er Jrdan takmarkalna milli Gleas og sraelslands, allt til Tamar. etta er austurhliin.

19Og suurhliin gegnt hdegissta:

Fr Tamar alla lei til Merbtvatna vi Kades, a Egyptalands og aan til hafsins mikla. etta er suurhliin gegnt hdegissta.

20Og vesturhliin:

Hafi mikla rur ar takmrkum allt anga til komi er ar gegnt, er lei liggur til Hamat. etta er vesturhliin.

21r skulu skipta essu landi meal yar eftir ttkvslum sraels. 22Skulu r skipta v me hlutkesti til arfleifar meal yar og eirra tlendra manna, er ba meal yar og geti hafa sonu meal yar. skulu r lta innborna sraelsmenn, me yur skulu eir varpa hlutum um arfleif meal ttkvsla sraels. 23r skulu f hverjum tlendum manni arfleif eirri ttkvsl, ar sem hann br - segir Drottinn Gu.


48
1Og etta eru nfn ttkvslanna: Yst norri, fr hafinu ttina til Hetln anga a, er lei liggur til Hamat, og aan til Hasar Enn, - er Damaskusland fyrir noran, fram me Hamat -, og fr hver land fr austri til vesturs:

Dan, einn landshluti. 2Og mefram Dans landi, fr austri til vesturs:

Asser, einn landshluti. 3Og mefram Assers landi, fr austri til vesturs:

Naftal, einn landshluti. 4Og mefram Naftal landi, fr austri til vesturs:

Manasse, einn landshluti. 5Og mefram Manasse landi, fr austri til vesturs:

Efram, einn landshluti. 6Og mefram Eframs landi, fr austri til vesturs:

Rben, einn landshluti. 7Og mefram Rbens landi, fr austri til vesturs:

Jda, einn landshluti.

8Mefram Jda landi, fr austri til vesturs, skal landi, er r fri a frnargjf, sem r skulu lta af hendi, liggja, 25.000 lnir breidd og jafnt a lengd hlutum ttkvslanna, fr austri til vesturs, og helgidmurinn skal vera v miju. 9En landi, er r skulu helga Drottni, er 25.000 lnir lengd og 20.000 lnir breidd. 10Og eim, sem n skal greina, skal hin heilaga frnargjf tilheyra: prestunum landspilda 25.000 lna a noranveru, 10.000 lna a vestanveru, 10.000 lna a austanveru og 25.000 lna a sunnanveru. Og helgidmur Drottins skal vera henni miri. 11Vgu prestunum, nijum Sadks, eim er gtt hafa jnustu minnar, sem eigi gengu afleiis, er arir sraelsmenn gengu afleiis, svo sem og levtarnir hafa gengi afleiis, 12eim skal a tilheyra sem hluti af frnargjf landsins, sem hheilagt land, vi hliina landi levtanna, 13en levtunum skal tilheyra jafn strt land og prestanna: 25.000 lnir lengd og 10.000 lnir breidd, alls 25.000 lnir lengd og 20.000 lnir breidd. 14Af v mega eir ekkert selja og ekki farga neinu af v skiptum, n heldur m essi gtasti hluti landsins ganga yfir annarra eigu, v a hann er helgaur Drottni. 15En r 5.000 lnir, sem eftir eru af breiddinni mefram 25.000 lnunum, eru heilagt land handa borginni til bar og beitilands, en borgin skal standa eim reit mijum. 16Og etta er ml hennar: Norurhliin 4.500 lnir og suurhliin 4.500 lnir og austurhliin 4.500 lnir og vesturhliin 4.500 lnir. 17Og tjr borgarinnar skal vera 250 lnir til norurs, 250 til suurs, 250 til austurs og 250 til vesturs. 18Og a sem eftir er af lengdinni mefram hinni helgu frnargjf, 10.000 lnir til austurs og 10.000 lnir til vesturs, afurir ess skulu vera bum borgarinnar til fslu. 19Og hva ba borgarinnar snertir, skulu byggja hana menn af llum ttkvslum sraels. 20Alls skulu r lta af hendi sem frnargjf 25.000 lnir ferhyrning: hina heilgu frnargjf samt landeign borgarinnar. 21a, sem eftir er, skal tilheyra landshfingjanum, beggja vegna vi hina heilgu frnargjf og landeign borgarinnar, austur bginn mefram 25.000 lnunum a austurtakmrkunum og vestur bginn mefram 25.000 lnunum a vesturtakmrkunum, samsvarandi hlutum ttkvslanna. a tilheyrir landshfingjanum, og hin heilaga frnargjf og helgidmur musterisins skal vera v miju. 22Og eignarland levtanna og eignarland borgarinnar skal liggja mitt inni v, sem landshfingjanum tilheyrir. Milli Jda lands og Benjamns lands skal a land liggja, er landshfingjanum tilheyrir. 23En hinar ttkvslirnar eru, fr austri til vesturs:

Benjamn, einn landshluti. 24Og mefram Benjamnslandi, fr austri til vesturs:

Smeon, einn landshluti. 25Og mefram Smeons landi, fr austri til vesturs:

ssakar, einn landshluti. 26Og mefram ssakars landi, fr austri til vesturs:

Seblon, einn landshluti. 27Og mefram Seblons landi, fr austri til vesturs:

Ga, einn landshluti. 28En mefram Gas landi, a sunnanveru, gegnt hdegissta, skulu takmrkin liggja fr Tamar yfir Merba-vtn vi Kades til Egyptalandsr og aan til hafsins mikla. 29etta er landi, sem r skulu thluta ttkvslum sraels til arfleifar, og etta eru hlutir eirra - segir Drottinn Gu.

30Og essi eru tgnguhli borgarinnar, og eru hli borgarinnar nefnd eftir ttkvslum sraels: norurhliinni, sem er 4.500 lnir a mli, 31eru rj hli: Rbenshli eitt, Jdahli eitt, Levhli eitt. 32 austurhliinni, sem er 4.500 lnir, eru rj hli: Jsefshli eitt, Benjamnshli eitt, Danshli eitt. 33 suurhliinni, sem er 4.500 lnir a mli, eru rj hli: Smeonshli eitt, ssakarshli eitt, Seblonshli eitt. 34Og vesturhliinni, sem er 4.500 lnir, eru rj hli: Gashli eitt, Assershli eitt, Naftalhli eitt. 35Ummli er 18.000 lnir.

Og borgin mun upp fr v heita: ,Drottinn er hr.'



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997