MATTEUSARGUSPJALL



ttartala


1
1ttartala Jes Krists, sonar Davs,
sonar Abrahams. 2Abraham gat sak,
sak gat Jakob,
Jakob gat Jda og brur hans.
3Jda gat Peres og Sara vi Tamar,
Peres gat Esrom,
Esrom gat Ram,
4Ram gat Ammnadab,
Ammnadab gat Nakson,
Nakson gat Salmon,
5Salmon gat Bas vi Rahab,
og Bas gat be vi Rut.
be gat sa,
6og sa gat Dav konung.

Dav gat Salmon vi konu ra,
7Salmon gat Rbam,
Rbam gat Aba,
Aba gat Asaf,
8Asaf gat Jsafat,
Jsafat gat Jram,
Jram gat ssa,
9ssa gat Jtam,
Jtam gat Akas,
Akas gat Eseka,
10Eseka gat Manasse,
Manasse gat Amos,
Amos gat Jsa.
11Jsa gat Jekonja og brur hans tma herleiingarinnar
til Bablonar.

12Eftir herleiinguna til Bablonar gat Jekonja Sealtel,
Sealtel gat Serbabel,
13Serbabel gat Abd,
Abd gat Eljakm,
Eljakm gat Asr,
14Asr gat Sadk,
Sadk gat Akm,
Akm gat Eld,
15Eld gat Eleasar,
Eleasar gat Mattan,
Mattan gat Jakob,
16og Jakob gat Jsef, mann Maru, en hn l Jes, sem kallast Kristur.

17annig eru alls fjrtn ttliir fr Abraham til Davs, fjrtn ttliir fr Dav fram a herleiingunni til Bablonar og fjrtn ttliir fr herleiingunni til Krists.


Fing Jes

18Fing Jes Krists var me essum atburum: Mara, mir hans, var fstnu Jsef. En ur en au komu saman, reyndist hn ungu af heilgum anda. 19Jsef, festarmaur hennar, sem var grandvar, vildi ekki gjra henni opinbera minnkun og hugist skilja vi hana kyrrey. 20Hann hafi ri etta me sr, en vitraist honum engill Drottins draumi og sagi: "Jsef, sonur Davs, ttastu ekki a taka til n Maru, heitkonu na. Barni, sem hn gengur me, er af heilgum anda. 21Hn mun son ala, og hann skaltu lta heita Jes, v a hann mun frelsa l sinn fr syndum eirra."

22Allt var etta til ess, a rtast skyldu or Drottins fyrir munn spmannsins: 23"Sj, mrin mun ungu vera og son ala. Nafn hans mun vera Immanel," a ir: Gu me oss.

24egar Jsef vaknai, gjri hann eins og engill Drottins hafi boi honum og tk konu sna til sn. 25Hann kenndi hennar ekki fyrr en hn hafi ali son. Og hann gaf honum nafni JESS.


Koma vitringa

2
1egar Jess var fddur Betlehem Jdeu dgum Herdesar konungs, komu vitringar fr Austurlndum til Jersalem 2og sgu: "Hvar er hinn nfddi konungur Gyinga? Vr sum stjrnu hans renna upp og erum komnir a veita honum lotningu."

3egar Herdes heyri etta, var hann skelkaur og ll Jersalem me honum. 4Og hann stefndi saman llum stu prestum og frimnnum lsins og spuri : "Hvar Kristur a fast?"

5eir svruu honum: " Betlehem Jdeu. En annig er rita hj spmanninum:

6 Betlehem, landi Jda,
ekki ertu sst meal hefarborga Jda.
v a hfingi mun fr r koma,
sem verur hirir ls mns, sraels."

7 kallai Herdes vitringana til sn laun og grfst eftir v hj eim, nr stjarnan hefi birst. 8Hann sendi san til Betlehem og sagi: "Fari og spyrjist vandlega fyrir um barni, og er r finni a lti mig vita, til ess a g geti einnig komi og veitt v lotningu."

9eir hlddu konung og fru. Og stjarnan, sem eir su austur ar, fr fyrir eim, uns hana bar ar yfir, sem barni var. 10egar eir su stjrnuna, glddust eir harla mjg, 11eir gengu inn hsi og su barni og Maru, mur ess, fllu fram og veittu v lotningu. San luku eir upp fjrhirslum snum og fru v gjafir, gull, reykelsi og myrru.

12En ar sem eir fengu bendingu draumi a sna ekki aftur til Herdesar, fru eir ara lei heim land sitt.


Til Egyptalands

13egar eir voru farnir, vitrast engill Drottins Jsef draumi og segir: "Rs upp, tak barni og mur ess og fl til Egyptalands. ar skaltu vera, uns g segi r, v a Herdes mun leita barnsins til a fyrirfara v."

14Hann vaknai, tk barni og mur ess um nttina og fr til Egyptalands. 15ar dvaldist hann anga til Herdes var allur. a sem Drottinn sagi fyrir munn spmannsins, skyldi rtast: "Fr Egyptalandi kallai g son minn."

16 s Herdes, a vitringarnir hfu gabba hann, og var afar reiur, sendi menn og lt myra ll sveinbrn Betlehem og ngrenni hennar, tvvetur og yngri, en a svarai eim tma, er hann hafi komist a hj vitringunum.

17N rttist a, sem sagt var fyrir munn Jerema spmanns:

18 Rdd heyrist Rama,
grtur og kveinstafir miklir,
Rakel grtur brnin sn
og vill ekki huggast lta,
v a au eru ekki framar lfs.


Heim aftur

19egar Herdes var dinn, vitrast engill Drottins Jsef draumi Egyptalandi 20og segir: "Rs upp, tak barni og mur ess og far til sraelslands. N eru eir dnir, sem stu um lf barnsins." 21Hann tk sig upp og fr til sraelslands me barni og mur ess.

22En er hann heyri, a Arkels r rkjum Jdeu sta Herdesar fur sns, ttaist hann a fara anga, og hlt til Galleubygga eftir bendingu draumi. 23ar settist hann a borg, sem heitir Nasaret, en a tti a rtast, sem sagt var fyrir munn spmannanna: "Nasarei skal hann kallast."


Jhannes skrari

3
1 eim dgum kemur Jhannes skrari fram og prdikar byggum Jdeu. 2Hann sagi: "Gjri irun, himnarki er nnd." 3Jhannes er s sem svo er um mlt hj Jesaja spmanni:

Rdd hrpanda eyimrk:
Greii veg Drottins,
gjri beinar brautir hans.

4Jhannes bar kli r lfaldahri og leurbelti um lendar sr og hafi til matar engisprettur og villihunang. 5Menn streymdu til hans fr Jersalem, allri Jdeu og Jrdanbygg, 6ltu skrast af honum nni Jrdan og jtuu syndir snar.

7egar hann s, a margir farsear og saddkear komu til skrnar, sagi hann vi : "r nru kyn, hver kenndi yur a flja komandi reii? 8Beri vxt samboinn iruninni! 9Lti yur ekki til hugar koma, a r geti sagt me sjlfum yur: ,Vr eigum Abraham a fur.' g segi yur, a Gu getur vaki Abraham brn af steinum essum. 10xin er egar lg a rtum trjnna, og hvert a tr, sem ber ekki gan vxt, verur upp hggvi og eld kasta. 11g skri yur me vatni til irunar, en s sem kemur eftir mig, er mr mttugri, og er g ekki verur a bera sk hans. Hann mun skra yur me heilgum anda og eldi. 12Hann er me varpskfluna hendi sr og mun gjrhreinsa lfa sinn og safna hveiti snu hlu, en hismi mun hann brenna slkkvanda eldi."


Jess skrur

13 kemur Jess fr Galleu a Jrdan til Jhannesar a taka skrn hj honum. 14Jhannes vildi varna honum ess og sagi: "Mr er rf a skrast af r, og kemur til mn!"

15Jess svarai honum: "Lt a n eftir. annig ber okkur a fullngja llu rttlti." Og hann lt a eftir honum.

16En egar Jess hafi veri skrur, st hann jafnskjtt upp r vatninu. Og opnuust himnarnir, og hann s anda Gus stga niur eins og dfu og koma yfir sig. 17Og rdd kom af himnum: "essi er minn elskai sonur, sem g hef velknun ."


Jes freista

4
1 leiddi andinn Jes t byggina, a hans yri freista af djflinum. 2ar fastai hann fjrutu daga og fjrutu ntur og var orinn hungraur. 3 kom freistarinn og sagi vi hann: "Ef ert sonur Gus, bj , a steinar essir veri a brauum."

4Jess svarai: "Rita er: ,Eigi lifir maurinn einu saman braui, heldur hverju v ori, sem fram gengur af Gus munni.'"

5 tekur djfullinn hann me sr borgina helgu, setur hann brn musterisins 6og segir vi hann: "Ef ert sonur Gus, kasta r ofan, v a rita er:

Hann mun fela ig englum snum,
og eir munu bera ig hndum sr,
a steytir ekki ft inn vi steini."

7Jess svarai honum: "Aftur er rita: ,Ekki skalt freista Drottins, Gus ns.'"

8Enn tekur djfullinn hann me sr upp ofurhtt fjall, snir honum ll rki heims og dr eirra 9og segir: "Allt etta mun g gefa r, ef fellur fram og tilbiur mig."

10En Jess sagi vi hann: "Vk brott, Satan! Rita er: ,Drottin, Gu inn, skalt tilbija og jna honum einum.'"

11 fr djfullinn fr Jes. Og englar komu og jnuu honum.


Ljs upp runni

12egar hann heyri, a Jhannes hefi veri tekinn hndum, hlt hann til Galleu. 13Hann fr fr Nasaret og settist a Kapernaum vi vatni byggum Seblons og Naftal. 14annig rttist a, sem sagt er fyrir munn Jesaja spmanns:

15 Seblonsland og Naftalland vi vatni,
landi handan Jrdanar,
Gallea heiingjanna.
16 S j, sem myrkri sat,
s miki ljs.
eim er stu skuggalandi dauans,
er ljs upp runni.

17Upp fr essu tekur Jess a prdika og segja: "Gjri irun, himnarki er nnd."


Fylgi mr

18Hann gekk me Galleuvatni og s tvo brur, Smon, sem kallaur var Ptur, og Andrs, brur hans, vera a kasta neti vatni, en eir voru fiskimenn. 19Hann sagi vi : "Komi og fylgi mr, og mun g lta yur menn veia." 20Og egar sta yfirgfu eir netin og fylgdu honum.

21Hann gekk fram aan og s tvo ara brur, Jakob Sebedeusson og Jhannes, brur hans. eir voru btnum me Sebedeusi, fur snum, a ba net sn. Jess kallai , 22og eir yfirgfu jafnskjtt btinn og fur sinn og fylgdu honum.


Galleu

23Hann fr n um alla Galleu, kenndi samkundum eirra, prdikai fagnaarerindi um rki og lknai hvers kyns sjkdm og veikindi meal lsins. 24Orstr hans barst um allt Srland, og menn fru til hans alla, sem just af msum sjkdmum og kvlum, voru haldnir illum ndum, tunglsjka menn og lama. Og hann lknai . 25Mikill mannfjldi fylgdi honum r Galleu, Dekaplis, Jersalem, Jdeu og landinu handan Jrdanar.


Fjallran

5
1egar hann s mannfjldann, gekk hann upp fjalli. ar settist hann, og lrisveinar hans komu til hans. 2 lauk hann upp munni snum, kenndi eim og sagi:


Slir eru

3 "Slir eru ftkir anda,
v a eirra er himnarki.
4 Slir eru sorgbitnir,
v a eir munu huggair vera.
5 Slir eru hgvrir,
v a eir munu jrina erfa.
6 Slir eru eir, sem hungrar og yrstir eftir rttltinu,
v a eir munu saddir vera.
7 Slir eru miskunnsamir,
v a eim mun miskunna vera.
8 Slir eru hjartahreinir,
v a eir munu Gu sj.
9 Slir eru friflytjendur,
v a eir munu Gus brn kallair vera.
10 Slir eru eir, sem ofsttir eru fyrir rttltis sakir,
v a eirra er himnarki.

11Slir eru r, er menn smna yur, ofskja og ljga yur llu illu mn vegna. 12Veri glair og fagni, v a laun yar eru mikil himnum. annig ofsttu eir spmennina, sem voru undan yur.


Salt og ljs

13r eru salt jarar. Ef salti dofnar, me hverju a selta a? a er til einskis ntt, menn fleygja v og troa undir ftum.

14r eru ljs heimsins. Borg, sem fjalli stendur, fr ekki dulist. 15Ekki kveikja menn heldur ljs og setja undir mliker, heldur ljsastiku, og lsir a llum hsinu. 16annig lsi ljs yar meal mannanna, a eir sji g verk yar og vegsami fur yar, sem er himnum.


Ntt lgml

17tli ekki, a g s kominn til a afnema lgmli ea spmennina. g kom ekki til a afnema, heldur uppfylla. 18Sannlega segi g yur: ar til himinn og jr la undir lok, mun ekki einn smstafur ea stafkrkur falla r lgmlinu, uns allt er komi fram. 19Hver sem v brtur eitt af essum minnstu boum og kennir rum a, mun kallast minnstur himnarki, en s, sem heldur au og kennir, mun mikill kallast himnarki. 20g segi yur: Ef rttlti yar ber ekki af rttlti frimanna og farsea, komist r aldrei himnarki.


Skjtur til stta

21r hafi heyrt, a sagt var vi forfeurna: , skalt ekki mor fremja. S sem mor fremur, skal svara til saka fyrir dmi.' 22En g segi yur: Hver sem reiist brur snum, skal svara til saka fyrir dmi. S sem hrakyrir brur sinn skal svara til saka fyrir rinu og hver sem svvirir hann, hefur unni til eldsvtis. 23Srtu v a fra frn na altari og minnist ess ar, a brir inn hefur eitthva mti r, 24 skaltu skilja gjf na eftir fyrir framan altari, fara fyrst og sttast vi brur inn, koma san og fra frn na.

25Vertu skjtur til stta vi andsting inn, mean ert enn vegi me honum, til ess a hann selji ig ekki dmaranum hendur og dmarinn jninum og r veri varpa fangelsi. 26Sannlega segi g r: Eigi munt komast t aan, fyrr en hefur borga sasta eyri.


Betra er r

27r hafi heyrt, a sagt var: , skalt ekki drgja hr.' 28En g segi yur: Hver sem horfir konu girndarhug, hefur egar drgt hr me henni hjarta snu. 29Ef hgra auga itt tlir ig til falls, rf a r og kasta fr r. Betra er r, a einn lima inna glatist, en llum lkama num veri kasta helvti. 30Ef hgri hnd n tlir ig til falls, sn hana af og kasta fr r. Betra er r, a einn lima inna glatist, en allur lkami inn fari til helvtis.

31 var og sagt: ,S sem skilur vi konu sna, skal gefa henni skilnaarbrf.' 32En g segi yur: Hver sem skilur vi konu sna, nema fyrir hrsk, verur til ess, a hn drgir hr. Og s sem gengur a eiga frskilda konu, drgir hr.


egar r tali

33Enn hafi r heyrt, a sagt var vi forfeurna: , skalt ekki vinna rangan ei, en halda skaltu eia na vi Drottin.' 34En g segi yur, a r eigi alls ekki a sverja, hvorki vi himininn, v hann er hsti Gus, 35n vi jrina, v hn er skr fta hans, n vi Jersalem, v hn er borg hins mikla konungs. 36Og eigi skaltu sverja vi hfu itt, v a getur ekki gjrt eitt hr hvtt ea svart. 37En egar r tali, s j yar j og nei s nei. a sem umfram er, kemur fr hinum vonda.


Veri fullkomnir

38r hafi heyrt, a sagt var: ,Auga fyrir auga og tnn fyrir tnn.' 39En g segi yur: Rsi ekki gegn eim, sem gerir yur mein. Nei, sli einhver ig hgri kinn, bj honum einnig hina. 40Og vilji einhver reyta lg vi ig og hafa af r kyrtil inn, gef honum eftir yfirhfnina lka. 41Og neyi einhver ig me sr eina mlu, far me honum tvr. 42Gef eim, sem biur ig, og sn ekki baki vi eim, sem vill f ln hj r.

43r hafi heyrt, a sagt var: , skalt elska nunga inn og hata vin inn.' 44En g segi yur: Elski vini yar, og biji fyrir eim, sem ofskja yur, 45svo a r reynist brn fur yar himnum, er ltur sl sna renna upp yfir vonda sem ga og rigna yfir rttlta sem ranglta. 46tt r elski , sem yur elska, hver laun eigi r fyrir a? Gjra ekki tollheimtumenn hi sama? 47Og hva er a, tt r heilsi brrum yar einum. Gjra heinir menn ekki hi sama? 48Veri r v fullkomnir, eins og fair yar himneskur er fullkominn.


Ekki fyrir mnnum

6
1Varist a ika rttlti yar fyrir mnnum, eim til snis, annars eigi r engin laun hj fur yar himnum.

2egar gefur lmusu, skaltu ekki lta eyta lur fyrir r, eins og hrsnarar gjra samkunduhsum og strtum til ess a hljta lof af mnnum. Sannlega segi g yur, eir hafa teki t laun sn.

3En egar gefur lmusu, viti vinstri hnd n ekki, hva s hgri gjrir, 4svo a lmusa n s leynum, og fair inn, sem sr leynum, mun umbuna r.


Nr bist fyrir

5Og egar r bijist fyrir, veri ekki eins og hrsnararnir. eir vilja helst standa og bijast fyrir samkundum og gatnamtum, til ess a menn sji . Sannlega segi g yur, eir hafa teki t laun sn. 6En nr bist fyrir, skaltu ganga inn herbergi itt, loka dyrunum og bija fur inn, sem er leynum. Fair inn, sem sr leynum, mun umbuna r.

7egar r bijist fyrir, skulu r ekki fara me fnta mlgi a htti heiingja. eir hyggja, a eir veri bnheyrir fyrir mlgi sna. 8Lkist eim ekki. Fair yar veit, hvers r urfi, ur en r biji hann. 9En annig skulu r bija:

Fair vor, sem ert himnum.
Helgist itt nafn,
10 til komi itt rki,
veri inn vilji, svo jru sem himni.
11 Gef oss dag vort daglegt brau.
12 Fyrirgef oss vorar skuldir,
svo sem vr og fyrirgefum vorum skuldunautum.
13 Og eigi lei oss freistni, heldur frelsa oss fr illu.
[v a itt er rki, mtturinn og drin a eilfu, amen.]

14Ef r fyrirgefi mnnum misgjrir eirra, mun og fair yar himneskur fyrirgefa yur. 15En ef r fyrirgefi ekki rum, mun fair yar ekki heldur fyrirgefa misgjrir yar.


Nr fastar

16egar r fasti, veri ekki daprir bragi, eins og hrsnarar. eir afmynda andlit sn, svo a engum dyljist, a eir fasta. Sannlega segi g yur, eir hafa teki t laun sn. 17En nr fastar, smyr hfu itt og vo andlit itt, 18svo a menn veri ekki varir vi, a fastar, heldur fair inn, sem er leynum. Og fair inn, sem sr leynum, mun umbuna r.


Fjrsjur inn

19Safni yur ekki fjrsjum jru, ar sem mlur og ry eyir og jfar brjtast inn og stela. 20Safni yur heldur fjrsjum himni, ar sem hvorki eyir mlur n ry og jfar brjtast ekki inn og stela. 21v hvar sem fjrsjur inn er, ar mun og hjarta itt vera.

22Auga er lampi lkamans. S auga itt heilt, mun allur lkami inn bjartur. 23En s auga itt spillt, verur allur lkami inn dimmur. Ef n ljsi r er myrkur, hvlkt verur myrkri.


Gu og mammn

24Enginn getur jna tveimur herrum. Annahvort hatar hann annan og elskar hinn ea ist annan og afrkir hinn. r geti ekki jna Gui og mammn.

25v segi g yur: Veri ekki hyggjufullir um lf yar, hva r eigi a eta ea drekka, n heldur um lkama yar, hverju r eigi a klast. Er lfi ekki meira en fan og lkaminn meira en klin? 26Lti til fugla himinsins. Hvorki s eir n uppskera n safna hlur og fair yar himneskur fir . Eru r ekki miklu fremri eim? 27Og hver yar getur me hyggjum auki einni spnn vi aldur sinn?

28Og hv eru r hyggjufullir um kli? Hyggi a liljum vallarins, hversu r vaxa. Hvorki vinna r n spinna. 29En g segi yur: Jafnvel Salmon allri sinni dr var ekki svo binn sem ein eirra. 30Fyrst Gu skrir svo gras vallarins, sem dag stendur, en morgun verur ofn kasta, skyldi hann ekki miklu fremur kla yur, r trlitlir!

31Segi v ekki hyggjufullir: ,Hva eigum vr a eta? Hva eigum vr a drekka? Hverju eigum vr a klast?' 32Allt etta stunda heiingjarnir, og yar himneski fair veit, a r arfnist alls essa. 33En leiti fyrst rkis hans og rttltis, mun allt etta veitast yur a auki. 34Hafi v ekki hyggjur af morgundeginum. Morgundagurinn mun hafa snar hyggjur. Hverjum degi ngir sn jning.


Dmi ekki

7
1Dmi ekki, svo a r veri ekki dmdir. 2v a me eim dmi, sem r dmi, munu r dmdir, og me eim mli, sem r mli, mun yur mlt vera. 3Hv sr flsina auga brur ns, en tekur ekki eftir bjlkanum auga nu? 4Ea hvernig fr sagt vi brur inn: ,Lt mig draga flsina r auga r?' Og er bjlki auga sjlfs n. 5Hrsnari, drag fyrst bjlkann r auga r, og sru glggt til a draga flsina r auga brur ns.

6Gefi ekki hundum a sem heilagt er, og kasti eigi perlum yar fyrir svn. au mundu troa r undir ftum, og eir sna sr vi og rfa yur sig.


Biji, leiti

7Biji, og yur mun gefast, leiti, og r munu finna, kni , og fyrir yur mun upp loki vera. 8v a hver s last, sem biur, s finnur, sem leitar, og fyrir eim, sem knr, mun upp loki vera. 9Ea hver er s maur meal yar, sem gefur syni snum stein, er hann biur um brau? 10Ea hggorm, egar hann biur um fisk? 11Fyrst r, sem eru vondir, hafi vit a gefa brnum yar gar gjafir, hve miklu fremur mun fair yar himnum gefa eim gar gjafir, sem bija hann?

12Allt sem r vilji, a arir menn gjri yur, a skulu r og eim gjra. etta er lgmli og spmennirnir.


rngt hli

13Gangi inn um rnga hlii. v a vtt er hlii og vegurinn breiur, sem liggur til gltunar, og margir eir, sem ar fara inn. 14Hve rngt er a hli og mjr s vegur, er liggur til lfsins, og fir eir, sem finna hann.


Af vxtum eirra

15Varist falsspmenn. eir koma til yar sauaklum, en innra eru eir grugir vargar. 16Af vxtum eirra skulu r ekkja . Hvort lesa menn vnber af yrnum ea fkjur af istlum? 17annig ber srhvert gott tr ga vxtu, en slmt tr vonda. 18Gott tr getur ekki bori vonda vxtu, ekki heldur slmt tr ga vxtu. 19Hvert a tr, sem ber ekki gan vxt, verur upp hggvi og eld kasta. 20Af vxtum eirra skulu r v ekkja .


bjargi

21Ekki mun hver s, sem vi mig segir: ,Herra, herra,' ganga inn himnarki, heldur s einn, er gjrir vilja fur mns, sem er himnum.

22Margir munu segja vi mig eim degi: ,Herra, herra, hfum vr ekki kennt nu nafni, reki t illa anda nu nafni og gjrt nu nafni mrg kraftaverk?' 23 mun g votta etta: ,Aldrei ekkti g yur. Fari fr mr, illgjramenn.'

24Hver sem heyrir essi or mn og breytir eftir eim, s er lkur hyggnum manni, er byggi hs sitt bjargi. 25N skall steypiregn, vatni flddi, stormar blsu og buldu v hsi, en a fll eigi, v a var grundvalla bjargi.

26En hver sem heyrir essi or mn og breytir ekki eftir eim, s er lkur heimskum manni, er byggi hs sitt sandi. 27Steypiregn skall , vatni flddi, stormar blsu og buldu v hsi. a fll, og fall ess var miki." 28egar Jess hafi loki essari ru, undraist mannfjldinn mjg kenningu hans, 29v a hann kenndi eim eins og s, er vald hefur, og ekki eins og frimenn eirra.


Ver hreinn

8
1N gekk Jess niur af fjallinu, og fylgdi honum mikill mannfjldi. 2 kom til hans lkrr maur, laut honum og sagi: "Herra, ef vilt, getur hreinsa mig."

3Jess rtti t hndina, snart hann og mlti: "g vil, ver hreinn!" Jafnskjtt var hann hreinn af lkrnni. 4Jess sagi vi hann: "Gt ess a segja etta engum, en far , sn ig prestinum, og fru frn, sem Mse bau, eim til vitnisburar."


Sem trir

5egar hann kom til Kapernaum, gekk til hans hundrashfingi og ba hann: 6"Herra, sveinn minn liggur heima lami, mjg ungt haldinn."

7Jess sagi: "g kem og lkna hann."

8 sagi hundrashfinginn: "Herra, g er ekki verur ess, a gangir inn undir ak mitt. Ml aeins eitt or, og mun sveinn minn heill vera. 9v a sjlfur er g maur, sem ver a lta valdi og r yfir hermnnum, og g segi vi einn: ,Far ,' og hann fer, og vi annan: ,Kom ,' og hann kemur, og vi jn minn: ,Gjr etta,' og hann gjrir a."

10egar Jess heyri etta, undraist hann og mlti vi , sem fylgdu honum: "Sannlega segi g yur, vlka tr hef g ekki fundi hj neinum srael. 11En g segi yur: Margir munu koma fr austri og vestri og sitja til bors me Abraham, sak og Jakob himnarki, 12en synir rkisins munu t reknir ystu myrkur. ar verur grtur og gnstran tanna." 13 sagi Jess vi hundrashfingjann: "Far , veri r sem trir."

Og sveinninn var heill eirri stundu.


Jess lknar

14Jess kom hs Pturs og s, a tengdamir hans l me stthita. 15Hann snart hnd hennar, og stthitinn fr r henni. Hn reis ftur og gekk honum fyrir beina.

16egar kvld var komi, fru menn til hans marga, er haldnir voru illum ndum. Illu andana rak hann t me ori einu, og alla , er sjkir voru, lknai hann. 17a tti a rtast, sem sagt er fyrir munn Jesaja spmanns: "Hann tk sig mein vor og bar sjkdma vora."


Fylg mr

18En egar Jess s mikinn mannfjlda kringum sig, bau hann a fara yfir um vatni. 19 kom frimaur einn til hans og sagi: "Meistari, g vil fylgja r, hvert sem fer."

20Jess sagi vi hann: "Refar eiga greni og fuglar himins hreiur, en Mannssonurinn hvergi hfi snu a a halla."

21Annar, r hpi lrisveinanna, sagi vi hann: "Herra, leyf mr fyrst a fara og jara fur minn."

22Jess svarar honum: "Fylg mr, en lt hina dauu jara sna dauu."


stormi

23N fr hann btinn og lrisveinar hans fylgdu honum. 24 gjri svo miki veur vatninu, a bylgjurnar gengu yfir btinn. En Jess svaf. 25eir fara til, vekja hann og segja: "Herra, bjarga , vr frumst."

26Hann sagi vi : "Hv eru r hrddir, r trlitlir?" San reis hann upp og hastai vindinn og vatni, og var stillilogn.

27Mennirnir undruust og sgu: "Hvlkur maur er etta? Jafnvel vindar og vatn hla honum."


bygg Gadarena

28egar hann kom yfir um, bygg Gadarena, komu mti honum fr grfunum tveir menn haldnir illum ndum, svo skir, a enginn mtti ann veg fara. 29eir pa: "Hva vilt okkur, sonur Gus? Komstu hinga a kvelja okkur fyrir tmann?"

30En langt fr eim var mikil svnahjr beit. 31Illu andarnir bu hann og sgu: "Ef rekur okkur t, sendu okkur svnahjrina."

32Hann sagi: "Fari!" t fru eir og svnin, og ll hjrin ruddist fram af hamrinum vatni og tndist ar.

33En hirarnir flu, komu til borgarinnar og sgu ll tindin, lka fr mnnunum, sem haldnir voru illum ndum. 34Og allir borgarmenn fru t til mts vi Jes, og egar eir su hann, bu eir hann a fara burt r hruum eirra.


Syndir fyrirgefnar

9
1 st Jess bt og hlt yfir um og kom til borgar sinnar. 2ar fra menn honum lama mann, sem l rekkju. egar Jess s tr eirra, sagi hann vi lama manninn: "Vertu hughraustur, barni mitt, syndir nar eru fyrirgefnar."

3Nokkrir frimenn sgu me sjlfum sr: "Hann gulastar!"

4En Jess ekkti hugsanir eirra og sagi: "Hv hugsi r illt hjrtum yar? 5Hvort er auveldara a segja: ,Syndir nar eru fyrirgefnar' ea: ,Statt upp og gakk'? 6En til ess a r viti, a Mannssonurinn hefur vald jru a fyrirgefa syndir, segi g r" - og n talar hann vi lama manninn: "Statt upp, tak rekkju na, og far heim til n!"

7Og hann st upp og fr heim til sn. 8En flki, sem horfi etta, var tta slegi og lofai Gu, sem gefi hafi mnnum slkt vald.


Kllun Matteusar

9 er hann gekk aan, s hann mann sitja hj tollbinni, Matteus a nafni, og hann segir vi hann: "Fylg mr!"

Og hann st upp og fylgdi honum.

10N bar svo vi, er Jess sat a bori hsi hans, a margir tollheimtumenn og bersyndugir komu og settust ar me honum og lrisveinum hans. 11egar farsear su a, sgu eir vi lrisveina hans: "Hvers vegna etur meistari yar me tollheimtumnnum og bersyndugum?"

12Jess heyri etta og sagi: "Ekki urfa heilbrigir lknis vi, heldur eir sem sjkir eru. 13Fari og nemi, hva etta merkir: ,Miskunnsemi vil g, ekki frnir.' g er ekki kominn til a kalla rttlta, heldur syndara."


Um fstu

14 koma til hans lrisveinar Jhannesar og segja: "Hv fstum vr og farsear, en nir lrisveinar fasta ekki?"

15Jess svarai eim: "Hvort geta brkaupsgestir veri hryggir, mean brguminn er hj eim? En koma munu eir dagar, er brguminn verur fr eim tekinn. munu eir fasta.

16Enginn ltur bt af fum dk gamalt fat, v rfur btin t fr sr og verur af verri rifa. 17Ekki lta menn heldur ntt vn gamla belgi, v springa belgirnir, og vni fer niur, en belgirnir ntast. Menn lta ntt vn nja belgi, og varveitist hvort tveggja."


Trin bjargar

18Mean hann var a segja etta vi , kom forstumaur einn, laut honum og sagi: "Dttir mn var a skilja vi, kom og legg hnd na yfir hana, mun hn lifna."

19Jess st upp og fr me honum og lrisveinar hans.

20Kona, sem hafi haft bllt tlf r, kom a baki honum og snart fald kla hans. 21Hn hugsai me sr: "Ef g f aeins snert kli hans, mun g heil vera."

22Jess sneri sr vi, og er hann s hana, sagi hann: "Vertu hughraust, dttir, tr n hefur bjarga r." Og konan var heil fr eirri stundu.

23egar Jess kom a hsi forstumannsins og s ppuleikara og flki uppnmi, 24sagi hann: "Fari burt! Stlkan er ekki din, hn sefur." En eir hlgu a honum. 25egar flki hafi veri lti fara, gekk hann inn og tk hnd hennar, og reis stlkan upp. 26Og essi tindi brust um allt a hra.


Tveir blindir

27 er Jess hlt aan, fru tveir blindir menn eftir honum og klluu: "Miskunna okkur, sonur Davs."

28egar hann kom heim, gengu blindu mennirnir til hans. Jess spyr : "Tri i, a g geti gjrt etta?"

eir sgu: "J, herra."

29 snart hann augu eirra og mlti: "Veri ykkur a tr ykkar." 30Og augu eirra lukust upp. Jess lagi rkt vi og sagi: "Gti ess, a enginn fi a vita etta."

31En eir fru og vfrgu hann llu v hrai.


Mllaus maur

32egar eir voru a fara, var komi til hans me mllausan mann, haldinn illum anda. 33Og er illi andinn var t rekinn, tk mlleysinginn a mla. Mannfjldinn undraist og sagi: "Aldrei hefur vlkt sst srael."

34En farsearnir sgu: "Me fulltingi hfingja illra anda rekur hann t illu andana."


Uppskeran mikil

35Jess fr n um allar borgir og orp og kenndi samkundum eirra. Hann flutti fagnaarerindi um rki og lknai hvers kyns sjkdm og veikindi. 36En er hann s mannfjldann, kenndi hann brjsti um , v eir voru hrjir og umkomulausir eins og sauir, er engan hiri hafa. 37 sagi hann vi lrisveina sna: "Uppskeran er mikil, en verkamenn fir. 38Biji v herra uppskerunnar a senda verkamenn til uppskeru sinnar."


Postular sendir

10
1Og hann kallai til sn lrisveina sna tlf og gaf eim vald yfir hreinum ndum, a eir gtu reki t og lkna hvers kyns sjkdm og veikindi. 2Nfn postulanna tlf eru essi: Fyrstur Smon, sem kallast Ptur, og Andrs brir hans, Jakob Sebedeusson og Jhannes brir hans, 3Filippus og Bartlmeus, Tmas og Matteus tollheimtumaur, Jakob Alfeusson og Taddeus, 4Smon vandltari og Jdas skarot, s er sveik hann.


Fyrirmli

5essa tlf sendi Jess t og mlti svo fyrir: "Haldi ekki til heiinna manna og fari ekki samverska borg. 6Fari heldur til tndra saua af sraelstt. 7Fari og prdiki: ,Himnarki er nnd.' 8Lkni sjka, veki upp daua, hreinsi lkra, reki t illa anda. Gefins hafi r fengi, gefins skulu r lta t. 9Taki ekki gull, silfur n eir belti, 10eigi mal til ferar ea tvo kyrtla og hvorki sk n staf. Verur er verkamaurinn fis sns.

11Hvar sem r komi borg ea orp, spyrjist fyrir um, hver ar s verugur, og ar s asetur yar, uns r leggi upp a nju. 12egar r komi hs, rni v gs, 13og s a verugt, skal friur yar koma yfir a, en s a ekki verugt, skal friur yar aftur hverfa til yar. 14Og taki einhver ekki vi yur n hli or yar, fari r v hsi ea eirri borg og hristi dusti af ftum yar. 15Sannlega segi g yur: Brilegra mun landi Sdmu og Gmorru dmsdegi en eirri borg.


Vari yur

16Sj, g sendi yur eins og saui meal lfa. Veri v knir sem hggormar og falslausir sem dfur. 17Vari yur mnnunum. eir munu draga yur fyrir dmstla og hstrkja yur samkundum snum. 18r munu leiddir fyrir landshfingja og konunga mn vegna eim og heiingjunum til vitnisburar. 19En er menn draga yur fyrir rtt, skulu r ekki hafa hyggjur af v, hvernig ea hva r eigi a tala. Yur verur gefi smu stundu, hva segja skal. 20r eru ekki eir sem tala, heldur andi fur yar, hann talar yur.

21Brir mun selja brur daua og fair barn sitt. Brn munu rsa gegn foreldrum og valda eim daua. 22Og r munu hatair af llum vegna nafns mns. En s sem stafastur er allt til enda, mun hlpinn vera. 23egar eir ofskja yur einni borg, fli ara. Sannlega segi g yur: r munu ekki hafa n til allra borga sraels, ur en Mannssonurinn kemur.

24Ekki er lrisveinn meistaranum fremri n jnn herra snum. 25Ngja m lrisveini a vera sem meistari hans og jni sem herra hans. Fyrst eir klluu hsfurinn Beelsebl, hva kalla eir heimamenn hans?


Hvern ber a hrast?

26ttist v eigi. Ekkert er huli, sem eigi verur opinbert, n leynt, er eigi verur kunnugt. 27a sem g segi yur myrkri, skulu r tala birtu, og a sem r heyri hvsla eyra, skulu r kunngjra kum uppi. 28Hrist ekki , sem lkamann deya, en f ekki deytt slina. Hrist heldur ann, sem megnar a tortma bi slu og lkama helvti. 29Eru ekki tveir sprvar seldir fyrir smpening? Og ekki fellur einn eirra til jarar n vitundar fur yar. 30 yur eru jafnvel hfuhrin ll talin. 31Veri v hrddir, r eru meira verir en margir sprvar.


A kannast vi Krist

32Hvern ann sem kannast vi mig fyrir mnnum, mun og g vi kannast fyrir fur mnum himnum. 33En eim sem afneitar mr fyrir mnnum, mun og g afneita fyrir fur mnum himnum.


Bartta

34tli ekki, a g s kominn a fra fri jr. g kom ekki a fra fri, heldur sver. 35g er kominn a gjra ,son andvgan fur snum, dttur mur sinni og tengdadttur tengdamur sinni. 36Og heimamenn manns vera vinir hans.'

37S sem ann fur ea mur meir en mr, er mn ekki verur, og s sem ann syni ea dttur meir en mr, er mn ekki verur. 38Hver sem tekur ekki sinn kross og fylgir mr, er mn ekki verur. 39S sem tlar a finna lf sitt, tnir v, og s sem tnir lfi snu mn vegna, finnur a.


Laun

40S sem tekur vi yur, tekur vi mr, og s sem tekur vi mr, tekur vi eim, er sendi mig. 41S sem tekur vi spmanni, vegna ess a hann er spmaur, mun f spmanns laun, og s sem tekur vi rttltum manni, vegna ess a hann er rttltur, mun f laun rttlts manns. 42Og hver sem gefur einum essara smlingja svaladrykk vegna ess eins, a hann er lrisveinn, sannlega segi g yur, hann mun alls ekki missa af launum snum."


S sem koma skal

11
1 er Jess hafi mlt svo fyrir vi lrisveina sna tlf, hlt hann aan a kenna og prdika borgum eirra.

2Jhannes heyri fangelsinu um verk Krists. sendi hann honum or me lrisveinum snum og spuri: 3"Ert s, sem koma skal, ea eigum vr a vnta annars?"

4Jess svarai eim: "Fari og kunngjri Jhannesi a, sem r heyri og sji: 5Blindir f sn og haltir ganga, lkrir hreinsast og daufir heyra, dauir rsa upp, og ftkum er flutt fagnaarerindi. 6Og sll er s, sem hneykslast ekki mr."


Meira en spmaur

7egar eir voru farnir, tk Jess a tala til mannfjldans um Jhannes: "Hva fru r a sj byggum? Reyr af vindi skekinn? 8Hva fru r a sj? Prbinn mann? Nei, prbna menn er a finna slum konunga. 9Til hvers fru r? A sj spmann? J, segi g yur, og a meira en spmann. 10Hann er s, sem um er rita:

Sj, g sendi sendiboa minn undan r,
er greia mun veg inn fyrir r.

11Sannlega segi g yur: Enginn er s af konu fddur, sem meiri s en Jhannes skrari. En hinn minnsti himnarki er honum meiri. 12Fr dgum Jhannesar skrara og til essa er rki himnanna ofrki beitt, og ofrkismenn vilja hremma a. 13Spmennirnir allir og lgmli, allt fram a Jhannesi, sgu fyrir um etta. 14Og ef r vilji vi v taka, er hann Ela s, sem koma skyldi. 15Hver sem eyru hefur, hann heyri.

16Vi hva g a lkja essari kynsl? Lk er hn brnum, sem torgum sitja og kallast : 17,Vr lkum fyrir yur flautu og ekki vildu r dansa. Vr sungum yur sorgarlj, og ekki vildu r syrgja.' 18Jhannes kom, t hvorki n drakk, og menn segja: ,Hann hefur illan anda.' 19Mannssonurinn kom, t og drakk, og menn segja: ,Hann er mathkur og vnsvelgur, vinur tollheimtumanna og bersyndugra!' En spekin sannast af verkum snum."


Dmsor

20 tk hann a vta borgirnar, ar sem hann hafi gjrt flest kraftaverk sn, fyrir a hafa ekki gjrt irun. 21"Vei r, Korasn! Vei r, Betsada! Ef gjrst hefu Trus og Sdon kraftaverkin, sem gjrust ykkur, hefu r lngu irast sekk og sku. 22En g segi ykkur: Trus og Sdon mun brilegra dmsdegi en ykkur. 23Og Kapernaum. Verur hafin til himins? Nei, til heljar mun r steypt vera. Ef gjrst hefu Sdmu kraftaverkin, sem gjrust r, sti hn enn dag. 24En g segi yur: Landi Sdmu mun brilegra dmsdegi en r."


Komi til mn

25 eim tma tk Jess svo til ora: "g vegsama ig, fair, herra himins og jarar, a hefur huli etta spekingum og hyggindamnnum, en opinbera a smlingjum. 26J, fair, svo var r knanlegt.

27Allt er mr fali af fur mnum, og enginn ekkir soninn nema fairinn, n ekkir nokkur furinn nema sonurinn og s er sonurinn vill opinbera hann.

28Komi til mn, allir r sem erfii hafi og ungar byrar, og g mun veita yur hvld. 29Taki yur mitt ok og lri af mr, v a g er hgvr og af hjarta ltilltur, og munu r finna hvld slum yar. 30v a mitt ok er ljft og byri mn ltt."


Herra hvldardagsins

12
1Um essar mundir fr Jess um slnd hvldardegi. Lrisveinar hans kenndu hungurs og tku a tna kornx og eta. 2egar farsear su a, sgu eir vi hann: "Lt , lrisveinar nir gjra a, sem ekki er leyft a gjra hvldardegi."

3Hann svarai eim: "Hafi r eigi lesi, hva Dav gjri, egar hann hungrai og menn hans? 4Hann fr inn Gus hs, og eir tu skounarbrauin, sem hvorki hann n menn hans og engir nema prestarnir mttu eta. 5Ea hafi r ekki lesi lgmlinu, a prestar vanhelga hvldardaginn musterinu hvldardgum, og eru n saka? 6En g segi yur: Hr er meira en musteri. 7Ef r hefu skili, hva felst orunum: ,Miskunnsemi vil g, ekki frnir,' mundu r ekki hafa sakfellt saklausa menn. 8v a Mannssonurinn er herra hvldardagsins."


Me visna hnd

9Hann fr aan og kom samkundu eirra. 10ar var maur me visna hnd. Og eir spuru Jes: "Er leyfilegt a lkna hvldardegi?" eir hugust kra hann.

11Hann svarar eim: "N einhver yar eina saukind, og hn fellur gryfju hvldardegi. Mundi hann ekki taka hana og draga upp r? 12Hve miklu er maurinn saukindinni fremri! a er v leyfilegt a gjra gverk hvldardegi." 13San segir hann vi manninn: "Rttu fram hnd na."

Hann rtti fram hndina, og hn var heil sem hin. 14 gengu farsearnir t og tku saman r sn gegn honum, hvernig eir gtu n lfi hans.


Sj jn minn

15egar Jess var ess vs, fr hann aan. Margir fylgdu honum, og alla lknai hann. 16En hann lagi rkt vi , a eir gjru hann eigi kunnan. 17annig rttist a, sem sagt er fyrir munn Jesaja spmanns:

18 Sj jn minn, sem g hef tvali,
minn elskaa, sem sl mn hefur knun .
g mun lta anda minn koma yfir hann,
og hann mun boa junum rtt.
19 Eigi mun hann rtta n hrpa,
og eigi mun raust hans heyrast strtum.
20 Brkaan reyr brtur hann ekki,
og rjkandi hrkveik mun hann ekki slkkva,
uns hann hefur leitt rttinn til sigurs.
21 nafn hans munu jirnar vona.


Gus rki komi

22 var frur til hans maur haldinn illum anda, blindur og mllaus. Hann lknai hann, svo a hinn dumbi gat tala og s. 23Allt flki var furu losti og sagi: "Hann er ekki sonur Davs?"

24egar farsear heyru a, sgu eir: "essi rekur ekki t illa anda nema me fulltingi Beelsebls, hfingja illra anda."

25En Jess vissi hugsanir eirra og sagi vi : "Hvert a rki, sem er sjlfu sr sundurykkt, leggst aun, og hver s borg ea heimili, sem er sjlfu sr sundurykkt, fr ekki staist. 26Ef Satan rekur Satan t, er hann sjlfum sr sundurykkur. Hvernig fr rki hans staist? 27Og ef g rek illu andana t me fulltingi Beelsebls, me hverju reka yar menn t? v skulu eir vera dmarar yar. 28En ef g rek illu andana t me Gus anda, er Gus rki egar yfir yur komi.

29Ea hvernig fr nokkur brotist inn hs hins sterka og rnt fngum hans, nema hann bindi ur hinn sterka, getur hann rnt hs hans.

30Hver sem er ekki me mr, er mti mr, og hver sem safnar ekki saman me mr, hann sundurdreifir. 31ess vegna segi g yur: Hver synd og gulstun verur mnnum fyrirgefin, en gulast gegn andanum verur ekki fyrirgefi. 32Hverjum sem mlir gegn Mannssyninum, verur a fyrirgefi, en eim sem mlir gegn heilgum anda, verur ekki fyrirgefi, hvorki essum heimi n hinum komanda.


Af vexti ekkist tr

33Annahvort er tr gott og vxturinn gur ea tr vont og vxturinn vondur. v af vextinum ekkist tr. 34r nru kyn, hvernig geti r, sem eru vondir, tala gott? Af gng hjartans mlir munnurinn. 35Gur maur ber gott fram r gum sji, en vondur maur ber vont fram r vondum sji.

36En g segi yur: Hvert nytjuor, sem menn mla, munu eir vera a svara fyrir dmsdegi. 37v af orum num muntu sknaur, og af orum num muntu sakfelldur vera."


Tkn

38 sgu nokkrir frimenn og farsear vi hann: "Meistari, vr viljum sj ig gjra tkn."

39Hann svarai eim: "Vond og tr kynsl heimtar tkn, en eigi verur henni anna tkn gefi en tkn Jnasar spmanns. 40Jnas var kvii strhvelisins rj daga og rjr ntur, og eins mun Mannssonurinn vera rj daga og rjr ntur skauti jarar. 41Nnvemenn munu koma fram dminum samt kynsl essari og sakfella hana, v a eir gjru irun vi prdikun Jnasar, og hr er meira en Jnas. 42Drottning Suurlanda mun rsa upp dminum samt essari kynsl og sakfella hana, v a hn kom fr endimrkum jarar a heyra speki Salmons, og hr er meira en Salmon.


Verri en ur

43egar hreinn andi fer t af manni, reikar hann um eyihrjstur og leitar hlis, en finnur ekki. 44 segir hann: ,g vil hverfa aftur hs mitt, aan sem g fr.' Og er hann kemur og finnur a tmt, spa og prtt, 45fer hann og tekur me sr sj ara anda sr verri, og eir fara inn og setjast ar a, og verur svo hlutur ess manns verri eftir en ur. Eins mun fara fyrir essari vondu kynsl."


Mir og brur

46Mean hann var enn a tala vi flki kom mir hans og brur. au stu ti og vildu tala vi hann. 47Einhver sagi vi hann: "Mir n og brur standa hr ti og vilja tala vi ig."

48Jess svarai eim, er vi hann mlti: "Hver er mir mn, og hverjir eru brur mnir?" 49Og hann rtti t hndina yfir lrisveina sna og sagi: "Hr er mir mn og brur mnir. 50Hver sem gjrir vilja fur mns, sem er himnum, s er brir minn, systir og mir."


Si s

13
1Sama dag gekk Jess a heiman og settist vi vatni. 2Svo mikill mannfjldi safnaist a honum, a hann var a stga bt og sitja ar. En allt flki st strndinni. 3Hann talai margt til eirra dmisgum.

Hann sagi: "Smaur gekk t a s, 4og er hann si, fll sumt hj gtunni, og fuglar komu og tu a upp. 5Sumt fll grtta jr, ar sem var ltill jarvegur, og a rann skjtt upp, v a hafi ekki djpa jr. 6egar sl hkkai, visnai a, og skum ess a a hafi ekki rtur, skrlnai a. 7Sumt fll meal yrna, og yrnarnir uxu og kfu a. 8En sumt fll ga jr og bar vxt, sumt hundrafaldan, sumt sextugfaldan og sumt rtugfaldan.

9Hver sem eyru hefur, hann heyri."


Hvers vegna dmisgum?

10 komu lrisveinarnir til hans og spuru: "Hvers vegna talar til eirra dmisgum?"

11Hann svarai: "Yur er gefi a ekkja leynda dma himnarkis, hinum er a ekki gefi. 12v a eim, sem hefur, mun gefi vera, og hann mun hafa gng, en fr eim, sem eigi hefur, mun teki vera jafnvel a, sem hann hefur. 13ess vegna tala g til eirra dmisgum, a sjandi sj eir ekki og heyrandi heyra eir ekki n skilja. 14 eim rtist spdmur Jesaja:

Me eyrum munu r heyra og alls ekki skilja,
og sjandi munu r horfa og ekkert sj.
15v a hjarta ls essa er sljtt ori,
og illa heyra eir me eyrum snum,
og augunum hafa eir loka,
svo a eir sji ekki me augunum
n heyri me eyrunum
og skilji me hjartanu og sni sr,
og g lkni .

16En sl eru augu yar, a au sj, og eyru yar, a au heyra. 17Sannlega segi g yur: Margir spmenn og rttltir ru a sj a, sem r sji, en su a ekki, og heyra a, sem r heyri, en heyru a ekki.


Merking dmisgunnar

18Heyri hva dmisagan um smanninn merkir: 19egar einhver heyrir ori um rki og skilur ekki, kemur hinn vondi og rnir v, sem s var hjarta hans. a sem s var vi gtuna, merkir etta. 20a sem s var grtta jr, merkir ann, sem tekur orinu me fgnui, um lei og hann heyrir a, 21en hefur enga rtfestu. Hann er hvikull, og er renging verur ea ofskn vegna orsins, bregst hann egar. 22a er s var meal yrna, merkir ann, sem heyrir ori, en hyggjur heimsins og tl aufanna kefja ori, svo a ber engan vxt. 23En a er s var ga jr, merkir ann, sem heyrir ori og skilur a. Hann er s, sem ber vxt og gefur af sr hundrafalt, sextugfalt ea rtugfalt."


Illgresi s

24Ara dmisgu sagi hann eim: "Lkt er um himnarki og mann, er si gu si akur sinn. 25En er menn voru svefni, kom vinur hans, si illgresi meal hveitisins og fr san. 26egar si spratt upp og tk a bera vxt, kom illgresi og ljs. 27 komu jnar hsbndans til hans og sgu vi hann: ,Herra, sir ekki gu si akur inn? Hvaan kemur illgresi?' 28Hann svarai eim: ,etta hefur einhver vinur gjrt.' jnarnir sgu vi hann: ,Viltu, a vr frum og tnum a?' 29Hann sagi: ,Nei, me v a tna illgresi, gtu r sliti upp hveiti um lei. 30Lti hvort tveggja vaxa saman fram a kornskuri. egar komin er kornskurart, mun g segja vi kornskurarmenn: Safni fyrst illgresinu og bindi bundin til a brenna v, en hiri hveiti hlu mna.'"


Lkt mustarskorni

31Ara dmisgu sagi hann eim: "Lkt er himnarki mustarskorni, sem maur tk og si akur sinn. 32Smst er a allra skorna, en nr a vex, er a llum jurtum meira, a verur tr, og fuglar himins koma og hreira sig greinum ess."


Lkt srdeigi

33Ara dmisgu sagi hann eim: "Lkt er himnarki srdeigi, er kona tk og fl rem mlum mjls, uns a srist allt."

34etta allt talai Jess dmisgum til flksins, og n dmisagna talai hann ekki til eirra. 35a tti a rtast, sem sagt er fyrir munn spmannsins: g mun opna munn minn dmisgum, mla fram a, sem huli var fr grundvllun heims.


Jess skrir

36 skildi hann vi mannfjldann og fr inn. Lrisveinar hans komu til hans og sgu: "Skru fyrir oss dmisguna um illgresi akrinum."

37Hann mlti: "S er sir ga sinu, er Mannssonurinn, 38akurinn er heimurinn, ga si merkir brn rkisins, en illgresi brn hins vonda. 39vinurinn, sem si v, er djfullinn. Kornskururinn er endir veraldar og kornskurarmennirnir englar. 40Eins og illgresinu er safna og brennt eldi, annig verur vi endi veraldar. 41Mannssonurinn mun senda engla sna, og eir munu safna r rki hans llum, sem hneykslunum valda og ranglti fremja, 42og kasta eim eldsofninn. ar verur grtur og gnstran tanna. 43 munu rttltir skna sem sl rki fur eirra.

Hver sem eyru hefur, hann heyri.


Fjrsjur, perla, net

44Lkt er himnarki fjrsji, sem flginn var jru og maur fann og leyndi. fgnui snum fr hann, seldi allar eigur snar og keypti akur ann.

45Enn er himnarki lkt kaupmanni, sem leitai a fgrum perlum. 46Og er hann fann eina drmta perlu, fr hann, seldi allt, sem hann tti, og keypti hana.

47Enn er himnarki lkt neti, sem lagt er sj og safnar alls kyns fiski. 48egar a er fullt, draga menn a land, setjast vi og safna eim gu ker, en kasta eim tu burt. 49Svo mun vera, egar verld endar: Englarnir munu fara til, skilja vonda menn fr rttltum 50og kasta eim eldsofninn. ar verur grtur og gnstran tanna.

51Hafi r skili allt etta?"

"J," svruu eir.

52Hann sagi vi : "annig er srhver frimaur, sem orinn er lrisveinn himnarkis, lkur hsfur, sem ber fram ntt og gamalt r forabri snu."


Nasaret

53egar Jess hafi loki essum dmisgum, hlt hann aan. 54Hann kom ttborg sna og tk a kenna eim samkundu eirra. eir undruust strum og sgu: "Hvaan kemur honum essi speki og kraftaverkin? 55Er etta ekki sonur smisins? Heitir ekki mir hans Mara og brur hans Jakob, Jsef, Smon og Jdas? 56Og eru ekki systur hans allar hj oss? Hvaan kemur honum allt etta?" 57Og eir hneyksluust honum.

En Jess sagi vi : "Hvergi er spmaur minna metinn en landi snu og me heimamnnum." 58Og hann gjri ar ekki mrg kraftaverk skum vantrar eirra.


Jhannes hlshggvinn

14
1Um essar mundir spyr Herdes fjrungsstjri tindin af Jes. 2Og hann segir vi sveina sna: "etta er Jhannes skrari, hann er risinn fr dauum, ess vegna eru kraftarnir a verki honum."

3En Herdes hafi lti taka Jhannes hndum, fjtra hann og varpa fangelsi vegna Herdasar, konu Filippusar brur sns, 4v Jhannes hafi sagt vi hann: " mtt ekki eiga hana." 5Herdes vildi deya hann, en ttaist linn, ar e menn tldu hann vera spmann.

6En afmlisdegi Herdesar dansai dttir Herdasar dans frammi fyrir gestunum og hreif Herdes svo, 7a hann sr ess ei a veita henni hva sem hn bi um.

8A undirlagi mur sinnar segir hn: "Gef mr hr fati hfu Jhannesar skrara."

9Konungur var hryggur vi, en vegna eisins og gesta sinna bau hann a veita henni etta. 10Hann sendi fangelsi og lt hlshggva Jhannes ar. 11Hfu hans var bori inn fati og fengi stlkunni, en hn fri mur sinni.

12Lrisveinar hans komu, tku lki og greftruu, fru san og sgu Jes.


Jess mettar

13egar Jess heyri etta, fr hann aan bti byggan sta og vildi vera einn. En flki frtti a og fr gangandi eftir honum r borgunum. 14egar Jess steig land, s hann ar mikinn mannfjlda, og hann kenndi brjsti um og lknai af eim, er sjkir voru.

15Um kvldi komu lrisveinarnir a mli vi hann og sgu: "Hr er engin mannabygg og dagur liinn. Lt n flki fara, a eir geti n til orpanna og keypt sr vistir."

16Jess svarai eim: "Ekki urfa eir a fara, gefi eim sjlfir a eta."

17eir svara honum: "Vr hfum hr ekki nema fimm brau og tvo fiska."

18Hann segir: "Fri mr a hinga." 19Og hann bau flkinu a setjast grasi. tk hann brauin fimm og fiskana tvo, leit upp til himins, akkai Gui, braut brauin og gaf lrisveinunum, en eir flkinu. 20Og eir neyttu allir og uru mettir. Og eir tku saman braubitana, er af gengu, tlf krfur fullar. 21En eir, sem neytt hfu, voru um fimm sund karlmenn, auk kvenna og barna.


a er g

22Tafarlaust kni hann lrisveina sna a fara btinn og halda undan sr yfir um, mean hann sendi flki brott. 23Og er hann hafi lti flki fara, gekk hann til fjalls a bijast fyrir einrmi. egar kvld var komi, var hann ar einn. 24En bturinn var egar kominn langt fr landi og l undir fllum, v a vindur var mti.

25En er langt var lii ntur kom hann til eirra, gangandi vatninu. 26egar lrisveinarnir su hann ganga vatninu, var eim bilt vi. eir sgu: "etta er vofa," og ptu af hrslu.

27En Jess mlti jafnskjtt til eirra: "Veri hughraustir, a er g, veri hrddir."

28Ptur svarai honum: "Ef a ert , herra, bj mr a koma til n vatninu."

29Jess svarai: "Kom !" Og Ptur st r btnum og gekk vatninu til hans. 30En sem hann s roki, var hann hrddur og tk a skkva. kallai hann: "Herra, bjarga mr!"

31Jess rtti egar t hndina, tk hann og sagi: " trlitli, hv efaist ?"

32eir stigu btinn, og lgi vindinn. 33En eir sem btnum voru, tilbu hann og sgu: "Sannarlega ert sonur Gus."


Uru alheilir

34egar eir hfu n yfir um, komu eir a landi vi Genesaret. 35Flki eim sta ekkti hann og sendi bo um allt ngrenni, og menn fru til hans alla , er sjkir voru. 36eir bu hann a mega rtt snerta fald kla hans, og allir, sem snertu hann, uru alheilir.


Hi ytra og innra

15
1N komu til Jes farsear og frimenn fr Jersalem og sgu: 2"Hvers vegna brjta lrisveinar nir erfikenning forferanna? eir taka ekki handlaugar, ur en eir neyta matar."

3Hann svarai eim: "Hvers vegna brjti r sjlfir boor Gus sakir erfikenningar yar? 4Gu hefur sagt: ,Heira fur inn og mur,' og: ,Hver sem formlir fur ea mur, skal daua deyja.' 5En r segi: Hver sem segir vi fur sinn ea mur: ,a sem r hefi geta ori til styrktar fr mr, er musterisf,' 6hann ekki a heira fur sinn [ea mur]. r gildi or Gus me erfikenning yar. 7Hrsnarar, sannspr var Jesaja um yur, er hann segir:

8 Lur essi heirar mig me vrunum,
en hjarta eirra er langt fr mr.
9 Til einskis drka eir mig,
er eir kenna lrdma, sem eru mannasetningar einar."

10Og hann kallai til sn mannfjldann og sagi: "Heyri og skilji. 11Ekki saurgar a manninn, sem inn fer munninn, hitt saurgar manninn, sem t fer af munni."

12 komu lrisveinar hans og sgu vi hann: "Veistu, a farsearnir hneyksluust, egar eir heyru or n?"

13Hann svarai: "Srhver jurt, sem fair minn himneskur hefur eigi grursett, mun upprtt vera. 14Lti eiga sig! eir eru blindir, leitogar blindra. Ef blindur leiir blindan, falla bir gryfju."

15 sagi Ptur vi hann: "Skru fyrir oss lkinguna."

16Hann svarai: "Eru r lka skilningslausir enn? 17Skilji r ekki, a allt sem inn kemur munninn, fer magann og lendir san safnrnni? 18En a sem t fer af munni, kemur fr hjartanu. Og slkt saurgar manninn. 19v a fr hjartanu koma illar hugsanir, manndrp, hrdmur, saurlifnaur, jfnaur, ljgvitni, lastmlgi. 20etta er a, sem saurgar manninn. En a eta me vegnum hndum saurgar engan mann."


Kanversk kona

21aan hlt Jess til bygga Trusar og Sdonar. 22 kom kona nokkur kanversk r eim hruum og kallai: "Miskunna mr, herra, sonur Davs! Dttir mn er mjg kvalin af illum anda."

23En hann svarai henni engu ori. Lrisveinar hans komu og bu hann: "Lttu hana fara, hn eltir oss me hrpum."

24Hann mlti: "g er ekki sendur nema til tndra saua af sraelstt."

25Konan kom, laut honum og sagi: "Herra, hjlpa mr!"

26Hann svarai: "Ekki smir a taka brau barnanna og kasta v fyrir hundana."

27Hn sagi: "Satt er a, herra, eta hundarnir mola , sem falla af borum hsbnda eirra."

28 mlti Jess vi hana: "Kona, mikil er tr n. Veri r sem vilt." Og dttir hennar var heil fr eirri stundu.


Hpum saman

29aan fr Jess og kom a Galleuvatni. Og hann gekk upp fjall og settist ar. 30Menn komu til hans hpum saman og hfu me sr halta menn og blinda, fatlaa, mllausa og marga ara og lgu fyrir ftur hans, og hann lknai . 31Flki undraist, egar a s mllausa mla, fatlaa heila, halta ganga og blinda sj. Og eir lofuu Gu sraels.


Uru mettir

32Jess kallai til sn lrisveina sna og sagi: "g kenni brjsti um mannfjldann. eir hafa n hj mr veri rj daga og hafa ekkert til matar. g vil ekki lta fara fastandi fr mr, eir gtu rmagnast leiinni."

33Lrisveinarnir sgu: "Hvar fum vr ng brau til a metta allt etta flk hr byggum?"

34Jess spyr: "Hve mrg brau hafi r?"

eir svara: "Sj, og feina smfiska."

35 bau hann flkinu a setjast jrina, 36tk brauin sj og fiskana, gjri akkir og braut au og gaf lrisveinunum, en lrisveinarnir flkinu. 37Allir neyttu og uru mettir. San tku eir saman leifarnar, sj krfur fullar. 38En eir, sem neytt hfu, voru fjrar sundir karlmanna auk kvenna og barna.

39San lt hann flki fara, st btinn og kom Magadanbyggir.


Vildu freista hans

16
1 komu farsear og saddkear, vildu freista hans og bu hann a sna sr tkn af himni. 2Hann svarai eim: "A kvldi segi r: ,a verur gviri, v a roi er lofti.' 3Og a morgni: ,Illviri dag, himinninn er rauur og ungbinn.' tlit loftsins kunni r a ra, en ekki tkn tmanna. 4Vond og tr kynsl heimtar tkn, en eigi verur henni anna tkn gefi en tkn Jnasar."

San skildi hann vi og fr.


Varasamt srdeig

5egar lrisveinarnir fru yfir um vatni, hfu eir gleymt a taka me sr brau. 6Jess sagi vi : "Gti yar, varist srdeig farsea og saddkea."

7En eir rddu sn milli, a eir hefu ekki teki brau.

8Jess var ess vs og sagi: "Hva eru r a tala um a, trlitlir menn, a r hafi ekki brau? 9Skynji r ekki enn? Minnist r ekki brauanna fimm handa fimm sundum og hve margar krfur r tku saman? 10Ea brauanna sj handa fjrum sundum og hve margar krfur r tku saman? 11Hvernig m a vera, a r skynji ekki, a g var ekki a tala um brau vi yur. Varist srdeig farsea og saddkea."

12 skildu eir, a hann hafi ekki tala um a varast srdeig braui, heldur kenningu farsea og saddkea.


Jtning Pturs

13egar Jess kom byggir Sesareu Filipp, spuri hann lrisveina sna: "Hvern segja menn Mannssoninn vera?"

14eir svruu: "Sumir Jhannes skrara, arir Ela og enn arir Jerema ea einn af spmnnunum."

15Hann spyr: "En r, hvern segi r mig vera?"

16Smon Ptur svarar: " ert Kristur, sonur hins lifanda Gus."

17 segir Jess vi hann: "Sll ert , Smon Jnasson! Hold og bl hefur ekki opinbera r etta, heldur fair minn himnum. 18Og g segi r: ert Ptur, kletturinn, og essum kletti mun g byggja kirkju mna, og mttur heljar mun ekki henni sigrast. 19g mun f r lykla himnarkis, og hva sem bindur jru, mun bundi himnum, og hva sem leysir jru, mun leyst himnum."

20 lagi hann rkt vi lrisveinana a segja engum, a hann vri Kristur.


Daui og upprisa

21Upp fr essu tk Jess a sna lrisveinum snum fram , a hann tti a fara til Jersalem, la ar margt af hendi ldunga, stu presta og frimanna og vera lfltinn, en rsa upp rija degi.

22En Ptur tk hann einmli og fr a telja hann: "Gu ni ig, herra, etta m aldrei fyrir ig koma."

23Jess sneri sr vi og mlti til Pturs: "Vk fr mr, Satan, ert mr til steytingar, hugsar ekki um a, sem Gus er, heldur a, sem manna er."

24 mlti Jess vi lrisveina sna: "Hver sem vill fylgja mr, afneiti sjlfum sr, taki kross sinn og fylgi mr. 25v a hver sem vill bjarga lfi snu, mun tna v, og hver sem tnir lfi snu mn vegna, mun finna a. 26Hva stoar a manninn a eignast allan heiminn og fyrirgjra slu sinni? Ea hva gti maur lti til endurgjalds fyrir slu sna? 27Mannssonurinn mun koma dr fur sns me englum snum, og mun hann gjalda srhverjum eftir breytni hans. 28Sannlega segi g yur: Nokkrir eirra, sem hr standa, munu eigi daua ba, fyrr en eir sj Mannssoninn koma rki snu."


Minn elskai sonur

17
1Eftir sex daga tekur Jess me sr Ptur, Jakob og Jhannes, brur hans og fer me upp htt fjall, a eir vru einir saman. 2ar ummyndaist hann fyrir augum eirra, sjna hans skein sem sl, og kli hans uru bjrt eins og ljs. 3Og Mse og Ela birtust eim, og voru eir tali vi hann. 4Ptur tk til mls og sagi vi Jes: "Herra, gott er, a vr erum hr. Ef vilt, skal g gjra hr rjr tjaldbir, r eina, Mse eina og Ela eina."

5Mean hann var enn a tala, skyggi yfir bjart sk, og rdd r skinu sagi: "essi er minn elskai sonur, sem g hef velknun . Hli hann!"

6egar lrisveinarnir heyru etta, fllu eir fram sjnur snar og hrddust mjg. 7Jess gekk til eirra, snart og mlti: "Rsi upp, og ttist ekki." 8En er eir hfu upp augu sn, su eir engan nema Jes einan.

9 leiinni ofan fjalli bau Jess eim og mlti: "Segi engum fr sninni, fyrr en Mannssonurinn er risinn upp fr dauum."

10Lrisveinarnir spuru hann: "Hv segja frimennirnir, a Ela eigi fyrst a koma?"

11Hann svarai: "Vst kemur Ela og frir allt lag. 12En g segi yur: Ela er egar kominn, og menn ekktu hann ekki, heldur gjru honum allt sem eir vildu. Eins mun og Mannssonurinn pslir ola af hendi eirra."

13 skildu lrisveinarnir, a hann hafi tala vi um Jhannes skrara.


Hjlpa

14egar eir komu til flksins, gekk til hans maur, fll kn fyrir honum 15og sagi: "Herra, miskunna syni mnum. Hann er tunglsjkur og illa haldinn. Oft fellur hann eld og oft vatn. 16g fr me hann til lrisveina inna, en eir gtu ekki lkna hann."

17Jess svarai: ", vantra og rangsnna kynsl, hversu lengi g a vera hj yur? Hversu lengi g a umbera yur? Fri hann hinga til mn." 18Og Jess hastai hann og illi andinn fr r honum. Og sveinninn var heill fr eirri stundu.

19 komu lrisveinarnir til Jes og spuru hann einslega: "Hvers vegna gtum vr ekki reki hann t?"

20Hann svarai eim: "Vegna ess a yur skortir tr. Sannlega segi g yur: Ef r hafi tr eins og mustarskorn, geti r sagt vi fjall etta: Flyt ig han og anga, og a mun flytja sig. Ekkert verur yur um megn. [21En etta kyn verur eigi t reki nema me bn og fstu.]"

22egar eir voru saman Galleu, sagi Jess vi : "Mannssonurinn verur framseldur manna hendur, 23og eir munu lflta hann, en rija degi mun hann upp rsa."

eir uru mjg hryggir.


Musterisgjaldi

24 er eir komu til Kapernaum, gengu menn eir, sem heimta inn musterisgjaldi, til Pturs og spuru: "Geldur meistari yar eigi musterisgjaldi?" 25Hann kva svo vera.

En er hann kom inn, tk Jess fyrr til mls og mlti: "Hva lst r, Smon? Af hverjum heimta konungar jararinnar toll ea skatt? Af brnum snum ea vandalausum?"

26"Af vandalausum," sagi Ptur.

Jess mlti: " eru brnin frjls. 27En til ess vr hneykslum ekki, skaltu fara niur a vatni og renna ngli, taktu san fyrsta fiskinn, sem dregur, opna munn hans og muntu finna pening. Tak hann og grei eim fyrir mig og ig."


Hver er mestur

18
1 eirri stundu komu lrisveinarnir til Jes og spuru: "Hver er mestur himnarki?"

2Hann kallai til sn lti barn, setti a meal eirra 3og sagi: "Sannlega segi g yur: Nema r sni vi og veri eins og brn, komist r aldrei himnarki. 4Hver sem aumkir sjlfan sig eins og barn etta, s er mestur himnarki. 5Hver sem tekur vi einu slku barni mnu nafni, tekur vi mr.


Hverju skal til kosta

6En hverjum eim, sem tlir til falls einn af essum smlingjum, sem mig tra, vri betra a vera skkt sjvardjp me mylnustein hengdan um hls. 7Vei heiminum vegna ginninga hans. Hj ginningum verur eigi komist, en vei eim manni, sem veldur.

8Ef hnd n ea ftur tlir ig til falls, sn hann af og kasta fr r. Betra er r handarvana ea hltum inn a ganga til lfsins en hafa bar hendur og ba ftur og vera kasta hinn eilfa eld. 9Og ef auga itt tlir ig til falls, rf a r og kasta fr r. Betra er r eineygum inn a ganga til lfsins en hafa bi augu og vera kasta eldsvti.


Tndur, fundinn

10Varist a forsm nokkurn essara smlingja. g segi yur, a englar eirra himnum sj jafnan auglit mns himneska fur. [11v a Mannssonurinn er kominn a frelsa hi tnda.]

12Hva virist yur? Ef einhver hundra saui og einn eirra villist fr, skilur hann ekki nutu og nu eftir fjallinu og fer a leita ess, sem villtur er? 13Og aunist honum a finna hann, segi g yur me sanni, a hann fagnar meir yfir honum en eim nutu og nu, sem villtust ekki fr. 14annig er a eigi vilji yar himneska fur, a nokkur essara smlingja glatist.


Ef brir inn syndgar

15Ef brir inn syndgar [gegn r], skaltu fara og tala um fyrir honum, og s a ykkar einna milli. Lti hann sr segjast, hefur unni brur inn. 16En lti hann sr ekki segjast, skaltu taka me r einn ea tvo, a ,hvert or s stafest me framburi tveggja ea riggja vitna.' 17Ef hann skeytir eim ekki, seg a sfnuinum, og skeyti hann ekki sfnuinum heldur, s hann r sem heiingi ea tollheimtumaur.

18Sannlega segi g yur: Hva sem r bindi jru, mun bundi himni, og hva sem r leysi jru, mun leyst himni.

19Enn segi g yur: Hverja bn, sem tveir yar vera einhuga um jru, mun fair minn himnum veita eim. 20v a hvar sem tveir ea rr eru saman komnir mnu nafni, ar er g mitt meal eirra."


Hve oft?

21 gekk Ptur til hans og spuri: "Herra, hve oft g a fyrirgefa brur mnum, ef hann misgjrir vi mig? Svo sem sj sinnum?"

22Jess svarai: "Ekki segi g r sj sinnum heldur sjtu sinnum sj.

23v a lkt er um himnarki og konung, sem vildi lta jna sna gjra skil. 24Hann hf reikningsskilin, og var frur til hans maur, er skuldai tu sund talentur. 25S gat ekkert borga, og bau konungur , a hann skyldi seldur samt konu og brnum og llu, sem hann tti, til lkningar skuldinni. 26 fll jnninn til fta honum og sagi: ,Haf bilund vi mig, og g mun borga r allt.' 27Og herra jnsins kenndi brjsti um hann, lt hann lausan og gaf honum upp skuldina.

28egar jnn essi kom t, hitti hann einn samjn sinn, sem skuldai honum hundra denara. Hann greip hann, tk fyrir kverkar honum og sagi: ,Borga a, sem skuldar!' 29Samjnn hans fll til fta honum og ba hann: ,Haf bilund vi mig, og g mun borga r.' 30En hann vildi ekki, heldur fr og lt varpa honum fangelsi, uns hann hefi borga skuldina. 31egar samjnar hans su, hva ori var, uru eir mjg hryggir og sgu herra snum allt, sem gjrst hafi. 32Konungurinn kallar jninn fyrir sig og segir vi hann: ,Illi jnn, alla essa skuld gaf g r upp, af v a bast mig. 33Bar r ekki einnig a miskunna samjni num, eins og g miskunnai r?' 34Og konungur var reiur og afhenti hann blunum, uns hann hefi goldi allt, sem hann skuldai honum.

35annig mun og fair minn himneskur gjra vi yur, nema hver og einn yar fyrirgefi af hjarta brur snum."


a sem Gu hefur tengt

19
1egar Jess hafi mlt essum orum, fr hann r Galleu og hlt til bygga Jdeu handan Jrdanar. 2Fjldi manna fylgdi honum, og ar lknai hann .

3 komu til hans farsear og vildu freista hans. eir spuru: "Leyfist manni a skilja vi konu sna fyrir hvaa sk sem er?"

4Hann svarai: "Hafi r eigi lesi, a skaparinn gjri au fr upphafi karl og konu 5og sagi: ,Fyrir v skal maur yfirgefa fur og mur og bindast konu sinni, og au tv skulu vera einn maur.' 6annig eru au ekki framar tv, heldur einn maur. a sem Gu hefur tengt saman, m maur eigi sundur skilja."

7eir segja vi hann: "Hvers vegna bau Mse a gefa konu skilnaarbrf og skilja svo vi hana?"

8Hann svarar: "Vegna harar hjartna yar leyfi Mse yur a skilja vi konur yar, en fr upphafi var etta eigi annig. 9g segi yur: S sem skilur vi konu sna nema sakir hrdms og kvnist annarri, drgir hr."

10 sgu lrisveinar hans: "Fyrst svo er htta stu karls gagnvart konu, er ekki vnlegt a kvnast."

11Hann svarai eim: "etta er ekki allra fri, heldur eirra einna, sem a er gefi. 12Sumir eru vanhfir til hjskapar fr murlfi, sumir eru vanhfir gjrir af manna vldum, sumir hafa sjlfir gjrt sig vanhfa vegna himnarkis. S hndli, sem hndla fr."


Leyfi brnunum

13 fru menn til hans brn, a hann legi hendur yfir au og bi fyrir eim, en lrisveinar hans tldu . 14En Jess sagi: "Leyfi brnunum a koma til mn, varni eim eigi, v a slkra er himnarki."

15Og hann lagi hendur yfir au og fr aan.


A last eilft lf

16 kom til hans maur og spuri: "Meistari, hva gott g a gjra til ess a last eilft lf?"

17Jess sagi vi hann: "Hv spyr mig um hi ga? Einn er s hinn gi. Ef vilt inn ganga til lfsins, haltu boorin."

18Hann spuri: "Hver?"

Jess sagi: " skalt ekki mor fremja, skalt ekki drgja hr, skalt ekki stela, skalt ekki bera ljgvitni, 19heira fur inn og mur, og skalt elska nunga inn eins og sjlfan ig."

20 sagi ungi maurinn: "Alls essa hef g gtt. Hvers er mr enn vant?"

21Jess sagi vi hann: "Ef vilt vera fullkominn, skaltu fara, selja eigur nar og gefa ftkum, og munt fjrsj eiga himnum. Kom san, og fylg mr."

22egar ungi maurinn heyri essi or, fr hann brott hryggur, enda tti hann miklar eignir.

23En Jess sagi vi lrisveina sna: "Sannlega segi g yur: Torvelt verur aumanni inn a ganga himnarki. 24Enn segi g: Auveldara er lfalda a fara gegnum nlarauga en aumanni a komast inn Gus rki."

25egar lrisveinarnir heyru etta, uru eir steini lostnir og sgu: "Hver getur ori hlpinn?"

26Jess horfi og sagi: "Fyrir mnnum eru engin r til essa, en Gu megnar allt."

27 sagi Ptur vi hann: "Vr yfirgfum allt og fylgdum r. Hva munum vr hljta?"

28Jess sagi vi : "Sannlega segi g yur: egar allt er ori endurftt og Mannssonurinn situr drarhsti snu, munu r, sem fylgi mr, einnig sitja tlf hstum og dma tlf ttkvslir sraels. 29Og hver sem hefur yfirgefi heimili, brur ea systur, fur ea mur, brn ea akra sakir nafns mns, mun f margfalt aftur og last eilft lf. 30En margir hinir fyrstu munu vera sastir og hinir sustu fyrstir.


vngari

20
1Lkt er um himnarki og hsbnda einn, sem gekk t rla morguns a ra verkamenn vngar sinn. 2Hann samdi vi verkamennina um denar daglaun og sendi vngar sinn. 3San gekk hann t um dagml og s ara menn standa torginu ijulausa. 4Hann sagi vi : ,Fari r einnig vngarinn, og g mun greia yur sanngjrn laun.' 5eir fru. Aftur gekk hann t um hdegi og nn og gjri sem fyrr. 6Og sdegis fr hann enn t og s menn standa ar. Hann spyr : ,Hv hmi r hr ijulausir allan daginn?' 7eir svara: ,Enginn hefur ri oss.' Hann segir vi : ,Fari r einnig vngarinn.'

8egar kvld var komi, sagi eigandi vngarsins vi verkstjra sinn: ,Kalla verkamennina og grei eim kaupi. skalt byrja eim sustu og enda eim fyrstu.' 9N komu eir, sem rnir voru sdegis, og fengu hver sinn denar. 10egar eir fyrstu komu, bjuggust eir vi a f meira, en fengu sinn denarinn hver. 11eir tku vi honum og fru a mgla gegn hsbnda snum. 12eir sgu: ,essir sustu hafa unni aeins eina stund, og gjrir jafna oss, er hfum bori hita og unga dagsins.'

13Hann sagi vi einn eirra: ,Vinur, ekki gjri g r rangt til, smdum vi ekki um einn denar? 14Taktu itt og faru leiar innar. g vil gjalda essum sasta eins og r. 15Er g ekki sjlfur fjr mns randi? Ea sru ofsjnum yfir v, a g er ggjarn?'

16annig vera hinir sustu fyrstir og hinir fyrstu sastir."


Til Jersalem

17Jess hlt n upp til Jersalem, og leiinni tk hann tlf afsis og sagi vi : 18"N frum vr upp til Jersalem. ar verur Mannssonurinn framseldur stu prestum og frimnnum. eir munu dma hann til daua 19og framselja hann heiingjum, a eir hi hann, hstrki og krossfesti. En rija degi mun hann upp rsa."


Til a jna og gefa

20 kom til hans mir eirra Sebedeussona me sonum snum, laut honum og vildi bija hann bnar.

21Hann spyr hana: "Hva viltu?"

Hn segir: "Lt essa tvo syni mna sitja r vi hli rki nu, annan til hgri handar r og hinn til vinstri."

22Jess svarar: "i viti ekki, hvers i biji. Geti i drukki ann kaleik, sem g a drekka?"

eir segja vi hann: "a getum vi."

23Hann segir vi : "Kaleik minn munu i drekka. En mitt er ekki a veita, hver situr mr til hgri handar ea vinstri. a veitist eim, sem a er fyrirbi af fur mnum."

24egar hinir tu heyru etta, gramdist eim vi brurna tvo.

25En Jess kallai til sn og mlti: "r viti, a eir, sem ra fyrir jum, drottna yfir eim, og hfingjar lta menn kenna valdi snu. 26En eigi s svo meal yar, heldur s s, sem mikill vill vera meal yar, jnn yar. 27Og s er vill fremstur vera meal yar, s rll yar, 28eins og Mannssonurinn er ekki kominn til ess a lta jna sr, heldur til a jna og gefa lf sitt til lausnargjalds fyrir marga."


Snart augu eirra

29egar eir fru fr Jerk, fylgdi honum mikill mannfjldi. 30Tveir menn blindir stu ar vi veginn. egar eir heyru, a ar fri Jess, hrpuu eir: "Herra, miskunna okkur, sonur Davs!" 31Flki hastai , a eir egu, en eir hrpuu v meir: "Herra, miskunna okkur, sonur Davs!"

32Jess nam staar, kallai og sagi: "Hva vilji i a g gjri fyrir ykkur?"

33eir mltu: "Herra, lt augu okkar opnast."

34Jess kenndi brjsti um og snart augu eirra. Jafnskjtt fengu eir sjnina og fylgdu honum.


Jes fagna

21
1egar eir nlguust Jersalem og komu til Betfage vi Olufjalli, sendi Jess tvo lrisveina 2og sagi vi : "Fari orpi hr framundan ykkur, og jafnskjtt munu i finna snu bundna og fola hj henni. Leysi au og fri mr. 3Ef einhver hefur or um, svari: ,Herrann arf eirra vi,' og mun hann jafnskjtt senda au."

4etta var, svo a rttist a, sem sagt er fyrir munn spmannsins:

5 Segi dtturinni Son:
Sj, konungur inn kemur til n,
hgvr er hann og rur asna,
fola undan burargrip.

6Lrisveinarnir fru og gjru sem Jess hafi boi eim, 7komu me snuna og folann og lgu au kli sn, en hann steig bak. 8Fjldamargir breiddu kli sn veginn, en arir hjuggu lim af trjnum og stru veginn. 9Og mgur s, sem undan fr og eftir fylgdi, hrpai: "Hsanna syni Davs! Blessaur s s sem kemur, nafni Drottins! Hsanna hstum hum!"

10egar hann kom inn Jersalem, var ll borgin uppnmi, og menn spuru: "Hver er hann?"

11Flki svarai: "a er spmaurinn Jess fr Nasaret Galleu."


Hs mitt bnahs

12 gekk Jess helgidminn og rak t alla, sem voru a selja ar og kaupa, hratt um borum vxlaranna og stlum dfnasalanna 13og mlti vi : "Rita er: ,Hs mitt a vera bnahs,' en r gjri a a rningjabli."

14Blindir og haltir komu til hans helgidminum, og hann lknai . 15stu prestarnir og frimennirnir su dsemdarverkin, sem hann gjri, og heyru brnin hrpa helgidminum: "Hsanna syni Davs!" eir uru gramir vi 16og sgu vi hann: "Heyrir , hva au segja?"

Jess svarai eim: "J, hafi r aldrei lesi etta: ,Af barna munni og brjstmylkinga bru r lof.'"

17Og hann fr fr eim og r borginni til Betanu og hafi ar nttsta.


Fkjutr vi veginn

18rla morguns hlt hann aftur til borgarinnar og kenndi hungurs. 19Hann s fkjutr eitt vi veginn og gekk a v, en fann ar ekkert nema blin tm. Hann segir vi a: "Aldrei framar vaxi vxtur r a eilfu." En fkjutr visnai egar sta.

20Lrisveinarnir su etta, undruust og sgu: "Hvernig gat fkjutr visna svo fljtt?"

21Jess svarai eim: "Sannlega segi g yur: Ef r eigi tr og efist ekki, geti r ekki aeins gjrt slkt sem fram kom vi fkjutr. r gtu enda sagt vi fjall etta: ,Lyft r upp, og steyp r hafi,' og svo mundi fara. 22Allt sem r biji bn yar, munu r last, ef r tri."


Me hvaa valdi?

23Hann gekk helgidminn. komu stu prestarnir og ldungar lsins til hans, ar sem hann var a kenna, og spuru: "Me hvaa valdi gjrir etta? Hver gaf r etta vald?"

24Jess svarai eim: "g vil og leggja eina spurningu fyrir yur. Ef r svari mr, mun g segja yur, me hvaa valdi g gjri etta. 25Hvaan var skrn Jhannesar? Fr himni ea fr mnnum?" eir rguust hver vi annan og sgu: "Ef vr svrum: ,Fr himni,' spyr hann: ,Hv tru r honum ekki?' 26Ef vr segjum: ,Fr mnnum,' megum vr ttast linn, v a allir telja Jhannes spmann." 27Og eir svruu Jes: "Vr vitum a ekki."

Hann sagi vi : "g segi yur ekki heldur, me hvaa valdi g gjri etta.


Tveir synir

28Hva virist yur? Maur nokkur tti tvo sonu. Hann gekk til hins fyrra og sagi: ,Sonur minn, far og vinn dag vngari mnum.' 29Hann svarai: ,a vil g ekki.' En eftir s hann sig um hnd og fr. 30 gekk hann til hins sara og mlti smu lei. Hann svarai: ,J, herra,' en fr hvergi. 31Hvor eirra tveggja gjri vilja furins?"

eir svara: "S fyrri."

mlti Jess: "Sannlega segi g yur: Tollheimtumenn og skkjur vera undan yur inn Gus rki. 32v a Jhannes kom til yar og vsai veg rttltis, og r tru honum ekki, en tollheimtumenn og skkjur tru honum. a su r, en snerust samt ekki sar og tru honum.


Vondir vnyrkjar

33Heyri ara dmisgu: Landeigandi nokkur plantai vngar. Hann hl gar um hann, grf fyrir vnrng og reisti turn, seldi hann san vnyrkjum leigu og fr r landi. 34egar vaxtatminn nlgaist, sendi hann jna sna til vnyrkjanna a f vxt sinn. 35En vnyrkjarnir tku jna hans, bru einn, drpu annan og grttu hinn rija. 36Aftur sendi hann ara jna, fleiri en fyrri, og eins fru eir me . 37Sast sendi hann til eirra son sinn og sagi: "eir munu vira son minn. 38egar vnyrkjarnir su soninn, sgu eir sn milli: ,etta er erfinginn. Frum og drepum hann, og num arfi hans.' 39Og eir tku hann, kstuu honum t fyrir vngarinn og drpu hann.

40Hva mun n eigandi vngarsins gjra vi vnyrkja essa, egar hann kemur?"

41eir svara: "eim vondu mnnum mun hann vgarlaust tortma og selja vngarinn rum vnyrkjum leigu, sem gjalda honum vxtinn rttum tma."

42Og Jess segir vi : "Hafi r aldrei lesi ritningunum:

S steinn, sem smiirnir hfnuu,
er orinn hyrningarsteinn.
etta er verk Drottins,
og undursamlegt er a augum vorum.

43ess vegna segi g yur: Gus rki verur fr yur teki og gefi eirri j, sem ber vexti ess. [44S sem fellur ennan stein, mun sundur molast, og ann sem hann fellur , mun hann sundur merja.]"

45egar stu prestarnir og farsearnir heyru dmisgur hans, skildu eir, a hann tti vi . 46eir vildu taka hann hndum, en ttuust flki, ar e menn tldu hann vera spmann.


Boi til brkaups

22
1 tk Jess enn a tala vi dmisgum og mlti: 2"Lkt er um himnarki og konung einn, sem gjri brkaup sonar sns. 3Hann sendi jna sna a kalla til brkaupsins , sem bonir voru, en eir vildu ekki koma. 4Aftur sendi hann ara jna og mlti: ,Segi eim, sem bonir voru: Veislu mna hef g bi, uxum mnum og alif er sltra, og allt er tilbi, komi brkaupi.' 5En eir skeyttu v ekki. Einn fr akur sinn, annar til kaupskapar sns, 6en hinir tku jna hans, misyrmdu eim og drpu.

7Konungur reiddist, sendi t her sinn og lt tortma moringjum essum og brenna borg eirra. 8San segir hann vi jna sna: ,Brkaupsveislan er tilbin, en hinir bonu voru ekki verugir. 9Fari v t vegamt, og bji brkaupi hverjum eim sem r finni.' 10jnarnir fru t vegina og sfnuu llum, sem eir fundu, vondum og gum, svo a brkaupssalurinn var alskipaur gestum.

11Konungur gekk inn a sj gestina og leit ar mann, sem var ekki binn brkaupsklum. 12Hann segir vi hann: ,Vinur, hvernig ert hr kominn og ert ekki brkaupsklum?' Maurinn gat engu svara. 13Konungur sagi vi jna sna: ,Bindi hann hndum og ftum og varpi honum ystu myrkur. ar verur grtur og gnstran tanna.' 14v a margir eru kallair, en fir tvaldir."


Keisarinn og Gu

15 gengu farsearnir burt og tku saman r sn, hvernig eir gtu flkt hann orum. 16eir senda til hans lrisveina sna samt Herdesarsinnum, og eir segja: "Meistari, vr vitum, a ert sannorur og kennir Gus veg sannleika, hirir ekki um lit neins, enda gjrir r engan mannamun. 17Seg oss v, hva r lst? Leyfist a gjalda keisaranum skatt ea ekki?"

18Jess ekkti illsku eirra og sagi: "Hv freisti r mn, hrsnarar? 19Sni mr peninginn, sem goldinn er skatt."

eir fengu honum denar. 20Hann spyr: "Hvers mynd og yfirskrift er etta?"

21eir svara: "Keisarans." Hann segir: "Gjaldi keisaranum a, sem keisarans er, og Gui a, sem Gus er."

22egar eir heyru etta, undruust eir, og eir yfirgfu hann og gengu burt.


Gu lifenda

23Sama dag komu til hans saddkear, en eir neita v, a upprisa s til, og sgu vi hann: 24"Meistari, Mse segir: ,Deyi maur barnlaus, skal brir hans ganga a eiga konu brur sns og vekja honum nija.' 25Hr voru me oss sj brur. S fyrsti kvntist og d. Hann tti engan nija og eftirlt v brur snum konuna. 26Eins var um nsta og rija og alla sj. 27Sast allra d konan. 28Kona hvers eirra sj verur hn upprisunni? Allir hfu eir tt hana."

29En Jess svarai eim: "r villist, v a r ekki ekki ritningarnar n mtt Gus. 30 upprisunni kvnast menn hvorki n giftast. eir eru sem englar himni. 31En um upprisu daura hafi r ekki lesi a sem Gu segir vi yur: 32,g er Gu Abrahams, Gu saks og Gu Jakobs.' Ekki er hann Gu daura, heldur lifenda."

33En mannfjldinn hlddi og undraist mjg kenningu hans.


Hi sta boor

34egar farsear heyru, a hann hafi gjrt saddkea orlausa, komu eir saman. 35Og einn eirra, sem var lgvitringur, vildi freista hans og spuri: 36"Meistari, hvert er hi sta boor lgmlinu?"

37Hann svarai honum: ",Elska skalt Drottin, Gu inn, af llu hjarta nu, allri slu inni og llum huga num.' 38etta er hi sta og fremsta boor. 39Anna er essu lkt: , skalt elska nunga inn eins og sjlfan ig.' 40 essum tveimur boorum hvlir allt lgmli og spmennirnir."


Kristur er Drottinn

41Mean farsearnir voru saman komnir, spuri Jess : 42"Hva virist yur um Krist? Hvers son er hann?"

eir svara: "Davs."

43Hann segir: "Hvernig getur Dav, innblsinn andanum, kalla hann drottin? Hann segir:

Drottinn sagi vi minn drottin:
Set ig mr til hgri handar,
anga til g gjri vini na a ftskr inni.

45Fyrst Dav kallar hann drottin, hvernig getur hann veri sonur hans?"

46Enginn gat svara honum einu ori, og fr eim degi ori enginn a spyrja hann neins framar.


Einn er yar meistari

23
1 talai Jess til mannfjldans og lrisveina sinna: 2" stli Mse sitja frimenn og farsear. 3v skulu r gjra og halda allt, sem eir segja yur, en eftir breytni eirra skulu r ekki fara, v eir breyta ekki sem eir bja. 4eir binda ungar byrar og leggja mnnum herar, en sjlfir vilja eir ekki snerta r einum fingri. 5ll sn verk gjra eir til a snast fyrir mnnum, eir breikka minnisbora sna og stkka skfana. 6Ljft er eim a skipa hefarsti veislum og sta bekk samkundum, 7lta heilsa sr torgum og kallast meistarar af mnnum. 8En r skulu ekki lta kalla yur meistara, v einn er yar meistari og r allir brur. 9r skulu ekki kalla neinn fur yar jru, v einn er fair yar, s sem er himnum. 10r skulu ekki heldur lta kalla yur leitoga, v einn er leitogi yar, Kristur. 11S mesti meal yar s jnn yar. 12Hver sem upp hefur sjlfan sig, mun aumktur vera, en s sem aumkir sjlfan sig, mun upp hafinn vera.


Blindir leitogar

13Vei yur, frimenn og farsear, hrsnarar! r lsi himnarki fyrir mnnum. Sjlfir gangi r ekki ar inn, og eim, sem inn vilja ganga, leyfi r eigi inn a komast.

[14Vei yur, frimenn og farsear, hrsnarar! r eti upp heimili ekkna og flytji langar bnir a yfirskini. r munu f v yngri dm.]

15Vei yur, frimenn og farsear, hrsnarar! r fari um l og lg til a sna einum til yar trar, og egar a tekst, gjri r hann hlfu verra vtisbarn en r sjlfir eru.

16Vei yur, blindir leitogar! r segi: ,Ef einhver sver vi musteri, er a gilt, en sverji menn vi gulli musterinu, er a gildur eiur.' 17Blindu heimskingjar, hvort er meira gulli ea musteri, sem helgar gulli? 18r segi: ,Ef einhver sver vi altari, er a gilt, en sverji menn vi frnina, sem v er, er a gildur eiur.' 19Blindu menn, hvort er meira frnin ea altari, sem helgar frnina? 20S sem sver vi altari, sver vi a og allt, sem v er. 21S sem sver vi musteri, sver vi a og vi ann, sem v br. 22Og s sem sver vi himininn, sver vi hsti Gus og vi ann, sem v situr.

23Vei yur, frimenn og farsear, hrsnarar! r gjaldi tund af myntu, ans og kmeni, en hiri ekki um a, sem mikilvgast er lgmlinu, rttlti, miskunn og trfesti. etta ber a gjra og hitt eigi gjrt a lta. 24Blindu leitogar, r si mfluguna, en svelgi lfaldann!

25Vei yur, frimenn og farsear, hrsnarar! r hreinsi bikarinn og diskinn utan, en innan eru eir fullir yfirgangs og hfs. 26Blindi farsei, hreinsau fyrst bikarinn innan, a hann veri lka hreinn a utan.

27Vei yur, frimenn og farsear, hrsnarar! r lkist hvtum klkuum grfum, sem snast fagrar utan, en innan eru fullar af daura manna beinum og alls kyns verra. 28annig eru r, snist hi ytra rttltir augum manna, en eru hi innra fullir hrsni og rangltis.

29Vei yur, frimenn og farsear, hrsnarar! r hlai upp grafir spmannanna og skreyti leii hinna rttltu 30og segi: Ef vr hefum lifa dgum fera vorra, hefum vr ekki tt hlut me eim lflti spmannanna. 31annig vitni r sjlfir um yur, a r eru synir eirra, sem myrtu spmennina. 32N skulu r fylla mli fera yar. 33Hggormar og nru kyn, hvernig fi r umfli helvtisdm? 34ess vegna sendi g til yar spmenn, spekinga og frimenn. Suma eirra munu r lflta og krossfesta, ara hstrkja samkundum yar og ofskja borg r borg. 35annig kemur yfir yur allt saklaust bl, sem thellt hefur veri jrinni, fr bli Abels hins rttlta til bls Sakara Barakasonar, sem r drpu milli musterisins og altarisins. 36Sannlega segi g yur: Allt mun etta koma yfir essa kynsl.


r vildu eigi

37Jersalem, Jersalem! sem lfltur spmennina og grtir , sem sendir eru til n! Hversu oft vildi g safna brnum num, eins og hnan safnar ungum snum undir vngi sr, og r vildu eigi. 38Hs yar verur eyi lti. 39g segi yur: Han af munu r eigi sj mig, fyrr en r segi: ,Blessaur s s sem kemur, nafni Drottins.'"


Skelfist ekki

24
1Jess gekk t r helgidminum og hlt brott. komu lrisveinar hans og vildu sna honum byggingar helgidmsins. 2Hann sagi vi : "r sji allt etta? Sannlega segi g yur, hr mun ekki eftir ltinn steinn yfir steini, er eigi s niur brotinn."

3 er hann sat Olufjallinu, gengu lrisveinarnir til hans og spuru hann einslega: "Seg oss, hvenr verur etta? Og hvert mun tkn komu innar og endaloka veraldar?"

4Jess svarai eim: "Varist a lta nokkurn leia yur villu. 5Margir munu koma mnu nafni og segja: ,g er Kristur!' og marga munu eir leia villu. 6r munu spyrja herna og friartindi. Gti ess, a skelfast ekki. etta a vera, en endirinn er ekki ar me kominn. 7j mun rsa gegn j og rki gegn rki, verur hungur og landskjlftar msum stum. 8Allt etta er upphaf fingarhranna.

9 munu menn framselja yur til pyndinga og taka af lfi, og allar jir munu hata yur vegna nafns mns. 10Margir munu falla fr og framselja hver annan og hata. 11Fram munu koma margir falsspmenn og leia marga villu. 12Og vegna ess a lgleysi magnast, mun krleikur flestra klna. 13En s sem stafastur er allt til enda, mun hlpinn vera. 14Og etta fagnaarerindi um rki verur prdika um alla heimsbyggina llum jum til vitnisburar. Og mun endirinn koma.


Tri v ekki

15egar r sji viurstygg eyingarinnar, sem Danel spmaur talar um, standa helgum sta," - lesandinn athugi a - 16" fli eir, sem Jdeu eru, til fjalla. 17S sem er uppi aki, fari ekki ofan a skja neitt hs sitt. 18Og s sem er akri, skal ekki hverfa aftur a taka yfirhfn sna. 19Vei eim sem ungaar eru ea brn hafa brjsti eim dgum. 20Biji, a fltti yar veri ekki um vetur ea hvldardegi. 21 verur s mikla renging, sem engin hefur vlk veri fr upphafi heims allt til essa og mun aldrei vera. 22Ef dagar essir hefu ekki veri styttir, kmist enginn maur af. En vegna hinna tvldu munu eir dagar styttir vera.

23Ef einhver segir vi yur: ,Hr er Kristur' ea ,ar', tri v ekki. 24v a fram munu koma falskristar og falsspmenn, og eir munu gjra str tkn og undur til a leia afvega jafnvel hina tvldu, ef ori gti. 25Sj, g hef sagt yur a fyrir.

26Ef eir segja vi yur: ,Sj, hann er byggum,' fari ekki anga. Ef eir segja: ,Sj, hann er leynum,' tri v ekki. 27Eins og elding sem leiftrar fr austri til vesturs, svo mun vera koma Mannssonarins.

28ar munu ernirnir safnast, sem hri er.


Mannssonurinn kemur

29En egar eftir renging essara daga mun slin sortna og tungli htta a skna. Stjrnurnar munu hrapa af himni og kraftar himnanna bifast. 30 mun tkn Mannssonarins birtast himni, og allar kynkvslir jararinnar hefja kveinstafi. Og menn munu sj Mannssoninn koma skjum himins me mtti og mikilli dr. 31Hann mun senda t engla sna me hvellum lri, og eir munu safna hans tvldu r ttunum fjrum, himinskauta milli.


Sumar nnd

32Nemi lkingu af fkjutrnu. egar greinar ess fara a mkjast og laufi a springa t, viti r, a sumar er nnd. 33Eins skulu r vita, egar r sji allt etta, a hann er nnd, fyrir dyrum. 34Sannlega segi g yur: essi kynsl mun ekki la undir lok, uns allt etta er komi fram. 35Himinn og jr munu la undir lok, en or mn munu aldrei undir lok la.


Vaki v

36En ann dag og stund veit enginn, hvorki englar himnum n sonurinn, enginn nema fairinn einn. 37Eins og var dgum Na, svo mun vera vi komu Mannssonarins. 38Dagana fyrir fli tu menn og drukku, kvntust og giftust allt til ess dags, er Ni gekk rkina. 39Og eir vissu ekki, fyrr en fli kom og hreif alla burt. Eins verur vi komu Mannssonarins. 40 vera tveir akri, annar mun tekinn, hinn eftir skilinn. 41Tvr munu mala kvrn, nnur verur tekin, hin eftir skilin.

42Vaki v, r viti eigi, hvaa dag Drottinn yar kemur. 43a skilji r, a hsrandi vekti og lti ekki brjtast inn hs sitt, ef hann vissi hvaa stundu ntur jfurinn kmi. 44Veri r og vibnir, v a Mannssonurinn kemur eirri stundu, sem r tli eigi.

45Hver er s tri og hyggni jnn, sem hsbndinn hefur sett yfir hj sn a gefa eim mat rttum tma? 46Sll er s jnn, er hsbndinn finnur breyta svo, er hann kemur. 47Sannlega segi g yur: Hann mun setja hann yfir allar eigur snar. 48En ef illur jnn segir hjarta snu: ,Hsbnda mnum dvelst,' 49og hann tekur a berja samjna sna og eta og drekka me svllurum, 50 mun hsbndi ess jns koma eim degi, sem hann vntir ekki, eirri stundu, sem hann veit ekki, 51hggva hann og lta hann f hlut me hrsnurum. ar verur grtur og gnstran tanna.


Tu meyjar

25
1 er lkt um himnarki og tu meyjar, sem fru til mts vi brgumann me lampa sna. 2Fimm eirra voru fvsar, en fimm hyggnar. 3r fvsu tku lampa sna, en hfu ekki olu me sr, 4en hinar hyggnu tku olu me knnum samt lmpum snum. 5N dvaldist brgumanum, og uru r allar syfjaar og sofnuu.

6Um mintti kva vi hrp: ,Sj, brguminn kemur, fari til mts vi hann.' 7 vknuu meyjarnar allar og tku til lampa sna. 8En r fvsu sgu vi r hyggnu: ,Gefi oss af olu yar, a er a slokkna lmpum vorum.' 9r hyggnu svruu: ,Nei, hn ngir aldrei handa llum. Fari heldur til kaupmanna og kaupi handa yur.' 10Mean r voru a kaupa, kom brguminn, og r sem vibnar voru, gengu me honum inn til brkaupsins, og dyrum var loka.

11Seinna komu hinar meyjarnar og sgu: ,Herra, herra, ljk upp fyrir oss.' 12En hann svarai: ,Sannlega segi g yur, g ekki yur ekki.'

13Vaki v, r viti ekki daginn n stundina.


Talentur

14Svo er um himnarki sem mann, er tlai r landi. Hann kallai jna sna og fl eim eigur snar. 15Einum fkk hann fimm talentur, rum tvr og eim rija eina, hverjum eftir hfni. San fr hann r landi. 16S sem fkk fimm talentur, fr egar, vaxtai r og grddi arar fimm. 17Eins gjri s er tvr fkk. Hann grddi arar tvr. 18En s sem fkk eina, fr og grf f hsbnda sns jr og faldi a.

19Lngu sar kom hsbndi essara jna og lt gjra skil. 20S me fimm talenturnar gekk fram, fri honum arar fimm og sagi: ,Herra, fimm talentur seldir mr hendur, hr hef g grtt arar fimm.' 21Hsbndi hans sagi vi hann: ,Gott, gi og tri jnn. Yfir litlu varstu trr, yfir miki mun g setja ig. Gakk inn fgnu herra ns.'

22 gekk fram s me tvr talenturnar og mlti: ,Herra, tvr talentur seldir mr hendur, hr hef g grtt arar tvr.' 23Og hsbndi hans sagi vi hann: ,Gott, gi og tri jnn, yfir litlu varstu trr, yfir miki mun g setja ig. Gakk inn fgnu herra ns.'

24Loks kom s er fkk eina talentu, og sagi: ,Herra, g vissi, a ert maur harur, sem uppsker ar, sem sir ekki, og safnar ar, sem strir ekki. 25g var hrddur og fl talentu na jr. Hr hefur itt.'

26Og hsbndi hans sagi vi hann: ,Illi og lati jnn, vissir, a g uppsker ar, sem g si ekki, og safna ar, sem g stri ekki. 27 ttir v a leggja f mitt banka. hefi g fengi a me vxtum, egar g kom heim. 28Taki af honum talentuna, og fi eim, sem hefur tu talenturnar. 29v a hverjum sem hefur, mun gefi vera, og hann mun hafa gng, en fr eim, sem eigi hefur, mun teki vera jafnvel a, sem hann hefur. 30Reki ennan nta jn t ystu myrkur. ar verur grtur og gnstran tanna.'


egar Mannssonurinn kemur

31egar Mannssonurinn kemur dr sinni og allir englar me honum, mun hann sitja drarhsti snu. 32Allar jir munu safnast frammi fyrir honum, og hann mun skilja hvern fr rum, eins og hirir skilur saui fr hfrum. 33Sauunum skipar hann sr til hgri handar, en hfrunum til vinstri. 34Og mun konungurinn segja vi til hgri: ,Komi r, hinir blessuu fur mns, og taki a erf rki, sem yur var bi fr grundvllun heims. 35v hungraur var g, og r gfu mr a eta, yrstur var g, og r gfu mr a drekka, gestur var g, og r hstu mig, 36nakinn og r klddu mig, sjkur og r vitjuu mn, fangelsi var g, og r komu til mn.'

37 munu eir rttltu segja: ,Herra, hvenr sum vr ig hungraan og gfum r a eta ea yrstan og gfum r a drekka? 38Hvenr sum vr ig gestkominn og hstum ig, nakinn og klddum ig? 39Og hvenr sum vr ig sjkan ea fangelsi og komum til n?' 40Konungurinn mun svara eim: ,Sannlega segi g yur, a allt, sem r gjru einum minna minnstu brra, a hafi r gjrt mr.'

41San mun hann segja vi til vinstri handar: ,Fari fr mr, blvair, ann eilfa eld, sem binn er djflinum og rum hans. 42v hungraur var g, en r gfu mr ekki a eta, yrstur var g, en r gfu mr ekki a drekka, 43gestur var g, en r hstu mig ekki, nakinn, en r klddu mig ekki, g var sjkur og fangelsi, en ekki vitjuu r mn.'

44 munu eir svara: ,Herra, hvenr sum vr ig hungraan ea yrstan, gestkominn ea nakinn, sjkan ea fangelsi, og hjlpuum r ekki?' 45Hann mun svara eim: ,Sannlega segi g yur: a allt sem r gjru ekki einum hinna minnstu brra minna, a hafi r ekki heldur gjrt mr.' 46Og eir munu fara til eilfrar refsingar, en hinir rttltu til eilfs lfs."


Me svikum

26
1egar Jess hafi loki llum essum orum, sagi hann vi lrisveina sna: 2"r viti, a eftir tvo daga eru pskar. verur Mannssonurinn framseldur til krossfestingar."

3stu prestarnir og ldungar lsins sfnuust n saman hll sta prestsins, er Kafas ht, 4og ru me sr a handsama Jes me svikum og taka hann af lfi. 5En eir sgu: "Ekki htinni, annars verur uppot me lnum."


Gott verk gjri hn

6En Jess var Betanu, hsi Smonar lkra. 7Kom til hans kona og hafi alabastursbuk me drum smyrslum og hellti yfir hfu honum, ar sem hann sat a bori. 8Vi essa sjn uru lrisveinarnir gramir og sgu: "Til hvers er essi sun? 9etta hefi mtt selja dru veri og gefa ftkum."

10Jess var ess vs og sagi vi : "Hva eru r a angra konuna? Gott verk gjri hn mr. 11Ftka hafi r jafnan hj yur, en mig hafi r ekki vallt. 12egar hn hellti essum smyrslum yfir lkama minn, var hn a ba mig til greftrunar. 13Sannlega segi g yur: Hvar sem fagnaarerindi etta verur flutt, um heim allan, mun ess og geti vera, sem hn gjri, til minningar um hana."


rjtu silfurpeningar

14 fr einn eirra tlf, Jdas skarot a nafni, til stu prestanna 15og sagi: "Hva vilji r gefa mr fyrir a framselja yur Jes?" En eir greiddu honum rjtu silfurpeninga. 16Upp fr essu leitai hann fris a framselja hann.


Bi til pskamltar

17 fyrsta degi sru brauanna komu lrisveinarnir til Jes og sgu: "Hvar vilt , a vr bum r pskamltina?"

18Hann mlti: "Fari til kveins manns borginni, og segi vi hann: ,Meistarinn segir: Minn tmi er nnd, hj r vil g halda pska me lrisveinum mnum.'"

19Lrisveinarnir gjru sem Jess bau eim og bjuggu til pskamltar.

20Um kvldi sat hann til bors me eim tlf. 21Og er eir mtuust, sagi hann: "Sannlega segi g yur: Einn af yur mun svkja mig."

22eir uru mjg hryggir og sgu vi hann, einn af rum: "Ekki er a g, herra?"

23Hann svarai eim: "S sem dfi hendi fati me mr, mun svkja mig. 24Mannssonurinn fer a snnu han, svo sem um hann er rita, en vei eim manni, sem v veldur, a Mannssonurinn verur framseldur. Betra vri eim manni a hafa aldrei fst."

25En Jdas, sem sveik hann, sagi: "Rabb, ekki er a g?"

Jess svarai: " sagir a."


Heilg kvldmlt

26 er eir mtuust, tk Jess brau, akkai Gui, braut a og gaf lrisveinunum og sagi: "Taki og eti, etta er lkami minn."

27Og hann tk kaleik, gjri akkir, gaf eim og sagi: "Drekki allir hr af. 28etta er bl mitt, bl sttmlans, thellt fyrir marga til fyrirgefningar synda. 29g segi yur: Han fr mun g eigi drekka af essum vnviar vexti til ess dags, er g drekk hann njan me yur rki fur mns."

30egar eir hfu sungi lofsnginn, fru eir til Olufjallsins.


Afneitun sg fyrir

31 segir Jess vi : " essari nttu munu r allir hneykslast mr, v a rita er: ,g mun sl hirinn, og sauir hjararinnar munu tvstrast.' 32En eftir a g er upp risinn, mun g fara undan yur til Galleu."

33 segir Ptur: "tt allir hneykslist r, skal g aldrei hneykslast."

34Jess sagi vi hann: "Sannlega segi g r: essari nttu, ur en hani galar, muntu risvar afneita mr."

35Ptur svarar: "tt g tti a deyja me r, mun g aldrei afneita r."

Eins tluu allir lrisveinarnir.


Getsemane

36 kemur Jess me eim til staar, er heitir Getsemane, og hann segir vi lrisveinana: "Setjist hr, mean g fer og bist fyrir arna." 37Hann tk me sr Ptur og ba sonu Sebedeusar. Og n setti a honum hrygg og angist. 38Hann segir vi : "Sl mn er hrygg allt til daua. Bi hr og vaki me mr."

39 gekk hann lti eitt fram, fll fram sjnu sna, bast fyrir og sagi: "Fair minn, ef vera m, fari essi kaleikur fram hj mr. ekki sem g vil, heldur sem vilt."

40Hann kemur aftur til lrisveinanna og finnur sofandi. sagi hann vi Ptur: "r gtu ekki vaka me mr eina stund? 41Vaki og biji, a r falli ekki freistni. Andinn er reiubinn, en holdi veikt."

42Aftur vk hann brott anna sinn og ba: "Fair minn, ef eigi verur hj v komist, a g drekki ennan kaleik, veri inn vilji." 43egar hann kom aftur, fann hann enn sofandi, v drungi var augum eirra.

44 fr hann enn fr eim og bast fyrir rija sinn me smu orum og fyrr. 45Og hann kom til lrisveinanna og sagi vi : "Sofi r enn og hvlist? Sj, stundin er komin og Mannssonurinn er framseldur hendur syndugra manna. 46Standi upp, frum! nnd er s, er mig svkur."


Tekinn hndum

47Mean hann var enn a tala, kom Jdas, einn eirra tlf, og me honum mikill flokkur fr stu prestunum og ldungum lsins, og hfu eir sver og barefli. 48Svikarinn hafi sagt eim etta til marks: "S sem g kyssi, hann er a. Taki hann hndum."

49Hann gekk beint a Jes og sagi: "Heill, rabb!" og kyssti hann.

50Jess sagi vi hann: "Vinur, hv ertu hr?"

komu hinir, lgu hendur Jes og tku hann. 51Einn eirra, sem me Jes voru, greip til svers og br v, hj til jns sta prestsins og snei af honum eyra. 52Jess sagi vi hann: "Slra sver itt! Allir, sem sveri brega, munu fyrir sveri falla. 53Hyggur , a g geti ekki bei fur minn a senda mr n meira en tlf sveitir engla? 54Hvernig ttu ritningarnar a rtast, sem segja, a etta eigi svo a vera?"

55 eirri stundu sagi Jess vi flokkinn: "Eru r a fara a mr me sverum og bareflum eins og gegn rningja til a handtaka mig? Daglega sat g helgidminum og kenndi, og r tku mig ekki hndum. 56En allt verur etta til ess, a ritningar spmannanna rtist."

yfirgfu hann lrisveinarnir allir og flu.


Fyrir rinu

57eir sem tku Jes hndum, fru hann til Kafasar, sta prests, en ar voru saman komnir frimennirnir og ldungarnir. 58Ptur fylgdi honum lengdar, allt a gari sta prestsins. ar gekk hann inn og settist hj jnunum til a sj, hver yri endir . 59stu prestarnir og allt ri leituu ljgvitnis gegn Jes til a geta lflti hann, 60en fundu ekkert, tt margir ljgvottar kmu. Loks komu tveir 61og sgu: "essi maur sagi: ,g get broti niur musteri Gus og reist a aftur rem dgum.'"

62 st sti presturinn upp og sagi: "Svarar v engu, sem essir vitna gegn r?" 63En Jess agi. sagi sti presturinn vi hann: "g sri ig vi lifandi Gu, segu oss: Ertu Kristur, sonur Gus?"

64Jess svarar honum: " sagir a. En g segi yur: Upp fr essu munu r sj Mannssoninn sitja til hgri handar mttarins og koma skjum himins."

65 reif sti presturinn kli sn og sagi: "Hann gulastar, hva urfum vr n framar votta vi? r heyru gulasti. 66Hva lst yur?"

eir svruu: "Hann er dauasekur."

67Og eir hrktu andlit honum og slgu hann me hnefunum, en arir bru hann me stfum 68og sgu: "Spu n, Kristur, hver var a sl ig?"


Ptur afneitar

69En Ptur sat ti garinum. ar kom a honum erna ein og sagi: " varst lka me Jes fr Galleu."

70v neitai hann svo allir heyru og sagi: "Ekki veit g, hva ert a fara." 71Hann gekk t fordyri. ar s hann nnur erna og sagi vi , sem ar voru: "essi var me Jes fr Nasaret."

72En hann neitai sem ur og sr ess ei, a hann ekkti ekki ann mann.

73Litlu sar komu eir, er ar stu, og sgu vi Ptur: "Vst ertu lka einn af eim, enda segir mlfri itt til n."

74En hann sr og srt vi lagi, a hann ekkti ekki manninn. Um lei gl hani. 75Og Ptur minntist ess, er Jess hafi mlt: "ur en hani galar, muntu risvar afneita mr." Og hann gekk t og grt beisklega.


Fyrir Platusi

27
1A morgni gjru allir stu prestarnir og ldungar lsins samykkt gegn Jes, a hann skyldi af lfi tekinn. 2eir ltu binda hann og fra brott og framseldu hann Platusi landshfingja.


Afdrif Jdasar

3egar Jdas, sem sveik hann, s, a hann var dmdur sekur, iraist hann og skilai stu prestunum og ldungunum silfurpeningunum rjtu 4og mlti: "g drgi synd, g sveik saklaust bl."

eir sgu: "Hva varar oss um a? a er itt a sj fyrir v."

5Hann fleygi silfrinu inn musteri og hlt brott. San fr hann og hengdi sig.

6stu prestarnir tku silfri og sgu: "Ekki m lta a guskistuna, v etta eru blpeningar." 7Og eir uru sttir um a kaupa fyrir leirkerasmis akurinn til grafreits handa tlendingum. 8ess vegna kallast hann enn dag Blreitur.

9 rttist a, sem sagt var fyrir munn Jerema spmanns: "eir tku silfurpeningana rjtu, a ver, sem s var metinn , er til vers var lagur af sraels sonum, 10og keyptu fyrir leirkerasmis akurinn eins og Drottinn hafi fyrir mig lagt."


Konungur Gyinga?

11Jess kom n fyrir landshfingjann. Landshfinginn spuri hann: "Ert konungur Gyinga?"

Jess svarai: " segir a." 12stu prestarnir og ldungarnir bru hann sakir, en hann svarai engu.

13 spuri Platus hann: "Heyrir ekki, hve mjg eir vitna gegn r?"

14En hann svarai honum ekki, engu ori hans, og undraist landshfinginn mjg.


Krossfestu hann!

15 htinni var landshfinginn vanur a gefa lnum lausan einn bandingja, ann er eir vildu. 16 var ar alrmdur bandingi haldi, Barabbas a nafni. 17Sem eir n voru saman komnir, sagi Platus vi : "Hvorn vilji r, a g gefi yur lausan, Barabbas ea Jes, sem kallast Kristur?" 18Hann vissi, a eir hfu fyrir fundar sakir framselt hann.

19Mean Platus sat dmstlnum, sendi kona hans til hans me essi or: "Lttu ennan rttlta mann vera, ungir hafa draumar mnir veri ntt hans vegna."

20En stu prestarnir og ldungarnir fengu mginn til a bija um Barabbas, en a Jess yri deyddur. 21Landshfinginn spuri: "Hvorn eirra tveggja vilji r, a g gefi yur lausan?"

eir sgu: "Barabbas."

22Platus spyr: "Hva g a gjra vi Jes, sem kallast Kristur?"

eir segja allir: "Krossfestu hann."

23Hann spuri: "Hva illt hefur hann gjrt?"

En eir ptu v meir: "Krossfestu hann!"

24N sr Platus, a hann fr ekki a gjrt, en ltin aukast. Hann tk vatn, voi hendur snar frammi fyrir flkinu og mlti: "Skn er g af bli essa manns! Svari r sjlfir fyrir!"

25Og allur lurinn sagi: "Komi bl hans yfir oss og yfir brn vor!"

26 gaf hann eim Barabbas lausan, en lt hstrkja Jes og framseldi hann til krossfestingar.


Hddur

27Hermenn landshfingjans fru n me hann inn hllina og sfnuu um hann allri hersveitinni. 28eir afklddu hann og fru hann skarlatsraua kpu, 29flttuu yrnikrnu og settu hfu honum, en reyrsprota hgri hnd hans. San fllu eir kn fyrir honum og hfu hann a hi og sgu: "Heill , konungur Gyinga!" 30Og eir hrktu hann, tku reyrsprotann og slgu hann hfui. 31egar eir hfu spotta hann, fru eir hann r kpunni og hans eigin kli. leiddu eir hann t til a krossfesta hann.


Krossfestur

32 leiinni hittu eir mann fr Krene, er Smon ht. Hann neyddu eir til a bera kross Jes. 33Og er eir komu til ess staar, er heitir Golgata, a ir hauskpustaur, 34gfu eir honum vn a drekka, galli blanda. Hann bragai a, en vildi ekki drekka.

35 krossfestu eir hann. Og eir kstuu hlutum um kli hans og skiptu me sr, 36stu ar svo og gttu hans. 37Yfir hfi hans festu eir sakargift hans svo skra: ESSI ER JESS, KONUNGUR GYINGA. 38 voru krossfestir me honum tveir rningjar, annar til hgri, hinn til vinstri.

39eir, sem fram hj gengu, hddu hann, skku hfu sn 40og sgu: " sem brtur niur musteri og reisir a rem dgum. Bjarga n sjlfum r, ef ert sonur Gus, og stg niur af krossinum!"

41Eins gjru stu prestarnir gys a honum og frimennirnir og ldungarnir og sgu: 42"rum bjargai hann, sjlfum sr getur hann ekki bjarga. Hann er konungur sraels, stgi hann n niur af krossinum, skulum vr tra hann. 43Hann treystir Gui. N tti Gu a frelsa hann, ef hann hefur mtur honum. Ea sagi hann ekki: ,g er sonur Gus'?"

44Einnig rningjarnir, sem me honum voru krossfestir, smnuu hann sama htt.


Dinn

45En fr hdegi var myrkur um allt land til nns. 46Og um nn kallai Jess hrri rddu: "El, El, lama sabaktan!" a ir: "Gu minn, Gu minn, hv hefur yfirgefi mig?"

47Nokkrir eirra, er ar stu, heyru etta og sgu: "Hann kallar Ela!" 48Jafnskjtt hljp einn eirra til, tk njararvtt og fyllti ediki, stakk reyrstaf og gaf honum a drekka.

49Hinir sgu: "Sjum til, hvort Ela kemur a bjarga honum."

50En Jess hrpai aftur hrri rddu og gaf upp andann.

51 rifnai fortjald musterisins tvennt, ofan fr og niur r, jrin skalf og bjrgin klofnuu, 52grafir opnuust og margir lkamir helgra ltinna manna risu upp. 53Eftir upprisu Jes gengu eir r grfum snum og komu borgina helgu og birtust mrgum.

54egar hundrashfinginn og eir, sem me honum gttu Jes, su landskjlftann og atburi essa, hrddust eir mjg og sgu: "Sannarlega var essi maur sonur Gus."

55ar voru og margar konur, sem lengdar horfu , r hfu fylgt Jes fr Galleu og jna honum. 56Meal eirra var Mara Magdalena, Mara, mir eirra Jakobs og Jsefs, og mir Sebedeussona.


Grafinn

57Um kvldi kom auugur maur fr Armaeu, Jsef a nafni, er sjlfur var orinn lrisveinn Jes. 58Hann gekk til Platusar og ba hann um lkama Jes. Platus bau a f Jsef hann. 59Jsef tk lki, sveipai a hreinu lnkli 60og lagi nja grf, sem hann tti og hafi lti hggva klett, velti san strum steini fyrir grafarmunnann og fr burt. 61Mara Magdalena var ar og Mara hin, og stu r gegnt grfinni.


Grafar gtt

62Nsta dag, daginn eftir afangadag, gengu stu prestarnir og farsearnir saman fyrir Platus 63og sgu: "Herra, vr minnumst ess, a svikari essi sagi lifanda lfi: ,Eftir rj daga rs g upp.' 64Bj v, a grafarinnar s vandlega gtt allt til rija dags, ella gtu lrisveinar hans komi og stoli honum og sagt flkinu: ,Hann er risinn fr dauum.' vera sari svikin verri hinum fyrri."

65Platus sagi vi : "Hr hafi r varmenn, fari og bi svo tryggilega um sem best r kunni."

66eir fru og gengu tryggilega fr grfinni og innsigluu steininn me asto varmannanna.


Hann er upp risinn

28
1A linum hvldardegi, egar lsti af fyrsta degi vikunnar, komu r Mara Magdalena og Mara hin til a lta grfina. 2 var landskjlfti mikill, v engill Drottins st niur af himni, kom og velti steininum og settist hann. 3Hann var sem elding sndum og klin hvt sem snjr. 4Varmennirnir skulfu af hrslu vi hann og uru sem rendir.

5En engillinn mlti vi konurnar: "r skulu eigi ttast. g veit, a r leiti a Jes hinum krossfesta. 6Hann er ekki hr. Hann er upp risinn, eins og hann sagi. Komi og sji stainn, ar sem hann l. 7Fari skyndi og segi lrisveinum hans: ,Hann er upp risinn fr dauum, sj hann fer undan yur til Galleu. ar munu r sj hann.' etta hef g sagt yur."

8Og r fru skyndi fr grfinni, me tta og mikilli glei, og hlupu a flytja lrisveinum hans boin.

9Og sj, Jess kemur mti eim og segir: "Heilar i!" En r komu, fllu fram fyrir honum og fmuu ftur hans. 10 segir Jess vi r: "ttist ekki, fari og segi brrum mnum a halda til Galleu. ar munu eir sj mig."


Varmenn vitna

11Mean r voru leiinni komu nokkrir varmenn til borgarinnar og sgu stu prestunum allt, sem gjrst hafi. 12En eir kvddu saman ldungana og tku a r me eim a bera miki f hermennina og mltu vi : 13"Segi etta: ,Lrisveinar hans komu ntureli, mean vr svfum, og stlu honum.' 14Og ef etta berst landshfingjanum til eyrna, skulum vr sefa hann, svo a r geti veri hyggjulausir."

15eir tku vi fnu og gjru sem eim var sagt. essi sgusgn hefur veri borin t meal Gyinga allt til essa dags.


Me yur alla daga

16En lrisveinarnir ellefu fru til Galleu, til fjallsins, sem Jess hafi stefnt eim til. 17ar su eir hann og veittu honum lotningu. En sumir voru vafa. 18Og Jess gekk til eirra, talai vi og sagi: "Allt vald er mr gefi himni og jru. 19Fari v og gjri allar jir a lrisveinum, skri nafni fur, sonar og heilags anda, 20og kenni eim a halda allt a, sem g hef boi yur. Sj, g er me yur alla daga allt til enda veraldar."



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997