MARKSARGUSPJALL



Upphaf

1
1Upphaf fagnaarerindisins um Jes Krist, Gus son. 2Svo er rita hj Jesaja spmanni:

Sj, g sendi sendiboa minn undan r,
er greia mun veg inn.
3 Rdd hrpanda eyimrk:
Greii veg Drottins,
gjri beinar brautir hans.

4annig kom Jhannes skrari fram bygginni og prdikai irunarskrn til fyrirgefningar synda, 5og menn streymdu til hans fr allri Jdeubygg og allir Jersalembar og ltu skrast af honum nni Jrdan og jtuu syndir snar.

6En Jhannes var klum r lfaldahri, me leurbelti um lendar sr og t engisprettur og villihunang. 7Hann prdikai svo: "S kemur eftir mig, sem mr er mttugri, og er g ekki verur ess a krjpa niur og leysa skveng hans. 8g hef skrt yur me vatni, en hann mun skra yur me heilgum anda."


Skrn og freisting

9Svo bar vi eim dgum, a Jess kom fr Nasaret Galleu og var skrur af Jhannesi Jrdan. 10Um lei og hann st upp r vatninu, s hann himnana ljkast upp og andann stga niur yfir sig eins og dfu. 11Og rdd kom af himnum: " ert minn elskai sonur, r hef g velknun."

12 kni andinn hann t byggina, 13og hann var bygginni fjrutu daga, og Satan freistai hans. Hann hafist vi meal villidra, og englar jnuu honum.


Gus rki nnd

14egar Jhannes hafi veri tekinn hndum, kom Jess til Galleu og prdikai fagnaarerindi Gus 15og sagi: "Tminn er fullnaur og Gus rki nnd. Gjri irun og tri fagnaarerindinu."


Fyrstu lrisveinar

16Jess var gangi me Galleuvatni og s Smon og Andrs, brur Smonar, vera a kasta netum vatni, en eir voru fiskimenn. 17Jess sagi vi : "Komi og fylgi mr, og mun g lta yur menn veia." 18Og egar sta ltu eir eftir netin og fylgdu honum.

19Hann gekk skammt aan og s Jakob Sebedeusson og Jhannes brur hans, og voru eir einnig bti a ba net. 20Jess kallai , og eir yfirgfu Sebedeus fur sinn hj daglaunamnnunum btnum og fylgdu honum.


Kapernaum

21eir komu til Kapernaum. Og hvldardaginn gekk Jess samkunduna og kenndi. 22Undruust menn mjg kenningu hans, v a hann kenndi eim eins og s er vald hefur, og ekki eins og frimennirnir.

23ar var samkundu eirra maur haldinn hreinum anda. Hann pti: 24"Hva vilt oss, Jess fr Nasaret? Ert kominn a tortma oss? g veit, hver ert, hinn heilagi Gus."

25Jess hastai hann og mlti: "egi , og far t af honum."

26 teygi hreini andinn manninn, rak upp hlj miki og fr t af honum. 27Sl felmtri alla, og hver spuri annan: "Hva er etta? N kenning me valdi! Hann skipar jafnvel hreinum ndum og eir hla honum." 28Og orstr hans barst egar um alla Galleu.


Jess lknar

29r samkundunni fru eir rakleitt hs Smonar og Andrsar og me eim Jakob og Jhannes. 30Tengdamir Smonar l me stthita, og sgu eir Jes egar fr henni. 31Hann gekk a, tk hnd henni og reisti hana ftur. Stthitinn fr r henni, og hn gekk eim fyrir beina.

32egar kvld var komi og slin setst, fru menn til hans alla , er sjkir voru og haldnir illum ndum, 33og allur brinn var saman kominn vi dyrnar. 34Hann lknai marga, er just af msum sjkdmum, og rak t marga illa anda, en illu ndunum bannai hann a tala, v a eir vissu hver hann var.


Jess prdikar Galleu

35Og rla, lngu fyrir dgun, fr hann ftur og gekk t, vk burt byggan sta og bast ar fyrir. 36eir Smon leituu hann uppi, 37og egar eir fundu hann, sgu eir vi hann: "Allir eru a leita a r."

38Hann sagi vi : "Vr skulum fara anna, orpin hr grennd, svo a g geti einnig prdika ar, v a til ess er g kominn."

39Og hann fr og prdikai samkundum eirra allri Galleu og rak t illa anda.


Ver hreinn!

40Maur nokkur lkrr kom til hans, fll kn og ba hann: "Ef vilt, getur hreinsa mig."

41Og hann kenndi brjsti um manninn, rtti t hndina, snart hann og mlti: "g vil, ver hreinn!" 42Jafnskjtt hvarf af honum lkrin, og hann var hreinn. 43Og Jess lt hann fara, lagi rkt vi hann 44og sagi: "Gt ess a segja engum neitt, en far , sn ig prestinum og frna fyrir hreinsun na v, sem Mse bau, eim til vitnisburar."

45En maurinn gekk burt og rddi margt um etta og vfrgi mjg, svo a Jess gat ekki framar komi opinberlega neina borg, heldur hafist vi ti byggum stum. En menn komu til hans hvaanva.


Syndir fyrirgefnar

2
1Nokkrum dgum sar kom hann aftur til Kapernaum. egar frttist, a hann vri heima, 2sfnuust ar svo margir, a hvergi var lengur rm, ekki einu sinni fyrir dyrum ti. Og hann flutti eim ori. 3 er komi me lama mann, og bru fjrir. 4egar eir gtu ekki komist me hann til Jes fyrir flkinu, rufu eir ekjuna uppi yfir honum, grfu ar gegn og ltu sga ofan rekkjuna, sem hinn lami l . 5 er Jess sr tr eirra, segir hann vi lama manninn: "Barni mitt, syndir nar eru fyrirgefnar."

6ar stu nokkrir frimenn og hugsuu hjrtum snum: 7"Hv mlir essi maur svo? Hann gulastar. Hver getur fyrirgefi syndir nema Gu einn?"

8Samstundis skynjai Jess anda snum, a eir hugsuu annig me sr, og hann sagi vi : "Hv hugsi r slkt hjrtum yar? 9Hvort er auveldara a segja vi lama manninn: ,Syndir nar eru fyrirgefnar,' ea segja: ,Statt upp, tak rekkju na og gakk?' 10En til ess a r viti, a Mannssonurinn hefur vald til a fyrirgefa syndir jru, 11 segi g r" - og n talar hann vi lama manninn: - "Statt upp, tak rekkju na, og far heim til n."

12Hann st upp, tk jafnskjtt rekkjuna og gekk burt allra augsn, svo a allir voru furu lostnir, lofuu Gu og sgu: "Aldrei ur hfum vr vlkt s."


Fylg mr

13Aftur fr hann t og gekk me vatninu, og allur mannfjldinn kom til hans, og hann kenndi eim. 14Og er hann gekk ar, s hann Lev Alfeusson sitja hj tollbinni, og hann segir vi hann: "Fylg mr!" Og hann st upp og fylgdi honum.

15Svo bar vi, a Jess sat a bori hsi hans, og margir tollheimtumenn og bersyndugir stu ar me honum og lrisveinum hans, en margir fylgdu honum. 16Frimenn af flokki farsea, sem su, a hann samneytti bersyndugum og tollheimtumnnum, sgu vi lrisveina hans: "Hann etur me tollheimtumnnum og bersyndugum."

17Jess heyri etta og svarai eim: "Ekki urfa heilbrigir lknis vi, heldur eir, sem sjkir eru. g er ekki kominn til a kalla rttlta, heldur syndara."


Mean brguminn er hj eim

18Lrisveinar Jhannesar og farsear hldu n fstu. koma menn til Jes og spyrja hann: "Hv fasta lrisveinar Jhannesar og lrisveinar farsea, en nir lrisveinar fasta ekki?"

19Jess svarai eim: "Hvort geta brkaupsgestir fasta, mean brguminn er hj eim? Alla stund, sem brguminn er hj eim, geta eir ekki fasta. 20En koma munu eir dagar, er brguminn verur fr eim tekinn, munu eir fasta, eim degi.

21Enginn saumar bt af fum dk gamalt fat, v rfur nja btin af hinu gamla og verur af verri rifa. 22Og enginn ltur ntt vn gamla belgi, v sprengir vni belgina, og vni ntist og belgirnir. Ntt vn er lti nja belgi."


Herra hvldardagsins

23Svo bar vi, a Jess fr um slnd hvldardegi, og lrisveinar hans tku a tna kornx leiinni. 24Farsearnir sgu vi hann: "Lt , hv gjra eir a, sem er ekki leyfilegt hvldardegi?"

25Hann svarai eim: "Hafi r aldrei lesi, hva Dav gjri, er honum l , egar hann hungrai og menn hans? 26Hann fr inn Gus hs, egar Abatar var sti prestur, og t skounarbrauin, en au m enginn eta nema prestarnir, og gaf lka mnnum snum."

27Og hann sagi vi : "Hvldardagurinn var til mannsins vegna og eigi maurinn vegna hvldardagsins. 28v er Mannssonurinn einnig herra hvldardagsins."


hvldardegi

3
1ru sinni gekk hann samkunduhs. ar var maur me visna hnd, 2og hfu eir nnar gtur Jes, hvort hann lknai hann hvldardegi. eir hugust kra hann. 3Og Jess segir vi manninn me visnu hndina: "Statt upp og kom hr fram!" 4San spyr hann : "Hvort er heldur leyfilegt a gjra gott ea gjra illt hvldardegi, bjarga lfi ea deya?"

En eir gu. 5Og hann leit kring me reii, srhryggur yfir har hjartna eirra, og sagi vi manninn: "Rttu fram hnd na." Hann rtti fram hndina, og hn var heil. 6 gengu farsearnir t og tku egar me Herdesarsinnum saman r sn gegn honum, hvernig eir gtu n lfi hans.


Sonur Gus

7Jess fr me lrisveinum snum t a vatninu, og fylgdi mikill fjldi r Galleu og r Jdeu, 8fr Jersalem, dmeu, landinu handan Jrdanar, og r byggum Trusar og Sdonar kom til hans fjldi manna, er heyrt hfu, hve miki hann gjri. 9Og hann bau lrisveinum snum a hafa til bt fyrir sig, svo a mannfjldinn rengdi eigi a honum. 10En marga hafi hann lkna, og v ustu a honum allir eir, sem einhver mein hfu, til a snerta hann. 11Og hvenr sem hreinir andar su hann, fllu eir fram fyrir honum og ptu upp: " ert sonur Gus."

12En hann lagi rkt vi , a eir gjru hann eigi kunnan.


Postular valdir

13San fr hann til fjalls og kallai til sn er hann sjlfur vildi, og eir komu til hans. 14Hann skipai tlf, er skyldu vera me honum og hann gti sent t a prdika, 15me valdi a reka t illa anda.

16Hann skipai tlf: Smon, er hann gaf nafni Ptur, 17Jakob Sebedeusson og Jhannes brur hans, en eim gaf hann nafni Boanerges, sem ir rumusynir, 18og Andrs, Filippus og Bartlmeus, Matteus og Tmas, Jakob Alfeusson, Taddeus og Smon vandltara 19og Jdas skarot, ann er sveik hann.


Lastmli

20egar hann kemur heim, safnast ar aftur mannfjldi, svo eir gtu ekki einu sinni matast. 21Hans nnustu frttu a og fru t og vildu n honum, enda sgu eir, a hann vri fr sr.

22Og frimennirnir, er komnir voru ofan fr Jersalem, sgu: "Beelsebl er honum. Me fulltingi hfingja illra anda rekur hann t illu andana."

23En Jess kallai til sn og mlti vi lkingum: "Hvernig getur Satan reki Satan t? 24Veri rki sjlfu sr sundurykkt, fr a rki eigi staist, 25og veri heimili sjlfu sr sundurykkt, fr a heimili eigi staist. 26S n Satan risinn gegn sjlfum sr og orinn sr sundurykkur, fr hann ekki staist, er ti um hann.

27Enginn getur brotist inn hs hins sterka og rnt fngum hans, nema hann bindi ur hinn sterka, getur hann rnt hs hans.

28Sannlega segi g yur: Allt verur mannanna brnum fyrirgefi, allar syndir eirra og lastmlin, hve mjg sem eir kunna a lastmla, 29en s sem lastmlir gegn heilgum anda, fr eigi fyrirgefningu um aldur, hann er sekur um eilfa synd." 30En eir hfu sagt: "hreinn andi er honum."


Mir og brur

31N koma mir hans og brur, standa ti og gera honum or a koma. 32Mikill fjldi sat kringum hann, og var honum sagt: "Mir n, brur og systur eru hr ti og spyrja eftir r."

33Hann svarar eim: "Hver er mir mn og brur?" 34Og hann leit , er kringum hann stu, og segir: "Hr er mir mn og brur mnir! 35Hver, sem gjrir vilja Gus, s er brir minn, systir og mir."


Si s

4
1Aftur tk hann a kenna vi vatni. Svo mikill mannfjldi safnaist a honum, a hann var a stga bt og sitja ar, ti vatninu. En allt flki var landi vi vatni. 2Hann kenndi eim margt dmisgum og sagi vi :

3"Hli ! Smaur gekk t a s, 4og er hann si, fll sumt hj gtunni, og fuglar komu og tu a upp. 5Sumt fll grtta jr, ar sem var ltill jarvegur, og a rann skjtt upp, v a hafi ekki djpa jr. 6En er sl hkkai, visnai a, og skum ess a a hafi ekki rtur, skrlnai a. 7Og sumt fll meal yrna, og yrnarnir uxu og kfu a, og a bar ekki vxt. 8En sumt fll ga jr, kom upp, x og bar vxt, a gaf rtugfaldan, sextugfaldan og hundrafaldan vxt."

9Og hann sagi: "Hver sem eyru hefur a heyra, hann heyri!"


Leyndardmur Gus rkis

10egar hann var orinn einn, spuru eir tlf og hinir, sem me honum voru, um dmisgurnar. 11Hann svarai eim: "Yur er gefinn leyndardmur Gus rkis. Hinir, sem fyrir utan eru, f allt dmisgum, 12a

sjandi sji eir og skynji ekki,
heyrandi heyri eir og skilji ekki,
svo eir sni sr eigi og veri fyrirgefi."


Merking dmisgunnar

13Og hann segir vi : "r skilji eigi essa dmisgu. Hvernig fi r skili nokkra dmisgu? 14Smaurinn sir orinu. 15a hj gtunni, ar sem orinu er s, merkir sem heyra, en Satan kemur jafnskjtt og tekur burt ori, sem var s. 16Eins a sem s var grtta jr, a merkir sem taka orinu me fgnui, um lei og eir heyra a, 17en hafa enga rtfestu. eir eru hvikulir og er renging verur san ea ofskn vegna orsins, bregast eir egar. 18ru var s meal yrna. a merkir sem heyra ori, 19en hyggjur heimsins, tl aufanna og arar girndir koma til og kefja ori, svo a ber engan vxt. 20Hitt, sem s var ga jr, merkir sem heyra ori, taka vi v og bera rtugfaldan, sextugfaldan og hundrafaldan vxt."


Ljs ljsastiku

21Og hann sagi vi : "Ekki bera menn ljs inn og setja a undir mliker ea bekk? Er a ekki sett ljsastiku? 22v a ekkert er huli, a a veri eigi gjrt opinbert, n leynt, a a komi ekki ljs. 23Ef einhver hefur eyru a heyra, hann heyri!"

24Enn sagi hann vi : "Gti a, hva r heyri. Me eim mli, sem r mli, mun yur mlt vera og vi yur btt. 25v a eim, sem hefur, mun gefi vera, og fr eim, sem eigi hefur, mun teki vera jafnvel a sem hann hefur."


Si grr og vex

26 sagi hann: "Svo er Gus rki sem maur si si jr. 27Hann sefur san og vakir, ntur og daga, en si grr og vex, hann veit ekki me hverjum htti. 28Sjlfkrafa ber jrin vxt, fyrst stri, axi og san fullvaxi hveiti axinu. 29En er vxturinn er fullroska, ltur hann egar bera t sigina, v a uppskeran er komin."


Lkt mustarskorni

30Og hann sagi: "Vi hva eigum vr a lkja Gus rki? Me hvaa dmi eigum vr a lsa v? 31Lkt er a mustarskorni. egar v er s mold, er a smrra hverju skorni jru. 32En eftir a v er s tekur a a spretta, a verur llum jurtum meira og fr svo strar greinar, a fuglar himins geta hreira sig skugga ess."

33 mrgum slkum dmisgum flutti hann eim ori, svo sem eir gtu numi, 34og n dmisagna talai hann ekki til eirra, en fyrir lrisveinum snum skri hann allt, egar eir voru einir.


stormi

35A kvldi sama dags sagi hann vi : "Frum yfir um!" 36eir skildu vi mannfjldann og tku hann me sr, ar sem hann var, btnum, en arir btar voru me honum. 37 brast stormhrina mikil, og fllu ldurnar inn btinn, svo vi l, a hann fyllti. 38Jess var skutnum og svaf kodda. eir vktu hann og sgu vi hann: "Meistari, hirir ekki um, a vr frumst?"

39Hann vaknai, hastai vindinn og sagi vi vatni: "egi , haf hljtt um ig!" lgi vindinn og geri stillilogn. 40Og hann sagi vi : "Hv eru r hrddir, hafi r enn enga tr?"

41En eir uru miklum tta lostnir og sgu hver vi annan: "Hver er essi? Jafnvel vindur og vatn hla honum."


bygg Gerasena

5
1eir komu n yfir um vatni bygg Gerasena. 2Og um lei og Jess st r btnum, kom maur mti honum fr grfunum, haldinn hreinum anda. 3Hann hafist vi grfunum, og enginn gat lengur bundi hann, ekki einu sinni me hlekkjum. 4Oft hafi hann veri fjtraur ftum og hndum, en hann braut jafnum af sr hlekkina og sleit fjtrana, og gat enginn ri vi hann. 5Allar ntur og daga var hann grfunum ea fjllum, pti og lamdi sig grjti.

6egar hann s Jes lengdar, hljp hann og fll fram fyrir honum 7og pti hrri rddu: "Hva vilt mr, Jess, sonur Gus hins hsta? g sri ig vi Gu, kvel mig eigi!" 8v a Jess hafi sagt vi hann: " hreini andi, far t af manninum."

9Jess spuri hann : "Hva heitir ?"

Hinn svarai: "Hersing heiti g, vr erum margir." 10Og hann ba Jes kaft a senda ekki brott r hrainu.

11En ar fjallinu var mikil svnahjr beit. 12Og eir bu hann: "Send oss svnin, lt oss fara au!" 13Hann leyfi eim a, og fru hreinu andarnir t og svnin, og hjrin, nr tveim sundum, ruddist fram af hamrinum vatni og drukknai ar.

14En hirarnir flu og sgu tindin borginni og sveitinni. Menn fru a sj, hva gjrst hafi, 15komu til Jes og su haldna manninn, sem hersingin hafi veri , sitja ar klddan og heilvita. Og eir uru hrddir. 16En sjnarvottar sgu eim, hva fram hafi fari vi haldna manninn, og fr svnunum. 17Og eir tku a bija Jes a fara burt r hruum eirra.

18 er hann st btinn, ba s, er haldinn hafi veri, a f a vera me honum.

19En Jess leyfi honum a eigi, heldur sagi: "Far heim til n og inna, og seg eim, hve miki Drottinn hefur gjrt fyrir ig og veri r miskunnsamur."

20Hann fr og tk a kunngjra Dekaplis, hve miki Jess hafi fyrir hann gjrt, og undruust a allir.


Tr aeins

21egar Jess kom aftur yfir um btnum, safnaist a honum mikill mannfjldi, ar sem hann var vi vatni. 22ar kom og einn af samkundustjrunum, Jarus a nafni, og er hann s Jes, fll hann til fta honum, 23ba hann kaft og sagi: "Dttir mn litla er a daua komin. Kom og legg hendur yfir hana, a hn lknist og lifi."

24Jess fr me honum. Og mikill mannfjldi fylgdi honum, og var rng um hann.

25ar var kona, sem hafi haft bllt tlf r. 26Hn hafi ori margt a ola hj mrgum lknum, kosta til aleigu sinni, en engan bata fengi, llu heldur versna. 27Hn heyri um Jes og kom n mannrnginni a baki honum og snart kli hans. 28Hn hugsai: "Ef g f aeins snert kli hans, mun g heil vera."

29Jafnskjtt varr bllt hennar, og hn fann a sr, a hn var heil af meini snu. 30Jess fann egar sjlfum sr, a kraftur hafi fari t fr honum, og hann sneri sr vi mannrnginni og sagi: "Hver snart kli mn?"

31Lrisveinar hans sgu vi hann: " sr, a mannfjldinn rengir a r, og spyr : Hver snart mig?"

32Hann litaist um til a sj, hver etta hefi gjrt, 33en konan, sem vissi, hva fram vi sig hafi fari, kom hrdd og skjlfandi, fll til fta honum og sagi honum allan sannleikann. 34Jess sagi vi hana: "Dttir, tr n hefur bjarga r. Far frii, og ver heil meina inna."

35Mean hann var a segja etta, koma menn heiman fr samkundustjranum og segja: "Dttir n er ltin, hv makar meistarann lengur?"

36Jess heyri, hva eir sgu, en gaf ekki um, heldur sagi vi samkundustjrann: "ttast ekki, tr aeins." 37Og n leyfi hann engum a fylgja sr nema Ptri og eim brrum Jakobi og Jhannesi. 38eir koma a hsi samkundustjrans. ar sr hann, a allt er uppnmi, grtur mikill og kveinan. 39Hann gengur inn og segir vi : "Hv hafi r svo htt og grti? Barni er ekki di, a sefur."

40En eir hlgu a honum. lt hann alla fara t og tk me sr fur barnsins og mur og sem me honum voru, og gekk ar inn, sem barni var. 41Og hann tk hnd barnsins og sagi: "Tala km!" a ir: "Stlka litla, g segi r, rs upp!"

42Jafnskjtt reis stlkan upp og fr a ganga um, en hn var tlf ra. Og menn uru fr sr numdir af undrun. 43En hann lagi rkt vi a lta engan vita etta og bau a gefa henni a eta.


Nasaret

6
1aan fr Jess og kom ttborg sna, og lrisveinar hans fylgdu honum. 2egar hvldardagur var kominn, tk hann a kenna samkundunni, og eir mrgu, sem hlddu, undruust strum. eir sgu: "Hvaan kemur honum etta? Hver er s speki, sem honum er gefin, og au kraftaverk, sem gjrast fyrir hendur hans? 3Er etta ekki smiurinn, sonur Maru, brir eirra Jakobs, Jse, Jdasar og Smonar? Og eru ekki systur hans hr hj oss?" Og eir hneyksluust honum.

4 sagi Jess: "Hvergi er spmaur minna metinn en landi snu, me frndum og heimamnnum." 5Og hann gat ekki gjrt ar neitt kraftaverk, nema hann lagi hendur yfir nokkra sjka og lknai . 6Og hann undraist vantr eirra.


Postular sendir

Hann fr n um orpin ar kring og kenndi. 7Og hann kallai tlf til sn, tk a senda t, tvo og tvo, og gaf eim vald yfir hreinum ndum. 8Hann bau eim a taka ekkert til ferarinnar anna en staf, ekki brau, mal n peninga belti. 9eir skyldu hafa sk ftum, en ekki tvo kyrtla. 10Og hann sagi vi : "Hvar sem r fi inni, ar s asetur yar, uns r leggi upp a nju. 11En hvar sem ekki er teki vi yur n yur hltt, aan skulu r fara og hrista dusti af ftum yar eim til vitnisburar."

12eir lgu af sta og prdikuu, a menn skyldu gjra irun, 13rku t marga illa anda og smuru marga sjka me olu og lknuu .


Herdes uggandi

14Herdes konungur frtti etta, enda var nafn Jes ori vfrgt. Sgu sumir: "Jhannes skrari er risinn upp fr dauum, ess vegna eru kraftarnir a verki honum."

15Arir sgu: "Hann er Ela," enn arir: "Hann er spmaur eins og spmennirnir fornu."

16egar Herdes heyri etta, sagi hann: "Jhannes, sem g lt hlshggva, hann er upp risinn."

17En Herdes hafi sent menn a taka Jhannes hndum, fjtra hann og varpa fangelsi vegna Herdasar, konu Filippusar, brur sns. Hann hafi gengi a eiga hana, 18en Jhannes hafi sagt vi Herdes: " mtt ekki eiga konu brur ns."

19ess vegna lagi Herdas f Jhannes og vildi deya hann, en gat ekki, 20v a Herdes hafi beyg af honum og verndai hann, ar e hann vissi, a hann var maur rttltur og heilagur. Hann komst mikinn vanda, egar hann hlddi ml hans, en var honum ljft a hlusta hann.

21En n kom hentugur dagur; afmli snu gjri Herdes veislu gingum snum, hershfingjum og fyrirmnnum Galleu. 22Dttir Herdasar gekk ar inn og st dans. Hn hreif Herdes og gesti hans, og konungur sagi vi stlkuna: "Bi mig hvers vilt, og mun g veita r." 23Og hann sr henni: "Hva sem biur um, a mun g veita r, allt a helmingi rkis mns."

24Hn gekk t og spuri mur sna: "Um hva g a bija?"

Hn svarai: "Hfu Jhannesar skrara."

25Jafnskjtt skundai hn til konungs og ba hann: "Gef mr egar fati hfu Jhannesar skrara."

26Konungur var hryggur vi, en vegna eisins og gesta sinna vildi hann ekki synja henni essa, 27heldur sendi egar varmann og bau a fra sr hfu Jhannesar. Hann fr og hj af hfu Jhannesar fangelsinu, 28kom me hfu hans fati og fri stlkunni, en stlkan mur sinni. 29egar lrisveinar hans frttu etta, komu eir, tku lk hans og lgu grf.


Jess mettar

30Postularnir komu n aftur til Jes og sgu honum fr llu v, er eir hfu gjrt og kennt. 31Hann sagi vi : "Komi r n byggan sta, svo a vr sum einir saman, og hvlist um stund." En fjldi flks var stugt a koma og fara, svo a eir hfu ekki einu sinni ni til a matast.

32Og eir fru btnum einir saman byggan sta. 33Menn su fara, og margir ekktu , og n streymdi flk anga gangandi r llum borgunum og var undan eim. 34egar Jess steig land, s hann ar mikinn mannfjlda, og hann kenndi brjsti um , v a eir voru sem sauir, er engan hiri hafa. Og hann kenndi eim margt. 35 er mjg var lii dags, komu lrisveinar hans a mli vi hann og sgu: "Hr er engin mannabygg og langt daginn lii. 36Lt fara, a eir geti n til bla og orpa hr kring og keypt sr eitthva til matar."

37En hann svarai eim: "Gefi eim sjlfir a eta."

eir svara honum: "Eigum vr a fara og kaupa brau fyrir tv hundru denara og gefa eim a eta?"

38Jess spyr : "Hve mrg brau hafi r? Fari og gti a."

eir hugu a og svruu: "Fimm brau og tvo fiska."

39 bau hann eim a lta alla setjast grngresi og skipta sr hpa. 40eir settust niur flokkum, hundra sumum, en fimmtu rum. 41Og hann tk brauin fimm og fiskana tvo, leit upp til himins, akkai Gui, braut brauin og gaf lrisveinunum til a bera fram fyrir mannfjldann. Fiskunum tveim skipti hann og meal allra. 42Og eir neyttu allir og uru mettir. 43eir tku saman braubitana, er fylltu tlf krfur, svo og fiskleifarnar. 44En eir, sem brauanna neyttu, voru fimm sund karlmenn.


a er g

45Tafarlaust kni hann lrisveina sna a fara btinn og halda undan yfir til Betsadu, mean hann sendi flki brott. 46Og er hann hafi kvatt a, fr hann til fjalls a bijast fyrir. 47egar kvld var komi, var bturinn miju vatni, en hann einn landi. 48Hann s, a eim var ungur rurinn, v a vindur var mti eim, og er langt var lii ntur kemur hann til eirra, gangandi vatninu, og tlar fram hj eim. 49egar eir su hann ganga vatninu, hugu eir, a ar fri vofa, og ptu upp yfir sig. 50v a allir su eir hann og var eim bilt vi.

En Jess mlti jafnskjtt til eirra: "Veri hughraustir, a er g, veri hrddir." 51Og hann st btinn til eirra og lgi vindinn. Og eir uru ldungis agndofa, 52enda hfu eir ekki skili a, sem gjrst hafi me brauin, hjrtu eirra voru blind.


eir uru heilir

53egar eir hfu n yfir um, komu eir a landi vi Genesaret og lgu ar a. 54Um lei og eir stigu r btnum, ekktu menn hann. 55Og flk tk a streyma fram og aftur um allt a hra og bera sjklinga burarrekkjum hvert anga, sem eir heyru, a hann vri. 56Og hvar sem hann kom orp, borgir ea bi, lgu menn sjka torgin og bu hann, a eir fengju rtt a snerta fald kla hans, og allir eir, sem snertu hann, uru heilir.


Hi ytra og innra

7
1N safnast a honum farsear og nokkrir frimenn, komnir fr Jersalem. 2eir su, a sumir lrisveina hans neyttu matar me vanhelgum, a er vegnum hndum. 3En farsear, og reyndar Gyingar allir, eta ekki nema eir taki ur handlaugar, og fylgja eir svo erfavenju forfera sinna. 4Og ekki neyta eir matar, egar eir koma fr torgi, nema eir hreinsi sig ur. Margt anna hafa eir gengist undir a rkja, svo sem a hreinsa bikara, knnur og eirkatla.

5Farsearnir og frimennirnir spyrja hann: "Hvers vegna fylgja lrisveinar nir ekki erfavenju forferanna, heldur neyta matar me vanhelgum hndum?"

6Jess svarar eim: "Sannspr var Jesaja um yur hrsnara, ar sem rita er:

essi lur heirar mig me vrunum, en hjarta eirra er langt fr mr.
7 Til einskis drka eir mig,
er eir kenna lrdma, sem eru mannasetningar einar.

8r hafni boum Gus, en haldi erfikenning manna."

9Enn sagi hann vi : "Listavel gjri r a engu bo Gus, svo r geti rkt erfikenning yar. 10Mse sagi: ,Heira fur inn og mur na.' og ,Hver sem formlir fur ea mur, skal daua deyja.' 11En r segi: Ef maur segir vi fur sinn ea mur: ,a, sem r hefi geta ori til styrktar fr mr, er korban,' a er musterisf, 12 leyfi r honum ekki framar a gjra neitt fyrir fur sinn ea mur. 13annig lti r erfikenning yar, sem r fylgi fram, gilda or Gus. Og margt anna gjri r essu lkt."

14Aftur kallai hann til sn mannfjldann og sagi: "Heyri mig allir, og skilji. 15Ekkert er a utan mannsins, er saurgi hann, tt inn hann fari. Hitt saurgar manninn, sem t fr honum fer." [16Ef einhver hefur eyru a heyra, hann heyri!]

17egar hann var kominn inn fr flkinu, spuru lrisveinar hans hann um lkinguna. 18Og hann segir vi : "Eru r einnig svo skilningslausir? Skilji r eigi, a ekkert, sem fer inn manninn utan fr, getur saurga hann? 19v a ekki fer a inn hjarta hans, heldur maga og t san safnrna." annig lsti hann alla fu hreina. 20Og hann sagi: "a sem fer t fr manninum, a saurgar manninn. 21v a innan fr, r hjarta mannsins, koma hinar illu hugsanir, saurlifnaur, jfnaur, manndrp, 22hrdmur, girnd, illmennska, sviksemi, taumleysi, fund, lastmlgi, hroki, heimska. 23Allt etta illa kemur innan a og saurgar manninn."


Eigi fkk hann dulist

24Hann tk sig upp aan og hlt til bygga Trusar. ar fr hann inn hs og vildi engan lta vita. En eigi fkk hann dulist. 25Kona ein frtti egar af honum og kom og fll honum til fta, en dttir hennar hafi hreinan anda. 26Konan var heiin, ttu r Fniku srlensku. Hn ba hann a reka illa andann t af dttur sinni. 27Hann sagi vi hana: "Lofau brnunum a sejast fyrst, ekki smir a taka brau barnanna og kasta v fyrir hundana."

28Hn svarai honum: "Satt er a, herra, eta hundarnir undir borinu af molum barnanna."

29Og hann sagi vi hana: "Vegna essara ora skaltu heim sna, illi andinn er farinn r dttur inni." 30Hn fr heim, fann barni liggjandi rminu, og illi andinn var farinn.


Allt gjrir hann vel

31San hlt hann r Trusarbyggum, um Sdon og yfir Dekaplisbyggir mijar til Galleuvatns. 32 fra eir til hans mann, daufan og mlhaltan, og bija hann a leggja hnd sna yfir hann. 33Jess leiddi hann afsis fr flkinu, stakk fingrum snum eyru honum og vtti tungu hans me munnvatni snu. 34 leit hann upp til himins, andvarpai og sagi vi hann: "Effaa," a er: Opnist .

35Og eyru hans opnuust, og haft tungu hans losnai, og hann talai skrt. 36Jess bannai eim a segja etta neinum, en svo mjg sem hann bannai eim, v frekar sgu eir fr v. 37Menn undruust nsta mjg og sgu: "Allt gjrir hann vel, daufa ltur hann heyra og mllausa mla."


Skilji r ekki enn?

8
1Um essar mundir bar enn svo vi, a mikill mannfjldi var saman kominn og hafi ekkert til matar. Jess kallar til sn lrisveinana og segir vi : 2"g kenni brjsti um mannfjldann. eir hafa n hj mr veri rj daga og hafa ekkert til matar. 3Lti g fara fastandi heim til sn, rmagnast eir leiinni, en sumir eirra eru langt a."

4 svruu lrisveinarnir: "Hvar er hgt a f brau til a metta etta flk hr byggum?"

5Hann spuri : "Hve mrg brau hafi r?"

eir sgu: "Sj."

6 bau hann flkinu a setjast jrina, tk brauin sj, gjri akkir og braut au og gaf lrisveinum snum, a eir bru au fram. En eir bru au fram fyrir flki. 7eir hfu og feina smfiska. Hann akkai Gui og bau, a einnig eir skyldu fram bornir. 8Menn neyttu og uru mettir. San tku eir saman leifarnar, sj krfur. 9En eir voru um fjrar sundir. San lt hann fara. 10Og hann st egar btinn me lrisveinum snum og kom Dalmantabyggir.

11anga komu farsear og tku a rtta vi hann, eir vildu freista hans og krfu hann um tkn af himni. 12Hann andvarpai ungan innra me sr og mlti: "Hv heimtar essi kynsl tkn? Sannlega segi g yur: Tkn verur alls ekki gefi essari kynsl." 13Hann skildi san vi , st aftur btinn og fr yfir um.


Srdeig farsea

14eir hfu gleymt a taka brau, hfu ekki nema eitt brau me sr btnum. 15Jess minnti og sagi: "Gti yar, varist srdeig farsea og srdeig Herdesar."

16En eir rddu sn milli, a eir hefu ekki brau.

17Hann var ess vs og segir vi : "Hva eru r a tala um, a r hafi ekki brau? Skynji r ekki enn n skilji? Eru hjrtu yar forhert? 18r hafi augu, sji r ekki? r hafi eyru, heyri r ekki? Ea muni r ekki? 19egar g braut brauin fimm handa fimm sundum, hve margar krfur fullar af braubitum tku r saman?"

eir svara honum: "Tlf."

20"Ea brauin sj handa fjrum sundunum, hve margar krfur fullar af braubitum tku r saman?"

eir svara: "Sj."

21Og hann sagi vi : "Skilji r ekki enn?"


Blindur fr sn

22eir koma n til Betsadu. ar fra menn til Jes blindan mann og bija, a hann snerti hann. 23Hann tk hnd hins blinda, leiddi hann t r orpinu, skyrpti augu hans, lagi hendur yfir hann og spuri: "Sr nokku?"

24Hann leit upp og mlti: "g s menn, g greini lkt og tr, eir ganga."

25 lagi hann aftur hendur yfir augu hans, og n s hann skrt, var albata og heilskyggn allt. 26Jess sendi hann san heim til sn og sagi: "Inn orpi mttu ekki fara."


Jtning Pturs

27Jess fr n samt lrisveinum snum til orpanna hj Sesareu Filipp. leiinni spuri hann lrisveina sna: "Hvern segja menn mig vera?"

28eir svruu honum: "Jhannes skrara, arir Ela og arir einn af spmnnunum."

29Og hann spuri : "En r, hvern segi r mig vera?"

Ptur svarai honum: " ert Kristur."

30Og hann lagi rkt vi a segja engum fr sr.


Mannssonurinn margt a la

31 tk hann a kenna eim: "Mannssonurinn margt a la, honum mun tskfa vera af ldungum, stu prestum og frimnnum, hann mun lfltinn, en upp rsa eftir rj daga." 32etta sagi hann berum orum. En Ptur tk hann einmli og fr a telja hann. 33Jess sneri sr vi, leit til lrisveina sinna, vtai Ptur og sagi: "Vk fr mr, Satan, eigi hugsar um a, sem Gus er, heldur a, sem manna er."

34Og hann kallai til sn mannfjldann samt lrisveinum snum og sagi vi : "Hver sem vill fylgja mr, afneiti sjlfum sr, taki kross sinn og fylgi mr. 35v a hver sem vill bjarga lfi snu, mun tna v, og hver sem tnir lfi snu vegna mn og fagnaarerindisins, mun bjarga v. 36Hva stoar a manninn a eignast allan heiminn, en fyrirgjra slu sinni? 37Ea hva gti maur lti til endurgjalds fyrir slu sna? 38En ann sem blygast sn fyrir mig og mn or hj essari tru, syndugu kynsl, mun Mannssonurinn blygast sn fyrir, er hann kemur dr fur sns me heilgum englum."

9
1Og hann sagi vi : "Sannlega segi g yur: Nokkrir eirra, sem hr standa, munu eigi daua ba, fyrr en eir sj Gus rki komi me krafti."


essi er minn elskai sonur

2Eftir sex daga tekur Jess me sr Ptur, Jakob og Jhannes og fer me upp htt fjall, a eir vru einir saman. ar ummyndaist hann fyrir augum eirra, 3og kli hans uru fannhvt og sknandi, og fr enginn bleikir jru svo hvtt gjrt. 4Og eim birtist Ela samt Mse, og voru eir tali vi Jes. 5 tekur Ptur til mls og segir vi Jes: "Rabb, gott er, a vr erum hr. Gjrum rjr tjaldbir, r eina, Mse eina og Ela eina." 6Hann vissi ekki, hva hann tti a segja, enda uru eir mjg skelfdir.

7 kom sk og skyggi yfir , og rdd kom r skinu: "essi er minn elskai sonur, hli hann!" 8Og sngglega, egar eir litu kring, su eir engan framar hj sr nema Jes einan.

9 leiinni ofan fjalli bannai hann eim a segja nokkrum fr v, er eir hfu s, fyrr en Mannssonurinn vri risinn upp fr dauum.

10eir festu orin minni og rddu um, hva vri a rsa upp fr dauum. 11Og eir spuru hann: "Hv segja frimennirnir, a Ela eigi fyrst a koma?"

12Hann svarai eim: "Vst kemur Ela fyrst og frir allt lag. En hvernig er rita um Mannssoninn? hann ekki margt a la og smur vera? 13En g segi yur: Ela er kominn, og eir gjru honum allt, sem eir vildu, eins og rita er um hann."


Hjlpa vantr minni

14egar eir komu til lrisveinanna, su eir mannfjlda mikinn kringum og frimenn a rtta vi . 15En um lei og flki s hann, sl egar felmtri alla, og eir hlupu til og heilsuu honum. 16Hann spuri : "Um hva eru r a rtta vi ?"

17En einn r mannfjldanum svarai honum: "Meistari, g fri til n son minn, sem mlleysis andi er . 18Hvar sem andinn grpur hann, slengir hann honum fltum, og hann froufellir, gnstir tnnum og stirnar upp. g ba lrisveina na a reka hann t, en eir gtu a ekki."

19Jess svarar eim: ", vantra kynsl, hversu lengi g a vera hj yur? Hversu lengi g a umbera yur? Fri hann til mn."

20eir fru hann til Jes, en um lei og andinn s hann, teygi hann drenginn kaflega, hann fll til jarar, veltist um og froufelldi.

21Jess spuri fur hans: "Hve lengi hefur honum lii svo?"

Hann sagi: "Fr bernsku. 22Og oft hefur hann kasta honum bi eld og vatn til a fyrirfara honum. En ef getur nokku, sj aumur okkur og hjlpa okkur."

23Jess sagi vi hann: "Ef getur! S getur allt sem trir."

24Jafnskjtt hrpai fair sveinsins: "g tri, hjlpa vantr minni."

25N sr Jess, a mannfjldi yrpist a. hastar hann hreina andann og segir: " dumbi, daufi andi, g b r, far t af honum, og kom aldrei framar hann."

26 pti andinn, teygi hann mjg og fr, en sveinninn var sem nr, svo a flestir sgu: "Hann er dinn." 27En Jess tk hnd honum og reisti hann upp, og hann st ftur.

28egar Jess var kominn inn og orinn einn me lrisveinum snum, spuru eir hann: "Hv gtum vr ekki reki hann t?"

29Hann mlti: "etta kyn verur eigi t reki nema me bn."


eir skildu ekki

30eir hldu n brott aan og fru um Galleu, en hann vildi ekki, a neinn vissi a, 31v a hann var a kenna lrisveinum snum. Hann sagi eim: "Mannssonurinn verur framseldur manna hendur, og eir munu lflta hann, en er hann hefur lfltinn veri, mun hann upp rsa eftir rj daga."

32En eir skildu ekki a sem hann sagi og oru ekki a spyrja hann.


Hver er mestur?

33eir komu til Kapernaum. egar hann var kominn inn, spuri hann : "Hva voru r a ra leiinni?"

34En eir gu. eir hfu veri a ra a sn milli leiinni, hver vri mestur.

35Hann settist niur, kallai tlf og sagi vi : "Hver sem vill vera fremstur, s sastur allra og jnn allra." 36Og hann tk lti barn, setti a meal eirra, tk a sr fam og sagi vi : 37"Hver sem tekur vi einu slku barni mnu nafni, tekur vi mr, og hver sem tekur vi mr, tekur ekki aeins vi mr, heldur og vi eim er sendi mig."


Varni ess ekki

38Jhannes sagi vi hann: "Meistari, vr sum mann reka t illa anda nu nafni, og vildum vr varna honum ess, af v a hann fylgdi oss ekki."

39Jess sagi: "Varni honum ess ekki, v a enginn er s, a hann gjri kraftaverk mnu nafni og geti egar eftir tala illa um mig. 40S sem er ekki mti oss, er me oss. 41Hver sem gefur yur bikar vatns a drekka, vegna ess a r eru Krists, sannlega segi g yur, hann mun alls ekki missa af launum snum.


Hverju skal til kosta?

42Hverjum eim, sem tlir til falls einn af essum smlingjum, sem tra, vri betra a vera varpa hafi me mylnustein um hlsinn. 43Ef hnd n tlir ig til falls, sn hana af. Betra er r handarvana inn a ganga til lfsins en hafa bar hendur og fara til helvtis, hinn slkkvanda eld. [44ar sem ormarnir deyja ekki og eldurinn slokknar ekki.] 45Ef ftur inn tlir ig til falls, sn hann af. Betra er r hltum inn a ganga til lfsins en hafa ba ftur og vera kasta helvti. [46ar sem ormarnir deyja ekki og eldurinn slokknar ekki.] 47Og ef auga itt tlir ig til falls, rf a r. Betra er r eineygum inn a ganga Gus rki en hafa bi augu og vera kasta helvti, 48ar sem ormarnir deyja ekki og eldurinn slokknar ekki. 49Srhver mun eldi saltast. 50Salti er gott, en ef salti missir seltuna, me hverju vilji r krydda a? Hafi salt sjlfum yur, og haldi fri yar milli."


a sem Gu hefur tengt

10
1Hann tk sig upp aan og hlt til bygga Jdeu og yfir um Jrdan. Fjldi flks safnast enn til hans, og hann kenndi eim, eins og hann var vanur. 2Farsear komu og spuru hann, hvort maur mtti skilja vi konu sna. eir vildu freista hans.

3Hann svarai eim: "Hva hefur Mse boi yur?"

4eir sgu: "Mse leyfi a ,rita skilnaarbrf og skilja vi hana.'"

5Jess mlti til eirra: "Vegna harar hjartna yar ritai hann yur etta boor, 6en fr upphafi skpunar ,gjri Gu au karl og konu. 7Fyrir v skal maur yfirgefa fur sinn og mur og bindast konu sinni, 8og au tv skulu vera einn maur.' annig eru au ekki framar tv, heldur einn maur. 9a sem Gu hefur tengt saman, m maur eigi sundur skilja."

10egar lrisveinarnir voru komnir inn, spuru eir hann aftur um etta. 11En hann sagi vi : "S sem skilur vi konu sna og kvnist annarri, drgir hr gegn henni. 12Og ef kona skilur vi mann sinn og giftist rum, drgir hn hr."


Slkra er Gus rki

13Menn fru brn til hans, a hann snerti au, en lrisveinarnir tldu . 14egar Jess s a, srnai honum, og hann mlti vi : "Leyfi brnunum a koma til mn, varni eim eigi, v a slkra er Gus rki. 15Sannlega segi g yur: Hver sem tekur ekki vi Gus rki eins og barn, mun aldrei inn a koma." 16Og hann tk au sr fam, lagi hendur yfir au og blessai au.


Eins er r vant

17egar hann var a leggja af sta, kom maur hlaupandi, fll kn fyrir honum og spuri hann: "Gi meistari, hva g a gjra til ess a last eilft lf?"

18Jess sagi vi hann: "Hv kallar mig gan? Enginn er gur nema Gu einn. 19 kannt boorin: , skalt ekki mor fremja, skalt ekki drgja hr, skalt ekki stela, skalt ekki bera ljgvitni, skalt ekki pretta, heira fur inn og mur.'"

20Hinn svarai honum: "Meistari, alls essa hef g gtt fr sku."

21Jess horfi hann me st og sagi vi hann: "Eins er r vant. Far , sel allt, sem tt, og gef ftkum, og munt fjrsj eiga himni. Kom san, og fylg mr." 22En hann var dapur bragi vi essi or og fr burt hryggur, enda tti hann miklar eignir.

23 leit Jess kring og sagi vi lrisveina sna: "Hve torvelt verur eim, sem auinn hafa, a ganga inn Gus rki."

24Lrisveinunum br mjg vi or Jes, en hann sagi aftur vi : "Brn, hve torvelt er a komast inn Gus rki. 25Auveldara er lfalda a fara gegnum nlarauga en aumanni a komast inn Gus rki."

26En eir uru steini lostnir og sgu sn milli: "Hver getur ori hlpinn?"

27Jess horfi og sagi: "Fyrir mnnum eru engin r til essa, en fyrir Gui. Gu megnar allt."

28 sagi Ptur vi hann: "Vr yfirgfum allt og fylgdum r."

29Jess sagi: "Sannlega segi g yur, a enginn hefur yfirgefi heimili, brur ea systur, mur ea fur, brn ea akra vegna mn og fagnaarerindisins, 30n ess a hann fi hundrafalt aftur, n essum tma heimili, brur og systur, mur, brn og akra, jafnframt ofsknum, og hinum komandi heimi eilft lf. 31En margir hinir fyrstu munu vera sastir og hinir sustu fyrstir."


Upp til Jersalem

32eir voru n lei upp til Jersalem. Jess gekk undan eim, en eir voru skelfdir, og eir sem eftir fylgdu voru hrddir. Og enn tk hann til sn tlf og fr a segja eim, hva fram vi sig tti a koma. 33"N frum vr upp til Jersalem. ar verur Mannssonurinn framseldur stu prestum og frimnnum. eir munu dma hann til daua og framselja hann heiingjum. 34Og eir munu ha hann, hrkja hann, hstrkja og lflta, en eftir rj daga mun hann upp rsa."


S er mikill vill vera

35 komu til hans Jakob og Jhannes, synir Sebedeusar, og sgu vi hann: "Meistari, okkur langar, a gjrir fyrir okkur a sem vi tlum a bija ig."

36Hann spuri : "Hva vilji i, a g gjri fyrir ykkur?"

37eir svruu: "Veit okkur, a vi fum a sitja r vi hli dr inni, annar til hgri handar r og hinn til vinstri."

38Jess sagi vi : "i viti ekki, hvers i biji. Geti i drukki ann kaleik, sem g drekk, ea skrst eirri skrn, sem g skrist?"

39eir sgu vi hann: "a getum vi."

Jess mlti: "ann kaleik, sem g drekk, munu i drekka, og i munu skrast eirri skrn, sem g skrist. 40En mitt er ekki a veita, hver situr mr til hgri handar ea vinstri. a veitist eim, sem a er fyrirbi."

41egar hinir tu heyru etta, gramdist eim vi Jakob og Jhannes. 42En Jess kallai til sn og mlti: "r viti, a eir, sem teljast ra fyrir jum, drottna yfir eim, og hfingjar eirra lta menn kenna valdi snu. 43En eigi s svo meal yar, heldur s s, sem mikill vill vera meal yar, jnn yar. 44Og s er vill fremstur vera meal yar, s allra rll. 45v a Mannssonurinn er ekki kominn til ess a lta jna sr, heldur til a jna og gefa lf sitt til lausnargjalds fyrir marga."


Blindur beiningamaur

46eir komu til Jerk. Og egar hann fr t r borginni samt lrisveinum snum og miklum mannfjlda, sat ar vi veginn Bartmeus, sonur Tmeusar, blindur beiningamaur. 47egar hann heyri, a ar fri Jess fr Nasaret, tk hann a hrpa: "Sonur Davs, Jess, miskunna mr!" 48Margir hstuu hann, a hann egi, en hann hrpai v meir: "Sonur Davs, miskunna mr!"

49Jess nam staar og sagi: "Kalli hann."

eir kalla blinda manninn og segja vi hann: "Vertu hughraustur, statt upp, hann kallar ig."

50Hann kastai fr sr yfirhfn sinni, spratt ftur og kom til Jes.

51Jess spuri hann: "Hva vilt , a g gjri fyrir ig?"

Blindi maurinn svarai honum: "Rabbn, a g fi aftur sjn."

52Jess sagi vi hann: "Far , tr n hefur bjarga r."

Jafnskjtt fkk hann sjnina og fylgdi honum ferinni.


Jes fagna

11
1egar eir nlgast Jersalem og koma til Betfage og Betanu vi Olufjalli, sendir hann tvo lrisveina sna 2og segir vi : "Fari orpi hr framundan ykkur. Um lei og i komi anga, munu i finna fola bundinn, sem enginn hefur enn komi bak. Leysi hann, og komi me hann. 3Ef einhver spyr ykkur: ,Hvers vegna gjri i etta?' svari: ,Herrann arf hans vi, hann sendir hann jafnskjtt aftur hinga.'"

4eir fru og fundu folann bundinn vi dyr ti strtinu og leystu hann. 5Nokkrir sem stu ar, sgu vi : "Hvers vegna eru i a leysa folann?"

6eir svruu eins og Jess hafi sagt, og eir ltu fara. 7San fru eir Jes folann og lgu hann kli sn, en hann settist bak. 8Og margir breiddu kli sn veginn, en arir lim, sem eir hfu skori vllunum. 9eir sem undan fru og eftir fylgdu, hrpuu: "Hsanna! Blessaur s s sem kemur, nafni Drottins! 10Blessa s hi komandi rki fur vors Davs! Hsanna hstum hum!"

11Hann fr inn Jersalem og helgidminn. ar leit hann yfir allt, en ar sem komi var kvld, fr hann til Betanu me eim tlf.


Ekkert nema bl

12 leiinni fr Betanu morguninn eftir kenndi hann hungurs. 13 s hann lengdar laufga fkjutr og fr a g, hvort hann fyndi nokku v. En egar hann kom a v, fann hann ekkert nema bl, enda var ekki fknat. 14Hann sagi vi tr: "Enginn neyti framar vaxtar af r a eilfu!" etta heyru lrisveinar hans.


Hs mitt bnahs

15eir komu til Jersalem, og hann gekk helgidminn og tk a reka t , sem voru a selja ar og kaupa, og hratt um borum vxlaranna og stlum dfnasalanna. 16Og engum leyfi hann a bera neitt um helgidminn. 17Og hann kenndi eim og sagi: "Er ekki rita: ,Hs mitt a vera bnahs fyrir allar jir?' En r hafi gjrt a a rningjabli."

18stu prestarnir og frimennirnir heyru etta og leituu fyrir sr, hvernig eir gtu ri hann af dgum. eim st tti af honum, v a allur lurinn hreifst mjg af kenningu hans.

19egar lei a kvldi, fru eir r borginni.


Tri Gu

20rla morguns fru eir hj fkjutrnu og su, a a var visna fr rtum. 21Ptur minntist ess, sem gerst hafi, og segir vi hann: "Rabb, sju! fkjutr, sem formltir, er visna."

22Jess svarai eim: "Tri Gu. 23Sannlega segi g yur: Hver sem segir vi fjall etta: ,Lyft r upp, og steyp r hafi,' og efar ekki hjarta snu, heldur trir, a svo fari sem hann mlir, honum mun vera a v. 24Fyrir v segi g yur: Hvers sem r biji bn yar, tri, a r hafi last a, og yur mun a veitast. 25Og egar r eru a bija, fyrirgefi, ef yur ykir nokku vi einhvern, til ess a fair yar himnum fyrirgefi einnig yur misgjrir yar. [ 26Ef r fyrirgefi ekki, mun fair yar himnum ekki heldur fyrirgefa misgjrir yar. ]"


Hver gaf r a vald?

27eir koma aftur til Jersalem, og egar hann var gangi helgidminum, koma til hans stu prestarnir, frimennirnir og ldungarnir 28og segja vi hann: "Me hvaa valdi gjrir etta? Hver gaf r a vald, a gjrir etta?"

29Jess sagi vi : "g vil leggja eina spurningu fyrir yur. Svari henni, og g mun segja yur, me hvaa valdi g gjri etta. 30Var skrn Jhannesar fr himni ea fr mnnum? Svari mr!"

31eir rguust hver vi annan um etta og sgu: "Ef vr svrum: Fr himni, spyr hann: Hv tru r honum ekki? 32Ea ttum vr a svara: Fr mnnum?" - a oru eir ekki fyrir lnum, v allir tldu, a Jhannes hefi veri sannur spmaur. 33eir svruu Jes: "Vr vitum a ekki."

Jess sagi vi : "g segi yur ekki heldur, me hvaa valdi g gjri etta."


Vondir vnyrkjar

12
1Og hann tk a tala til eirra dmisgum: "Maur plantai vngar. Hann hl gar um hann, grf fyrir vnrng og reisti turn, seldi hann san vnyrkjum leigu og fr r landi. 2 settum tma sendi hann jn til vnyrkjanna a f hj eim hlut af vexti vngarsins. 3En eir tku hann og bru og sendu burt tmhentan. 4Aftur sendi hann til eirra annan jn. Hann lmdu eir hfui og svvirtu. 5Enn sendi hann annan, og hann drpu eir, og marga fleiri mist bru eir ea drpu. 6Einn tti hann eftir enn, elskaan son. Hann sendi hann sastan til eirra og sagi: ,eir munu vira son minn.' 7En vnyrkjar essir sgu sn milli: ,etta er erfinginn. Frum og drepum hann, fum vr arfinn.' 8Og eir tku hann og drpu og kstuu honum t fyrir vngarinn.

9Hva mun n eigandi vngarsins gjra? Hann mun koma, tortma vnyrkjunum og f rum vngarinn. 10Hafi r eigi lesi essa ritningu:

S steinn, sem smiirnir hfnuu,
er orinn hyrningarsteinn.
11etta er verk Drottins,
og undursamlegt er a augum vorum."

12eir vildu taka hann hndum, en ttuust flki. eir skildu, a hann tti vi me dmisgunni. Og eir yfirgfu hann og gengu burt.


Keisarinn og Gu

13 sendu eir til hans nokkra farsea og Herdesarsinna, og skyldu eir veia hann orum. 14eir koma og segja vi hann: "Meistari, vr vitum, a ert sannorur og hirir ekki um lit neins, enda gjrir r engan mannamun, heldur kennir Gus veg sannleika. Leyfist a gjalda keisaranum skatt ea ekki? Eigum vr a gjalda ea ekki gjalda?"

15En hann s hrsni eirra og sagi vi : "Hv freisti r mn? Fi mr denar, lti mig sj."

16eir fengu honum pening. Hann spyr: "Hvers mynd og yfirskrift er etta?"

eir svruu: "Keisarans."

17En Jess sagi vi : "Gjaldi keisaranum a, sem keisarans er, og Gui a, sem Gus er."

Og furai strlega honum.


Gu lifenda

18Saddkear komu til hans, en eir neita v, a upprisa s til, og sgu vi hann: 19"Meistari, Mse segir oss ritningunum, ,a deyi maur barnlaus, en lti eftir sig konu, skuli brir hans ganga a eiga ekkjuna og vekja honum nija.' 20N voru sj brur. S fyrsti tk sr konu, en d barnlaus. 21Annar bririnn gekk a eiga hana og d barnlaus. Eins hinn riji, 22og allir sj uru barnlausir. Sast allra d konan. 23 upprisunni, egar menn rsa upp, kona hvers eirra verur hn ? Allir sj hfu tt hana."

24Jess svarai eim: "Er a ekki etta, sem veldur v, a r villist: r ekki ekki ritningarnar n mtt Gus? 25egar menn rsa upp fr dauum, kvnast eir hvorki n giftast. eir eru sem englar himnum. 26En um dauu, a eir rsa upp, hafi r ekki lesi a bk Mse, sgunni um yrnirunninn? Gu segir vi Mse: ,g er Gu Abrahams, Gu saks og Gu Jakobs.' 27Ekki er hann Gu daura heldur lifenda. r villist strlega."


sta boor

28 kom til hans frimaur einn. Hann hafi hltt oraskipti eirra og fann, a Jess hafi svara eim vel. Hann spuri: "Hvert er st allra boora?"

29Jess svarai: "st er etta: ,Heyr, srael! Drottinn, Gu vor, hann einn er Drottinn. 30Og skalt elska Drottin, Gu inn, af llu hjarta nu, allri slu inni, llum huga num og llum mtti num.' 31Anna er etta: , skalt elska nunga inn eins og sjlfan ig.' Ekkert boor anna er essum meira."

32Frimaurinn sagi vi hann: "Rtt er a, meistari, satt sagir , a einn er hann og enginn er annar en hann. 33Og a elska hann af llu hjarta, llum skilningi og llum mtti og elska nungann eins og sjlfan sig, a er llum brennifrnum og slturfrnum meira."

34Jess s, a hann svarai viturlega, og sagi vi hann: " ert ekki fjarri Gus rki."

Og enginn ori framar a spyrja hann.


Kristur er Drottinn

35egar Jess var a kenna helgidminum, sagi hann: "Hvernig geta frimennirnir sagt, a Kristur s sonur Davs? 36Sjlfur mlti Dav af heilgum anda:

Drottinn sagi vi minn drottin:
Set ig mr til hgri handar,
anga til g gjri vini na a ftskr inni.

37Dav kallar hann sjlfur drottin. Hvernig getur hann veri sonur hans?"

Og hinn mikli mannfjldi hlddi fslega hann.


Vivrun

38 kenningu sinni sagi hann: "Varist frimennina, sem fsir a ganga sskikkjum og lta heilsa sr torgum, 39vilja skipa sta bekk samkundum og hefarsti veislum. 40eir eta upp heimili ekkna og flytja langar bnir a yfirskini. eir munu f v yngri dm."


Eyrir ekkjunnar

41Jess settist gegnt fjrhirslunni og horfi flki leggja peninga hana. Margir aumenn lgu ar miki. 42 kom ekkja ein ftk og lt ar tvo smpeninga, eins eyris viri. 43Og hann kallai til sn lrisveina sna og sagi vi : "Sannlega segi g yur, essi ftka ekkja gaf meira en allir hinir, er lgu fjrhirsluna. 44Allir gfu eir af allsngtum snum, en hn gaf af skorti snum allt sem hn tti, alla bjrg sna."


Skelfist ekki

13
1egar Jess gekk t r helgidminum, segir einn lrisveina hans vi hann: "Meistari, lt , hvlkir steinar, hvlkar byggingar!"

2Jess svarai honum: "Sru essar miklu byggingar? Ekki mun eftir ltinn steinn yfir steini, er eigi s niur brotinn."

3 er hann sat Olufjallinu gegnt helgidminum, spuru hann einslega eir Ptur, Jakob, Jhannes og Andrs: 4"Seg oss, hvenr verur etta? Og hvert mun tkn ess, a allt etta s a koma fram?"

5En Jess tk a segja eim: "Varist a lta nokkurn leia yur villu. 6Margir munu koma mnu nafni og segja: ,a er g!' og marga munu eir leia villu. 7En egar r spyrji herna og friartindi, skelfist ekki. etta a vera, en endirinn er ekki ar me kominn. 8j mun rsa gegn j og rki gegn rki, vera landskjlftar msum stum og hungur. etta er upphaf fingarhranna.


Veri varir um yur

9Gti a sjlfum yur. Menn munu draga yur fyrir dmstla, samkundum veri r hstrktir, og r munu leiddir fyrir landshfingja og konunga mn vegna, eim til vitnisburar. 10En fyrst a prdika llum jum fagnaarerindi. 11egar menn taka yur og draga fyrir rtt, hafi ekki fyrirfram hyggjur af v, hva r eigi a segja, heldur tali a, sem yur verur gefi eirri stundu. r eru ekki eir sem tala, heldur heilagur andi. 12 mun brir selja brur daua og fair barn sitt. Brn munu rsa gegn foreldrum og valda eim daua. 13Og r munu hatair af llum vegna nafns mns. En s sem stafastur er allt til enda, mun hlpinn vera.

14En egar r sji viurstygg eyingarinnar standa ar, er ekki skyldi - lesandinn athugi a - fli eir, sem Jdeu eru, til fjalla. 15S sem er uppi aki, fari ekki ofan og inn hsi a skja neitt. 16Og s sem er akri, skal ekki hverfa aftur a taka yfirhfn sna. 17Vei eim sem ungaar eru ea brn hafa brjsti eim dgum. 18Biji, a a veri ekki um vetur. 19 eim dgum verur s renging, sem engin hefur vlk veri fr upphafi skpunar, er Gu skapai, allt til essa, og mun aldrei vera. 20Ef Drottinn hefi ekki stytt essa daga, kmist enginn maur af. En hann hefur stytt vegna eirra, sem hann hefur tvali.

21Og ef einhver segir vi yur: ,Hr er Kristur,' ea: ,ar,' tri v ekki. 22v a fram munu koma falskristar og falsspmenn, og eir munu gjra tkn og undur til a leia afvega hina tvldu ef ori gti. 23Veri varir um yur. g hef sagt yur allt fyrir.


Mannssonurinn kemur

24En eim dgum, eftir renging essa,

mun slin sortna
og tungli htta a skna.
25Stjrnurnar munu hrapa af himni
og kraftar himnanna bifast.

26 munu menn sj Mannssoninn koma skjum me miklum mtti og dr. 27Og hann mun senda t englana og safna snum tvldu r ttunum fjrum, fr skautum jarar til himinskauta.


Sumar nnd

28Nemi lkingu af fkjutrnu. egar greinar ess fara a mkjast og laufi a springa t, viti r, a sumar er nnd. 29Eins skulu r vita, egar r sji etta vera, a hann er nnd, fyrir dyrum. 30Sannlega segi g yur: essi kynsl mun ekki la undir lok, uns allt etta er komi fram. 31Himinn og jr munu la undir lok, en or mn munu aldrei undir lok la.


Vaki

32En ann dag ea stund veit enginn, hvorki englar himni n sonurinn, enginn nema fairinn. 33Veri varir um yur, vaki! r viti ekki, nr tminn er kominn. 34Svo er etta sem maur fari r landi, skilji vi hs sitt og feli jnum snum umrin, hverjum sitt verk. Dyraverinum bur hann a vaka. 35Vaki v, r viti ekki, nr hsbndinn kemur, a kveldi, mintti, ttu ea dgun. 36Lti hann ekki finna yur sofandi, egar hann kemur allt einu. 37a sem g segi yur, a segi g llum: Vaki!"


Me svikum

14
1N voru tveir dagar til pska og htar sru brauanna. Og stu prestarnir og frimennirnir leituu fyrir sr, hvernig eir gtu handsama Jes me svikum og teki hann af lfi. 2En eir sgu: "Ekki htinni, gti ori uppot me lnum."


Gott verk gjri hn

3Hann var Betanu, hsi Smonar lkra, og sat a bori. kom ar kona og hafi alabastursbuk me menguum, drum nardussmyrslum. Hn braut bukinn og hellti yfir hfu honum. 4En ar voru nokkrir, er gramdist etta, og eir sgu sn milli: "Til hvers er essi sun smyrslum? 5essi smyrsl hefi mtt selja fyrir meira en rj hundru denara og gefa ftkum." Og eir atyrtu hana.

6En Jess sagi: "Lti hana frii! Hva eru r a angra hana? Gott verk gjri hn mr. 7Ftka hafi r jafnan hj yur og geti gjrt eim gott, nr r vilji, en mig hafi r ekki vallt. 8Hn gjri a, sem hennar valdi st. Hn hefur fyrirfram smurt lkama minn til greftrunar. 9Sannlega segi g yur: Hvar sem fagnaarerindi verur flutt, um heim allan, mun og geti vera ess, sem hn gjri, til minningar um hana."


Leita fris

10Jdas skarot, einn eirra tlf, fr til stu prestanna a framselja eim hann. 11egar eir heyru a, uru eir glair vi og htu honum f fyrir. En hann leitai fris a framselja hann.


Bi til pskamltar

12 fyrsta degi sru brauanna, egar menn sltruu pskalambinu, sgu lrisveinar hans vi hann: "Hvert vilt , a vr frum og bum r pskamltina?"

13 sendi hann tvo lrisveina sna og sagi vi : "Fari inn borgina, og ykkur mun mta maur, sem ber vatnsker. Fylgi honum, 14og ar sem hann fer inn, skulu i segja vi hsrandann: ,Meistarinn spyr: Hvar er herbergi, ar sem g get neytt pskamltarinnar me lrisveinum mnum?' 15Hann mun sna ykkur loftsal mikinn, binn hgindum og til reiu. Hafi ar vibna fyrir oss."

16Lrisveinarnir fru, komu inn borgina og fundu allt eins og hann hafi sagt og bjuggu til pskamltar.

17Um kvldi kom hann me eim tlf. 18egar eir stu a bori og mtuust sagi Jess: "Sannlega segi g yur: Einn af yur mun svkja mig, einn sem me mr etur."

19eir uru hryggir vi og sgu vi hann, einn af rum: "Ekki er a g?"

20Hann svarai eim: "a er einn eirra tlf. Hann dfir sama fat og g. 21Mannssonurinn fer a snnu han, svo sem um hann er rita, en vei eim manni, sem v veldur, a Mannssonurinn verur framseldur. Betra vri eim manni a hafa aldrei fst."


Heilg kvldmlt

22 er eir mtuust, tk hann brau, akkai Gui, braut a og gaf eim og sagi: "Taki, etta er lkami minn."

23Og hann tk kaleik, gjri akkir og gaf eim, og eir drukku af honum allir. 24Og hann sagi vi : "etta er bl mitt, bl sttmlans, thellt fyrir marga. 25Sannlega segi g yur: Han fr mun g eigi drekka af vexti vnviarins til ess dags, er g drekk hann njan Gus rki."


Til Olufjallsins

26egar eir hfu sungi lofsnginn, fru eir til Olufjallsins. 27Og Jess sagi vi : "r munu allir hneykslast, v a rita er:

g mun sl hirinn,
og sauirnir munu tvstrast.

28En eftir a g er upp risinn, mun g fara undan yur til Galleu."

29 sagi Ptur: "tt allir hneykslist, geri g a aldrei."

30Jess sagi vi hann: "Sannlega segi g r: N ntt, ur en hani galar tvisvar, muntu risvar afneita mr."

31En Ptur kva enn fastar a: " a g tti a deyja me r, mun g aldrei afneita r."

Eins tluu eir allir.


Getsemane

32eir koma til staar, er heitir Getsemane, og Jess segir vi lrisveina sna: "Setjist hr, mean g bist fyrir." 33Hann tk me sr Ptur, Jakob og Jhannes. Og n setti a honum gn og angist. 34Hann segir vi : "Sl mn er hrygg allt til daua. Bi hr og vaki."

35 gekk hann lti eitt fram, fll til jarar og ba, a s stund fri fram hj sr, ef vera mtti. 36Hann sagi: "Abba, fair! allt megnar . Tak ennan kaleik fr mr! ekki sem g vil, heldur sem vilt."

37Hann kemur aftur og finnur sofandi. sagi hann vi Ptur: "Smon, sefur ? Gastu ekki vaka eina stund? 38Vaki og biji, a r falli ekki freistni. Andinn er reiubinn, en holdi veikt."

39Aftur vk hann brott og bast fyrir me smu orum. 40egar hann kom aftur, fann hann enn sofandi, v drungi var augum eirra. Og ekki vissu eir, hva eir ttu a segja vi hann.

41 rija sinn kom hann og sagi vi : "Sofi r enn og hvlist? N er ng. Stundin er komin. Mannssonurinn er framseldur hendur syndugra manna. 42Standi upp, frum! S er nnd, er mig svkur."


Tekinn hndum

43Um lei, mean hann var enn a tala, kemur Jdas, einn eirra tlf, og me honum flokkur manna fr stu prestunum, frimnnunum og ldungunum, og hfu eir sver og barefli. 44Svikarinn hafi sagt eim etta til marks: "S sem g kyssi, hann er a. Taki hann hndum og fri brott tryggri vrslu."

45Hann kemur, gengur beint a Jes og segir: "Rabb!" og kyssti hann. 46En hinir lgu hendur hann og tku hann. 47Einn eirra, er hj stu, br sveri, hj til jns sta prestsins og snei af honum eyra. 48 sagi Jess vi : "Eru r a fara a mr me sverum og bareflum eins og gegn rningja til a handtaka mig? 49Daglega var g hj yur helgidminum og kenndi, og r tku mig ekki hndum. En ritningarnar hljta a rtast."

50 yfirgfu hann allir lrisveinar hans og flu. 51En maur nokkur ungur fylgdist me honum. Hann hafi lnkli eitt berum sr. eir vildu taka hann, 52en hann lt eftir lnkli og fli nakinn.


Fyrir rinu

53N fru eir Jes til sta prestsins. ar komu saman allir stu prestarnir, ldungarnir og frimennirnir. 54Ptur fylgdi honum lengdar, allt inn gar sta prestsins. ar sat hann hj jnunum og vermdi sig vi eldinn.

55stu prestarnir og allt ri leituu vitnis gegn Jes til a geta lflti hann, en fundu eigi. 56Margir bru ljgvitni gegn honum, en framburi eirra bar ekki saman.

57 stu nokkrir upp og bru ljgvitni gegn honum og sgu: 58"Vr heyrum hann segja: ,g mun brjta niur musteri etta, sem me hndum er gjrt, og reisa anna rem dgum, sem ekki er me hndum gjrt.' " 59En ekki bar eim heldur saman um etta.

60 st sti presturinn upp og spuri Jes: "Svarar v engu, sem essir vitna gegn r?"

61En hann agi og svarai engu. Enn spuri sti presturinn hann: "Ertu Kristur, sonur hins blessaa?"

62Jess sagi: "g er s, og r munu sj Mannssoninn sitja til hgri handar mttarins og koma skjum himins."

63 reif sti presturinn kli sn og sagi: "Hva urfum vr n framar votta vi? 64r heyru gulasti. Hva lst yur?"

Og eir dmdu hann allir sekan og daua veran.

65 tku sumir a hrkja hann, eir huldu andlit hans, slgu hann me hnefunum og sgu vi hann: "Spu!" Eins bru jnarnir hann.


Ptur afneitar

66Ptur var niri garinum. ar kom ein af ernum sta prestsins 67og s, hvar Ptur var a orna sr. Hn horfir hann og segir: " varst lka me manninum fr Nasaret, essum Jes."

68v neitai hann og sagi: "Ekki veit g n skil, hva ert a fara." Og hann gekk t forgarinn, [en gl hani.]

69ar s ernan hann og fr enn a segja vi , sem hj stu: "essi er einn af eim." 70En hann neitai sem ur. Litlu sar sgu eir, er hj stu enn vi Ptur: "Vst ertu einn af eim, enda ertu Galleumaur."

71En hann sr og srt vi lagi: "g ekki ekki ennan mann, sem r tali um."

72Um lei gl hani anna sinn, og Ptur minntist ess, er Jess hafi mlt vi hann: "ur en hani galar tvisvar muntu risvar afneita mr." fr hann a grta.


Fyrir Platusi

15
1egar a morgni gjru stu prestarnir samykkt me ldungunum, frimnnunum og llu rinu. eir ltu binda Jes og fra brott og framseldu hann Platusi. 2Platus spuri hann: "Ert konungur Gyinga?"

Hann svarai: " segir a."

3En stu prestarnir bru hann margar sakir. 4Platus spuri hann aftur: "Svarar engu? heyrir, hve ungar sakir eir bera ig."

5En Jess svarai engu framar, og undraist Platus a.


Krossfestu hann!

6En htinni var hann vanur a gefa eim lausan einn bandingja, ann er eir bu um. 7Maur a nafni Barabbas var bndum samt upphlaupsmnnum. Hfu eir frami manndrp upphlaupinu. 8N kom mannfjldinn og tk a bija, a Platus veitti eim hi sama og hann vri vanur. 9Platus svarai eim: "Vilji r, a g gefi yur lausan konung Gyinga?" 10Hann vissi, a stu prestarnir hfu fyrir fundar sakir framselt hann. 11En stu prestarnir stu mginn til a heimta, a hann gfi eim heldur Barabbas lausan. 12Platus tk enn til mls og sagi vi : "Hva g a gjra vi ann, sem r kalli konung Gyinga?"

13En eir ptu mti: "Krossfestu hann!"

14Platus spuri: "Hva illt hefur hann gjrt?"

En eir ptu v meir: "Krossfestu hann!"

15En me v a Platus vildi gjra flkinu til hfis, gaf hann eim Barabbas lausan. Hann lt hstrkja Jes og framseldi hann til krossfestingar.


Hddur

16Hermennirnir fru me hann inn hllina, asetur landshfingjans, og klluu saman alla hersveitina. 17eir fra hann purpuraskikkju, fltta yrnikrnu og setja hfu honum. 18 tku eir a heilsa honum: "Heill , konungur Gyinga!" 19Og eir slgu hfu hans me reyrsprota og hrktu hann, fllu kn og hylltu hann. 20egar eir hfu spotta hann, fru eir hann r purpuraskikkjunni og hans eigin kli. leiddu eir hann t til a krossfesta hann.


Krossfestur

21En maur nokkur tti lei ar hj og var a koma utan r sveit. Hann neya eir til a bera kross Jes. a var Smon fr Krene, fair eirra Alexanders og Rfusar.

22eir fara me hann til ess staar, er heitir Golgata, a ir "hauskpustaur." 23eir bru honum vn, blanda myrru, en hann i ekki. 24 krossfestu eir hann. Og eir skiptu me sr klum hans og kstuu hlutum um, hva hver skyldi f. 25En a var um dagml, er eir krossfestu hann. 26Og yfirskriftin um sakargift hans var svo skr: KONUNGUR GYINGA.

27Me honum krossfestu eir tvo rningja, annan til hgri handar honum, en hinn til vinstri. [ 28 rttist s ritning, er segir: Me illvirkjum var hann talinn.]

29eir, sem fram hj gengu, hddu hann, skku hfu sn og sgu: "Svei, , sem brtur niur musteri og reisir a rem dgum! 30Bjarga n sjlfum r, og stg niur af krossinum."

31Eins gjru stu prestarnir gys a honum og frimennirnir og sgu hver vi annan: "rum bjargai hann, sjlfum sr getur hann ekki bjarga. 32Stgi n Kristur, konungur sraels, niur af krossinum, svo a vr getum s og tra."

Einnig smnuu hann eir, sem me honum voru krossfestir.


Myrkur um allt land

33 hdegi var myrkur um allt land til nns. 34Og nni kallai Jess hrri rddu: "El, El, lama sabaktan!" a ir: Gu minn, Gu minn, hv hefur yfirgefi mig?

35Nokkrir eirra, er hj stu, heyru etta og sgu: "Heyri, hann kallar Ela!" 36Hljp einn til, fyllti njararvtt ediki, stakk reyrstaf og gaf honum a drekka. Hann mlti: "Ltum sj, hvort Ela kemur a taka hann ofan."

37En Jess kallai hrri rddu og gaf upp andann.

38Og fortjald musterisins rifnai tvennt, ofan fr allt niur r.

39egar hundrashfinginn, sem st gegnt honum, s hann gefa upp andann ennan htt, sagi hann: "Sannarlega var essi maur sonur Gus."

40ar voru og konur lengdar og horfu , meal eirra Mara Magdalena, Mara, mir eirra Jakobs yngra og Jse, og Salme. 41r hfu fylgt honum og jna, er hann var Galleu. ar voru margar arar konur, sem hfu fari me honum upp til Jersalem.


Lagur grf

42N var komi kvld. var afangadagur, a er dagurinn fyrir hvldardag. 43 kom Jsef fr Armaeu, gfugur rsherra, er sjlfur vnti Gus rkis. Hann dirfist a fara inn til Platusar og bija um lkama Jes. 44Platus furai , a hann skyldi egar vera andaur. Hann kallai til sn hundrashfingjann og spuri, hvort hann vri egar ltinn. 45Og er hann var ess vs hj hundrashfingjanum, gaf hann Jsef lki. 46En hann keypti lnkli, tk hann ofan, sveipai hann lnklinu og lagi grf, hggna klett, og velti steini fyrir grafarmunnann. 47Mara Magdalena og Mara mir Jse su, hvar hann var lagur.


Hann er upp risinn

16
1 er hvldardagurinn var liinn, keyptu r Mara Magdalena, Mara mir Jakobs og Salme ilmsmyrsl til a fara og smyrja hann. 2Og mjg rla hinn fyrsta dag vikunnar, um slarupprs, koma r a grfinni. 3r sgu sn milli: "Hver mun velta fyrir oss steininum fr grafarmunnanum?" 4En egar r lta upp, sj r, a steininum hafi veri velt fr, en hann var mjg str. 5r stga inn grfina og sj ungan mann sitja hgra megin, klddan hvtri skikkju og r skelfdust.

6En hann sagi vi r: "Skelfist eigi. r leiti a Jes fr Nasaret, hinum krossfesta. Hann er upp risinn, hann er ekki hr. Sj, arna er staurinn, ar sem eir lgu hann. 7En fari og segi lrisveinum hans og Ptri: ,Hann fer undan yur til Galleu. ar munu r sj hann, eins og hann sagi yur'."

8r fru t og flu fr grfinni, v tti og ofbo var yfir r komi. r sgu engum fr neinu, v r voru hrddar.


[Fagnaarbo llu mannkyni

9egar hann var upp risinn rla hinn fyrsta dag vikunnar, birtist hann fyrst Maru Magdalenu, en t af henni hafi hann reki sj illa anda. 10Hn fr og kunngjri etta eim, er me honum hfu veri og hrmuu n og grtu. 11 er eir heyru, a hann vri lifandi og hn hefi s hann, tru eir ekki.

12Eftir etta birtist hann annarri mynd tveimur eirra, ar sem eir voru gngu lei t sveit. 13eir sneru vi og kunngjru hinum, en eir tru eim ekki heldur.

14Seinna birtist hann eim ellefu, egar eir stu til bors, og vtai fyrir vantr eirra og har hjartans, a eir hefu ekki tra eim, er su hann upp risinn. 15Hann sagi vi : "Fari t um allan heim, og prdiki fagnaarerindi llu mannkyni. 16S sem trir og skrist, mun hlpinn vera, en s sem trir ekki, mun fyrirdmdur vera. 17En essi tkn munu fylgja eim, er tra: mnu nafni munu eir reka t illa anda, tala njum tungum, 18taka upp hggorma, og a eir drekki eitthva banvnt, mun eim ekki vera meint af. Yfir sjka munu eir leggja hendur, og eir vera heilir."

19egar n Drottinn Jess hafi tala vi , var hann upp numinn til himins og settist til hgri handar Gui. 20eir fru og prdikuu hvarvetna, en Drottinn var verki me eim og stafesti boun eirra me tknum, sem henni fylgdu.]



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997