SARI  KRONKUBK



Draumur Salmons

1
1Salmon sonur Davs festist konungdmi, og Drottinn, Gu hans, var me honum og gjri hann mjg vegsamlegan. 2Og Salmon lt bo fara um allan srael, til sundhfingjanna og hundrashfingjanna, dmaranna og allra hfingjanna llum srael, tthfingjanna, 3og fr Salmon san og allur sfnuurinn me honum til frnarharinnar Gbeon, v a ar var samfundatjald Gus, a er Mse, jnn Drottins, hafi gjra lti eyimrkinni. 4rk Gus hafi Dav ar mti flutt fr Kirjat Jearm, anga er Dav hafi bi henni sta, v a hann hafi reist tjald fyrir hana Jersalem. 5Eiraltari, er Besaleel rson, Hrssonar, hafi gjrt, var og ar, frammi fyrir bsta Drottins, og Salmon og sfnuurinn leituu hans ar. 6Og Salmon fri Drottni frnir ar eiraltarinu, er heyri til samfundatjaldinu, og fri hann honum ar sund brennifrnir.

7 ntt vitraist Gu Salmon og sagi vi hann: "Bi ess, er vilt a g veiti r."

8Og Salmon svarai Gui: " ausndir Dav fur mnum mikla miskunn, og hefir gjrt mig a konungi eftir hann. 9Lt , Drottinn Gu, fyrirheit itt til Davs fur mns standa stugt. v a hefir gjrt mig a konungi yfir l, sem er margur eins og duft jarar. 10Gef mr visku og ekkingu, a g megi ganga t og inn frammi fyrir l essum. v a hver getur annars stjrna essum fjlmenna l num?"

11 mlti Gu vi Salmon: "Sakir ess, a etta bj r hjarta, og bast eigi um auleg, f og smd, ea um lf eirra, er hata ig, og bast eigi heldur um langlfi, heldur bast r visku og ekkingar, a gtir stjrna l mnum, er g hefi gjrt ig a konungi yfir, 12 er viska og ekking veitt r, og auleg, f og smd vil g veita r, meiri en haft hefir nokkur konungur undan r og meiri en nokkur mun hafa eftir ig."

13San hlt Salmon burt fr frnarhinni Gbeon, fr stanum fyrir framan samfundatjaldi, til Jersalem, og rkti yfir srael.


Aufi Salmons

14Salmon safnai vgnum og riddurum, og hafi hann fjrtn hundru vagna og tlf sund riddara. Lt hann vera vagnlisborgunum og me konungi Jersalem. 15Og konungur gjri silfur og gull eins algengt Jersalem og grjt, og sedrusvi eins og mrberjatrn, sem vaxa lglendinu. 16Hesta sna fkk Salmon fr Egyptalandi, og sttu kaupmenn konungs hpum og guldu f fyrir, 17svo a hver vagn, er eir fengu og komu me fr Egyptalandi, kostai sex hundru sikla silfurs, en hver hestur hundra og fimmtu. Og ennan htt voru og hestar fluttir t fyrir milligngu eirra til allra konunga Hetta og konunga Srlendinga.


Undirbin bygging musterisins

2
1Salmon bau a reisa skyldi musteri nafni Drottins og konungshll handa sjlfum sr. 2Og Salmon taldi fr sjtu sund burarmenn og ttatu sund steinhggvara fjllunum, og setti rj sund og sex hundru umsjnarmenn yfir . 3Og Salmon gjri Hram, konungi Trus, svoltandi orsending: "Eins og breyttir vi Dav fur minn, er sendir honum sedrustr, svo a hann gti byggt sr hll til bstaar, 4svo tla g n a reisa musteri nafni Drottins, Gus mns, er g tla a helga honum, til ess a fra ilmreykelsisfrnir frammi fyrir honum, til ess stugt a annast um rasettu brauin, til ess a fra brennifrn kvelds og morgna, hvldardgum, tunglkomudgum og lghtum Drottins, Gus vors. Skal svo vera um aldur og vi srael. 5Og musteri, er g tla a reisa, a vera miki, v a vor Gu er meiri en allir guir. 6En hver myndi vera fr um a reisa honum hs? v a himinninn og himnanna himnar taka hann ekki, og hver er g, a g reisi honum hs, nema ef vera skyldi til ess a brenna reykelsi frammi fyrir honum. 7Send mr n mann, sem er hagur gull, silfur, eir og jrn, kann a vinna r rauum purpura, skarlati og blum purpura, og kann a tskuri, samt eim hagleiksmnnum, er me mr eru Jda og Jersalem og Dav fair minn hefir til fengi. 8Send mr og sedrusvi, kpresvi og sandelvi fr Lbanon, v a g veit, a menn nir kunna a v a hggva tr Lbanon, og skulu mnir menn vera me num mnnum. 9Og g arf afar miklum vii a halda, v a musteri, er g tla a reisa, a vera miki og undursamlegt. 10En viarhggsmnnunum fr r, eim er trn hggva, gef g til matar tuttugu sund kr af hveiti og tuttugu sund kr af byggi, tuttugu sund bat af vni og tuttugu sund bat af olu."

11Hram, konungur Trus, svarai brflega og sendi til Salmons: "Af v a Drottinn elskar l sinn, hefir hann gjrt ig a konungi yfir eim." 12Og Hram mlti: "Lofaur s Drottinn, Gu sraels, er gjrt hefir himin og jr, a hann hefir gefi Dav konungi vitran son, sem hefir til a bera skyn og hyggindi til ess a reisa Drottni musteri og sjlfum sr konungshll. 13Og n sendi g mann, vitran og velkunnandi, Hram Ab, 14son konu af Dans tt, en fair hans er trverskur maur. Hann kann a sma r gulli, silfri, eiri og jrni, steini og tr og a vinna r rauum og blum purpura, bamull og skarlati, kann a hvers konar tskuri, og getur gjrt hverja sm, er honum verur falin, samt hagleiksmnnum num og hagleiksmnnum Davs fur ns, herra mns. 15Sendi herra minn jnum snum hveiti, byggi, oluna og vni, sem hann hefir um mlt. 16En vr skulum hggva tr Lbanon, eins miki og arft, og fra r au flotum sjveg til Jaf, og mtt flytja au upp til Jersalem."

17Og Salmon taldi tlenda menn, er voru sraelslandi, eftir tali v eim, er Dav fair hans hafi gjra lti, og reyndust eir a vera hundra fimmtu og rj sund og sex hundru. 18Af eim gjri hann sjtu sund a burarmnnum, ttatu sund a steinhggvurum fjllunum og rj sund og sex hundru a umsjnarmnnum til ess a halda flkinu til vinnu.


Hafin bygging musterisins

3
1Salmon byrjai a byggja musteri Drottins Jersalem Mrafjalli, ar sem Drottinn hafi birst Dav fur hans, sta eim, er Dav hafi bi reskivelli Ornans Jebsta. 2Og hann byrjai a byggja rum degi rum mnui fjra rkisri snu. 3Og essi var grundvllurinn, er Salmon lagi a musterisbyggingu Gus: Lengdin var sextu lnir a fornu mli, og breiddin tuttugu lnir. 4Og forsalurinn fyrir framan musterishsi var tu lnir breidd, en tuttugu lnir lengd fram me musterisendanum, og hundra og tuttugu lnir h, og hann lagi hann innan skru gulli. 5En strra hsi iljai hann me kpresborum og lagi a fnu gulli og setti ar plma og festar. 6Enn fremur bj hann hsi drindis steinum til pri, en gulli var Parvamgull. 7Og hann lagi hsi, bjlkana, rskuldana, svo og veggi ess og hurir gulli, og lt skera kerba t veggjunum.

8Hann gjri og Hi allrahelgasta. Var a tuttugu lnir lengd, eins og musteri var breiddina, og tuttugu lnir breidd, og bj a fnu gulli, sex hundru talentum. 9Og naglarnir vgu fimmtu sikla gulls, og loftherbergin lagi hann og gulli.

10En Hinu allrahelgasta gjri hann tvo kerba, haglega skorna og lagi gulli. 11Vngir kerbanna voru bir saman tu lna langir. Annar vngur annars kerbsins, fimm lna langur, nam hsvegginn, en hinn vngurinn, er og var fimm lnir lengd, nam vi vng hins kerbsins. 12Annar fimm lna langur vngur hins kerbsins nam og hsvegginn, en hinn vngurinn, er og var fimm lnir lengd, snart vng hins kerbsins. 13Voru vngir kerba essara tuttugu lnir, tbreiddir. Stu eir ftum sr, og sneru andlit eirra a hsinu.

14Og hann gjri fortjaldi af blum og rauum purpura, skarlati og bamull og gjri kerba v.


Slurnar fyrir framan musteri

15Hann gjri og tvr slur, rjtu og fimm lna har, fyrir framan hsi, en hnurinn, er efst var hvorri, var fimm lnir. 16Hann gjri og festar og lt r slnahfuin, gjri hann hundra granatepli og setti festarnar. 17Og hann reisti slurnar fyrir framan aalhsi, ara til hgri og hina til vinstri. Nefndi hann hgri sluna Jakn, en hina vinstri Bas.


Bnaur musterisins

4
1Hann gjri altari af eiri, tuttugu lna langt, tuttugu lna breitt og tu lna htt. 2Hann gjri og hafi, og var a steypt af eiri. a var tu lnir af barmi og , kringltt og fimm lnir dpt, og rjtu lna snra l um a. 3En nean vi a voru nautalkneski allt kring - var hvert eirra tu lnir - er mynduu hring um hafi, tvr rair af nautum, og voru au samsteypt hafinu. 4a st tlf nautum, sneru rj norur, rj vestur, rj suur, rj austur. Hvldi hafi eim og sneru allir bakhlutir eirra inn. 5a var verhandarykkt og barmur ess laginu sem barmur bikar, lkt og liljublm. a rmai rj sund bat.

6 gjri hann tu ker. Setti hann fimm hgra megin og fimm vinstra megin til vottar. Skyldi skola eim, a er til brennifrnar skyldi hafa, en hafi var til vottar fyrir prestana.

7Hann gjri og gullljsastikurnar tu, eftir kvunum um r, og setti aalhsi, fimm hgra megin og fimm vinstra megin.

8 gjri hann tu bor og setti aalhsi, fimm hgra megin og fimm vinstra megin, svo gjri hann og hundra frnarsklar r gulli.

9Hann gjri og prestaforgarinn og forgarinn mikla og dyr forgarinn, og vngjahurirnar eim lagi hann eiri, 10en hafi setti hann hgra megin, austur, gegnt suri.

11Og Hram gjri katlana, eldspaana og frnarsklarnar, og lauk svo Hram vi a vinna a starfi v, er hann leysti af hendi fyrir Salmon konung musteri Gus: 12tvr slur og tvr klur slnahfunum og bi rinu netin, er hylja ttu bar klurnar slnahfunum, 13og fjgur hundru granateplin bi netin, tvr rair af granateplum hvort net, er hylja ttu bar klurnar slnahfunum, 14enn fremur vagnana tu og kerin tu eim, 15og hafi og tlf nautin undir hafinu, 16og katlana, eldspaana, sokrkana og ll tilheyrandi hld gjri Hram Ab fyrir Salmon konung til musteris Drottins, r skyggum eiri. 17Lt konungur steypa au Jrdanslttlendinu leirmtum, milli Skkt og Sereda.

18Og Salmon lt gjra afar miki af llum essum hldum, yngd eirsins var eigi rannsku. 19Og Salmon lt gjra ll au hld, sem voru hsi Drottins: gullaltari, borin undir skounarbrauin, 20ljsastikurnar og lampa eirra, a eim skyldi kveikt vera fyrir framan innhsi, eins og lg stu til - af skru gulli, 21og blmin, lampana og ljsasxin af gulli - og a af besta gulli - 22og skarbtana, frnarsklarnar, bollana, eldpnnurnar af skru gulli. Og a v er snertir dyr musterisins, voru innri vngjahurir eirra, r er lgu inn Hi allrahelgasta, og vngjahurir musterisins, r er lgu inn aalhsi, af gulli.

5
1Og er llu v verki var loki, er Salmon lt gjra a musteri Drottins, flutti hann helgigjafir Davs fur sns inn a, silfri og gulli, en ll hldin lt hann fhirslur Drottins hss.


Musterisvgslan

2 safnai Salmon saman ldungum sraels og llum foringjum kynttanna, tthfingjum sraelsmanna, til Jersalem til ess a flytja sttmlsrk Drottins upp eftir fr Davsborg, a er Son. 3 sfnuust allir sraelsmenn til konungs etanm-mnui htinni. (Er s mnuur hinn sjundi). 4 komu allir ldungar sraels, og levtarnir tku rkina, 5og eir fluttu rkina og samfundatjaldi og ll hin helgu hld, er tjaldinu voru. Fluttu levtaprestarnir au upp eftir. 6En Salmon konungur og allur sraelssfnuur, er safnast hafi til hans, st frammi fyrir rkinni. Frnuu eir sauum og nautum, er eigi var tlu n tlan komi fyrir fjlda sakir. 7Og prestarnir fluttu sttmlsrk Drottins sinn sta, innhs musterisins, inn Hi allrahelgasta, inn undir vngi kerbanna. 8Og kerbarnir breiddu t vngina ar yfir, er rkin st, og annig huldu kerbarnir rkina og stengur hennar ofan fr. 9Og stengurnar voru svo langar, a stangarendarnir sust fr helgidminum fyrir framan innhsi, en utan a sust eir ekki. Og r hafa veri ar fram ennan dag. 10 rkinni var ekkert nema tflurnar tvr, er Mse lt ar vi Hreb, tflur sttmlans, er Drottinn gjri vi sraelsmenn, er eir fru af Egyptalandi.

11En er prestarnir gengu t r helgidminum - v a allir prestarnir, er vistaddir voru, hfu helga sig, flokkaskiptingar var eigi gtt, 12og allir levtasngmenn, Asaf, Heman og Jedtn og synir eirra og brur, stu ar, klddir bamullarskikkjum, me sklabumbur, hrpur og ggjur, a austanveru vi altari, og hj eim hundra og tuttugu prestar, er eyttu lra, 13en lramenn og sngmenn ttu a byrja senn og einradda a lofa og vegsama Drottin - og er menn ltu lra og sklabumbur kvea vi og hin nnur hljfri og akkargjr til Drottins "v a hann er gur, v a miskunn hans varir a eilfu," fyllti sk musteri, musteri Drottins, 14og mttu prestarnir eigi inn ganga fyrir skinu til ess a gegna jnustu, v a dr Drottins fyllti hs Gus.

6
1 mlti Salmon:

Drottinn hefir sagt, a hann vilji ba dimmu.
2 N hefi g byggt hs r til bstaar
og asetursta handa r um eilf.

3 sneri konungur sr vi og blessai allan sraelssfnu, en allur sraelssfnuur st. 4Og hann mlti: "Lofaur s Drottinn, sraels Gu, er talai me munni snum vi Dav fur minn og efndi me hendi sinni a, er hann lofai, er hann sagi: 5,Fr v er g leiddi l minn t af Egyptalandi, hefi g ekki tvali neina borg af llum ttkvslum sraels til ess a byggja ar hs, ar sem nafn mitt skyldi ba, hefi og eigi tvali neinn mann til ess a vera hfingi yfir l mnum srael. 6En n hefi g tvali Jersalem, til ess a nafn mitt bi ar, og g tvaldi Dav, til ess a hann skyldi rkja yfir l mnum srael.' 7Og Dav fair minn hafi hyggju a reisa hs nafni Drottins, sraels Gus, 8en Drottinn sagi vi Dav fur minn: ,Vel gjrir , er settir r a reisa hs nafni mnu. 9En eigi skalt reisa hsi, heldur skal sonur inn, s er t gengur af lendum num, reisa hs nafni mnu.' 10Og Drottinn hefir efnt or sn, au er hann talai, v a g kom sta Davs fur mns og settist hsti sraels, svo sem Drottinn hafi heiti, og hefi n reist hs nafni Drottins, sraels Gus. 11Og ar setti g rkina, sem er sttml Drottins, a er hann gjri vi sraelsmenn."

12San gekk hann fyrir altari Drottins viurvist alls sraelssafnaar og frnai hndum - 13v a Salmon hafi gjra lti pall af eiri og sett mijan forgarinn. Var hann fimm lnir lengd, fimm lnir breidd og rjr lnir h. St hann upp hann, fll kn viurvist alls sraelssafnaar og frnai hndum til himins 14og mlti:

"Drottinn, Gu sraels, enginn gu er sem himni ea jru, sem heldur sttmlann og miskunnsemina vi jna na, er ganga fyrir augliti nu af llu hjarta snu, 15 sem hefir haldi a vi jn inn, Dav fur minn, er hst honum. talair a me munni num og efndir a me hendi inni, eins og n er fram komi. 16Efn n, Drottinn, sraels Gu, vi jn inn Dav, fur minn, a er hst honum, er sagir: ,Eigi skal ig vanta eftirmann frammi fyrir mr, er sitji hsti sraels, ef synir nir aeins varveita vegu sna me v a ganga eftir lgmli mnu, eins og hefir gengi fyrir augliti mnu.' 17Og lt n, Drottinn, sraels Gu, rtast or n, au er talair vi Dav jn inn.

18En mun Gu sannleika ba me mnnum jru? Sj, himinninn og himnanna himnar taka ig ekki, hve miklu sur etta hs, sem g hefi reist. 19En sn r, Drottinn, Gu minn, a bn jns ns og grtbeini hans, a heyrir kall a og bn, er jnn inn ber fram fyrir ig: 20a augu n su opin fyrir essu hsi dag og ntt, yfir eim sta, er hefir um sagt, a ar skulir lta nafn itt ba, - a heyrir bn , er jnn inn biur essum sta. 21Og heyr grtbeini jns ns og ls ns sraels, er eir bera fram essum sta, j, heyr hana fr asetursta num, fr himnum, og fyrirgef, er heyrir.

22Ef einhver gjrir hluta nunga sns, og hann verur eis krafinn og ltinn sverja, og hann kemur og vinnur eiinn fyrir altari nu hsi essu, 23 heyr a fr himnum, lt til n taka og dm jna na, me v a sakfella hinn seka og lta honum gjrir hans koll koma, en skna hinn saklausa og umbuna honum eftir rttlti hans.

24Ef lur inn srael bur sigur fyrir vinum snum, af v a eir hafa syndga mti r, og eir sna sr og jta itt nafn og bija og grtbna ig essu hsi, 25 heyr a fr himnum og fyrirgef synd ls ns sraels og lei aftur heim til ess lands, er gafst eim og ferum eirra.

26Ef himinninn er byrgur, svo a eigi nr a rigna, af v a eir hafa syndga mti r, og eir bija essum sta og jta nafn itt og sna sr fr syndum snum, af v a aumkir , 27 heyr a himnum og fyrirgef synd jna inna og ls ns sraels, er kennir eim ann ga veg, sem eir eiga a ganga, og gef regn yfir land itt, a er hefir gefi num l til eignar.

28Ef hallri verur landinu, ef drepstt kemur ea korndrep ea gulnan, engisprettur ea jarvargar, ef vinir hans rengja a honum einhverri af borgum hans, ea einhver plga ea stt - 29ef einhver maur af llum l num srael ber fram einhverja bn ea grtbeini, af v a hann finnur til angurs og srsauka og frnar hndum til essa hss, 30 heyr a fr himnum, asetursta num, og fyrirgef og gef srhverjum eins og hann hefir til unni og svo sem ekkir hjarta hans - v a einn ekkir hjrtu manna - 31til ess a eir ttist ig og gangi vegum num alla stund, er eir lifa landinu, er gafst ferum vorum.

32Ef tlendingur, sem eigi er af l num srael, en kemur r fjarlgu landi sakir ns mikla nafns, innar sterku handar og ns trtta armleggs - ef eir koma hinga og bija frammi fyrir essu hsi, 33 heyr a fr himnum, asetursta num, og gjr allt a, sem tlendingurinn biur ig um, til ess a llum jum jararinnar veri kunnugt nafn itt og r ttist ig eins og lur inn srael, og til ess a r megi vita, a hs etta, sem g hefi byggt, er kennt vi ig.

34Ef lur inn fer fri mti vinum snum, anga sem sendir , og eir bija til n og sna sr ttina til borgar essarar, sem hefir tvali, og hssins, sem g hefi reist nu nafni, 35 heyr fr himnum bn eirra og grtbeini og rtt hlut eirra.

36Ef eir syndga gegn r - v a enginn er s er eigi syndgi - og reiist eim og gefur vald vinum eirra, og sigurvegarar eirra flytja hernumda til lands, langt ea skammt burtu, 37og eir taka sinnaskipti landinu, ar sem eir eru hernumdir, og eir sna sr og grtbna ig tlegarlandi snu og segja: ,Vr hfum syndga, vr hfum misgjrt og vr hfum breytt gulega,' 38og eir sna sr til n af llu hjarta snu og allri slu sinni tlegarlandi snu, anga sem eir hafa flutt hernumda, og eir bijast fyrir og sna sr ttina til lands sns, ess er gafst ferum eirra, til borgarinnar, sem hefir tvali, og til hssins, sem g hefi reist nu nafni, 39 heyr fr himnum, asetursta num, bn eirra og grtbeini, rtt hlut eirra og fyrirgef l num a, sem eir misgjru mti r.

40Svo veri , Gu minn, augu n opin og eyru n gaumgfin bn , er fram er borin essum sta. 41Tak ig upp, Drottinn Gu, og far hvldarsta inn, og rk mttar ns. Prestar nir, Drottinn Gu, su klddir hjlpri, og nir guhrddu glejist yfir gfunni. 42Drottinn Gu, vsa num smura eigi fr, minnst narveitinganna vi Dav jn inn."

7
1egar Salmon hafi loki bn sinni, kom eldur af himni og eyddi brennifrninni og slturfrninni, og dr Drottins fyllti hsi. 2Og prestarnir mttu eigi inn ganga musteri Drottins, v a dr Drottins fyllti hs Drottins. 3Og er allir sraelsmenn su, a eldinum laust niur og a dr Drottins steig niur yfir hsi, hneigu eir sjnur snar til jarar, niur steinglfi, lutu og lofuu Drottin: "v a hann er gur, v a miskunn hans varir a eilfu."

4 frnai konungur og allur lurinn slturfrnum frammi fyrir Drottni. 5Salmon konungur frnai tuttugu og tv sund nautum og hundra og tuttugu sund sauum heillafrn.

annig vgi konungur og allur lurinn musteri Gus.

6En prestarnir stu snum sta, og smuleiis levtarnir me hljfri Drottins, au er Dav konungur hafi gjra lti til ess a akka Drottni: "v a miskunn hans varir a eilfu," og eir lku lofsng Davs, en andspnis eim eyttu prestarnir lra, en allur srael st. 7Og Salmon vgi mihluta forgarsins, er liggur frammi fyrir musteri Drottins, v a ar frnai hann brennifrnum og hinum feitu stykkjum heillafrnanna. v a eiraltari, a er Salmon hafi gjra lti, gat eigi teki brennifrnirnar og matfrnirnar og feitu stykkin.

8annig hlt Salmon htina sj daga og allur srael me honum - afar mikill sfnuur, aan fr er lei liggur til Hamat, allt til Egyptalandsr. 9Og ttunda daginn hldu eir htasamkomu, v a sj daga voru eir a vgja altari, og htina hldu eir sj daga. 10En tuttugasta og rija degi hins sjunda mnaar lt hann linn fara heim til sn, glaan og gu skapi yfir eim gum, sem Drottinn hafi veitt Dav og Salmon og l snum srael.


Drottinn vitrast Salmon anna sinn

11 er Salmon hafi loki a byggja musteri Drottins og konungshllina og hafi fengi farsllega framgengt llu v, er honum bj huga a gjra hsi Drottins og hll sinni, 12 vitraist Drottinn honum nttareli og sagi vi hann: "g hefi heyrt bn na og tvali mr ennan sta a frnahsi. 13egar g byrgi himininn, svo a eigi nr a rigna, og egar g b engisprettum a rtnaga landi, og egar g lt drepstt koma meal ls mns, 14og lur minn, s er vi mig er kenndur, aumkir sig, og eir bija og leita auglitis mns og sna sr fr snum vondu vegum, vil g heyra fr himnum, fyrirgefa eim syndir eirra og gra upp land eirra. 15Skulu augu mn vera opin og eyru mn gaumgfin gagnvart bn eirri, er fram er borin essum sta. 16Og n hefi g tvali og helga etta hs, til ess a nafn mitt megi ba ar a eilfu, og skulu augu mn og hjarta vera ar alla daga. 17Og ef gengur fyrir augliti mnu, svo sem gjri Dav fair inn, me v a fara me llu svo sem g hefi r um boi, og heldur kvi mn og lg, 18 mun g stafesta hsti konungdms ns, eins og g htlega ht Dav fur num, er g sagi: ,Eigi skal ig vanta eftirmann til ess a rkja yfir srael.' 19En ef r sni baki vi mr og fyrirlti kvi mn og skipanir, er g hefi fyrir yur lagt, en fari og jni rum guum og falli fram fyrir eim, 20 mun g trma eim r landi mnu, v er g gaf eim, og hsi essu, sem g hefi helga nafni mnu, mun g burt snara fr augliti mnu og gjra a a orskvi og spotti meal allra ja. 21Og etta hs, svo hreist sem a er - hverjum sem gengur fram hj v, mun blskra. Og ef hann spyr: ,Hvers vegna hefir Drottinn leiki svo hart etta land og etta hs?' 22munu menn svara: ,Af v a eir yfirgfu Drottin, Gu fera sinna, er leiddi t af Egyptalandi, og hldu sr a rum guum, fllu fram fyrir eim og jnuu eim. Fyrir v hefir hann leitt yfir alla essa gfu.'"


Strf Salmons

8
1A tuttugu rum linum, er Salmon hafi byggt musteri Drottins og hll sna - 2en borgirnar, er Hram hafi lti af hendi vi Salmon, r vggirti Salmon og lt sraelsmenn setjast ar a - 3 hlt Salmon til Hamat hj Sba og ni henni sitt vald. 4Og hann vggirti Tadmor eyimrkinni og allar vistaborgirnar, r er hann byggi Hamat. 5 vggirti hann og Efri Bethron og Neri Bethron og gjri a kstulum me mrum, hlium og slagbrndum, 6enn fremur Baalat og allar vistaborgirnar, er Salmon tti, og allar vagnlisborgirnar og riddaraborgirnar og allt, sem Salmon fsti a byggja Jersalem, Lbanon og llu rki snu.

7Allt a flk, sem eftir var af Hettum, Amortum, Perestum, Hevtum og Jebstum, er eigi heyru til sraelsmnnum, 8nijar eirra, sem enn voru eftir landinu og sraelsmenn eigi hfu trmt, lagi Salmon skylduvinnu, og er svo enn dag. 9En af sraelsmnnum gjri Salmon enga a rlum til ess a vinna a fyrirtkjum snum, en eir voru hermenn, foringjar fyrir vagnkppum hans og foringjar fyrir vagnlii hans og riddaralii. 10stu fgetar Salmons konungs voru tv hundru og fimmtu a tlu. eir hfu eftirlit me mnnum.

11Og dttur Faras fri Salmon fr Davsborg hs a, er hann hafi byggt handa henni, v a hann sagi: "Eigi skal g lta konu ba hll Davs sraelskonungs, v a helgir eru eir stair, anga sem rk Drottins hefir komi."

12 fri Salmon Drottni brennifrnir altari Drottins, v er hann hafi reist fyrir framan forsalinn, 13svo a hann fri frnir eins og vi tti degi hverjum samkvmt skipunum Mse, hvldardgunum, tunglkomudgunum og lghtunum, risvar ri - ht hinna sru braua, viknahtinni og laufsklahtinni. 14Og eftir fyrirmlum Davs fur sns setti hann prestaflokkana til jnustu eirra og levtana til starfs eirra, a syngja lofsngva og vera prestunum til astoar, svo sem vi tti degi hverjum, og hliverina setti hann vi srhvert hli, eftir flokkaskipun eirra, v a svo hafi gusmaurinn Dav um boi. 15Var hvergi brugi af skipun konungs um prestana og levtana og fhirslurnar. 16Var annig loki vi ll strf Salmons, fr eim degi, er grundvllurinn var lagur a musteri Drottins, og anga til Salmon lauk vi musteri Drottins.

17 fr Salmon til Esjn Geber og til Elt strnd hafsins Edmlandi. 18En Hram sendi honum me mnnum snum skip og menn, vana sjferum. Og eir komust til fr samt mnnum Salmons og sttu anga fjgur hundru og fimmtu talentur gulls og fru Salmon konungi.


Drottningin fr Saba

9
1 er drottningin Saba spuri orstr Salmons, kom hn til Jersalem me mjg miklu fruneyti og me lfalda, klyfjaa kryddjurtum og afar miklu gulli og gimsteinum, til ess a reyna Salmon me gtum. Og er hn kom til Salmons, bar hn upp fyrir honum allt, sem henni bj brjsti. 2En Salmon svarai llum spurningum hennar. Var enginn hlutur hulinn Salmon, er hann gti eigi leyst r fyrir hana. 3Og er drottningin fr Saba s speki Salmons og hsi, sem hann hafi reisa lti, 4matinn bori hans, bstai jna hans og frammistu skutilsveina hans og kli eirra, byrlara hans og kli eirra og brennifrn hans, er hann fram bar hsi Drottins, var hn fr sr numin 5og sagi vi konung: "Satt var a, er g heyri landi mnu um ig og speki na. 6En g tri ekki orum eirra fyrr en g kom og s a me eigin augum. Og hafi g ekki frtt helminginn um gntt speki innar. ert meiri orrm eim, er g hefi heyrt. 7Slir eru menn nir og slir essir jnar nir, sem stugt standa frammi fyrir r og heyra speki na. 8Lofaur s Drottinn, Gu inn, sem hafi knun r, svo a hann setti ig hsti sitt sem konung Drottins, Gus ns. Af v a Gu inn elskar srael, svo a hann vill lta hann standa a eilfu, gjri hann ig a konungi yfir eim til ess a ika rtt og rttvsi."

9San gaf hn konungi hundra og tuttugu talentur gulls og afar miki af kryddjurtum og gimsteina. Hefir aldrei san veri anna eins af kryddjurtum og drottningin fr Saba gaf Salmon konungi.

10Smuleiis komu og jnar Hrams og jnar Salmons, eir er gull sttu til fr, me sandelvi og gimsteina. 11Og konungur lt gjra handri hs Drottins og konungshllina af sandelvinum, svo og ggjur og hrpur handa sngmnnunum. Hafi ei ur slkt sst Jdalandi.

12Salmon konungur gaf drottningunni fr Saba allt, er hn girntist og kaus sr, auk ess, er hn hafi frt konungi. Hlt hn san heimleiis og fr land sitt me fruneyti snu.


Aufi Salmons

13Gulli, sem Salmon fkk einu ri, var sex hundru sextu og sex talentur gulls a yngd, 14auk ess er kom inn fr varningsmnnum og ess er kaupmennirnir komu me. Auk ess fru allir konungar Arabu og jarlar landsins Salmon gull og silfur.

15Og Salmon konungur lt gjra tv hundru skildi af slegnu gulli, fru sex hundru siklar af slegnu gulli hvern skjld, 16og rj hundru buklara af slegnu gulli, fru rj hundru siklar gulls hvern buklara. Lt konungur leggja Lbanonsskgarhsi.

17Konungur lt og gjra hsti miki af flabeini og lagi a skru gulli. 18Gengu sex rep upp a hstinu, og ftskr r gulli var fest hsti. Brkur voru bum megin stisins, og stu tv ljn vi brkurnar. 19Og tlf ljn stu repunum sex, bum megin. Slk sm hefir aldrei veri gjr nokkru konungsrki.

20ll voru drykkjarker Salmons konungs af gulli, og ll hld Lbanonsskgarhsinu voru af skru gulli, ekkert af silfri, v a silfur var einskis meti dgum Salmons. 21v a konungur hafi skip, er fru til Tarsis me mnnum Hrams. rija hvert r komu Tarsis-skipin heim, hlain gulli og silfri, flabeini, pum og pfuglum.

22Salmon konungur bar af llum konungum jararinnar a auleg og visku. 23Og alla konunga jararinnar fsti a sj Salmon til ess a heyra visku hans, sem Gu hafi lagt honum brjst. 24Komu eir hver me sna gjf, silfurgripi og gullgripi, kli, vopn og kryddjurtir, hesta og mla, r eftir r. 25Og Salmon tti fjgur sund vagneyki og vagna og tlf sund riddara. Lt hann vera vagnlisborgunum og me konungi Jersalem. 26Og hann drottnai yfir llum konungum fr Efrat allt til Filistalands og til landamra Egyptalands. 27Og konungur gjri silfur eins algengt Jersalem og grjt, og sedrusvi eins og mrberjatrn, sem vaxa lglendinu.

28Og menn fluttu hesta r Egyptalandi og r llum lndum handa Salmon.


Daui Salmons

29Anna af sgu Salmons er fr upphafi til enda skr Sgu Natans spmanns og Spdmi Aha fr Sl og Vitrun dds sjanda um Jerbam Nebatsson.

30Salmon rkti Jersalem yfir llum srael fjrutu r. 31Og hann lagist til hvldar hj ferum snum og var jaraur borg Davs fur sns. Og Rehabeam sonur hans tk rki eftir hann.


Rkinu skipt

10
1Rehabeam fr til Skem, v a allur srael var kominn anga til ess a taka hann til konungs. 2En er Jerbam Nebatsson frtti (hann var Egyptalandi, anga sem hann hafi fli undan Salmon konungi) a Salmon vri dinn, sneri Jerbam heim fr Egyptalandi. 3Og eir sendu bo og ltu kalla hann. kom Jerbam og allur srael og mltu til Rehabeams essa lei: 4"Fair inn lagi oss hart ok, en gjr n lttari hina hru nau fur ns og hi unga ok, er hann oss lagi, og munum vr jna r."

5Hann svarai eim: "Fari n burt og komi aftur til mn a rem dgum linum." Og lurinn fr burt.

6 rgaist Rehabeam konungur vi ldungana, sem jna hfu Salmon fur hans mean hann lifi, og mlti: "Hver andsvr ri r mr a gefa essum mnnum?"

7eir svruu honum og mltu: "Ef dag verur l essum eftirltur, verur eim nugur og tekur vel mli eirra, munu eir vera r eftirltir alla daga."

8En hann hafnai ri v, er ldungarnir ru honum, en rgaist vi unga menn, er vaxi hfu upp me honum og n jnuu honum, 9og hann sagi vi : "Hver r gefi r til, hversu vr skulum svara l essum, er tala hefir til mn essa lei: ,Gjr lttara ok a, er fair inn oss lagi'?"

10 svruu honum hinir ungu menn, er vaxi hfu upp me honum: "Svo skalt svara lnum, er sagi vi ig: ,Fair inn gjri ok vort ungt, en gjr oss a lttara' - svo skalt tala til eirra: ,Litlifingur minn er digrari en lendar fur mns. 11Hafi fair minn lagt yur ungt ok, mun g gjra ok yar enn yngra. Fair minn refsai yur me keyrum, en g mun refsa yur me gaddasvipum.'"

12Og Jerbam og allur lurinn kom til Rehabeams rija degi, eins og konungur hafi sagt, er hann mlti: "Komi til mn aftur rija degi." 13 veitti konungur eim hr andsvr, og Rehabeam konungur fr eigi a rum ldunganna, 14en talai til eirra essa lei a ri hinna ungu manna: "Fair minn gjri ok yar ungt, en g mun gjra a enn yngra. Fair minn refsai yur me keyrum, en g mun refsa yur me gaddasvipum." 15annig veitti konungur lnum enga heyrn, v a svo var til stillt af Gui, til ess a Drottinn gti lti rtast or sn, au er hann hafi tala til Jerbams Nebatssonar, fyrir munn Aha fr Sl.

16 er allur srael s, a konungur veitti eim enga heyrn, veitti lurinn konungi essi andsvr:

Hverja hlutdeild eigum vr Dav?
Engan erfahlut eigum vr sasyni.
Far heim til n, hver sraelsmaur!
Gt ns eigin hss, Dav!

San fr allur srael, hver heim til sn. 17En yfir eim sraelsmnnum, er bjuggu Jdaborgum, var Rehabeam konungur.

18Rehabeam konungur sendi Hadram, sem var yfir kvaarmnnum, en sraelsmenn lmdu hann grjti til bana, en Rehabeam konungur hljp skyndi vagn sinn og fli til Jersalem. 19annig gekk srael undan tt Davs, og stendur svo enn dag.

11
1En er Rehabeam kom til Jersalem, safnai hann saman Jdamnnum og Benjamnsttkvsl, hundra og ttatu sundum einvalalis, til ess a berjast vi srael og n konungdminum aftur undir Rehabeam. 2En or Drottins kom til Semaja gusmanns, svoltandi: 3"Tala svo til Rehabeams, sonar Salmons, konungs Jda, og til allra sraelsmanna Jda og Benjamn: 4Svo segir Drottinn: Fari eigi og berjist eigi vi brur yar. Fari hver heim til sn, v a minni tilhlutun er etta ori." Og er eir heyru or Drottins, hurfu eir aftur og httu vi a fara mti Jerbam.


Rehabeam konungur Jda

5Rehabeam bj san Jersalem. Og hann gjri nokkrar borgir Jda a kstulum, 6og hann gjri Betlehem, Etam, Teka, 7Bet Sr, Sk, Adllam, 8Gat, Maresa, Sf, 9Adram, Laks, Aseka, 10Sorea, Ajalon og Hebron, sem eru Jda og Benjamn, a kastalaborgum. 11Gjri hann kastalana rammgjrva, setti ar hfingja fyrir og lt ar fora vista, olu og vns. 12Og hverja borg lt hann skjldu og spjt, og vggirti r afar rammlega. Og Jda og Benjamn lutu honum.

13Prestarnir og levtarnir, er voru um allan srael, komu r llum hruum snum og gengu honum til handa. 14v a levtarnir yfirgfu beitilnd sn og ul og fru til Jda og Jersalem, v a Jerbam og synir hans hfu reki r prestjnustu fyrir Drottni, 15og hafi hann sjlfur skipa sr presta fyrir frnarhirnar og skgartrllin og klfana, er hann hafi gjra lti. 16Og eim fylgdu eir af llum ttkvslum sraels, er lgu hug a leita Drottins, Gus sraels. Komu eir til Jersalem til ess a fra frnir Drottni, Gui fera eirra. 17Og eir efldu Jdarki og styrktu Rehabeam, son Salmons, rj r. v a eir fetuu ftspor Davs og Salmons rj r.

18Og Rehabeam tk sr fyrir konu Mahalat, dttur Jermts Davssonar og Abhalar, dttur Elabs sasonar. 19l hn honum sonu: Jes, Semarja og Saham. 20Og eftir hana fkk hann Maku Absalonsdttur. Hn l honum Aba, Atta, Ssa og Selmt. 21Og Rehabeam unni Maku Absalonsdttur meira en llum rum konum snum og hjkonum, v a hann hafi teki sr tjn konur og sextu hjkonur, og gat tuttugu og tta sonu og sextn dtur. 22Og Rehabeam gjri Aba, son Maku, a tthfingja, a hfingja meal brra sinna, v a hann hugist mundu gjra hann a konungi. 23Og hann fr hyggilega a ri snu og skipti llum sonum snum niur ll hru Jda og Benjamn, niur allar kastalaborgir, fkk eim gnttir vista og ba eim fjlda kvenna.

12
1En er konungdmur Rehabeams var fastur orinn, og hann sjlfur orinn fastur sessi, yfirgaf hann lgml Drottins og allur srael me honum.

2 fimmta rkisri Rehabeams fr Ssak Egyptalandskonungur herfr mti Jersalem - af v a eir hfu snt Drottni trmennsku - 3me tlf hundru vgnum og sextu sund riddurum. Mtti eigi koma tlu flk a, er me honum kom fr Egyptalandi: Lbumenn, Sktar og Bllendingar.

4Hann tk kastalaborgirnar, r er voru Jda, og komst allt til Jersalem. 5En Semaja spmaur kom til Rehabeams og hfingja Jda, er hrfa hfu fyrir Ssak til Jersalem, og mlti til eirra: "Svo segir Drottinn: r hafi yfirgefi mig, svo ofursel g og yur vald Ssaks." 6 aumktu eir sig, hfingjar sraels og konungur, og sgu: "Rttltur er Drottinn!" 7En er Drottinn s, a eir hfu aumkt sig, kom or Drottins til Semaja, svoltandi: "eir hafa aumkt sig; g skal eigi tortma eim, heldur fulltingja eim a nokkru, og eigi hella reii minni yfir Jersalem fyrir Ssak. 8 skulu eir vera lskyldir honum, a eir megi lra a ekkja muninn a jna mr og a jna heinum konungum."

9San fr Ssak Egyptalandskonungur herfr mti Jersalem og tk fjrsju hss Drottins og fjrsju konungshallarinnar, tk a allt saman. Hann tk og gullskjlduna, er Salmon hafi gjra lti. 10Rehabeam konungur lt eirra sta gjra eirskjldu og fkk hfusmnnum lfvararins til geymslu, eim er geyma dyra hll konungs. 11Og hvert sinn, er konungur gekk hs Drottins, komu varlismennirnir og bru , og fru san me aftur herbergi varlismannanna.

12En er hann aumkti sig, hvarf reii Drottins fr honum og tortmdi honum eigi me llu; enn var eitthva gott til Jda.

13Og Rehabeam konungur efldist Jersalem og sat a vldum, v a Rehabeam hafi einn um fertugt, er hann var konungur, og seytjn r rkti hann Jersalem, borginni sem Drottinn hafi tvali af llum ttkvslum sraels til ess a lta nafn sitt ba ar. En mir hans ht Naama og var ammntsk. 14Og hann breytti illa, v a hann lagi eigi hug a leita Drottins.

15En saga Rehabeams, fr upphafi til enda, er ritu Sgu Semaja spmanns og dds sjanda, ttartlunum. Og friur st vallt milli Rehabeams og Jerbams. 16Og Rehabeam lagist til hvldar hj ferum snum og var jaraur Davsborg. Og Aba sonur hans tk rki eftir hann.


Aba konungur Jda

13
1 tjnda rkisri Jerbams var Aba konungur yfir Jda. 2rj r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Maaka relsdttir fr Gbeu. En eir ttu frii saman, Aba og Jerbam. 3Og Aba hf friinn me hraustu herlii, fjgur hundru sundum einvalalis, en Jerbam fylkti til orustu mti honum tta hundru sundum einvalalis, hraustum kppum. 4 gekk Aba upp Semaramfjall Eframfjllum og mlti: "Hli mig, Jerbam og allur srael! 5Hvort viti r eigi a Drottinn, sraels Gu, veitti Dav varandi konungdm yfir srael, honum og nijum hans, me saltsttmla? 6En Jerbam Nebatsson, jnn Salmons, sonar Davs, hfst handa og gjri uppreisn gegn herra snum. 7Og a honum sfnuust lausingjar og hrakmenni, og eir uru yfirsterkari Rehabeam syni Salmons, en Rehabeam var ungur og hugdeigur og fkk eigi veitt eim vinm. 8Og n hyggist r munu veita vinm konungdmi Drottins, eim er nijar Davs hafa hendi, af v a r eru mjg fjlmennir, og gullklfarnir, eir er Jerbam hefir gjra lti yur a guum, eru me yur. 9Hafi r eigi reki burt presta Drottins, nija Arons, og levtana, og gjrt yur presta a si heiinna ja? Hver s, er kom til ess a lta fylla hnd sna me ungt naut og sj hrta, hann var prestur falsguanna. 10En vor Gu er Drottinn, vr hfum eigi yfirgefi hann, og nijar Arons hafa hendi prestjnustu fyrir Drottin, og levtar hafa strf hendi 11og fra Drottni hverjum morgni og hverju kveldi brennifrnir og ilmreykelsi og leggja brau rair bori r skru gulli og kveikja hverju kveldi gullstjakanum og lmpum hans. v a vr gtum kva Drottins, Gus vors, en r hafi yfirgefi hann. 12Og sj! Gu er me oss broddi fylkingar og prestar hans me hvellilrana til ess a blsa til atlgu gegn yur. r sraelsmenn! Berjist eigi gegn Drottni, Gui fera yar, v a r munu engu f framgengt."

13En Jerbam lt , er lgu launstri, fara kring til ess a koma a baki eim. Voru eir gagnvart Jdamnnum, en launsturslii a baki eim. 14Og er Jdamenn sneru sr vi, su eir a eim var binn bardagi bi a baki og a framan. hrpuu eir til Drottins, og prestarnir eyttu lrana, 15og Jdamenn ptu herp, og er Jdamenn ptu herp, laust Gu Jerbam og allan srael augsn Aba og Jda. 16Og sraelsmenn flu fyrir Jdamnnum, og Gu gaf eim vald. 17Og Aba og li hans felldu unnvrpum, svo a fimm hundru sund einvalalis fllu af sraelsmnnum, vopnum vegnir. 18annig uru sraelsmenn a lta lgra haldi um r mundir, og Jdamenn uru yfirsterkari, v a eir studdust vi Drottin, Gu fera eirra. 19En Aba veitti Jerbam eftirfr og vann af honum borgir: Betel og orpin umhverfis hana, Jesana og orpin umhverfis hana og Efron og orpin umhverfis hana. 20Og Jerbam var mttvana san, mean Aba lifi, og Drottinn laust hann, svo a hann d.

21En Aba efldist, og hann tk sr fjrtn konur og gat tuttugu og tvo sonu og sextn dtur.

22En a sem meira er a segja um Aba, athafnir hans og or, a er rita Skringum dds spmanns.

14
1Og Aba lagist til hvldar hj ferum snum og var jaraur Davsborg. Og Asa sonur hans tk rki eftir hann. hans dgum var friur landi tu r.


Asa konungur Jda

2Asa gjri a, sem gott var og rtt augum Drottins, Gus sns. 3Hann afnam hin tlendu lturu og frnarhirnar, braut sundur merkissteinana og hj sundur asrurnar. 4Og hann bau Jdamnnum a leita Drottins, Gus fera eirra, og breyta eftir lgmli hans og skipunum. 5Hann afnam hirnar og slslurnar r llum Jdaborgum, og rki naut friar um hans daga.

6Hann reisti kastala Jda, v a friur var landi og enginn tti frii vi hann au rin, v a Drottinn veitti honum fri. 7Og hann sagi vi Jdamenn: "Ltum oss reisa borgir essar og gira um r me mrum og turnum, hurum og slagbrndum, v a enn er landi oss opi, af v a vr hfum leita Drottins, Gus vors. Vr hfum leita hans, og hann hefir veitt oss fri allt um kring." Byggu eir san og gekk a vel. 8Og Asa hafi her, er skjld bar og spjt, r Jda rj hundru sund og r Benjamn tv hundru og ttatu sund manna, er buklara bru og boga bentu. Voru eir allir hinir mestu kappar.

9En Sera Bllendingur fr mti eim me milljn hermanna og rj hundru vagna og komst allt til Maresa. 10Fr Asa t mti honum, og fylktu eir sr til orustu Sefatadal hj Maresa. 11Og Asa kallai Drottin, Gu sinn, og sagi: "Drottinn, enginn nema getur hjlpa ltilmagnanum gegn hinum voldugu. Hjlpa oss, Drottinn, Gu vor, v a vi ig styjumst vr, og nu nafni hfum vr fari mti essum mannfjlda. Drottinn, ert vor Gu, gagnvart r er daulegur maurinn mttvana." 12Og Drottinn lt Bllendingana ba sigur fyrir Asa og fyrir Jdamnnum, svo a Bllendingar flu. 13En Asa og li a, er me honum var, veittu eim eftirfr til Gerar, og fll li af Bllendingum, svo a enginn eirra var eftir lfi, v a eir fllu unnvrpum fyrir Drottni og fyrir her hans. Hfu eir aan afar miki herfang. 14eir unnu og allar borgir umhverfis Gerar, v a tti vi Drottin var kominn yfir r. Rndu eir san allar borgirnar, v a ar var miklu a rna. 15 nu eir og hjartjldunum og hfu burt me sr a herfangi fjlda saua og lfalda, og sneru san aftur til Jersalem.

15
1 kom andi Gus yfir Asarja desson. 2Gekk hann fram fyrir Asa og mlti til hans: "Hli mig, r Asa og allur Jda og Benjamn. Drottinn er me yur, ef r eru me honum. Ef r leiti hans, mun hann gefa yur kost a finna sig, en ef r yfirgefi hann, mun hann yfirgefa yur. 3En langan tma hefir srael veri n hins sanna Gus, n presta, er frddu hann, og n lgmls. 4Og er eir voru nauum staddir, sneru eir sr til Drottins, sraels Gus, og leituu hans, og hann gaf eim kost a finna sig. 5Um r mundir voru engar tryggir fyrir , er fru ea komu, heldur var hi mesta grialeysi meal allra ba hraanna. 6j rakst j og borg borg, v a Drottinn hrddi me hvers konar nauum. 7En veri r ruggir og lti yur eigi fallast hendur, v a breytni yar mun umbun hljta."

8En er Asa heyri or essi og spdm des spmanns, herti hann upp hugann og trmdi viurstyggunum r llu landi Jda og Benjamns, svo og r borgum eim, er hann hafi unni Eframfjllum, en endurnjai altari Drottins, a er var frammi fyrir forsal Drottins. 9San stefndi hann saman llum Jda og Benjamn og akomumnnum eim, er hj eim voru af Efram, Manasse og Smeon, v a fjldi manna af srael hafi gengi honum hnd, er eir su a Drottinn, Gu hans, var me honum. 10Og eir komu saman Jersalem rija mnui fimmtnda rkisri Asa. 11Og eim degi fru eir Drottni slturfrn af herfanginu, er eir hfu fengi: sj hundru naut og sj sund saui. 12Og eir bundust eim sttmla, a leita Drottins, Gus fera eirra, af llu hjarta snu og allri slu sinni, 13og skyldi hver s, er eigi leitai Drottins, Gus sraels, lfltinn, yngri sem eldri, karl ea kona. 14Sru eir san Drottni eia me hrri rddu og lustu upp fagnaarpi, en lrar og bsnur kvu vi. 15Og allur Jda gladdist yfir einum, v a eir hfu ei unni af llu hjarta snu og leita hans af llum huga snum. Gaf Drottinn eim v kost a finna sig og veitti eim fri allt um kring. 16Asa konungur svipti jafnvel Maku, mur sna, drottningartigninni, fyrir a, a hn hafi gjra lti hrilegt asru-lkneski. Og Asa hj sundur etta hrilega lkneski hennar, muldi a og brenndi a Kdrondal. 17En frnarhirnar voru ekki afnumdar r srael. var hjarta Asa skipt alla vi hans. 18Hann lt og flytja hs Gus helgigjafir fur sns, svo og helgigjafir snar, silfur, gull og hld. 19Og enginn friur var fram a rtugasta og fimmta rkisri Asa.

16
1 rtugasta og sjtta rkisri Asa fr Basa sraelskonungur herfr mti Jda og vggirti Rama, svo a enginn maur gti komist t ea inn hj Asa Jdakonungi. 2 tk Asa silfur og gull r fjrhirslum hss Drottins og konungshallarinnar og sendi Benhadad Srlandskonungi, er bj Damaskus, me essari orsending: 3"Sttmli er milli mn og n, milli fur mns og fur ns. Sj, g sendi r silfur og gull: Skalt n rjfa bandalag itt vi Basa sraelskonung, svo a hann hafi sig burt fr mr."

4Benhadad tk vel mli Asa konungs og sendi hershfingja sna mti borgum sraels og unnu eir jn, Dan og Abel Mam og ll forabr Naftal borgum. 5egar Basa spuri a, lt hann af a vggira Rama og htti vi starf sitt.

6En Asa konungur bau t llum Jdamnnum, og fluttu eir burt steinana og viinn, sem Basa hafi vggirt Rama me, og vggirti hann me eim Geba og Mispa.

7En um etta leyti kom Hanan sjandi til Asa Jdakonungs og sagi vi hann: "Sakir ess a studdist vi Srlandskonung, en studdist ekki vi Drottin, Gu inn, sakir ess er her Srlandskonungs genginn r r greipum. 8Voru ekki Bllendingar og Lbumenn mikill her, me afar marga vagna og riddara? En af v studdist vi Drottin, gaf hann r vald. 9v a augu Drottins hvarfla um alla jrina, til ess a hann megi sna sig mttkan eim til hjlpar, sem eru heils hugar vi hann. r hefir fari heimskulega essu, v a han fr munu menn stugt eiga frii vi ig." 10En Asa rann skap vi sjandann og setti hann stokkhsi, v a hann var honum reiur fyrir etta. Asa sndi og sumum af lnum ofrki um essar mundir.

11Saga Asa er fr upphafi til enda ritu bkum Jda- og sraelskonunga. 12 rtugasta og nunda rkisri snu gjrist Asa ftaveikur, og var sjkleiki hans mjg mikill. En einnig sjkleik snum leitai hann ekki Drottins, heldur lknanna. 13Og Asa lagist til hvldar hj ferum snum og d fertugasta og fyrsta rkisri snu. 14Og hann var grafinn grf sinni, er hann hafi lti hggva t handa sr Davsborg. Og hann var lagur lkbekk, er fylltur var kryddjurtum og alls konar smyrslum, blnduum ilmreykelsi, og afar mikil brenna var gjr honum til heiurs.


Jsafat konungur Jda

17
1Jsafat sonur hans tk rki eftir hann og efldi sig gegn srael. 2Hann setti herli allar vggirtar borgir Jda og lt fgeta Jdaland og Eframborgir, r er Asa fair hans hafi unni. 3Og Drottinn var me Jsafat, v a hann gekk hinum fyrri vegum Davs forfur sns og leitai ekki Baalanna, 4heldur leitai Gus fur sns og fr eftir skipunum hans og breytti ekki sem srael. 5ess vegna stafesti Drottinn konungdminn hendi hans, svo a allur Jda fri Jsafat gjafir, svo a honum hlotnaist afar mikil auleg og smd. 6Og me v a honum x hugur vegum Drottins, afnam hann og frnarhirnar og asrurnar r Jda.

7En rija rkisri snu sendi hann hfingja sna Benhal, bada, Sakara, Netaneel og Mkaja til ess a kenna Jdaborgum, 8og me eim levtana Semaja, Netanja, Sebadja, Asahel, Semramt, Jnatan, Adna, Toba og Tob Adna levta, og samt eim prestana Elsama og Jram. 9eir kenndu Jda og hfu me sr lgbk Drottins, og fru um allar borgir Jda og kenndu lnum. 10Og tti vi Drottin kom yfir ll heinu rkin, er voru umhverfis Jda, svo a au lgu eigi fri vi Jsafat. 11Og nokkrir af Filistum fru Jsafat gjafir og silfur skatt. Einnig fru Arabar honum fna: sj sund og sj hundru hrta og sj sund og sj hundru geithafra.

12Og annig var Jsafat voldugri, svo a yfir tk, og hann reisti hallir og vistaborgir Jda. 13Hafi hann afar mikinn vistafora Jdaborgum, og hermenn hafi hann Jersalem, hina mestu kappa. 14Og etta er tala eirra eftir ttum eirra: Af Jda voru sundhfingjar: Adna hfusmaur og rj hundru sund hraustir kappar me honum. 15Honum nstur gekk Jhanan hfusmaur og tv hundru og ttatu sund manns me honum. 16Honum nstur var Amasja Skrson, er sjlfviljuglega hafi gengi Drottni hnd, og tv hundru sund hraustir kappar me honum. 17En af Benjamn voru: Eljada kappi og tv hundru sund manns me honum, vopnair bogum og buklurum, 18og honum nstur Jsabad og hundra og ttatu sund herbinna manna me honum. 19essir voru eir, er konungi jnuu, auk eirra, er konungur hafi sett vggirtar borgir llu Jdalandi.

18
1Jsafat hlotnaist afar mikil auleg og smd, og hann mgist vi Akab. 2Eftir nokkur r fr hann fund Akabs til Samaru. sltrai Akab fjlda saua og nauta handa honum og mnnum eim, er me honum voru, og ginnti hann a fara me sr til a herja Ramt Glea.

3 mlti Akab sraelskonungur vi Jsafat Jdakonung: "Hvort munt fara me mr til Ramt Glea?"

Hann svarai honum: "Eitt skal yfir ba ganga, mig og ig, mna j og na j. Skal g fara me r til bardagans."

4Og Jsafat sagi vi sraelskonung: "Gakk fyrst til frtta og vit, hva Drottinn segir."

5 stefndi sraelskonungur saman spmnnunum, fjgur hundru manns, og sagi vi : " g a fara og herja Ramt Glea, ea g a htta vi a?" eir svruu: "Far , og Gu mun gefa hana hendur konungi."

6En Jsafat mlti: "Er hr ekki enn einhver spmaur Drottins, a vr mttum leita frtta hj honum?"

7sraelskonungur mlti til Jsafats: "Enn er einn eftir, er vr gtum lti ganga til frtta vi Drottin, en mr er lti um hann gefi, v a hann spir mr aldrei gu, heldur vallt illu. Hann heitir Mka Jimlason."

Jsafat sagi: "Eigi skyldi konungur svo mla."

8 kallai sraelskonungur einn af hirmnnunum og mlti: "Sk sem skjtast Mka Jimlason." 9En sraelskonungur og Jsafat Jdakonungur stu hvor snu hsti, skrddir purpuraklum ti fyrir borgarhlii Samaru, og allir spmennirnir spu frammi fyrir eim. 10 gjri Sedeka Kenaanason sr horn r jrni og mlti: "Svo segir Drottinn: Me essum munt reka Srlendinga undir, uns hefir gjreytt eim." 11Og allir spmennirnir spu smu lei og sgu: "Far til Ramt Glea. munt giftudrjgur vera, og Drottinn mun gefa hana hendur konungi."

12Sendimaurinn, sem farinn var a skja Mka, mlti til hans essa lei: "Sj, spmennirnir hafa einum munni boa konungi hamingju. Ml sem eir og boa hamingju." 13En Mka mlti: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir: a sem Gu minn til mn talar, a mun g mla."

14egar hann kom til konungs, mlti konungur til hans: "Mka, eigum vr a fara og herja Ramt Glea, ea eigum vr a htta vi a?"

sagi hann: "Fari, r munu giftudrjgir vera, og eir munu gefnir vera yur vald!"

15 sagi konungur vi hann: "Hversu oft g a sra ig um, a segir mr eigi anna en sannleikann nafni Drottins?"

16 mlti hann: "g s allan srael tvstrast um fjllin eins og hirislausa saui, og Drottinn sagi: essir hafa engan herra. Fari eir frii hver heim til sn." 17 sagi sraelskonungur vi Jsafat: "Fer n eigi sem g sagi r: Hann spir mr eigi gu, heldur illu einu?" 18 mlti hann: "Eigi er svo. Heyri or Drottins! g s Drottin sitja hsti snu og allan himins her standa tvr hendur honum. 19Og Drottinn sagi: ,Hver vill ginna Akab sraelskonung til ess a fara til Ramt Glea og falla ar?' Og einn sagi etta og annar hitt. 20 gekk fram andi, stanmdist frammi fyrir Drottni og mlti: ,g skal ginna hann.' Og Drottinn sagi vi hann: ,Me hverju?' 21Hann mlti: ,g tla a fara og vera lygiandi munni allra spmanna hans.' mlti hann: , skalt ginna hann, og r mun takast a. Far og gjr svo!' 22annig hefir Drottinn lagt lygianda munn essum spmnnum num, ar sem Drottinn hefir kvei a leia yfir ig gfu."

23 gekk a Sedeka Kenaanason, laust Mka kinnhest og mlti: "Hvaa lei hefir andi Drottins fari fr mr til ess a tala vi ig?"

24 mlti Mka: "a munt sj eim degi, er fer felur r einu herberginu anna."

25 mlti sraelskonungur: "Taki Mka og fri hann Amn borgarstjra og Jas konungssyni 26og segi: ,Svo segir konungur: Kasti manni essum dflissu og gefi honum brau og vatn af skornum skammti, ar til er g kem aftur heill hfi.'"

27 mlti Mka: "Komir aftur heill hfi, hefir Drottinn eigi tala fyrir minn munn." Og hann mlti: "Heyri a allir lir!"

28San fru eir sraelskonungur og Jsafat Jdakonungur til Ramt Glea. 29Og sraelskonungur sagi vi Jsafat: "g mun klast dularbningi og ganga orustuna, en skalt vera klddur bningi num." Klddist sraelskonungur dularbningi, og gengu eir orustuna. 30En Srlandskonungur hafi boi foringjunum fyrir vagnlii snu essa lei: "r skulu eigi berjast vi neinn, hvorki sman n stran, nema sraelskonung einan!" 31Og er foringjarnir fyrir vagnliinu su Jsafat, sgu eir: "etta er sraelskonungurinn!" og umkringdu hann til a berjast vi hann. kallai Jsafat htt, og Drottinn hjlpai honum og Gu ginnti burt fr honum. 32Og er foringjarnir fyrir vagnliinu su, a a var ekki sraelskonungur, httu eir a elta hann.

33En maur nokkur lagi r streng og skaut af handahfi, og kom sraelskonung milli brynbeltis og pansara. mlti hann vi kerrusveininn: "Sn vi og kom mr burt r bardaganum, v a g er sr." 34Var bardaginn hinn harasti um daginn, og sraelskonungur st vagninum andspnis Srlendingum allt til kvlds, og d hann um slsetur.

19
1Jsafat Jdakonungur sneri vi heim til sn til Jersalem, heill hfi. 2 gekk Jeh sjandi Hananson fyrir hann og mlti til Jsafats konungs: "Hjlpar hinum gulegu og elskar , er hata Drottin? Sakir essa liggur r reii Drottins. 3 er nokku gott fundi fari nu, v a hefir trmt asrunum r landinu og beint huga num a v a leita Gus."

4En Jsafat dvaldist Jersalem nokkurn tma. San fr hann aftur um meal lsins fr Beerseba allt til Eframfjalla og sneri heim til Drottins, Gus fera eirra. 5Hann skipai og dmara landinu, llum vggirtum borgum Jda, hverri borg. 6Og hann sagi vi dmarana: "Gti a, hva r gjri, v a eigi dmi r umboi manna, heldur Drottins, og hann er me yur dmum. 7Veri tti Drottins yfir yur, hafi gt breytni yar, v a hj Drottni, Gui vorum, er ekkert ranglti ea manngreinarlit, n mtur egnar." 8En einnig Jersalem skipai Jsafat menn af levtunum og prestunum og tthfingjum sraels til ess a gegna dmarastrfum Drottins og rttarrtum Jersalemba. 9Og hann lagi svo fyrir : "Svo skulu r breyta tta Drottins, me trmennsku og af heilum hug. 10Og hverri rtu, er kemur fyrir yur fr brrum yar, eim er ba borgum snum, hvort sem a er vgsk ea um lgml ea boor ea lg ea kvi, skulu r vara vi, svo a eir veri ekki sekir vi Drottin, og reii komi yfir yur og brur yar. Svo skulu r breyta, a r veri ekki sekir. 11En Amarja hfuprestur skal vera fyrir yur llum mlefnum Drottins, og Sebadja smaelsson, hfingi Jda ttar, llum mlefnum konungs, og levtana hafi r fyrir starfsmenn. Gangi ruggir til starfa. Drottinn mun vera me eim, sem gur er."

20
1Svo bar til eftir etta, a Mabtar og Ammntar og nokkrir af Mentum me eim fru mti Jsafat til bardaga. 2Og menn komu og fluttu Jsafat svoltandi tindi: "Afar mikill mannfjldi kemur mti r handan yfir hafi, fr Edm, og eru eir egar Haseson Tamar, a er Enged." 3 var Jsafat hrddur og tk a leita Drottins, og lt boa fstu um allan Jda. 4 sfnuust Jdamenn saman til ess a leita Drottins. Komu menn einnig r llum Jdaborgum til ess a leita Drottins. 5En Jsafat gekk fram sfnui Jda og Jersalem, musteri Drottins, ti fyrir nja forgarinum 6og mlti: "Drottinn, Gu fera vorra! ert Gu himnum, drottnar yfir llum rkjum heiingjanna. inni hendi er mttur og megin, og fyrir r fr enginn staist. 7 hefir, Gu vor, stkkt bum lands essa undan l num srael og gefi a nijum Abrahams vinar ns um aldur og vi. 8Og eir settust ar a og byggu r ar helgidm, nu nafni, og mltu: 9,Ef gfa dynur yfir oss, friur, refsidmur, drepstt ea hallri, munum vr ganga fram fyrir etta hs og fram fyrir ig, v a itt nafn br hsi essu, og vr munum hrpa til n nauum vorum, a megir heyra og hjlpa.' 10Og sj, hr eru n Ammntar og Mabtar og Serfjalla-bar. Meal eirra leyfir eigi sraelsmnnum a koma, er eir komu fr Egyptalandi, heldur hrfuu eir fr eim og eyddu eim eigi. 11Og n launa eir oss og koma til ess a hrekja oss fr ali nu, er hefir veitt oss til eignar. 12Gu vor, munt eigi lta dm yfir ganga? v a vr erum mttvana gagnvart essum mikla mannfjlda, er kemur mti oss. Vr vitum eigi, hva vr eigum a gjra, heldur mna augu vor til n." 13En allir Jdamenn stu frammi fyrir Drottni, samt ungbrnum eirra, konum og sonum.

14 kom andi Drottins yfir Jehasel Sakarason, Benajasonar, Jeelssonar, Mattanjasonar, levta af Asafsnijum, ar sfnuinum 15og hann mlti: "Hli allir Jdamenn og Jersalembar og Jsafat konungur: Svo segir Drottinn vi yur: Hrist eigi n skelfist fyrir essum mikla mannfjlda, v a eigi er yur binn bardaginn, heldur Gui. 16Fari mti eim morgun. eir munu halda upp Ss-stginn, og r munu mta eim dalbotninum austan vi Jerel-eyimrk. 17En eigi urfi r a berjast vi , skipi yur aeins fylkingu, standi kyrrir og sji lisinni Drottins vi yur, r Jdamenn og Jersalembar. ttist eigi og skelfist eigi. Fari mti eim morgun, og Drottinn mun vera me yur."

18 laut Jsafat fram sjnu sna til jarar, og allir Jdamenn og Jersalembar fllu fram fyrir Drottin til ess a tilbija Drottin. 19San stu upp levtarnir, er voru af Kahattanijum og Kratanijum, til ess a lofa Drottin, Gu sraels, me afar hrri rddu. 20Og nsta morgun tku eir sig upp bti og fru til Teka-eyimerkur, og er eir fru t, gekk Jsafat fram og mlti: "Heyri mig, r Jdamenn og Jersalembar! Treysti Drottni, Gui yar, munu r f staist, tri spmnnum hans, munu r giftudrjgir vera!" 21San rst hann um vi linn og skipai sngvara Drottni til handa, a eir skyldu hefja lofsngva helgum skra, er eir fru t undan hermnnunum, og segja: "Lofi Drottin, v a miskunn hans varir a eilfu." 22En er eir hfu fagnaarpi og lofsnginn, setti Drottinn launstur mti Ammntum, Mabtum og Serfjalla-bum, er fru mti Jda, og eir biu sigur. 23Ammntar og Mabtar hfust gegn Serfjalla-bum til ess a gjreya eim og tortma, og er eir hfu gjrsigra Serba, hjlpuu eir til a tortma hver rum. 24Og er Jdamenn komu hina, aan er sj mtti yfir eyimrkina, og lituust um eftir mannfjldanum, sj, voru eir hnignir dauir til jarar, og enginn hafi undan komist. 25En Jsafat kom me mnnum snum til ess a taka af eim herfang. Fundu eir afar miki af fnai og munum og klum og drum hldum og rndu handa sr svo miklu, a eir gtu eigi bori. Og eir voru rj daga a taka af eim herfang, v a miki var af v. 26En fjra degi sfnuust eir saman Lofgjrardal, v a ar lofuu eir Drottin. Fyrir v heitir s staur Lofgjrardalur fram ennan dag. 27San sneru allir Jdamenn og Jersalembar, og Jsafat fremstur flokki, me fgnui lei til Jersalem, v a Drottinn hafi veitt eim fgnu yfir vinum eirra. 28Og eir hldu inn Jersalem, hs Drottins, me hrpum, ggjum og lrum. 29En tti vi Gu kom yfir ll heinu rkin, er menn frttu, a Drottinn hefi barist vi vini sraels. 30Og friur var rki Jsafats, og Gu hans veitti honum fri allt um kring.

31Og Jsafat rkti yfir Jda. Hann var rjtu og fimm ra gamall, er hann var konungur, og tuttugu og fimm r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Asba Slhdttir. 32Hann fetai ftspor Asa fur sns og veik eigi fr eim, me v a hann gjri a sem rtt var augum Drottins. 33 voru frnarhirnar ekki afnumdar, og enn sneri lurinn eigi hjrtum snum til Gus fera eirra.

34a sem meira er a segja um Jsafat, er fr upphafi til enda rita Sgu Jeh Hanansonar, sem tekin er upp bk sraelskonunga.

35Eftir etta gjri Jsafat Jdakonungur samband vi Ahasa sraelskonung. Hann breytti gulega. 36En Jsafat gjri samband vi hann til ess a gjra skip, er fru til Tarsis, og eir gjru skip Esjn Geber. 37 spi Elesar Ddavahson fr Maresa gegn Jsafat og mlti: "Sakir ess a gjrir samband vi Ahasa, ntir Drottinn fyrirtki itt." Og skipin brotnuu og gtu eigi fari til Tarsis.

21
1Og Jsafat lagist til hvldar hj ferum snum og var grafinn hj ferum snum Davsborg. Og Jram sonur hans tk rki eftir hann.


Jram konungur Jda

2Jram tti brur, sonu Jsafats: Asarja, Jehel, Sakara, Asarjah, Mkael og Sefatja. Allir essir voru synir Jsafats sraelskonungs. 3Og fair eirra hafi gefi eim miklar gjafir silfri og gulli og skartgripum, svo og kastalaborgir Jda, en konungdminn fkk hann Jram hendur, v a hann var frumgetningurinn. 4En er Jram hafi n vldum yfir rki fur sns og var orinn fastur sessi, lt hann drepa alla brur sna og auk ess nokkra af hfingjum sraels me sveri. 5Jram var rjtu og tveggja ra gamall, er hann var konungur, og tta r rkti hann Jersalem. 6Og hann fetai ftspor sraelskonunga, eins og Akabstt gjri, v a hann var kvntur dttur Akabs. annig gjri hann a, sem illt var augum Drottins. 7En Drottinn vildi eigi afm tt Davs, sakir sttmla ess, er hann hafi gjrt vi Dav, og samkvmt v, er hann hafi heiti, a gefa honum og nijum hans lampa alla daga.

8 hans dgum brutust Edmtar undan yfirrum Jda og tku konung yfir sig. 9 fr Jram me hfingjum snum og llu vagnliinu yfir til Sar. Hann tk sig upp um nttina og bari Edmtum, sem hldu honum herkv, svo og foringjum vagnlisins. 10annig brutust Edmtar undan yfirrum Jda og hafa aldrei loti eim san. braust og Lbna um sama leyti undan yfirrum hans, af v a hann hafi yfirgefi Drottin, Gu fera sinna. 11Einnig hann gjri frnarhir Jdaborgum, ginnti Jersalemba til skurgoadrkunar og tldi Jda. 12 kom til hans brf fr Ela spmanni, er svo hljai: "Svo segir Drottinn, Gu Davs forfur ns: Sakir ess a fetair eigi ftspor Jsafats fur ns og Asa Jdakonungs, 13heldur fetair ftspor sraelskonunga og ginntir Jda og Jersalemba til skurgoadrkunar, eins og Akabstt ginnti menn til skurgoadrkunar, og lst auk essa drepa brur na, ttmenn na, er betri voru en , 14 mun Drottinn ljsta l inn, sonu na og konur og alla eign na felli miklu. 15En sjlfur munt taka sjkleik, irakvl, uns iur n loks falla t af sjkdminum." 16Og Drottinn sti reii Filista og Araba, eirra er ba hj Bllendingum, gegn Jram, 17svo a eir fru herfr gegn Jda, brutust inn og hfu burt me sr a herfangi allt fmtt, er var konungshllinni, og auk ess sonu hans og konur. Var enginn eftir af sonum hans nema Jahas, er var yngstur sona hans. 18En ofan allt etta laust Drottinn hann me lknandi irasjkleik. 19Og eftir alllangan tma, a linum nr tveim rum, fllu iur hans t af sjkdminum, og d hann eftir miklar jningar. En j hans gjri ekkert bl honum til heiurs eins og ferum hans. 20Hann var rjtu og tveggja ra gamall, er hann var konungur, og tta r rkti hann Jersalem. Fr hann svo, a enginn skai hans aftur, og var hann jaraur Davsborg, eigi konungagrfunum.


Ahasa konungur Jda

22
1San tku Jersalembar Ahasa, yngsta son hans, til konungs eftir hann, v a rningjaflokkurinn, er komi hafi til herbanna samt Arbunum, hafi drepi alla , er eldri voru, og annig tk Ahasa rki, sonur Jrams Jdakonungs. 2Ahasa var fjrutu og tveggja ra gamall, er hann var konungur, og eitt r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Atala, sonardttir Omr. 3Hann fetai lka ftspor Akabsttar, v a mir hans fkk hann til gulegs athfis me rum snum. 4Og hann gjri a, sem illt var augum Drottins, eins og ttmenn Akabs, v a eir voru rgjafar hans eftir daua fur hans, sjlfum honum til tjns. 5A eirra rum var a og, a hann fr herfr me Jram Akabssyni sraelskonungi mti Hasael Srlandskonungi, til Ramt Glea, en Srlendingar sru Jram. 6 sneri hann aftur til ess a lta gra sr sn Jesreel, au er hann hafi fengi vi Rama, er hann barist vi Hasael Srlandskonung. En Ahasa Jramsson Jdakonungur fr ofan til Jesreel til ess a vitja um Jram Akabsson, af v a hann l sjkur. 7En a var a Gus tilstilli, til hrakfara fyrir Ahasa, a hann fr til Jrams. egar hann var anga kominn, fr hann me Jram mti Jeh Nimssyni, er Drottinn hafi smyrja lti til ess a afm Akabs tt. 8Og er Jeh hi dm yfir Akabstt, hitti hann hershfingja Jdamanna og brrasonu Ahasa, er jnuu Ahasa, og lt drepa . 9San lt hann leita Ahasa, og var hann handtekinn, en hann hafi fali sig Samaru. Var hann frur Jeh og drepinn. En san jruu menn hann, v a eir sgu: "Hann er afkomandi Jsafats, ess er leitai Drottins af llu hjarta snu." En enginn var s af tt Ahasa, er fr vri um a taka vi konungdmi.


Atala drottning Jda

10egar Atala mir Ahasa s, a sonur hennar var dauur, fr hn til og lt drepa alla konungstt Jda. 11 tk Jsabat, dttir Jrams konungs, Jas Ahasason laun r hp konungssonanna, er deya tti, og fl hann og fstru hans svefnherberginu. annig fl Jsabat, dttir Jrams konungs, kona Jjada prests, hann - v a hn var systir Ahasa - fyrir Atalu, svo a hn lt eigi drepa hann. 12Og hann var hj eim laun sex r musteri Gus, mean Atala rkti yfir landinu.

23
1En sjunda ri herti Jjada upp hugann og tk hundrashfingjana Asarja Jerhamsson, smael Jhanansson, Asarja besson, Maaseja Adajason og Elsafat Skrson sr a bandamnnum. 2Fru eir um Jda og stefndu saman levtunum r llum Jdaborgum, og tthfingjum sraels, og komu eir til Jersalem. 3Og allur sfnuurinn gjri sttmla vi konung musteri Gus. Og hann mlti til eirra: "Sj, konungsson skal vera konungur, svo sem Drottinn hefir heiti um nija Davs. 4Svo skulu r gjra: rijungur yar, prestanna og levtanna, r er heim fari hvldardaginn, skulu vera hliverir. 5rijungur skal vera konungshllinni og rijungur Jesd-hlii, en almgi skal vera forgrum musteris Drottins. 6En musteri Drottins m enginn stga fti nema prestarnir og levtar eir, er jnustu gegna, eir mega inn ganga, v a eir eru helgair. En allur annar lur skal gta fyrirmla Drottins. 7Og levtarnir skulu fylkja sr um konung, allir me vopn hendi, og hver s, er vill brjtast inn musteri, skal drepinn vera. Skulu r annig vera me konungi, er hann kemur heim og er hann fer t."

8Levtarnir og allir Jdamenn fru me llu svo sem Jjada prestur hafi um boi, sttu hver sna menn, bi er heim fru hvldardaginn og er t fru hvldardaginn, v a Jjada prestur hafi eigi lti flokkana burt fara. 9Og Jjada prestur fkk hundrashfingjunum spjtin, buklarana og skjlduna, er tt hafi Dav konungur og voru musteri Gus. 10Og hann fylkti llum lnum - hver maur hafi skotvopn hendi - allt kringum konung, fr suurhli musterisins a norurhli musterisins, frammi fyrir altarinu og frammi fyrir musterinu. 11 leiddu menn konungsson fram og settu hann krnuna, fengu honum lgin og tku hann til konungs, en Jjada og synir hans smuru hann og hrpuu: "Konungurinn lifi!"

12En er Atala heyri pi lnum og varlismnnunum, og hversu eir fgnuu konungi, kom hn til lsins musteri Drottins. 13S hn konung standa vi slu sna vi innganginn, og hfusmennina og lursveinana hj konungi, og allan landslinn fagnandi og blsandi lrana, og sngvarana me hljfrunum, er gfu merki til fagnaarpsins. reif Atala kli sn og mlti: "Samsri, samsri!"

14En Jjada prestur lt hundrashfingjana, fyrirlia hersins, ganga fram og mlti til eirra: "Leii hana t milli raanna, og hver sem fer eftir henni skal drepinn me sveri." v a prestur hafi sagt: "Drepi hana eigi musteri Drottins." 15San lgu menn hendur hana, og er hn var komin anga, er lei liggur inn um hrossahlii a konungshllinni, drpu eir hana ar.

16Jjada gjri sttmla milli sn og alls lsins og konungs, a eir skyldu vera lur Drottins. 17San fr allur lurinn inn musteri Baals og reif a niur. lturu hans og lkneskjur brutu eir, en Mattan, prest Baals, drpu eir fyrir lturunum.

18San setti Jjada varflokka vi musteri Drottins, undir forustu levtaprestanna, er Dav hafi skipa flokka til jnustu vi musteri Drottins, til ess a bera fram brennifrnir Drottins, eftir v sem rita er Mselgmli, me fgnui og sng, samkvmt fyrirmlum Davs. 19 setti hann hliveri vi hliin musteri Drottins, til ess a enginn skyldi inn komast, er einhvern htt vri hreinn. 20San tk hann hundrashfingjana, gfugmennin og yfirmenn lsins, svo og landslinn allan, og fr me konung ofan fr musteri Drottins. Og er eir voru komnir inn konungshllina um efra hlii, settu eir konung konungshsti. 21Allur landslur fagnai og borgin sefaist. En Atalu drpu eir me sveri.


Jas konungur Jda

24
1Jas var sj vetra gamall, er hann var konungur, og fjrutu r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Sibja og var fr Beerseba. 2Jas gjri a, sem rtt var augum Drottins, mean Jjada prestur lifi.

3Og Jjada tk tvr konur honum til handa, og hann gat sonu og dtur.

4San setti Jas sr a reisa vi musteri Drottins. 5Stefndi hann saman prestunum og levtunum og sagi vi : "Fari um Jdaborgir og safni f r llum srael til ess a gjra vi musteri Gus yar, og skulu r vinda bran bug a erindi essu." En levtarnir fru a engu tt. 6 kallai konungur Jjada sta prest og sagi vi hann: "Hvers vegna hefir eigi annast um a levtarnir heimti inn r Jda og Jersalem skatta , er Mse, jnn Drottins, lagi sraelssfnu til lgmlstjaldsins?" 7v a illkvendi Atala og synir hennar hafa brotist inn musteri Gus og ar ofan eytt llum helgigjfum musteris Drottins Baalana.

8San gjru menn kistu a boi konungs og settu hana fyrir utan hlii musteri Drottins. 9Var kunngjrt Jda og Jersalem, a fra skyldi Drottni skatt ann, er Mse, jnn Gus, hafi lagt srael eyimrkinni. 10Fgnuu allir hfusmennirnir og allur lurinn og komu me skattinn og lgu kistuna, uns hn var full. 11Og hvert sinn, er hann lt levtana fara me kistuna til umsjnarmanns konungs, egar eir su a f var miki ori, kom kanslari konungs og umbosmaur sta prestsins. Tmdu eir kistuna og fru san aftur me hana sinn sta. Gjru eir svo dag eftir dag og sfnuu grynni fjr. 12Og konungur og Jjada fengu a verkstjrunum, er stu fyrir vinnunni vi musteri Drottins, en eir leigu steinhggvara og trsmii til ess a reisa vi musteri Drottins, svo og jrnsmii og eirsmii til ess a gjra vi musteri Drottins. 13Og verkstjrarnir unnu, svo a vigjrinni miai fram hj eim, og fru eir musteri Gus aftur gott lag eftir kvenu mli og gengu vel fr v. 14Og er eir hfu loki v, fru eir konungi og Jjada afganginn af fnu, og voru af v gjr hld fyrir hs Drottins - hld til gusjnustu og frnfringa, sklar og gull- og silfurhld.

Brennifrnir voru frar musteri Drottins alla vi Jjada. 15En Jjada var gamall og saddur lfdaga, og hann d. Var hann hundra og rjtu ra gamall, er hann d. 16Og hann var grafinn Davsborg hj konungunum, v a hann hafi breytt vel srael, svo og gagnvart Gui og musteri hans.

17En eftir andlt Jjada komu hfusmenn Jda og lutu konungi, og hlddi konungur . 18Og eir yfirgfu musteri Drottins, Gus fera sinna, og jnuu asrunum og lkneskjunum. Kom reii yfir Jda og Jersalem fyrir essa sk eirra. 19Og hann sendi spmenn meal eirra, til ess a sna eim aftur til Drottins. eir minntu , en eir gfu v engan gaum. 20En andi Gus hreif Sakara, son Jjada prests, svo a hann gekk fyrir linn og mlti til eirra: "Svo segir Gu: Hvers vegna rjfi r boor Drottins og svipti yur allri hamingju? Sakir ess a r hafi yfirgefi Drottin, yfirgefur hann yur." 21 srust eir saman gegn honum og lmdu hann grjti a boi konungs forgari musteris Drottins. 22Og Jas konungur minntist eigi star eirrar, er Jjada fair hans hafi snt honum, heldur lt drepa son hans. En hann mlti andarslitrunum: "Drottinn sr a og mun hegna!"

23 er r var lii, fr her Srlendinga mti honum. En er eir komu til Jda og Jersalem, drpu eir alla jhfingja meal lsins, og sendu allt herfangi til konungsins Damaskus. 24tt her Srlendinga vri fmennur, er eir komu, gaf Drottinn samt afar mikinn her vald eirra, af v a eir hfu yfirgefi Drottin, Gu fera sinna, og yfir Jas ltu eir ganga refsidma. 25En er eir hldu burt fr honum - eir ltu hann eftir frsjkan -, gjru jnar hans samsri gegn honum vegna blsakarinnar syni Jjada prests og drpu hann rekkju hans. Lt hann annig lf sitt, og var hann grafinn Davsborg, en eigi var hann grafinn konungagrfunum.

26essir voru eir, er samsri gjru gegn honum: Sabad, sonur Smeatar hinnar ammnsku, og Jsabad, sonur Simrtar hinnar mabtsku.

27En um sonu hans og upph skatts ess, er hann var lagur, og byggingu Gus musteris, er rita Skringum konungabkarinnar. Og Amasa sonur hans tk rki eftir hann.


Amasa konungur Jda

25
1Amasa tk rki, er hann var tuttugu og fimm ra gamall, og tuttugu og nu r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Jaddan og var fr Jersalem. 2Hann gjri a, sem rtt var augum Drottins, eigi me skiptu hjarta.

3En er hann var orinn fastur sessi, lt hann drepa menn sna, er drepi hfu konunginn fur hans. 4En brn eirra lt hann ekki af lfi taka, heldur fr eftir v, sem rita er lgmlinu, Msebk, ar sem Drottinn mlir svo fyrir: "Feur skulu ekki lta lfi samt brnunum, og brn skulu ekki lta lfi samt ferunum, heldur skal hver lta lfi fyrir sna eigin synd."

5Og Amasa stefndi Jdamnnum saman og skipai eim niur eftir ttum, eftir sundhfingjum og hundrashfingjum r llum Jda og Benjamn. San kannai hann , tvtuga og aan af eldri, og komst a raun um, a eir voru rj hundru sund einvalalis, herfrir menn, er bori gtu spjt og skjld. 6Hann tk og mla hundra sund kappa af srael fyrir hundra talentur silfurs. 7En gusmaur nokkur kom til hans og mlti: " konungur! Eigi skyldi sraelsher fara me r, v a Drottinn er eigi me srael, me neinum af Eframsnijum, 8heldur skalt fara einn saman. Gakk ruggur til bardaga, annars kann Gu a lta r veita miur fyrir vinum num, v a a er Gus valdi a veita fulltingi og lta veita miur." 9Amasa svarai gusmanninum: "Hvernig a fara me essar hundra talentur, er g hefi gefi sraelshersveitinni?" Gusmaurinn svarai: "a er valdi Drottins a gefa r miklu meira en a." 10 skildi Amasa fr hersveitina, er komin var til hans r Efram, til ess a eir skyldu halda heimleiis. Uru eir srreiir Jdamnnum og sneru heimleiis ofsareiir.

11En Amasa herti upp hugann, fr me menn sna, hlt til Saltdals og vann sigur Sertum, tu sundum manns. 12En ara tu sund handtku Jdamenn lifandi. Fru eir me fram klettasns og hrundu eim ofan af klettasnsinni, svo a brotnai eim hvert bein.

13eir af hersveitinni, er Amasa hafi lti aftur hverfa, svo a eir eigi mttu fara me honum til bardagans, eir rust inn Jdaborgir, fr Samaru til Bet Hron, drpu ar rj sund manns og rndu miklu herfangi.

14En er Amasa var kominn heim eftir sigurinn yfir Edmtum, hafi hann me sr gui Serta og setti upp hj sr svo sem gui. Laut hann eim og brenndi reykelsi eim til handa. 15 var Drottinn reiur Amasa og hann sendi spmann til hans. Hann mlti til hans: "Hvers vegna leitar gua jar essarar, er eigi gtu frelsa j sna r hendi inni?" 16En er hann talai til hans, mlti konungur vi hann: "Hfum vr gjrt ig a rgjafa konungs? Httu, ea verur barinn." htti spmaurinn og mlti: "N veit g, a Gu hefir afri a tortma r, fyrst breyttir svo og vilt eigi hla r mitt."

17San r Amasa Jdakonungur rum snum og gjri menn fund Jasar Jahassonar, Jehsonar, sraelskonungs, me svoltandi orsending: "N skulum vi reyna me okkur." 18 sendi Jas sraelskonungur Amasa Jdakonungi au andsvr: "istillinn Lbanon gjri sedrustrnu Lbanon svoltandi orsending: Gef syni mnum dttur na a konu. En villidrin Lbanon gengu yfir istilinn og tru hann sundur. 19 hugsar: g hefi unni mikinn sigur Edmtum og hefir fyllst ofmetnai. Sit n kyrr heima! Hv vilt egna gfuna sjlfum r og Jda til falls?"

20En Amasa gaf essu engan gaum, v a svo var til stillt af Gui til ess a ofurselja fjandmnnunum, af v a eir hfu leita Edmsgua. 21 fr Jas sraelskonungur af sta, og var fundur eirra, hans og Amasa Jdakonungs, Bet Semes, er liggur undir Jda. 22Bei Jda ar sigur fyrir srael, og flu eir hver til sns heima. 23En Jas sraelskonungur tk hndum Amasa Jdakonung, son Jasar Jahassonar, Bet Semes, og fr me hann til Jersalem. Hann braut niur mra Jersalem, fr Eframhlii allt a hornhliinu, fjgur hundru lnir. 24v nst tk hann allt gull og silfur og ll hld, er fundust musteri Gus hj be Edm, svo og fjrsju konungshallarinnar og gslana, og sneri san aftur heim til Samaru.

25Amasa Jasson Jdakonungur lifi fimmtn r eftir daua Jasar Jahassonar sraelskonungs. 26En a sem meira er a segja um Amasa, er fr upphafi til enda rita bk Jda- og sraelskonunga. 27Og upp fr v, er Amasa veik fr Drottni, gjru menn samsri gegn honum Jersalem. Fli hann til Laks, en eir sendu eftir honum til Laks og ltu drepa hann ar. 28Fluttu eir hann san hestum, og var hann grafinn hj ferum snum Davsborg.


ssa (Asara) konungur Jda

26
1 tk allur Jdalur ssa, tt hann vri eigi nema sextn vetra gamall, og gjri hann a konungi sta Amasa fur hans. 2Hann vggirti Elt og vann hana aftur undir Jda, eftir a konungurinn var lagstur til hvldar hj ferum snum.

3ssa var sextn vetra gamall, er hann var konungur, og fimmtu og tv r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Jekolja og var fr Jersalem. 4Hann gjri a, sem rtt var augum Drottins, me llu svo sem gjrt hafi Amasa fair hans.

5Hann leitai Gus kostgfilega, mean Sakara var lfi, er frddi hann gustta, og mean hann leitai Drottins, veitti Gu honum gengi. 6Hann fr herna og herjai Filista, reif niur mrana Gat og mrana Jabne og mrana Asdod, og reisti borgir Asdodhrai og Filistalandi. 7Og Gu veitti honum gegn Filistum og Arbum, eim er bjuggu Gr Baal, og gegn Mentum. 8Ammntar fru og ssa skatt, og frg hans barst allt til Egyptalands, v a hann var mjg voldugur. 9Og ssa reisti turna Jersalem, hornhliinu, dalhliinu og krknum og vggirti . 10Hann reisti og turna eyimrkinni, og lt hggva t fjlda af brunnum, v a hann tti strar hjarir, bi lglendinu og slttunni, svo og akurmenn og vngarsmenn fjllunum og Karmel, v a hann hafi mtur landbnai.

11ssa hafi og her, er gegndi herjnustu og fr herna flokkum, allir eir, er Jeel ritari og Maaseja tilsjnarmaur hfu kanna undir umsjn Hananja, eins af hfusmnnum konungs. 12tthfingjarnir, kapparnir, voru alls tv sund og sex hundru a tlu. 13En undir eim st her, er voru rj hundru og sj sund og fimm hundru manns, er inntu herjnustu af hendi af mestu hreysti, til ess a veita konungi gegn fjandmnnunum. 14Fkk ssa eim, llum hernum, skjldu, spjt, hjlma, pansara, boga og slngusteina. 15 lt hann og gjra Jersalem vlar me miklum hagleik. Skyldu r vera turnunum og hornunum til a skjta me rvum og strum steinum. Og frg hans barst til fjarlgra landa, v a honum hlotnaist dsamlegt lisinni, uns hann var voldugur orinn.

16En er hann var voldugur orinn, var hann drembiltur, og a svo, a hann ahafist hfu og braut mti Drottni, Gui snum, er hann gekk inn musteri Drottins til ess a brenna reykelsi reykelsisaltarinu. 17Gekk Asarja prestur eftir honum og me honum ttatu duglegir prestar Drottins. 18eir stu mti ssa konungi og sgu vi hann: "a er eigi itt, ssa, a brenna reykelsi fyrir Drottni, heldur prestanna, nija Arons, er vgir eru til ess a fra reykelsisfrnir. Far t r helgidminum, v a ert brotlegur orinn, og verur r a eigi til smdar fyrir Drottni Gui." 19En ssa reiddist, ar sem hann hlt reykelsiskerinu hendinni til ess a fra reykelsisfrn, og er hann reiddist prestunum, braust lkr t enni honum a prestunum sjandi musteri Drottins, vi reykelsisaltari. 20Og er Asarja hfuprestur og allir prestarnir litu hann, var hann lkrr enninu. Rku eir hann t aan, og sjlfur fltti hann sr og burt, v a Drottinn hafi losti hann.

21annig var ssa konungur lkrr til dauadags. Bj hann kyrr hll sinni sem lkrr, v a hann var tilokaur fr musteri Drottins, en Jtam sonur hans veitti forstu konungshllinni og dmdi ml landsmanna.

22En a, sem meira er a segja um ssa, hefir Jesaja Amozson spmaur rita fr upphafi til enda. 23Og ssa lagist til hvldar hj ferum snum, og var grafinn hj ferum snum bersvi hj konungagrfunum, v a menn sgu: "Hann er lkrr!" Og Jtam sonur hans tk rki eftir hann.


Jtam konungur Jda

27
1Jtam var tuttugu og fimm ra gamall, er hann var konungur, og sextn r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Jersa Sadksdttir. 2Hann gjri a, sem rtt var augum Drottins, me llu svo sem gjrt hafi ssa fair hans. fr hann eigi inn musteri Drottins. En lurinn ahafist enn hfu. 3Hann reisti efra hlii musteri Drottins, og af felmr byggi hann miki. 4 reisti hann og borgir Jdafjllum, og skgunum reisti hann hallir og turna. 5Hann tti og frii vi konunga Ammnta og vann sigur eim. Guldu Ammntar honum a r hundra talentur silfurs, tu sund kr hveitis og tu sund kr byggs. Fru Ammntar honum etta einnig anna og rija ri. 6Var Jtam annig voldugri, v a hann gekk veg sinn fyrir augliti Drottins, Gus sns.

7a sem meira er a segja um Jtam og um alla bardaga hans og fyrirtki, a er rita bk sraels- og Jdakonunga. 8Hann var tuttugu og fimm ra gamall, er hann var konungur, og sextn r rkti hann Jersalem. 9Og Jtam lagist til hvldar hj ferum snum, og var grafinn Davsborg. Og Akas sonur hans tk rki eftir hann.


Akas konungur Jda

28
1Akas var tvtugur a aldri, er hann var konungur, og sextn r rkti hann Jersalem. Hann gjri ekki a, sem rtt var augum Drottins, svo sem Dav forfair hans, 2heldur fetai hann ftspor sraelskonunga, og lt auk ess gjra steypt lkneski, Balunum til handa. 3Hann brenndi og reykelsi Hinnomssonardal, lt sonu sna ganga gegnum eldinn, og drgi annig smu svviringarnar og r jir, er Drottinn hafi stkkt burt undan sraelsmnnum. 4Hann frnai og slturfrnum og reykelsisfrnum hunum og hlunum og undir hverju grnu tr.

5 gaf Drottinn, Gu hans, hann vald Srlandskonungi, og unnu eir sigur honum og hfu burt me sr hernumda fjldamarga af mnnum hans, og fluttu til Damaskus. Auk essa var hann og gefinn sraelskonungi vald, og vann hann mikinn sigur honum. 6Og Peka Remaljason drap einum degi Jda hundra og tuttugu sundir, allt hrausta menn, af v a eir hfu yfirgefi Drottin, Gu fera sinna. 7En Skr, kappi r Efram, drap Maaseja konungsson og Asrkam hallarstjra og Elkana, er nstur gekk konungi. 8Og sraelsmenn hfu burt me sr tv hundru sund af herteknu flki fr frndum snum, konur, sonu og dtur, tk af eim afar miki herfang og fru me herfangi til Samaru.

9En ar var spmaur Drottins, er de ht. Hann fr t, gekk fram fyrir herinn, er kom til Samaru, og mlti til eirra: "Sj, af v a Drottinn, Gu fera yar, var reiur Jdamnnum, gaf hann yur vald, svo a r gtu drepi niur me eirri reii, er nr til himins. 10Og n hyggi r a gjra essa Jdamenn og Jersalemba a rlum yar og ambttum. En eru r eigi sjlfir sekir vi Drottin, Gu yar? 11Hli v mig og sendi aftur fangana, er r hafi haft burt hernumda fr frndum yar, v a hin brennandi reii Drottins vofir yfir yur."

12 risu nokkrir af hfingjum Eframta, eir Asarja Jhanansson, Bereka Mesillemtsson, Hiska Sallmsson og Amasa Hadlason upp gegn eim, er komu r herfrinni, 13og sgu vi : "r skulu eigi fara me fangana hinga, v a r tli a auka vi syndir vorar og sekt, vibt vi sekt vi Drottin, er oss hvlir. v a sekt vor er mikil, og brennandi reii vofir yfir srael." 14 slepptu hermennirnir fngunum og herfanginu viurvist hfusmannanna og alls safnaarins. 15Gengu til menn eir, er til ess voru kvaddir me nafni, og nnuust fangana. Klddu eir af herfanginu alla , er naktir voru meal eirra, gfu eim kli og sk og a eta og drekka og smuru , settu alla asna, er uppgefnir voru, og fluttu til Jerk, plmaborgarinnar, til frnda eirra, og sneru san heim aftur til Samaru.

16Um essar mundir sendi Akas konungur til Assrukonunga til ess a bija sr liveislu. 17 komu og Edmtar, unnu sigur Jdamnnum og fru burt bandingja. 18En Filistar rust inn borgirnar lglendinu og Jda sunnanveru, tku Bet Semes, Ajalon, Gedert og Sk og orpin umhverfis hana, Timna og orpin umhverfis hana og Gims og orpin umhverfis hana, og settust ar a. 19v a Drottinn lgi Jda sakir Akasar sraelskonungs, v a hann hafi frami gegndarlausa hfu Jda og snt Drottni mikla trmennsku.

20 fr Tlgat-Pilneser Assrukonungur mti honum og kreppti a honum, en veitti honum eigi li. 21v a Akas ruplai musteri Drottins og konungshllina og hfusmennina, og gaf Assrukonungi, en a kom honum a engu haldi. 22Og um r mundir, sem hann kreppti a honum, sndi hann, Akas konungur, Drottni trmennsku enn a nju. 23Hann fri frnir guunum Damaskus, eim er hfu unni sigur honum, og mltu: "a eru guir Srlandskonunga, er hafa hjlpa eim. eim vil g fra frnir, til ess a eir hjlpi mr." En eir uru honum og llum srael til falls. 24Og Akas safnai saman hldum Gus hss og braut sundur hld Gus hss. Hann lokai og dyrunum musteri Drottins, en gjri sr lturu hverju horni Jersalem. 25Og srhverri Jdaborg gjri hann frnarhir til ess a brenna reykelsi fyrir rum guum, og egndi annig Drottin, Gu fera sinna, til reii.

26a sem meira er a segja um hann og ll fyrirtki hans, bi fyrr og sar, a er rita bk Jda- og sraelskonunga. 27Og Akas lagist til hvldar hj ferum snum og var grafinn borginni, Jersalem, v a eigi var hann frur grafir sraelskonunga. Og Hiska sonur hans tk rki eftir hann.


Hiska konungur Jda

29
1Hiska var konungur, er hann var tuttugu og fimm ra gamall og tuttugu og nu r rkti hann Jersalem. Mir hans ht Aba Sakaradttir. 2Hann gjri a, sem rtt var augum Drottins, a llu svo sem gjrt hafi Dav forfair hans.

3 fyrsta mnui fyrsta rkisri snu opnai hann dyrnar a musteri Drottins, og gjri vi r. 4San lt hann prestana og levtana koma og stefndi eim saman aua svinu austan til. 5Og hann sagi vi : "Hli mig, r levtar! Helgi n sjlfa yur og helgi musteri Drottins, Gus fera yar, og trmi viurstygginni r helgidminum. 6v a feur vorir hafa snt trmennsku og gjrt a, sem illt var augum Drottins, Gus vors, og yfirgefi hann. eir sneru augliti snu burt fr bsta Drottins og sneru vi honum bakinu. 7 hafa eir og lst dyrunum a forsalnum, slkkt lmpunum, eigi brennt reykelsi og eigi frt Gui sraels brennifrn helgidminum. 8Fyrir v kom reii Drottins yfir Jda og Jersalem, og hann lt sta misyrmingu og gjri a undri og athlgi, svo sem r sji me eigin augum. 9N eru feur vorir fallnir fyrir sverseggjum, og synir vorir og dtur og konur eru hernumdar fyrir etta. 10N hefi g einsett mr a gjra sttmla vi Drottin, Gu sraels, til ess a hin brennandi reii hans megi hverfa fr oss. 11Veri eigi skeytingarlausir, synir mnir! v a yur hefir Drottinn tvali til ess a standa frammi fyrir sr, til ess a jna sr, og til ess a r skulu vera jnustumenn hans og brenna reykelsi honum til handa."

12 gengu fram levtarnir: Mahat Amasason og Jel Asarjason af Kahattanijum. Af Merarnijum: Ks Abdson og Asarja Jehallelelsson. Af Gersontum: Ja Simmason og Eden Jason. 13Af Elsafsnijum: Simr og Jeel. Af Asafsnijum: Sakara og Mattanja. 14Af Hemansnijum: Jehel og Sme. Af Jedtnsnijum: Semaja og ssel. 15Stefndu eir saman frndum snum, helguu sig og komu a boi konungs til ess a hreinsa musteri Drottins eftir fyrirmlum Drottins. 16Og prestarnir fru inn musteri Drottins til ess a hreinsa a, og fru me allt hreint, er eir fundu musteri Drottins, t forgar musteris Drottins. Tku levtarnir vi v til ess a fara me a t Kdronlk. 17Hfu eir helgunina hinn fyrsta dag hins fyrsta mnaar, og ttunda degi mnaarins voru eir komnir a forsal Drottins. Helguu eir san musteri Drottins tta dgum, og sextnda degi hins fyrsta mnaar var verkinu loki. 18Gengu eir inn fyrir Hiska konung og sgu: "Vr hfum hreinsa allt musteri Drottins og brennifrnaraltari og ll hld ess, svo og bori fyrir raabrauin og ll hld ess. 19Og ll au hld, er Akas konungur smi af trmennsku sinni, hfum vr sett fram og helga. Standa au n frammi fyrir altari Drottins."

20Nsta morgun snemma stefndi Hiska konungur saman hfusmnnum borgarinnar og fr upp musteri Drottins. 21Fru eir sj naut, sj hrta, sj lmb og sj geithafra syndafrn fyrir rki og fyrir helgidminn og fyrir Jda. Og hann bau nijum Arons, prestunum, a fra hana altari Drottins. 22Sltruu eir nautunum, og tku prestarnir vi blinu og stkktu altari. San sltruu eir hrtunum og stkktu blinu altari. sltruu eir lmbunum og stkktu blinu altari. 23San fru eir syndafrnarhafrana fram fyrir konung og sfnuinn, og lgu eir hendur snar . 24San sltruu prestarnir eim og fru bl eirra syndafrn altarinu til ess a frigja fyrir allan srael, v a konungur hafi fyrirskipa brennifrnina og syndafrnina fyrir allan srael.

25Og hann setti levtana musteri Drottins me sklabumbur, hrpur og ggjur, samkvmt fyrirmlum Davs og Gas, sjanda konungs, og Natans spmanns. v a essi fyrirmli voru a tilstilli Drottins, fyrir munn spmanna hans. 26Stu levtarnir me hljfri Davs, og prestarnir me lra. 27 bau Hiska a lta brennifrnina altari og er brennifrnin var hafin, hfst og sngur Drottins og lrarnir kvu vi undir forustu hljfra Davs sraelskonungs. 28 fll allur sfnuurinn fram, sngurinn kva vi og lrarnir gullu, allt etta, ar til er brennifrninni var loki. 29Og er frnfringunni var loki, beygi konungur kn sn og allir eir, er me honum voru, og fllu fram. 30Bau Hiska konungur og hfusmennirnir levtunum a syngja Drottni lofsng me orum Davs og Asafs sjanda, og sungu eir lofsnginn me glei, hneigu sig og fllu fram.

31 tk Hiska til mls og sagi: "N hafi r vgt yur Drottni. Gangi n fram og fari me slturfrnir og akkarfrnir musteri Drottins." Fri sfnuurinn slturfrnir og akkarfrnir, og hver, sem til ess var fs, fri brennifrnir. 32En talan brennifrnunum, er sfnuurinn fri, var: sjtu naut, hundra hrtar og tv hundru lmb. Var allt etta tla til brennifrnar Drottni til handa. 33Og akkarfrnirnar voru sex hundru naut og rj sund sauir. 34En prestarnir voru of fir, svo a eir gtu ekki flegi ll brennifrnardrin. Hjlpuu frndur eirra, levtarnir, eim, uns starfinu var loki og prestarnir helguu sig, v a levtarnir hfu einlgari huga v a helga sig en prestarnir. 35Auk essa voru frar margar brennifrnir, samt hinum feitu stykkjum heillafrnanna og dreypifrnum eim, er brennifrnunum fylgdu. annig var jnustunni vi musteri Drottins komi lag. 36En Hiska og allur lurinn gladdist yfir v, er Gu hafi bi lnum, v a essu var komi kring samstundis.

30
1San sendi Hiska menn til alls sraels og Jda og ritai einnig brf til Eframs og Manasse um a koma til musteris Drottins Jersalem til ess a halda Drottni, Gui sraels, pska. 2R konungur a af og hfusmenn hans og allur sfnuurinn Jersalem, a halda pska rum mnuinum. 3v a um etta leyti gtu eir eigi haldi , sakir ess a eigi hfu ngilega margir prestar helga sig og lnum var eigi enn stefnt saman til Jersalem. 4Leist konungi og sfnuinum llum etta rtt, 5og kvu v svo , a boa skyldi um allan srael fr Beerseba til Dan, a menn skyldu koma til ess a halda Drottni, Gui sraels, pska Jersalem, v a eir hfu eigi haldi eins fjlmennir og fyrir var mlt.

6 fru hraboarnir me brf fr konungi og hfusmnnum hans um allan srael og Jda, og mltu svo eftir boi konungs: "r sraelsmenn! Sni aftur til Drottins, Gus Abrahams, saks og sraels, til ess a hann sni sr a leifunum, er komist hafa undan af yur r hendi Assrukonungs. 7Veri eigi sem feur yar og frndur, er sndu trmennsku Drottni, Gui fera sinna, svo a hann ofurseldi eyileggingunni, svo sem r sji. 8verskallist v eigi svo sem feur yar, rtti Drottni hndina og komi til helgidms hans, er hann hefir helga a eilfu, og jni Drottni, Gui yar, svo a hin brennandi reii hans megi hverfa fr yur. 9v a ef r sni yur til Drottins, munu brur yar og synir finna miskunn hj eim, er hafa flutt burt hernumda, svo a eir megi hverfa heim aftur til essa lands. v a nugur og miskunnsamur er Drottinn, Gu yar, og hann mun eigi sna augliti snu fr yur, ef r sni yur aftur til hans."

10Og hraboarnir fru r einni borginni ara Efram- og Manasselandi og allt til Seblons, en menn hlgu a eim og gjru gys a eim. 11 lgu sig nokkrir menn af Asser, Manasse og Seblon, og komu til Jersalem. 12Einnig Jda r hnd Gus, svo a hann gaf eim eindrgni til ess a fylgja boi v, er konungur og hfusmennirnir hfu lti t ganga a boi Drottins.

13San safnaist fjldi flks saman Jersalem til ess a halda ht hinna sru braua rum mnui. Var a afar mikill sfnuur. 14Hfust eir handa og afnmu lturun, er voru Jersalem, svo afnmu eir og ll reykelsislturun og fleygu Kdronlk.

15San sltruu eir pskalambinu fjrtnda degi hins annars mnaar, og prestarnir og levtarnir blyguust sn og fru brennifrnir musteri Drottins. 16Og eir gengu fram sinn kvena sta, eins og eim var fyrir sett samkvmt lgmli gusmannsins Mse. Stkktu prestarnir blinu, er eir hfu teki vi v hj levtunum. 17v a margir voru eir sfnuinum, er eigi hfu helga sig, en levtarnir su um sltrun pskalmbunum fyrir alla , er eigi voru hreinir, til ess a helga au Drottni. 18v a fjldi lsins, margir r Efram, Manasse, ssakar og Seblon hfu eigi hreinsa sig, og neyttu eigi pskalambsins ann htt, sem fyrir er mlt, en Hiska ba fyrir eim og sagi: "Drottinn, sem er gur, fyrirgefi 19hverjum er leggur hug a leita Gus, Drottins, Gus fera sinna, enda tt hann eigi s svo hreinn sem smir helgidminum." 20Og Drottinn bnheyri Hiska og yrmdi lnum.

21Svo hldu sraelsmenn, eir er voru Jersalem, ht hinna sru braua sj daga me miklum fgnui, og prestarnir og levtarnir lofuu Drottin dag eftir dag af llum mtti. 22Og Hiska talai vinsamlega vi alla levtana, er sndu gan skilning jnustu Drottins.

tu eir san htarfrnina sj daga og sltruu heillafrnum og lofuu Drottin, Gu fera sinna.

23Og allur sfnuurinn r a af a halda ht ara sj daga, og hldu eir svo fagnaarht sj daga. 24v a Hiska Jdakonungur hafi gefi sfnuinum sund naut og sj sund saui, og hfusmennirnir hfu gefi sfnuinum sund naut og tu sund saui. Og fjldi presta helgai sig. 25Svo fagnai allur Jdasfnuur og prestarnir og levtarnir og allur sfnuur eirra, er komnir voru r srael, og tlendingarnir, er komnir voru r sraelslandi, og eir er bjuggu Jda. 26Og mikill fgnuur var Jersalem, v a san dgum Salmons, sonar Davs sraelskonungs, hafi slkt eigi bori vi Jersalem. 27Og levtaprestarnir stu upp og blessuu linn, og hrp eirra var heyrt og bn eirra komst til hins heilaga bstaar hans, til himins.

31
1egar llu essu var loki, fru allir sraelsmenn, er ar voru vistaddir, til Jda-borga, brutu sundur merkissteinana, hjuggu sundur asrurnar og rifu niur frnarhirnar og lturun llum Jda, Benjamn, Efram og Manasse, uns eim var gjreytt. Fru san allir sraelsmenn aftur til borga sinna, hver til sns als.

2Hiska setti presta- og levtaflokkana, eftir flokkaskipun eirra - hvern eftir sinni presta- ea levta-jnustu vi brennifrnir ea heillafrnir - til ess a jna og syngja lof og akkargjr herbahlium Drottins. 3Og skerfur s, er konungur lagi til af eigum snum, gekk til brennifrnanna, til brennifrnanna kvelds og morgna, svo og til brennifrnanna hvldardgunum, tunglkomudgunum og lghtunum, samkvmt v sem rita er lgmli Drottins. 4Og hann bau lnum, Jersalembum, a gefa prestunum og levtunum eirra skerf, svo a eir mttu halda fast vi lgml Drottins. 5Og er etta bo barst t, reiddu sraelsmenn fram rkulega frumgra af korni, aldinlegi, olu, hunangi og llum jarargra, og fru tundir af llu. 6En sraelsmenn og Jdamenn, er bjuggu Jdaborgum, eir fru og tundir af nautum og sauum og tundir af helgigjfunum, er helgaar voru Drottni, Gui eirra, og lgu bing vi bing. 7Tku eir a hrga upp bingjunum rija mnui og luku vi a sjunda mnui. 8Kom Hiska og hfusmennirnir, litu bingina og lofuu Drottin og l hans srael. 9Og er Hiska spuri prestana og levtana um bingina, 10 svarai honum Asarja, hfuprestur af tt Sadks, og sagi: "Fr v er byrja var a fra gjafir musteri Drottins, hfum vr eti oss sadda og haft afar miki afgangs, v a Drottinn hefir blessa l sinn, svo a vr hfum essi kynstur afgangs."

11 bau Hiska, a gjra skyldi klefa musteri Drottins, og er svo var gjrt, 12fru menn anga rvandlega gjafirnar og tundirnar og helgigjafirnar. Var Kananja levti umsjnarmaur yfir eim, og Sme brir hans nstur honum, 13en Jehel, Asasja, Nahat, Asahel, Jermt, Jsabad, Elel, Jismakja, Mahat og Benaja voru skipair Kananja og Sme brur hans til astoar vi umsjnina, eftir boi Hiska konungs og Asarja, hfusmanns yfir musteri Gus. 14Og Kre Jimnason levti, hlivrur a austanveru, hafi umsjn me sjlfviljagjfunum, er frar voru Gui, til ess a afhenda gjafir Drottins og hinar hhelgu gjafir. 15En undir honum stu Eden, Minjamn, Jesa, Semaja, Amarja og Sekanja, og skyldu eir me samviskusemi skipta me frndum snum prestaborgunum, bi eldri og yngri, eftir flokkum eirra, 16auk eirra af karlkyni, er skrir voru ttartlur, revetrum og aan af eldri, llum eim, er komu musteri Drottins, svo sem urfti a halda dag hvern, til ess a rkja strf sn eftir flokkum samkvmt jnustu sinni. 17Og prestarnir voru skrir ttartlur eftir ttum, svo og levtarnir, tvtugir og aan af eldri, samkvmt jnustu eirra og flokkaskipun. 18Voru eir skrir ttartlur samt brnum eirra, konum, sonum og dtrum r allri stttinni, v a hinum helgu hlutum tti a skipta rvandlega. 19Auk ess hfu prestarnir, nijar Arons, menn lendum eim, er voru beitilndunum, er lgu undir borgir eirra, srhverri borg - menn er skrir voru me nafni - og skyldu eir f llum karlmnnum af prestunum og llum levtunum, er skrir voru ttartlur, sinn skerf.

20Svo gjri Hiska llum Jda, og hann gjri a, sem gott var og rtt og rvandlegt fyrir Drottni, Gui hans. 21Og hverju v verki, er hann tk sr fyrir hendur vivkjandi jnustunni vi musteri Gus, og lgmlinu og boinu um a leita Gus sns, breytti hann af heilum hug og var aunumaur.

32
1Eftir essa atburi og eftir a hann hafi snt trmennsku essa, kom Sanherb Assrukonungur. Hann rst inn Jda, settist um vggirtar borgir og hugist n eim sitt vald. 2Og er Hiska var ess vs, a Sanherb kmi og tlai sr a ra Jersalem, 3 rst hann um vi hfusmenn sna og kappa a stemma vatnslindirnar utanborgar, og veittu eir honum stuning. 4Kom saman fjldi flks og stemmdu allar lindir og lkinn, er rann um mitt landi, og sgu: "Hvers vegna ttu Assrukonungar a finna gnttir vatns, er eir koma?" 5Hann herti v upp hugann, gjri alls staar vi mrinn, ar sem hann var brotinn niur, gekk upp turnana og ytri mrinn ti fyrir, vggirti Mill Davsborg og lt gjra afar miki af skotvopnum og skjldum. 6San skipai hann herforingja yfir linn og stefndi eim til sn torginu vi borgarhlii, talai vinsamlega til eirra og mlti: 7"Veri hughraustir og ruggir, ttist eigi n hrist Assrukonung og allan ann manngra, sem me honum er, v a s er meiri, sem me oss er, en me honum. 8v a hann styur mannlegur mttur, en me oss er Drottinn, Gu vor, til ess a hjlpa oss og heyja orustur vorar." Og lurinn treysti or Hiska Jdakonungs.

9Eftir etta sendi Sanherb Assrukonungur jna sna til Jersalem - en sjlfur var hann hj Laks og allt li hans hj honum - fund Hiska Jdakonungs og allra Jdamanna, eirra er voru Jersalem, me svoltandi orsending: 10"Svo segir Sanherb Assrukonungur: hva treysti r, er r sitji innikrepptir Jersalem? 11Vissulega ginnir Hiska yur til ess a lta yur deyja r hungri og orsta, er hann segir: ,Drottinn, Gu vor, mun frelsa oss af hendi Assrukonungs!' 12Hefir ekki Hiska essi afnumi frnarhir hans og lturu, er hann bau Jdamnnum og Jersalembum essa lei: ,r eigi a falla fram fyrir einu altari, og v einu megi r brenna reykelsi?' 13Viti r eigi hva g hefi gjrt og feur mnir vi allar jir lndunum? Gtu jguir landanna frelsa lnd eirra af hendi minni? 14Hver er s af llum guum essara ja, sem feur mnir hafa gjreytt, er hafi geta frelsa l sinn af hendi minni, svo a yar Gu geti frelsa yur af hendi minni? 15Lti v eigi Hiska tla yur n ginna slkan htt. Tri honum eigi! v a eigi hefir neinn gu nokkurrar jar ea rkis geta frelsa l sinn af hendi minni ea fera minna. Hve miklu sur mun yar Gu frelsa yur af hendi minni?"

16Og enn fleira tluu jnar hans gegn Drottni Gui og gegn Hiska jni hans. 17Hann ritai og brf til ess a smna Drottin, Gu sraels, og tala gegn honum, essa lei: "Eins og jguir landanna eigi frelsuu jir snar af hendi minni, svo mun og Gu Hiska eigi frelsa sinn l af hendi minni." 18Og eir klluu me hrri rddu Jda tungu til lsins Jersalem, er var mrunum, til ess a gjra hrdda og felmtsfulla, svo a eir gtu n borginni, 19og tluu um Gu Jersalemborgar eins og um gui heinu janna, sem eru handaverk manna.

20 er Hiska konungur og Jesaja spmaur Amozson bust fyrir t af essu, og hrpuu til himins, 21 sendi Drottinn engil, og drap hann alla kappa, hfusmenn og herforingja herbum Assrukonungs, svo a hann sneri aftur me sneypu heim land sitt. En er hann kom hof gus sns, felldu hans eigin synir hann ar me sveri.

22annig frelsai Drottinn Hiska og Jersalemba af hendi Sanherbs Assrukonungs og af hendi allra annarra, og veitti eim fri allt um kring. 23Og margir fru Drottni gjafir til Jersalem, og Hiska Jdakonungi gersemar, og eftir etta var hann frgur talinn meal allra ja.

24Um essar mundir tk Hiska stt og var a daua kominn. ba hann til Drottins, og talai hann til hans og gaf honum tkn. 25En Hiska endurgalt eigi velgjr , er honum var snd, heldur var drembiltur, og kom v reii yfir hann og yfir Jda og Jersalem. 26 lgi Hiska dramb sitt, bi hann og Jersalembar, og kom v reii Drottins eigi yfir mean Hiska lifi.

27Og Hiska bj vi afar mikinn au og smd. Hann lt gjra fhirslur handa sr fyrir silfur og gull og dra steina, svo og fyrir kryddjurtir, skjldu og alls konar vermta muni, 28forabr fyrir korn-, aldinlagar- og olu-afurirnar, svo og hs fyrir alls konar kvikfna og fjrborgir fyrir hjarirnar. 29Og hann lt gjra borgir handa sr og aflai sr fjlda hjara af sauum og nautum, v a Gu veitti honum afar miklar eignir. 30Hiska essi stemmdi og efri uppsprettur Ghonlindar, og veitti vatninu niur eftir a Davsborg vestanverri, og Hiska var aunumaur llu v, er hann tk sr fyrir hendur. 31ess vegna gaf Gu hann hendur sendimanna Babelhfingjanna, er sendir voru til hans til ess a frtta um tkni, er ori hafi landinu, aeins til ess a reyna hann, svo a hann mtti f a vita um allt a, er honum bj huga.

32a sem meira er a segja um Hiska og gverk hans, a er rita vitrun Jesaja Amozsonar spmanns, bk Jda- og sraelskonunga. 33Og Hiska lagist til hvldar hj ferum snum, og var grafinn ar sem gengi er upp a grfum Davsnija, og allur Jda og Jersalembar sndu honum smd, er hann andaist. Og Manasse sonur hans tk rki eftir hann.


Manasse konungur Jda

33
1Manasse var tlf ra gamall, er hann var konungur, og fimmtu og fimm r rkti hann Jersalem. 2Hann gjri a, sem illt var augum Drottins, og drgi annig smu svviringarnar sem r jir, er Drottinn hafi stkkt burt undan sraelsmnnum. 3Hann reisti af nju frnarhirnar, er Hiska fair hans hafi rfa lti, reisti Balunum lturu og lt gjra asrur, drkai allan himinsins her og jnai eim. 4Hann reisti og lturu musteri Drottins, v er Drottinn hafi um sagt: " Jersalem skal nafn mitt ba a eilfu!" 5Og hann reisti lturu fyrir allan himinsins her bum forgrum musteris Drottins. 6Hann lt og sonu sna ganga gegnum eldinn Hinnomssonardal, fr me spr og fjlkynngi og tfra og skipai sringamenn og spsagna. Hann ahafist margt a, sem illt var augum Drottins og egndi hann til reii.

7Hann setti skurgoi, er hann hafi gjra lti, musteri Gus, er Gu hafi sagt um vi Dav og Salmon son hans: " essu hsi og Jersalem, sem g hefi tvali af llum ttkvslum sraels, vil g lta nafn mitt ba a eilfu. 8Og g vil eigi framar lta srael fara landfltta r landi v, er g gaf ferum eirra, svo framarlega sem eir gta ess a breyta a llu svo sem g hefi boi eim, a llu eftir lgmli v og lgum og kvum, er gefin voru fyrir Mse." 9En Manasse leiddi Jda og Jersalemba afvega, svo a eir breyttu verr en r jir, er Drottinn hafi eytt fyrir sraelsmnnum.

10Og Drottinn talai til Manasse og til ls hans, en eir gfu v engan gaum. 11 lt Drottinn hershfingja Assrukonungs rast a eim; eir tku Manasse hndum me krkum, bundu hann eirfjtrum og fluttu hann til Bablon. 12En er hann var nauum staddur, reyndi hann a blka Drottin, Gu sinn, og lgi sig mjg fyrir Gui fera sinna. 13Og er hann ba hann, bnheyri Drottinn hann. Hann heyri grtbeini hans og lt hann hverfa heim aftur til Jersalem rki sitt. Komst Manasse a raun um, a Drottinn er Gu.

14Eftir etta reisti hann ytri mr fyrir Davsborg a vestanveru vi Ghon dalnum, og anga a, er gengi er inn Fiskhlii, reisti hann kringum fel, og gjri hann mjg han. Hann setti og herforingja allar kastalaborgir Jda. 15 trmdi hann og tlendu guunum og lkneskinu r musteri Drottins, svo og llum lturunum, er hann hafi reisa lti musterisfjalli Drottins og Jersalem, og fleygi eim t fyrir borgina. 16En altari Drottins reisti hann vi, og fri v heillafrnir og akkarfrnir, og Jdamnnum bau hann a jna Drottni, Gui sraels. 17En fri lurinn enn frnir hunum, en samt aeins Drottni, Gui snum.

18a sem meira er a segja um Manasse og bn hans til Gus hans, svo og or sjandanna, er tluu til hans nafni Drottins, Gus sraels, a er rita Sgu sraelskonunga. 19En um bn hans og hvernig hann var bnheyrur, og um allar syndir hans og trmennsku, svo og um staina, ar sem hann reisti frnarhir og setti asrur og lkneski, ur en hann lgi sig, um a er rita sgu sjandanna. 20Og Manasse lagist til hvldar hj ferum snum og var jaraur hll sinni. Og Amn sonur hans tk rki eftir hann.


Amn konungur Jda

21Amn hafi tvo um tvtugt, er hann var konungur, og tv r rkti hann Jersalem. 22Hann gjri a, sem illt var augum Drottins, svo sem gjrt hafi Manasse fair hans. llum skurgounum, er Manasse fair hans hafi gjra lti, fri Amn margar frnir og jnai eim. 23En hann lgi sig eigi fyrir Drottni, svo sem gjrt hafi Manasse fair hans, heldur jk hann sk sna.

24jnar hans gjru samsri gegn honum, og drpu hann hll hans. 25En landslurinn drap alla mennina, er gjrt hfu samsri gegn Amn konungi. San tk landslurinn Jsa son hans til konungs eftir hann.


Jsa konungur Jda

34
1Jsa var tta vetra gamall, er hann var konungur, og rjtu og eitt r rkti hann Jersalem. 2Hann gjri a, sem rtt var augum Drottins, og fetai ftspor Davs forfur sns og veik hvorki af til hgri n vinstri.

3 ttunda rkisri snu, er hann sjlfur var enn ungur a aldri, tk hann a leita Gus Davs, forfur sns, og tlfta ri tk hann a rma burt r Jda og Jersalem frnarhum og asrum, skurgoum og lkneskjum. 4lturu Baalanna voru rifin niur a honum sjandi, og slslurnar, er eim voru, hj hann sundur, og asrurnar og skurgoin og lkneskin braut hann sundur og muldi au, og stri duftinu grafir eirra, er hfu frt eim frnir. 5Og bein prestanna brenndi hann lturum eirra, og hreinsai svo Jda og Jersalem. 6Og borgum Manasse og Eframs og Smeons og allt til Naftal, allt um kring eyiborgum eirra, 7reif hann niur lturun, mlvai og muldi asrurnar og skurgoin, og hj sundur slslurnar llu sraelslandi. San sneri hann heim aftur til Jersalem.

8 tjnda rkisri hans, mean hann var a hreinsa landi og musteri, sendi hann Safan Asaljason og Maaseja borgarstjra og Jak Jahasson rkisritara til ess a lta gjra vi musteri Drottins, Gus sns. 9Og er eir komu til Hilka sta prests, afhentu eir f a, er frt hafi veri musteri Gus, a er levtarnir, rskuldsverirnir, hfu safna af Manasse, Efram og llum rum sraelsmnnum, og llum Jda og Benjamn og Jersalembum. 10Fengu eir a hendur verkstjrunum, eim er umsjn hfu me musteri Drottins, en eir fengu a hendur verkamnnunum, er unnu a v musteri Drottins a bta skemmdir og gjra vi musteri. 11Fengu eir a hendur trsmiunum og byggingamnnunum til ess a kaupa fyrir hggna steina og viu tengibjlka, svo og til a f viu hs au, er Jdakonungar hfu lti falla. 12Unnu mennirnir a verkinu upp ru og tr, en yfir voru settir til umsjnar eir Jahat og bada, levtar af Merarnijum, og Sakara og Mesllam af Kahattanijum. Og levtarnir - hver s, er kunni hljfri - 13voru settir yfir burarmennina, og umsjnarmenn voru yfir llum eim, er nokkurt starf hfu hendi. Nokkrir af levtunum voru og ritarar og tilsjnarmenn og hliverir.

14En er eir reiddu fram f, er bori var musteri Drottins, fann Hilka prestur lgmlsbk Drottins, er gefin var fyrir Mse. 15 tk Hilka til mls og mlti vi Safan kanslara: "g hefi fundi lgmlsbkina musteri Drottins." Og Hilka fkk Safan bkina. 16Fr Safan me bkina til konungs og skri honum jafnframt fr erindislokum og mlti: "jnar nir hafa gjrt allt a, er eim var fali hendur. 17eir hafa og afhent f a, er var musteri Drottins, og fengi hendur umsjnarmnnunum og verkstjrunum." 18Og Safan kanslari sagi konungi fr og mlti: "Hilka prestur fkk mr bk." Og Safan las henni fyrir konungi.

19En er konungur heyri lgmlsorin, reif hann kli sn. 20Og konungur bau eim Hilka, Ahkam Safanssyni, Abdn Mkajasyni, Safan kanslara og Asaja konungsjni essa lei: 21"Fari og gangi til frtta vi Drottin fyrir mig og fyrir leifarnar af srael og Jda um bkina, sem fundin er, v a mikil er heift Drottins, er hann hefir thellt yfir oss, af v a feur vorir hafa eigi gefi gtur a boi Drottins me v a gjra a llu svo sem skrifa er bk essari."

22Fr Hilka me eim, er konungur hafi til ess kvatt, til Huldu spkonu, konu Sallms Tkhatssonar, Hasrasonar, klageymis. Bj hn Jersalem ru borgarhverfi, og tluu eir vi hana um etta.

23Hn mlti vi : "Svo segir Drottinn, Gu sraels: Segi manninum, er sendi yur til mn: 24Svo segir Drottinn: Sj, g leii gfu yfir ennan sta og ba hans, allar r formlingar, er ritaar eru bkinni, er lesin var fyrir Jdakonungi, 25fyrir v a eir hafa yfirgefi mig og frt rum guum reykelsisfrnir og egnt mig til reii me llum handaverkum snum, ess vegna thellti g reii minni yfir ennan sta, og hn skal eigi slokkna. 26En segi svo Jdakonungi, eim er sendi yur til ess a ganga til frtta vi Drottin: Svo segir Drottinn, Gu sraels: 27Af v a hjarta itt hefir komist vi og hefir aumkt ig fyrir Gui, er heyrir or hans gegn essum sta og bum hans, og af v a aumktir ig fyrir mr og reifst kli n og grst frammi fyrir mr, hefi g bnheyrt ig, - segir Drottinn. 28Sj, g vil lta ig safnast til fera inna, a megir komast me frii grf na, og augu n urfi ekki a horfa upp alla gfu, er g leii yfir ennan sta." Fluttu eir konungi svari.

29 sendi konungur og safnai saman llum ldungum Jda og Jersalem. 30Og konungur gekk upp musteri Drottins og me honum allir Jdamenn og Jersalembar, svo og prestarnir og levtarnir og allur lurinn, bi gamlir og ungir, og hann las heyrn eirra ll or sttmlsbkarinnar, er fundist hafi musteri Drottins. 31Og konungur gekk sinn sta og gjri ann sttmla frammi fyrir Drottni, a fylgja Drottni og varveita skipanir hans, fyrirmli og lg af llu hjarta snu og allri slu sinni, til ess a breyta annig eftir orum sttmlans, eim er ritu voru essari bk. 32Og hann lt alla , er voru Jersalem og Benjamn, gangast undir sttmlann, og Jersalembar breyttu samkvmt sttmla Gus, Gus fera eirra. 33En Jsa afnam allar svviringar r llum hruum sraelsmanna, og rngvai llum eim, er voru srael, til ess a jna Drottni Gui snum. Mean hann var lfi, viku eir eigi fr v a fylgja Drottni, Gui fera sinna.

35
1San hlt Jsa Drottni pska Jersalem, og var pskalambinu sltra hinn fjrtnda fyrsta mnaar. 2 setti hann prestana til starfa eirra og taldi hug til jnustu vi musteri Drottins. 3En vi levtana, er frddu allan srael og helgair voru Drottni, sagi hann: "Setji rkina helgu musteri, a er Salmon, sonur Davs, sraelskonungur, lt reisa. r urfi eigi framar a bera hana xlunum. jni n Drottni Gui yar og l hans srael. 4Veri reiubnir eftir ttum yar flokkum yar, samkvmt reglugjr Davs sraelskonungs og samkvmt konungsbrfi Salmons sonar hans. 5Skipi yur helgidminn eftir ttflokkum frnda yar, leikmannanna, og fyrir hvern flokk skal vera ein sveit af levtattum. 6Sltri san pskalambinu og helgi yur og tilreii a fyrir frndur yar, svo a r breyti samkvmt boi Drottins fyrir Mse."

7Jsa fkk leikmnnunum saui og lmb og ki, allt til pskafrnar fyrir alla, er ar voru, rjtu sund a tlu, og rj sund naut. Voru au r eign konungs. 8En hfusmenn hans fru sjlfviljagjafir handa lnum og prestunum og levtunum. Hilka, Sakara og Jehel, hfusmenn yfir musteri Gus, gfu prestunum pskafrn tv sund og sex hundru lmb og rj hundru naut. 9En Kananja og Semaja og Netaneel, brur hans, svo og Hasabja, Jeel og Jsabad, hfingjar levta, gfu levtum til pskafrnar fimm sund lmb og fimm hundru naut. 10Var svo jnustunni fyrir komi, og gengu prestarnir sinn sta, svo og levtar eftir flokkum snum samkvmt boi konungs. 11Var san pskalambinu sltra, og stkktu prestarnir blinu r hendi sinni, en levtarnir flgu. 12Og eir tku brennifrnina fr til ess a f hana ttflokkum leikmannanna, til ess a eir skyldu fra hana Drottni, svo sem fyrir er mlt Msebk, og svo gjru eir og vi nautin. 13San steiktu eir pskalambi vi eld, svo sem lg stu til, suu helgigjafirnar pottum og ktlum og sklum, og fru tafarlaust hverjum leikmanni. 14En san matreiddu eir handa sr og prestunum, v a prestarnir, nijar Arons, voru a fra brennifrnir og feit stykki fram ntt, og matreiddu levtarnir v handa sr og prestunum, nijum Arons. 15Og sngvararnir, nijar Asafs, voru snum sta eftir boi Davs, Asafs, Hemans og Jedtns, sjanda konungs, og hliverir voru vi hvert hli. urftu eir eigi a fara fr starfi snu, v a frndur eirra, levtarnir, matbjuggu fyrir . 16Var annig allri jnustu Drottins komi fyrir ann dag, er menn hldu pska og fru brennifrnir altari Drottins, a boi Jsa konungs. 17annig hldu sraelsmenn, eir er vistaddir voru, pska ann tma, svo og ht hinna sru braua sj daga. 18En engir slkir pskar hfu haldnir veri srael fr v dgum Samels spmanns, og engir af sraelskonungum hfu haldi pska, svo sem Jsa konungur gjri og prestarnir og levtarnir og allir Jda- og sraelsmenn, eir er vistaddir voru, og Jersalembar. 19 tjnda rkisri Jsa voru pskar essir haldnir.

20Eftir allt etta, er Jsa hafi komi musterinu aftur lag, fr Nek Egyptalandskonungur herfr til ess a heyja orustu hj Karkemis vi Efrat. fr Jsa t mti honum. 21En hann gjri menn fund hans og lt segja honum: "Hva urfum vi a eigast vi, Jdakonungur? N kem g eigi mti r, heldur mti mnum forna fjanda, og Gu hefir boi mr a flta mr. Freista eigi fangs vi guinn, sem me mr er, svo a hann tortmi r ekki." 22En Jsa vildi eigi hrfa undan honum, heldur klddist dularbningi til ess a berjast vi hann, og hlddi eigi or Neks, er voru af Gus munni, og fr til bardaga Megiddvllum. 23En bogmennirnir skutu Jsa konung. mlti konungur vi jna sna: "Komi mr burt han, v a g er sr mjg." 24Tku jnar hans hann af vagninum og ku honum nsta vagni hans, og er eir komu me hann til Jersalem, d hann og var grafinn grfum fera sinna.

Allir Jdamenn og Jersalembar hrmuu Jsa, 25og Jerema orti harmlj eftir Jsa, og allir sngmenn og sngkonur hafa tala um Jsa harmljum snum fram ennan dag. Og menn gjru au a kvi fyrir srael, og eru au ritu harmljunum.

26a sem meira er a segja um Jsa og gverk hans, er voru samkvm v, sem rita er lgmli Drottins, 27svo og saga hans fr upphafi til enda, a er rita bk sraels- og Jdakonunga.


Jahas konungur Jda

36
1Landslurinn tk Jahas Jsason og gjri hann a konungi Jersalem eftir fur hans. 2Jahas var tuttugu og riggja ra a aldri, er hann var konungur, og rj mnui rkti hann Jersalem. 3En Egyptalandskonungur rak hann fr rki, til ess a hann skyldi eigi framar rkja Jersalem, og lagi skattgjald landi, hundra talentur silfurs og tu talentur gulls. 4Og Egyptalandskonungur gjri Eljakm brur hans a konungi yfir Jda og Jersalem, og breytti nafni hans Jjakm. En Jahas brur hans tk Nek og flutti til Egyptalands.


Jjakm konungur Jda

5Jjakm var tuttugu og fimm ra a aldri, er hann var konungur, og ellefu r rkti hann Jersalem. Hann gjri a, sem illt var augum Drottins, Gus sns. 6Gegn honum fr Nebkadnesar konungur Bablon herfr og batt hann eirfjtrum til ess a flytja hann til Bablon. 7Af hldum musteris Drottins flutti Nebkadnesar og nokku til Bablon og lt au hll sna Bablon. 8En a sem meira er a segja um Jjakm og svviringar hans, er hann ahafist, og anna illt, er fannst fari hans, a er rita bk sraels- og Jdakonunga. Og Jjakn sonur hans tk rki eftir hann.


Jjakn konungur Jda

9Jjakn var tta vetra gamall, er hann var konungur, og rj mnui og tu daga rkti hann Jersalem. Hann gjri a, sem illt var augum Drottins. 10En a ri linu sendi Nebkadnesar konungur og lt flytja hann til Bablon, samt vermtum hldum r musteri Drottins, en gjri Sedeka brur hans a konungi yfir Jda og Jersalem.


Sedeka konungur Jda

11Sedeka var tuttugu og eins rs a aldri, er hann var konungur, og ellefu r rkti hann Jersalem. 12Hann gjri a, sem illt var augum Drottins, Gus sns, hann aumkti sig eigi fyrir Jerema spmanni, er talai nafni Drottins.


Fall Jersalemborgar

13Sedeka rauf trnaareia, er Nebkadnesar konungur hafi lti hann vinna sr vi Gu. En hann verskallaist og herti hjarta sitt, svo a hann sneri sr eigi til Drottins, Gus sraels. 14 sndu og allir hfingjar prestanna og lsins mikla trmennsku me v a drgja allar smu svviringarnar og heiingjarnir, og saurguu svo musteri Drottins, a er hann hafi helga Jersalem. 15Og Drottinn, Gu fera eirra, sendi eim stugt minningar fyrir sendiboa sna, v a hann vildi yrma l snum og bsta snum. 16En eir smnuu sendiboa Gus, fyrirlitu or hans og gjru gys a spmnnum hans, uns reii Drottins vi l hans var orin svo mikil, a eigi mtti vi gjra.

17Hann lt Kaldeakonung fara herfr gegn eim, og drap hann skumenn eirra me sveri helgidmi eirra. yrmdi hann hvorki skumnnum n ungmeyjum, ldruum n rvasa - allt gaf Gu honum vald. 18Og ll hld Gus hss, str og sm, svo og fjrsju Drottins hss og fjrsju konungs og hfingja hans - allt flutti hann til Bablon. 19eir brenndu musteri Gus, rifu niur Jersalem-mra, lgu eld allar hallir henni, svo a allt vermtt henni tndist. 20Og sem komist hfu undan sverinu, herleiddi hann til Bablonu, og uru eir jnar hans og sona hans, uns Persarki ni yfirrum, 21til ess a rtast skyldi or Drottins fyrir munn Jerema: "ar til er landi hefir fengi hvldarr sn btt upp, alla stund, sem a var eyi, naut a hvldar, uns sjtu r voru liin."


Krus Persakonungur veitir herleiddum heimfararleyfi

22En fyrsta rkisri Krusar Persakonungs bls Drottinn Krusi Persakonungi v brjst - til ess a or Drottins fyrir munn Jerema rttust -, a lta bo t ganga um allt rki sitt, og a konungsbrfi, svoltandi boskap: 23"Svo segir Krus Persakonungur: ,ll konungsrki jararinnar hefir Drottinn, Gu himnanna, gefi mr, og hann hefir skipa mr a reisa sr musteri Jersalem Jda. Hver sem n er meal yar af llu hans flki, me honum s Drottinn, Gu hans, og hann fari heim.'"



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997