HABAKKUK



1
1Spdmur, sem opinberaur var Habakkuk spmanni.


kall til Gus vegna ofrkis manna

2Hversu lengi hefi g kalla, Drottinn, og heyrir ekki! Hversu lengi hefi g hrpa til n: "Ofrki!" og hjlpar ekki!

3Hv ltur mig sj rangindi, hv horfir upp rangsleitni? Eying og ofrki standa fyrir augum mr. Af v koma rtur, og deilur rsa upp.

4Fyrir v verur lgmli magnlaust og fyrir v kemur rtturinn aldrei fram. Hinir gulegu umkringja hina rttltu, fyrir v kemur rtturinn fram rangsninn.


Andsvar Gus: Kaldear settir til a refsa

5Lti upp, r hinir sviksmu, og litist um! Falli stafi og undrist! v a g framkvmi verk yar dgum - r mundu ekki tra v, ef sagt vri fr v.

6Sj, g reisi upp Kaldea, hina hargjru og ofsafullu j, sem fer um va verld til ess a leggja undir sig bstai, sem hn ekki.

7gileg og hrileg er hn, fr henni sjlfri t gengur rttur hennar og tign. 8Hestar hennar eru frrri en pardusdr og skjtari en lfar a kveldi dags. Riddarar hennar eysa fram, riddarar hennar koma langt a. eir fljga fram eins og rn, sem hraar sr a ti. 9Allir koma eir til ess a fremja ofbeldisverk, brjtast beint fram og raka saman herteknum mnnum eins og sandi.

10eir gjra gys a konungum, og hfingjar eru eim a hltri. eir hlja a llum virkjum, hrga upp mold og vinna au.

11eir f njan kraft og brjtast fram og gjrast brotlegir, - eir sem tra mtt sinn og megin.


Sara kall til Gus

12Ert , Drottinn, ekki Gu minn fr ndveru, minn Heilagi, sem aldrei deyr? Drottinn, hefir fali eim a framkvma dm. Bjargi mitt, hefir sett til a refsa.

13Augu n eru of hrein til ess a lta hi illa, og getur ekki horft upp rangsleitni. Hv horfir svikarana, hv egir , egar hinn gulegi uppsvelgir ann, sem honum er rttltari?

14Og annig hefir lti mennina vera eins og fiska sjvarins, eins og skrikvikindin, sem engan drottnara hafa.

15eir draga alla upp ngli snum, hrfa net sitt og safna eim vrpu sna. Fyrir v glejast eir og fagna, 16fyrir v fra eir neti snu slturfrn og vrpu sinni reykelsisfrn. v a au afla eim rkulegs hlutskiptis og rflegs matar. 17Fyrir v brega eir sveri snu n aflts til ess a drepa jir vgarlaust.


Andsvar Gus: Hinn rttlti mun lifa fyrir tr

2
1g tla a nema staar varbergi mnu og ganga t virkisvegginn og skyggnast um til ess a sj, hva hann talar vi mig og hverju hann svarar umkvartan minni.

2 svarai Drottinn mr og sagi:

Skrifa vitrunina upp og letra svo skrt spjldin, a lesa megi vistulaust. 3v a enn hefir vitrunin sinn kvena tma, en hn skundar a takmarkinu og bregst ekki. tt hn dragist, vnt hennar, v a hn mun vissulega fram koma og ekki undan la.

4Sj, hann er hrokafullur og ber eigi brjsti sr rvanda sl, en hinn rttlti mun lifa fyrir trfesti sna.


Vei kgaranum!

5Vei rningjanum, manninum sem girnist og eigi verur saddur, sem glennir sundur gin sitt eins og Hel og er sejandi eins og dauinn, sem safnai til sn llum jum og dr a sr alla li.

6Munu eigi allir essir kvea um hann hkvi og n, - gtur um hann? Menn munu segja:

Vei eim, sem rakar saman annarra f - hversu lengi? - og hleur sig pantteknum munum. 7Munu eigi lnsalar nir skyndilega upp rsa og eir vakna, er a r munu rengja? munt vera herfang eirra. 8v a eins og hefir rnt margar jir, svo munu n allar hinar jirnar rna ig fyrir manndrpin og fyrir ofrki, sem landi hefir beitt veri, borgin og allir bar hennar.

9Vei eim, sem skist eftir illum vinningi fyrir hs sitt til ess a geta byggt hreiur sitt htt uppi, til ess a geta bjarga sr undan hendi gfunnar. 10 tkst upp a r, sem var hsi nu til smnar, a afm margar jir, og bakair sjlfum r sekt. 11v a steinarnir munu hrpa t r mrveggnum og sperrur r grindinni svara eim.

12Vei eim, sem reisir sta me manndrpum og grundvallar borg me glpum. 13Kemur slkt ekki fr Drottni allsherjar? jir vinna fyrir eldinn, og jflokkar reyta sig fyrir ekki neitt! 14v a jrin mun vera full af ekking dr Drottins, eins og djp sjvarins vtnum huli.

15Vei eim, sem gefur vinum snum a drekka r skl heiftar sinnar og gjrir jafnvel drukkna til ess a sj blygan eirra.

16 hefir metta ig smn, en ekki heiri. Drekk n einnig og reika! Bikarinn hgri hendi Drottins kemur n til n og vansi ofan vegsemd na. 17v a ofrki, sem haft hefir veri frammi vi Lbanon, skal r bitna og dradrpi hra ig - fyrir manndrpin og fyrir ofrki, sem landi hefir beitt veri, borgin og allir bar hennar.

18Hva gagnar skurmynd, a smiurinn sker hana t, ea steypt lkneski og lygafrari, a smiurinn treystir a, svo a hann br til mllausa gui?

19Vei eim, sem segir vi trdrumb: "Vakna ! Rs upp!" - vi dumban steininn. Mun hann geta frtt? Nei, tt hann s binn gulli og silfri, er enginn andi honum.

20En Drottinn er snu heilaga musteri, ll jrin veri hlj fyrir honum!


Slmur

3
1Bn Habakkuks spmanns. Me strengjaleik.

2 Drottinn, g hefi heyrt boskap inn, g er hrddur.
Drottinn, endurnja verk itt ur en mrg r la,
lt a vera kunnugt ur en mrg r la.
Minnst miskunnar reiinni.

3 Gu kemur fr Teman
og Hinn heilagi fr Paranfjllum. (Sela.)
Tign hans ekur himininn,
og af dr hans er jrin full.
4 Ljmi birtist eins og slarljs,
geislar stafa t fr hendi hans,
og ar er hjpurinn um mtt hans.
5 Drepsttin fer undan honum,
og skin fetar ftspor hans.
6 Hann gengur fram, og jrin ntrar,
hann ltur upp, og jirnar hrkkva vi.
molast hin ldnu fjll sundur,
skkva hinar eilfu hir niur,
hann gengur sama veginn og forum daga.
7 g s tjld Ksans nauum stdd,
tjalddkarnir Midanslandi bifast til og fr.
8 Ert , Drottinn, reiur fljtunum,
ea beinist bri n a eim?
Ea beinist heift n a hafinu,
r v ekur me hesta na,
sigurvagni num?
9 Ber og nakinn er bogi inn,
fyllir rvamli inn skeytum,
klfur vatnsfll, svo a land kemur fram.
10 Fjllin sj ig og skjlfa,
steypiregn dynur yfir,
hafdjpi ltur raust sna drynja,
rttir hendur snar htt upp.
11 Sl og tungl ba kyrr hblum snum,
fyrir ljsi inna jtandi rva,
fyrir ljma ns leiftrandi spjts.
12 gremi fetar yfir jrina,
reii reskir jirnar.
13 fer a heiman til ess a frelsa j na,
til ess a hjlpa num smura.
brtur niur mninn hsi hins gulega,
gjrir grundvllinn beran niur klpp.
14 rekur lensur gegnum hfui herforingjum hans,
er geysast fram til a tvstra mr.
Fagnaarp eirra glymja,
eins og eir tluu a uppeta hina hrju leyni.
15 fer yfir hafi me hesta na,
yfir svelg mikilla vatna.

16 egar g heyri a, titrai hjarta mitt,
varir mnar skulfu vi fregnina.
Hrollur kom bein mn,
og g var skjlfandi ftum,
a g yri a ba hrmungadagsins,
uns hann rennur upp eirri j, er oss rst.

17 tt fkjutr blmgist ekki
og vntrn beri engan vxt,
tt gri olutrsins bregist
og akurlndin gefi enga fu,
tt sauf hverfi r rttinni
og engin naut veri eftir nautahsunum,
18 skal g glejast Drottni,
fagna yfir Gui hjlpris mns.
19 Drottinn Gu er styrkur minn!
Hann gjrir ftur mna sem hindanna
og ltur mig ganga eftir hunum.

Til sngstjrans. Me strengjaleik.


Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997