ESTERARBK



Ahasverus Persakonungur rekur fr sr Vast drottningu sna

1
1a bar til dgum Ahasverusar - a er Ahasverusar ess, er rkti fr Indlandi til Bllands yfir hundra tuttugu og sj skattlndum - 2 daga er Ahasverus konungur sat konungsstli snum borginni Ssa, 3 rija rkisri hans, a hann hlt veislu llum hfingjum snum og jnum. Stu hershfingjarnir Persu og Medu, tignarmennirnir og skattlandstjrarnir boi hans. 4Sndi hann aufi sns veglega konungdms og drarskraut tignar sinnar marga daga - hundra og ttatu daga. 5Og er essir dagar voru linir, hlt konungur veislu llu flki, sem var borginni Ssa, bi hum og lgum, sj daga, forgarinum a hallargari konungs. 6ar hngu hvtir bamullardkar og purpurablir, festir me snrum af bssus og rauum purpura silfurhringa og marmaraslum, legubekkirnir voru r gulli og silfri, glfi lgu alabastri, hvtum marmara, perlumursteini og svrtum marmara. 7En drykkir voru inn bornir gullkerum, og voru hver kerin rum lk, og ar var gng konunglegs vns, eins og konunglegu rlti smir. 8Og drykkjan fr fram eftir v fyrirmli, a enginn skyldi halda drykk a mnnum, v a konungur hafi lagt svo fyrir alla frammistumenn hll sinni, a eir skyldu svo gjra sem hverjum manni knaist.

9Vast drottning hlt og konum veislu konunglegri hll, er Ahasverus konungur tti. 10En sjunda degi, er konungur var hreifur af vni, bau hann Mehman, Bista, Harbna, Bigta og Abagta, Setar og Karkas, eim sj hirmnnum, er jnuu Ahasverusi konungi, 11a skja Vast drottningu og leia hana inn fyrir konung me konunglega krnu hfi, til ess a hann gti snt junum og hfingjunum fegur hennar, v a hn var fr snum. 12En Vast drottning vildi ekki koma eftir boi konungs, er hirmennirnir fluttu. reiddist konungur kaflega, og heiftin brann honum brjsti.

13Og konungur sagi vi vitringana, sem ekktu tmana - v a annig voru or konungs lg fyrir alla , er ekktu lg og rtt, 14og eir, sem stu honum nstir, voru Karsena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memkan, sj hfingjar Persa og Meda, er litu auglit konungs og hfu stu stin rkinu -: 15"Hverjum dmi skal Vast drottning sta a lgum fyrir a, a hn hlddi eigi orsending Ahasverusar konungs, eirri er hirmennirnir fluttu?"

16 sagi Memkan heyrn konungs og hfingjanna: "Vast drottning hefir ekki einungis broti mti konunginum, heldur einnig mti llum hfingjunum og llum junum, sem ba llum skattlndum Ahasverusar konungs. 17v a athfi drottningar mun berast t til allra kvenna og gjra eiginmenn eirra fyrirlitlega augum eirra, er sagt verur: ,Ahasverus konungur bau a leia Vast drottningu fyrir sig, en hn kom ekki.' 18Og egar dag munu hefarfrr Persa og Meda, r er frtt hafa athfi drottningar, segja etta llum hfingjum konungs, og mun a valda fullngri fyrirlitningu og reii. 19Ef konungi knast svo, lti hann konunglegt bo t ganga og s a rita lg Persa og Meda, svo a v veri ekki breytt, a Vast skuli ekki framar koma fyrir auglit Ahasverusar konungs, og konunglega tign hennar gefi konungur annarri, sem er betri en hn. 20egar n rskurur konungs, er hann kveur upp, verur kunnur um allt rki hans, sem er mjg strt, munu allar konur sna mnnum snum viringu, bi hum og lgum."

21essi tillaga gejaist bi konunginum og hfingjunum, og konungur fr a rum Memkans. 22Og hann sendi brf til allra skattlanda konungs, srhvert land eftir skrift ess lands og til srhverrar jar hennar tungu, a hver maur skyldi vera hsbndi snu heimili og mla allt a, er honum lkai.


Ester verur drottning

2
1Eftir essa atburi, er Ahasverusi konungi var runnin reiin, minntist hann Vast og ess, er hn hafi gjrt, svo og ess, hver dmur hafi yfir hana gengi. 2 sgu menn konungs, eir er honum jnuu: "Leiti menn a ungum, frum meyjum handa konunginum, 3og konungur setji til menn um ll skattlnd rkis sns, er safni saman llum ungum, frum meyjum til borgarinnar Ssa, kvennabri, undir umsj Hega, geldings konungs, ess er geymir kvennanna, svo a hann annist um hreinsunarundirbning eirra. 4Og s stlka, sem knast konungi, veri drottning sta Vast."

etta lkai konungi vel, og hann gjri svo.

5En borginni Ssa var Gyingur nokkur, a nafni Mordekai Jarsson, Smesonar, Kssonar, Benjamnti, 6er fluttur hafi veri fr Jersalem me eim hernumdu, er fluttir voru burt me Jekonja Jdakonungi, eim er Nebkadnesar Babel-konungur flutti burt. 7Og hann var fsturfair Hadassa, a er Esterar, dttur furbrur hans, v a hn var fur- og murlaus. Og stlkan var fagurvaxin og fr snum, og er fair hennar og mir nduust, hafi Mordekai teki hana sr dttur sta.

8Er bo konungs og tilskipun hans var kunn og safna var saman mrgum stlkum til borgarinnar Ssa undir umsj Hega, var og Ester tekin til konungshallarinnar, undir umsj Hega kvennavarar. 9Og stlkan gejaist honum og fann n fyrir augum hans. Fyrir v fltti hann sr a f henni a, er hn urfti til hreinsunarundirbnings sns, og ann mat, er henni bar, svo og a f henni r sj ernur r konungshllinni, er henni voru tlaar. Og hann fr me hana og ernur hennar besta stainn kvennabrinu.

10Ester hafi ekki sagt, hverrar jar hn vri n fr tt sinni, v a Mordekai hafi boi henni a segja eigi fr v. 11En Mordekai gekk degi hverjum fyrir framan forgar kvennabrsins til ess a vita, hvernig Ester lii og hva um hana yri.

12Og er rin kom a hverri stlku um sig, a hn skyldi ganga inn fyrir Ahasverus konung, eftir tlf mnaa undirbningsfrest samkvmt kvennalgunum - v a svo langur tmi gekk til hreinsunarundirbnings eirra: sex mnuir me myrruolu og sex mnuir me ilmsmyrslum og ru v, er til undirbnings kvenna heyrir - 13egar stlkan gekk inn fyrir konung, var henni fengi allt, er hn ba um, a a fri me henni r kvennabrinu til konungshallarinnar. 14Um kveldi gekk hn inn, en a morgni sneri hn aftur hi anna kvennabr, undir umsj Saasgasar, geldings konungs, ess er geymdi hjkvennanna. Mtti hn eigi framar koma inn fyrir konung, nema ef konungi hefi gejast vel a henni og hn vri srstaklega kllu.

15egar n rin kom a Ester, dttur Abhals, furbrur Mordekai, er hann hafi teki sr dttur sta, a hn skyldi inn ganga fyrir konung, ba hn ekki um neitt, nema a sem Hega geldingur konungs, kvennavrurinn, tiltk. Og Ester fann n augum allra eirra, er hana su. 16Og Ester var tekin inn til Ahasverusar konungs, inn hina konunglegu hll hans, tunda mnuinum - a er tebetmnuur - sjunda rkisstjrnarri hans. 17Og konungur fkk meiri st Ester en llum rum konum, og hn vann sr n hans og okka, meir en allar hinar meyjarnar. Og hann setti hina konunglegu krnu hfu henni og gjri hana a drottningu sta Vast. 18Og konungur hlt mikla veislu llum hfingjum snum og jnum, Esterar-veislu, lt halda hvldardag skattlndunum og gaf gjafir me konunglegu rlti.


Mordekai kemst fyrir samsri gegn konungi

19 er meyjum var anna sinn safna og Mordekai sat konungshlii - 20en Ester hafi ekki sagt fr tt sinni ea hverrar jar hn vri, svo sem Mordekai hafi boi henni, me v a Ester hlddi fyrirmlum Mordekai, eins og egar hn var fstri hj honum - 21 ann tma, er Mordekai sat konungshlii, reiddust Bigtan og Teres, tveir geldingar konungs, af eim er geymdu dyranna, og leituu eftir a leggja hendur Ahasverus konung. 22essa var Mordekai skynja og sagi Ester drottningu fr v, en Ester sagi konungi fr nafni Mordekai. 23Og er mli var rannsaka og etta reyndist satt a vera, voru eir bir festir glga. Og etta var rita rbkina viurvist konungs.


Haman kveur a lta myra alla Gyinga Persu

3
1Eftir essa atburi veitti Ahasverus konungur Haman Hamdatasyni Agagta mikinn frama og hf hann til vegs og setti stl hans ofar llum stlum hfingja eirra, er me honum voru. 2Og allir jnar konungs, eir er voru hlii konungs, fllu kn og lutu Haman, v a svo hafi konungur um hann boi. En Mordekai fll hvorki kn n laut honum. 3 sgu jnar konungs, eir er voru konungshlii, vi Mordekai: "Hv brtur bo konungs?" 4Hfu eir daglega or essu vi hann, en hann hlddi eim ekki. Sgu eir Haman fr v til ess a sj, hvort or Mordekai yru tekin gild, v a hann hafi sagt eim, a hann vri Gyingur. 5Og er Haman s, a Mordekai fll eigi kn n laut honum, fylltist Haman reii. 6En honum tti einskis vert a leggja hendur Mordekai einan, v a menn hfu sagt honum fr, hverrar jar Mordekai var, og leitaist Haman v vi a gjreya llum Gyingum, sem voru llu rki Ahasverusar, samlndum Mordekai.

7 fyrsta mnuinum - a er mnuinum nsan - tlfta rkisri Ahasverusar konungs var varpa pr, a er hlutkesti, viurvist Hamans, fr einum degi til annars og fr einum mnui til annars, og fll hlutkesti rettnda dag hins tlfta mnaar - a er mnaarins adar.

8Og Haman sagi vi Ahasverus konung: "Ein er s j, sem lifir dreif og frskilin meal janna llum skattlndum rkis ns. Og lg eirra eru frbrugin lgum allra annarra ja, og lg konungs halda eir ekki, og hlir eigi a konungur lti afskiptalausa. 9Ef konungi knast svo, veri skriflega fyrirskipa a afm . En tu sund talentur silfurs skal g vega hendur fjrgslumnnunum, svo a eir flytji a fhirslur konungs."

10 dr konungur innsiglishring sinn af hendi sr og fkk hann Haman Hamdatasyni Agagta, fjandmanni Gyinga. 11San sagi konungur vi Haman: "Silfri er r gefi, og me jina mtt fara svo sem r vel lkar." 12 var skrifurum konungs stefnt saman, rettnda dag hins fyrsta mnaar, og var n skrifa me llu svo sem Haman mlti fyrir til jarla konungs og til landstjranna llum skattlndunum og til hfingja allra janna, hvert skattland me skrift ess lands og til hverrar jar hennar tungu. Var etta skrifa nafni Ahasverusar konungs og innsigla me innsiglishring konungs. 13Og brfin voru send me hraboum ll skattlnd konungs, ess efnis, a eya skyldi, deya og tortma llum Gyingum, bi ungum og gmlum, brnum og konum, einum degi, rettnda dag hins tlfta mnaar - a er mnaarins adar - og rna fjrmunum eirra. 14Eftirrit af brfinu skyldi gefi t sem lg hverju skattlandi, til ess a gjra etta kunnugt llum junum, svo a r gtu veri vibnar ennan dag. 15Hraboarnir fru af sta skyndi a boi konungs, egar er lgin voru tgefin borginni Ssa. Og konungur og Haman settust a drykkju, en felmt sl binn Ssa.


Harmakvein Gyinga.
Ester rur af a reyna a frelsa

4
1En er Mordekai var alls essa skynja, er gjrst hafi, reif hann kli sn, klddist sekk og sku, gekk t mija borgina og kveinai hstfum og beisklega. 2San gekk hann fast a konungshliinu, v a enginn mtti inn ganga konungshlii klddur hrusekk. 3Og llum eim skattlndum, ar sem skipun konungs og lagabo hans kom, var mikill harmur meal Gyinga og fasta, grtur og kveinan. Flestir breiddu undir sig sekk og sku.

4 komu jnustumeyjar Esterar og geldingar hennar og sgu henni fr essu. Var drottning mjg ttaslegin. Og hn sendi kli, er Mordekai skyldi frur og hann fara r sekknum, en hann vildi ekki taka vi eim. 5 kallai Ester Hatak til sn, einn af geldingum konungs, er hann hafi sett til a jna henni, og bau honum a fara til Mordekai og f a vita, hva etta tti a a og hverju a stti. 6 gekk Hatak til Mordekai t bjartorgi, er var fyrir utan konungshlii. 7En Mordekai sagi honum allt, sem fyrir hann hafi komi, og upph fjrins, er Haman hafi heiti a vega fhirslur konungs fyrir Gyinga, til ess a f eim eytt. 8Auk ess fkk hann honum eftirrit af konungsbrfi v, er t hafi veri gefi Ssa, um a eya eim. Skyldi hann sna Ester a og segja henni fr og bja henni a ganga fyrir konung og bija hann miskunnar og leita vgar hj honum j sinni til handa.

9Og Hatak kom og flutti Ester or Mordekai. 10En Ester sagi vi Hatak og bau honum a flytja Mordekai a: 11,llum jnum konungs og flkinu skattlndum konungs er kunnugt, a um hvern ann mann ea konu, sem gengur fyrir konung inn hinn innri forgar og er eigi kallaur, gilda ein lg, a hann skal af lfi taka, nema konungur rtti t mti honum gullsprotann sem merki ess, a hann megi lfi halda. En g hefi eigi veri kllu inn fyrir konung n rjtu daga.'

12Og Mordekai voru flutt or Esterar. 13 lt Mordekai skila aftur til Esterar: ,Ekki skalt mynda r, a ein af llum Gyingum komist undan, af v a ert hll konungs. 14v tt svo fri, a egir n, mun Gyingum samt koma frelsun og hjlp r einhverjum rum sta, en og ttflk itt munu farast. Hver veit nema srt til rkis komin einmitt vegna essara tma!'

15 lt Ester skila aftur til Mordekai: 16,Far og kalla saman alla Gyinga, sem n eru Ssa, og fasti mn vegna, eti hvorki n drekki rj daga, hvorki ntt n dag. g og jnustumeyjar mnar munum og fasta sama htt. San mun g ganga inn fyrir konung, tt a s mti lgunum, og ef g a farast, ferst g.'

17Gekk Mordekai burt og fr me llu svo sem Ester hafi boi honum.


Ester gengur fyrir konung og bur honum til veislu

5
1En rija degi skrddist Ester konunglegum skra og gekk inn hinn innri forgar konungshallarinnar, gegnt konungshllinni, en konungur sat konungshsti snu konungshllinni gegnt dyrum hallarinnar. 2En er konungur leit Ester drottningu standa forgarinum, fann hn n augum hans, og konungur rtti t mti Ester gullsprotann, er hann hafi hendi sr. gekk Ester nr og snart oddinn sprotanum. 3Og konungur sagi vi hana: "Hva er r hndum, Ester drottning, og hvers beiist ? tt a vri helmingur rkisins, skal r a veita."

4 mlti Ester: "Ef konunginum knast svo, komi konungurinn, samt Haman, dag til veislu eirrar, er g hefi bi honum."

5 sagi konungur: "Ski Haman skyndi, svo a vr megum gjra a, sem Ester hefir um bei."

egar n konungur, samt Haman, var kominn til veislunnar, er Ester hafi bi, 6sagi konungur vi Ester, er au voru sest a vndrykkjunni: "Hver er bn n? Hn skal veitast r. Og hvers beiist ? tt a vri helmingur rkisins, skal a t lti."

7 svarai Ester og sagi: "Bn mn og beini er essi: 8Hafi g fundi n augum konungsins og knist konunginum a veita mr bn mna og gjra a, er g beiist, komi konungurinn og Haman til veislu eirrar, er g mun ba eim. Mun g morgun gjra a, sem konungurinn hefir ska."


Haman hyggst lta hengja Mordekai

9ann dag gekk Haman burt glaur og gu skapi. En er Haman s Mordekai konungshliinu og a hann hvorki st upp fyrir honum n hrri sig, fylltist Haman reii gegn Mordekai. 10 stillti Haman sig. En er hann kom heim til sn, sendi hann og lt skja vini sna og Seres konu sna. 11Sagi Haman eim fr hinum miklu aufum snum og fjlda sona sinna og fr llum eim frama, sem konungur hafi veitt honum, og hversu konungur hefi hafi hann til vegs framar rum hfingjum snum og jnum. 12Og Haman mlti: "J, Ester drottning lt engan koma me konungi til veislu eirrar, er hn gjri, nema mig. Hn hefir og boi mr morgun me konunginum. 13En allt etta er mr ekki ng, mean g s Mordekai Gying sitja konungshlii."

14 sagi Seres kona hans vi hann og allir vinir hans: "Lt reisa fimmtu lna han glga, og talau morgun um a vi konung, a Mordekai veri festur hann. Far san glaur me konungi til veislunnar." etta r lkai Haman vel og lt hann reisa glgann.


Mordekai iggur smd af konungi

6
1En essa ntt gat konungur ekki sofi. Bau hann a koma me Annlabkina, og var hn lesin fyrir konungi. 2 fannst ar skrifa, hversu Mordekai hefi komi upp um Bigtan og Teres, tvo geldinga konungs, af eim er geymdu dyranna, sem hfu leitast vi a leggja hnd Ahasverus konung. 3 sagi konungur: "Hverja smd og upphef hefir Mordekai hloti fyrir etta?"

sgu sveinar konungs, eir er jnuu honum: "Hann hefir ekkert hloti fyrir."

4Og konungur sagi: "Hver er forgarinum?"

sama bili hafi Haman komi inn ytri forgar konungshallarinnar til ess a tala um a vi konung a lta festa Mordekai glga ann, er hann hafi reist handa honum. 5Og sveinar konungs sgu vi hann: "Sj, Haman stendur forgarinum."

Konungur mlti: "Lti hann koma inn." 6En er Haman var inn kominn, sagi konungur vi hann: "Hva a gjra vi ann mann, er konungur vill heiur sna?"

hugsai Haman me sjlfum sr: "Hverjum mun konungur vilja heiur sna rum en mr?" 7Og Haman sagi vi konung: "Ef konungur vill sna einhverjum heiur, 8 skal skja konunglegan skra, sem konungur hefir klst, og hest, sem konungur hefir rii, og konungleg krna er sett hfu hans. 9Og skrann og hestinn skal f hendur einum af hfingjum konungs, tignarmnnunum, og fra ann mann, sem konungur vill sna heiur, skrann og lta hann ra hestinum um borgartorgi og hrpa fyrir honum: annig er gjrt vi ann mann, er konungur vill heiur sna."

10 sagi konungur vi Haman: "Sk sem skjtast skrann og hestinn, svo sem hefir sagt, og gjr annig vi Mordekai Gying, sem situr hr konungshlii. Lt ekkert niur falla af llu v, er hefir sagt."

11 stti Haman skrann og hestinn, fri Mordekai og lt hann ra um borgartorgi og hrpai fyrir honum: "annig er gjrt vi ann mann, er konungurinn vill heiur sna."

12San sneri Mordekai aftur konungshlii. En Haman skundai heim til sn, hryggur og me huldu hfi. 13Og Haman sagi Seres konu sinni og llum vinum snum fr llu v, er fyrir hann hafi komi. sgu vitringar hans vi hann og Seres kona hans: "Ef Mordekai, sem ert tekinn a falla fyrir, er af tt Gyinga, megnar ekkert mti honum, heldur munt gjrsamlega falla fyrir honum."


Haman hengdur.
Mordekai kemst til upphefar

14Mean eir voru enn vi hann a tala, komu geldingar konungs, og fru eir skyndi me Haman til veislunnar, er Ester hafi bi.


7
1 er eir konungur og Haman voru komnir til ess a drekka hj Ester drottningu, 2 sagi konungur vi Ester einnig ennan hinn annan dag, er au voru sest a vndrykkjunni: "Hver er bn n, Ester drottning? Hn mun veitast r. Og hvers beiist ? tt a vri helmingur rkisins, skal a t lti."

3 svarai Ester drottning og sagi: "Hafi g fundi n augum num, konungur, og knist konunginum svo, s mr gefi lf mitt vegna bnar minnar og j minni vegna beini minnar. 4v a vr erum seldir, g og j mn, til eyingar, deyingar og tortmingar. Og ef vr hefum aeins veri seldir a rlum og ambttum, mundi g hafa aga, tt mtstumaurinn hefi eigi veri fr um a bta konungi skaann."

5 mlti Ahasverus konungur og sagi vi Ester drottningu: "Hver er s og hvar er s, er dirfist a gjra slkt?"

6Ester mlti: "Mtstumaurinn og vinurinn er essi vondi Haman!"

En Haman var hrddur vi konung og drottningu. 7Og konungur st upp fr vndrykkjunni reii og gekk t hallargarinn, en Haman st eftir til ess a bija Ester drottningu um lf sitt, v a hann s sr gfu bna af konungi.

8En egar konungur kom aftur utan r hallargarinum inn veislusalinn, hafi Haman lti fallast hvlubekk ann, sem Ester sat . sagi konungur: "Mun hann einnig tla a nauga drottningunni hj mr hr hllinni?" ara en essi or voru komin t af vrum konungs, huldu menn auglit Hamans. 9Og Harbna, einn af geldingum eim, er jnuu konungi, mlti: "Sj, glginn, sem Haman lt gjra handa Mordekai, sem hafi tala a, er konungi var til heilla, stendur binn hsagari Hamans, fimmtu lna hr." mlti konungur: "Festi hann hann!"

10Og eir festu Haman glgann, sem hann hafi reisa lti handa Mordekai. rann konungi reiin.


8
1ennan sama dag gaf Ahasverus konungur Ester drottningu hs Hamans, fjandmanns Gyinga. En Mordekai gekk fyrir konung, v a Ester hafi sagt honum, hva hann vri sr. 2Og konungur dr innsiglishringinn af hendi sr, ann er hann hafi lti taka af Haman, og fkk Mordekai hann. En Ester setti Mordekai yfir hs Hamans.


Gyingum leyft a verja hendur snar og hefna sn

3Og Ester talai enn vi konung, fll honum til fta og ba hann grtandi a nta illskur Hamans Agagta, au er hann hafi upp hugsa gegn Gyingum. 4En konungur rtti gullsprotann t mti Ester. st Ester upp og gekk fyrir konung 5og mlti: "Ef konunginum knast svo og hafi g fundi n augum hans og s konunginum a ekki gefellt og ef hann hefir mtur mr, s n gefin t skrifleg skipun til ess a afturkalla brfin, rager Hamans Hamdatasonar Agagta, au er hann ritai til ess a lta eya Gyingum llum skattlndum konungs. 6v a hvernig mundi g f afbori a horfa upp gfu , er koma yfir j mna, og hvernig mundi g f afbori a horfa upp tortming kynsmanna minna?"

7 sagi Ahasverus konungur vi Ester drottningu og Mordekai Gying: "Sj, hs Hamans hefi g gefi Ester, og sjlfur hefir hann veri festur glga, fyrir sk, a hann hafi lagt hendur Gyinga. 8En skrifi i n um Gyinga a er ykkur lkar nafni konungs og innsigli a me innsiglishring konungs. v a ekkert a brf, sem skrifa er nafni konungs og innsigla me innsiglishring konungs, verur afturkalla."

9Og skrifurum konungs var stefnt saman, hinn tuttugasta og rija dag hins rija mnaar - a er mnaarins svan - og var skrifa me llu svo sem Mordekai bau, til Gyinga og til jarlanna og til landstjranna og til hfingja skattlandanna fr Indlandi til Bllands, til skattlandanna hundra tuttugu og sj, hvert skattland me skrift ess lands og til hverrar jar hennar tungu, og einnig til Gyinga me eirra skrift og eirra tungu. 10Og hann skrifai nafni Ahasverusar konungs og innsiglai me innsiglishring konungs, og hann sendi brf me randi hraboum, sem riu fyrirmannagingum r sti konungs, 11ar sem konungur leyfi Gyingum llum borgum a safnast saman og verja lf sitt og a eya, deya og tortma llum lisafla eirrar jar og lands, er sndi eim fjandskap, jafnvel brnum og konum, og rna fjrmunum eirra, 12 einum degi llum skattlndum Ahasverusar konungs, hinn rettnda dag hins tlfta mnaar - a er mnaarins adar. 13Eftirrit af brfinu skyldi gefi t sem lg hverju skattlandi til ess a gjra etta kunnugt llum junum og til ess a Gyingar skyldu vera vibnir ennan dag a hefna sn vinum snum. 14Hraboarnir, sem riu fyrirmannagingunum, fru af sta me skyndingu og flti, a boi konungs, egar er lagaboi var gefi t borginni Ssa.

15En Mordekai gekk t fr konungi konunglegum skra, purpurablum og hvtum, me stra gullkrnu og mttli r bssus og rauum purpura, og borginni Ssa var glei mikil og fgnuur. 16Og hj Gyingum var ljs og glei, fgnuur og dr. 17Og llum skattlndum og llum borgum, ar sem skipun konungs og lagabo hans kom, var glei og fgnuur meal Gyinga, veisluhld og htisdagur. Og margir hinna heinu landsba gjrust Gyingar, v a tti vi Gyinga var yfir kominn.


Gyingar hefna sn vinum snum og halda ht

9
1Og rettnda dag hins tlfta mnaar - a er mnaarins adar -, er skipun konungs og lagaboi hans skyldi fullngt, ann dag er vinir Gyinga hfu vona a f yfirbuga , en n vert mti Gyingar sjlfir skyldu yfirbuga fjendur sna, 2 sfnuust Gyingar saman borgum snum um ll skattlnd Ahasverusar konungs til ess a leggja hendur , er eim leituu tjns. Og enginn fkk staist fyrir eim, v a tti vi var kominn yfir allar jir. 3Og allir hfingjar skattlandanna og jarlarnir og landstjrarnir og embttismenn konungs veittu Gyingum li, v a tti vi Mordekai var yfir kominn. 4v a Mordekai var mikill orinn vi hir konungs, og orstr hans fr um ll skattlndin, v a maurinn Mordekai var voldugri og voldugri. 5Og Gyingar unnu vinum snum me sveri, drpu og tortmdu eim, og fru eir me hatursmenn sna eftir geekkni sinni. 6Og borginni Ssa drpu Gyingar og tortmdu fimm hundruum manns. 7Og eir drpu Parsandata, Dalfn, Aspata, 8Prata, Adalja, Ardata, 9Parmasta, Arsa, Arda og Vajesata, 10tu sonu Hamans Hamdatasonar, fjandmanns Gyinga. En eigi lgu eir hendur fjrmuni manna.

11ennan sama dag var tala eirra, sem vegnir hfu veri borginni Ssa, flutt konungi. 12Og konungur sagi vi Ester drottningu: " borginni Ssa hafa Gyingar drepi og tortmt fimm hundru manns og tu sonu Hamans. Hva munu eir hafa gjrt rum skattlndum konungs? Og hver er bn n? Hn skal veitast r. Og hvers beiist frekar? a skal t lti."

13 mlti Ester: "Ef konunginum knast svo, s Gyingum, eim sem eru borginni Ssa, leyft a fara hinu sama fram morgun sem dag, og tu sonu Hamans festi menn glga."

14Og konungur bau a svo skyldi gjra, og fyrirskipun var tgefin Ssa, og synir Hamans tu voru festir glga. 15Og Gyingar Ssa sfnuust og saman hinn fjrtnda dag adarmnaar og drpu rj hundru manns Ssa. En eigi lgu eir hendur fjrmuni eirra.

16En arir Gyingar, eir er bjuggu skattlndum konungs, sfnuust saman og vru lf sitt me v a hefna sn vinun snum og drepa sjtu og fimm sundir meal fjandmanna sinna - en eigi lgu eir hendur fjrmuni eirra - 17hinn rettnda dag adarmnaar, og eir tku sr hvld hinn fjrtnda og gjru hann a veislu- og gleidegi. 18En Gyingar eir, sem bjuggu Ssa, hfu safnast saman bi hinn rettnda og hinn fjrtnda mnaarins, og tku eir sr hvld hinn fimmtnda og gjru hann a veislu- og gleidegi. 19Fyrir v halda Gyingar sveitunum, eir er ba sveitaorpunum, hinn fjrtnda dag adarmnaar sem glei-, veislu- og htisdag og senda hver rum matgjafir.


Gyingum skylt a halda prmht

20Mordekai skrsetti essa viburi og sendi brf til allra Gyinga llum skattlndum Ahasverusar konungs, bi nr og fjr, 21til ess a gjra eim a skyldu a halda rlega helgan fjrtnda og fimmtnda dag adarmnaar - 22eins og dagana, sem Gyingar fengu hvld fr vinum snum, og mnuinn, er hrmung eirra snerist fgnu og hrygg eirra htisdag - me v a gjra a veisludgum og fagnaar og senda hver rum matgjafir og ftkum lmusu. 23Og Gyingar lgleiddu a gjra a, er eir hfu upp byrja og Mordekai hafi skrifa eim.

24Me v a Haman Hamdatason Agagti, fjandmaur allra Gyinga, hafi hugsa a r upp gegn Gyingum a eya eim og varpa pr, a er hlutkesti, til a afm og eya eim, 25en konungur hafi fyrirskipa me brfi, er Ester gekk fyrir hann, a hi vonda r, er hann hafi upphugsa gegn Gyingum, skyldi honum sjlfum koll koma og hann og synir hans skyldu festir glga, 26fyrir v voru essir dagar kallair prm, eftir orinu pr. ess vegna - vegna allra ora essa brfs, bi vegna ess, er eir sjlfir hfu s, og hins, er eir hfu ori fyrir - 27gjru Gyingar a a skyldu og lgleiddu a sem venju, er eigi mtti t af brega, bi fyrir sig og nija sna og alla , er sameinuust eim, a halda essa tvo daga helga rlega, samkvmt fyrirskipuninni um og hinum kvena tma, 28og a essara daga skyldi vera minnst og eir helgir haldnir af hverri kynsl og hverri tt, hverju skattlandi og hverri borg, svo a essir prmdagar skyldu eigi la undir lok meal Gyinga og minning eirra aldrei gleymsku falla hj nijum eirra.

29Og Ester drottning, dttir Abhals, og Mordekai Gyingur rituu brf og beittu ar llu valdi snu til ess a gjra a lgum etta anna brf um prm. 30Og hann sendi brf til allra Gyinga skattlndin hundra tuttugu og sj, um allt rki Ahasverusar, friar- og sannleiksor, 31til ess a lgleia essa prmdaga hinum kvena tma, eins og Mordekai Gyingur og Ester drottning hfu lgleitt fyrir , eins og eir hfu lgleitt kvin um fstur og harmakvein, er eim skyldi fylgja, fyrir sig og nija sna. 32Og skipun Esterar gjri prmkvi essi a lgum, og var hn ritu bk.


Vegur Mordekai

10
1Og Ahasverus konungur lagi skatt landi og eyjar hafsins. 2En ll verk mttar hans og hreysti og lsing vegsemd Mordekai, eirri er konungur hf hann til, a er rita rbkum Medu- og Persukonunga. 3v a Mordekai Gyingur gekk Ahasverusi konungi nstur a vldum og var mikils virtur meal Gyinga og vinsll hj hinum mrgu ttbrrum snum, me v a hann leitai heillar jar sinnar og lagi lisyri llu kyni snu.



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997