EXODUS

NNUR  BK  MSE

Gu leysir r nau


sraelsmenn rlkair Egyptalandi

1
1essi eru nfn sraels sona, sem komu til Egyptalands me Jakob, hver me sitt heimilisflk:

2Rben, Smeon, Lev og Jda, 3ssakar, Seblon og Benjamn, 4Dan og Naftal, Ga og Asser.

5Alls voru nijar Jakobs sjtu manns, og Jsef var fyrir Egyptalandi. 6Og Jsef d og allir brur hans og ll s kynsl. 7Og sraelsmenn voru frjsamir, jukust, margflduust og fjlgai strum, svo a landi var fullt af eim.

8 hfst til rkis Egyptalandi nr konungur, sem engin deili vissi Jsef. 9Hann sagi vi j sna: "Sj, j sraelsmanna er fjlmennari og aflmeiri en vr. 10Ltum oss fara knlega a vi hana, ella kynni henni a fjlga um of, og ef til friar kmi, kynni hn jafnvel a ganga li me vinum vorum og berjast mti oss og fara san af landi burt." 11Og eir settu verkstjra yfir hana til ess a j hana me rlavinnu, og hn byggi vistaborgir handa Fara, Ptm og Raamses. 12En v meir sem eir ju hana, v meir fjlgai henni og breiddist t, svo a eir tku a ttast sraelsmenn.

13Og Egyptar rlkuu sraelsmenn vgarlaust 14og gjru eim lfi leitt me ungri rlavinnu vi leireltu og tigulsteinagjr og me alls konar akurvinnu, me allri eirri vinnu, er eir vgarlaust rlkuu me.

15En Egyptalandskonungur mlti til hinna hebresku ljsmra - ht nnur Sifra, en hin Pa: 16"egar i sitji yfir hebreskum konum," mlti hann, " lti burarseti. S barni sveinbarn, deyi a, en s a meybarn, m a lifa." 17En ljsmurnar ttuust Gu og gjru eigi a, sem Egyptalandskonungur bau eim, heldur ltu sveinbrnin lifa. 18 lt Egyptalandskonungur kalla ljsmurnar og sagi vi r: "Hv hafi r svo gjrt, a lta sveinbrnin lifa?" 19Ljsmurnar svruu Fara: "Hebreskar konur eru lkar egypskum, v a r eru hraustar. ur en ljsmirin kemur til eirra, eru r bnar a fa." 20Og Gu lt ljsmrunum vel farnast, og flkinu fjlgai og a efldist mjg. 21Og fyrir sk, a ljsmurnar ttuust Gu, gaf hann eim fjlda nija.

22 bau Fara llum l snum og sagi: "Kasti na llum eim sveinbrnum, sem fast meal Hebrea, en ll meybrn mega lfi halda."


Fing Mse

2
1Maur nokkur af Lev tt gekk a eiga dttur Lev. 2Og konan var ungu og fddi son. Og er hn s a sveinninn var frur, leyndi hn honum rj mnui. 3En er hn mtti eigi leyna honum lengur, tk hn handa honum rk af reyr, brddi hana me jarlmi og biki, lagi sveininn hana og lt rkina t sefi hj rbakkanum. 4En systir hans st ar lengdar til a vita, hva um hann yri. 5 gekk dttir Faras ofan a nni til a lauga sig, og gengu jnustumeyjar hennar eftir rbakkanum. Hn leit rkina sefinu og sendi ernu sna a skja hana. 6En er hn lauk upp rkinni, s hn barni, og sj, a var sveinbarn og var a grta. Og hn kenndi brjsti um a og sagi: "etta er eitt af brnum Hebrea." 7 sagi systir sveinsins vi dttur Faras: " g a fara og skja fyrir ig barnfstru, einhverja hebreska konu, a hn hafi sveininn brjsti fyrir ig?" 8Og dttir Faras svarai henni: "J, far ." En mrin fr og stti mur sveinsins. 9Og dttir Faras sagi vi hana: "Tak svein ennan me r og haf hann brjsti fyrir mig, og skal g launa r fyrir." Tk konan sveininn og hafi hann brjsti. 10En er sveinninn var vaxinn, fr hn me hann til dttur Faras. Tk hn hann sonar sta og nefndi hann Mse, v a hn sagi: "g hefi dregi hann upp r vatninu."


Mse flr

11Um r mundir bar svo vi, egar Mse var orinn fullta maur, a hann fr fund ttbrra sinna og s rldm eirra. S hann egypskan mann ljsta hebreskan mann, einn af ttbrrum hans. 12Hann skimai allar ttir, og er hann s, a ar var enginn, drap hann Egyptann og huldi hann sandinum.

13Daginn eftir gekk hann t og s tvo Hebrea vera a rtta sn milli. mlti hann vi ann, sem rngu hafi a standa: "Hv slr nunga inn?" 14En hann sagi: "Hver skipai ig hfingja og dmara yfir okkur? Er r hug a drepa mig, eins og drapst Egyptann?" var Mse hrddur og hugsai me sr: "a er ori uppvst!"

15Er Fara frtti ennan atbur, leitai hann eftir a drepa Mse, en Mse fli undan Fara og tk sr bsta Midanslandi og settist a hj vatnsblinu.

16Presturinn Midanslandi tti sj dtur. r komu anga, jusu vatn og fylltu rrnar til a brynna fnai fur sns. 17 komu a hjarmenn og bgu eim fr. En Mse tk sig til og hjlpai eim og brynnti fnai eirra.

18Og er r komu heim til Regels fur sns, mlti hann: "Hv komi r svo snemma heim dag?" 19r svruu: "Egypskur maur hjlpai oss mti hjarmnnunum, js lka vatni upp fyrir oss og brynnti fnainum." 20Hann sagi vi dtur snar: "Hvar er hann ? Hvers vegna skildu r manninn eftir? Bji honum heim, a hann neyti matar."

21Mse lt sr vel lka a vera hj essum manni, og hann gifti Mse Sippru dttur sna. 22Hn l son, og hann nefndi hann Gersm, v a hann sagi: "Gestur er g kunnu landi."


Kllun Mse

23Lngum tma eftir etta d Egyptalandskonungur. En sraelsmenn andvrpuu undir nauinni og kveinuu, og nauarkvein eirra st upp til Gus. 24Og Gu heyri andvarpanir eirra og minntist sttmla sns vi Abraham, sak og Jakob. 25Og Gu leit til sraelsmanna og kenndist vi .

3
1En Mse gtti saua Jetr tengdafur sns, prests Midanslandi. Og hann hlt fnu vestur yfir eyimrkina og kom til Gus fjalls, til Hreb. 2 birtist honum engill Drottins eldsloga, sem lagi t af yrnirunna nokkrum. Og er hann gtti a, s hann, a yrnirunninn st ljsum loga, en brann ekki. 3 sagi Mse: "g vil ganga nr og sj essa miklu sn, hva til ess kemur, a yrnirunninn brennur ekki."

4En er Drottinn s, a hann vk anga til a skoa etta, kallai Gu til hans r yrnirunnanum og sagi: "Mse, Mse!" Hann svarai: "Hr er g."

5Gu sagi: "Gakk ekki hinga! Drag sk na af ftum r, v a s staur, er stendur , er heilg jr."

6v nst mlti hann:

"g er Gu fur ns, Gu Abrahams, Gu saks og Gu Jakobs."

byrgi Mse andlit sitt, v a hann ori ekki a lta upp Gu.

7Drottinn sagi: "g hefi sannlega s nau jar minnar Egyptalandi og heyrt hversu hn kveinar undan eim, sem rlka hana; g veit, hversu bgt hn . 8g er ofan farinn til a frelsa hana af hendi Egypta og til a leia hana r essu landi og til ess lands, sem er gott og vlent, til ess lands, sem fltur mjlk og hunangi, stvar Kanaanta, Hetta, Amorta, Peresta, Hevta og Jebsta. 9N me v a kvein sraelsmanna er komi til mn, og g auk ess hefi s, hversu harlega Egyptar jaka eim, 10 far n. g vil senda ig til Faras, og skalt leia j mna, sraelsmenn, t af Egyptalandi."

11En Mse sagi vi Gu: "Hver er g, a g fari til fundar vi Fara og a g leii sraelsmenn t af Egyptalandi?" 12 sagi hann: "Sannlega mun g vera me r. Og a skalt til marks hafa, a g hefi sent ig, a er hefir leitt flki t af Egyptalandi, munu r jna Gui essu fjalli."


Gu opinberar Mse nafn sitt

13Mse sagi vi Gu: "En egar g kem til sraelsmanna og segi vi : ,Gu fera yar sendi mig til yar,' og eir segja vi mig: ,Hvert er nafn hans?' hverju skal g svara eim?" 14 sagi Gu vi Mse:

"g er s, sem g er." Og hann sagi: "Svo skalt segja sraelsmnnum: ,g er' sendi mig til yar."

15Gu sagi enn fremur vi Mse: "Svo skalt segja sraelsmnnum: ,Drottinn, Gu fera yar, Gu Abrahams, Gu saks og Gu Jakobs sendi mig til yar.' etta er nafn mitt um aldur, og etta er heiti mitt fr kyni til kyns. 16Far n og safna saman ldungum sraels og ml vi : ,Drottinn, Gu fera yar birtist mr, Gu Abrahams, saks og Jakobs, og sagi: g hefi vitja yar og s, hversu me yur hefir veri fari Egyptalandi. 17Og g hefi sagt: g vil leia yur r nau Egyptalands inn land Kanaanta, Hetta, Amorta, Peresta, Hevta og Jebsta, a land, sem fltur mjlk og hunangi.' 18eir munu skipast vi or n og skaltu ganga me ldungum sraels fyrir Egyptalandskonung, og skulu r segja vi hann: ,Drottinn, Gu Hebrea, hefir komi til mts vi oss. Leyf oss v n a fara rjr dagleiir eyimrkina, a vr frum frnir Drottni, Gui vorum.' 19Veit g , a Egyptalandskonungur mun eigi leyfa yur burtfrina, og jafnvel ekki tt hart s honum teki. 20En g vil trtta hnd mna og ljsta Egyptaland me llum undrum mnum, sem g mun fremja ar, og mun hann lta yur fara. 21Og g skal lta essa j last hylli Egypta, svo a er r fari, skulu r eigi tmhentir burt fara, 22heldur skal hver kona bija grannkonu sna og sambliskonu um silfurgripi og gullgripi og kli, og a skulu r lta sonu yar og dtur bera, og annig skulu r rna Egypta."

4
1Mse svarai og sagi: "Sj, eir munu eigi tra mr og eigi skipast vi or mn, heldur segja: ,Gu hefir ekki birst r!'" 2 sagi Drottinn vi hann: "Hva er a, sem hefir hendi r?" Hann svarai: "Stafur er a." 3Hann sagi: "Kasta honum til jarar!" Og hann kastai honum til jarar, og stafurinn var a hggormi, og hrkk Mse undan honum. 4 sagi Drottinn vi Mse: "Rtt t hnd na og grp um ormshalann!" rtti hann t hnd sna og tk um hann, og var hann aftur a staf hendi hans, - 5"a eir megi tra v, a Drottinn, Gu fera eirra, Gu Abrahams, Gu saks og Gu Jakobs, hafi birst r."

6Drottinn sagi enn fremur vi hann: "Sting hendi inni barm r!" Og hann stakk hendi sinni barm sr. En er hann tk hana t aftur, var hndin orin lkr og hvt sem snjr. 7Og hann sagi: "Sting aftur hendi inni barm r!" Og hann stakk hendinni aftur barm sr. En er hann tk hana aftur t r barminum, var hn aftur orin sem anna hold hans. 8"Vilji eir n ekki tra r ea skipast vi hi fyrra jarteikni, munu eir skipast vi hi sara. 9En ef eir vilja hvorugu essu jarteikni tra ea skipast lta vi or n, skalt taka vatn r nni og ausa v upp urrt land, og mun a vatn er tekur r nni vera a bli urrlendinu."


Aron valinn talsmaur Mse

10 sagi Mse vi Drottin: ", Drottinn, aldrei hefi g mlsnjall maur veri, hvorki ur fyrr n heldur san talair vi jn inn, v a mr er tregt um mlfri og tungutak." 11En Drottinn sagi vi hann: "Hver gefur manninum mli, ea hver gjrir hann mllausan ea daufan ea skyggnan ea blindan? Er a ekki g, Drottinn, sem gjri a? 12Far n, g skal vera me munni num og kenna r, hva skalt mla." 13En hann svarai: ", Drottinn, send einhvern annan." 14 reiddist Drottinn Mse og sagi: " er Aron brir inn, levtinn! g veit a hann er vel mli farinn. Og meira a segja, sj, hann fer til mts vi ig, og er hann sr ig, mun hann fagna hjarta snu. 15 skalt tala til hans og leggja honum orin munn, en g mun vera me munni num og munni hans og kenna ykkur, hva i skulu gjra. 16Hann skal tala fyrir ig til lsins, og hann skal vera r sem munnur, en skalt vera honum sem Gu. 17Staf ennan skalt hafa hendi r. Me honum skalt jarteiknin gjra."


Mse snr aftur

18San fr Mse heim aftur til Jetr tengdafur sns og mlti til hans: "Leyf mr a fara og hverfa aftur til ttbrra minna, sem Egyptalandi eru, svo a g viti, hvort eir eru enn lfi." Og Jetr sagi vi Mse: "Far frii!"

19Drottinn sagi vi Mse Midanslandi: "Far og hverf aftur til Egyptalands, v a eir eru allir dauir, sem leituu eftir lfi nu." 20 tk Mse konu sna og sonu, setti au upp asna og fr aftur til Egyptalands. Og Mse tk Gus staf hnd sr.

21Drottinn sagi vi Mse: "Sj svo til, er kemur aftur Egyptaland, a fremjir ll au undur fyrir Fara, sem g hefi gefi r vald til. En g mun hera hjarta hans, svo a hann mun eigi leyfa flkinu a fara. 22En skalt segja vi Fara: Svo segir Drottinn: ,sraelslur er minn frumgetinn sonur. 23g segi r: Lt son minn fara, a hann megi jna mr. En viljir hann eigi lausan lta, sj, skal g deya frumgetinn son inn.'"

24 leiinni bar svo vi gistingarsta einum, a Drottinn rst mti honum og vildi deya hann. 25 tk Sippra hvassan stein og afsnei yfirh sonar sns og snerti ftur hans og sagi: " ert sannlega minn blbrgumi!" 26 sleppti hann honum. En ,blbrgumi' sagi hn vegna umskurnarinnar.

27Drottinn sagi vi Aron: "Far t eyimrkina til mts vi Mse." Og hann fr og mtti honum Gus fjalli og minntist vi hann. 28Sagi Mse Aroni ll or Drottins, er hann hafi fyrir hann lagt, og ll au jarteikn, sem hann hafi boi honum a gjra.

29eir Mse og Aron fru n og stefndu saman llum ldungum sraelsmanna, 30og flutti Aron ll au or, er Drottinn hafi mlt vi Mse, og hann gjri tknin augsn flksins. 31Og flki tri. Og er eir heyru, a Drottinn hafi vitja sraelsmanna og liti eymd eirra, fllu eir fram og tilbu.


Mse og Aron frammi fyrir Fara

5
1Eftir a gengu eir Mse og Aron fund Faras og sgu: "Svo segir Drottinn, Gu sraelsmanna: ,Gef flki mnu fararleyfi, a a megi halda mr ht eyimrkinni.'" 2En Fara sagi: "Hver er Drottinn, a g skuli hla honum til ess a leyfa srael a fara? g ekki ekki Drottin, og srael leyfi g eigi heldur a fara."

3eir sgu: "Gu Hebrea hefir komi til mts vi oss. Leyf oss a fara riggja daga lei t eyimrkina til a fra frnir Drottni, Gui vorum, a hann lti eigi yfir oss koma drepstt ea sver." 4En Egyptalandskonungur sagi vi : "Hv vilji i, Mse og Aron, taka flki r vinnunni? Fari til erfiis yar!" 5Og Fara sagi: "N, egar flki er ori svo margt landinu, vilji i lta a htta a erfia!"


Vinnan yngd flkinu

6Sama dag bau Fara verkstjrum eim, er settir voru yfir flki, og tilsjnarmnnum ess og sagi: 7"Upp fr essu skulu r eigi f flkinu hlmstr til a gjra tigulsteina vi, eins og hinga til. eir skulu sjlfir fara og safna sr strum, 8en skulu r setja eim fyrir a gjra jafnmarga tigulsteina og eir hafa gjrt hinga til, og minnki ekki af vi , v a eir eru latir. ess vegna kalla eir og segja: ,Vr viljum fara og fra frnir Gui vorum.' 9a verur a yngja vinnuna flkinu, svo a a hafi ng a starfa og hli ekki lygifortlur."

10 gengu verkstjrar flksins og tilsjnarmenn ess t og mltu annig til flksins: "Svo segir Fara: ,g lt eigi f yur nein hlmstr. 11Fari sjlfir og fi yur str, hvar sem r finni, en skal alls ekkert minnka vinnu yar.'"

12 fr flki vsvegar um allt Egyptaland a leita sr hlmleggja til a hafa sta stra. 13En verkstjrarnir rku eftir eim og sgu: "Ljki dag hvern vi yar kvena dagsverk, eins og mean r hfu strin." 14Og tilsjnarmenn sraelsmanna, sem verkstjrar Faras hfu sett yfir , voru barir og sagt vi : "Hv hafi r eigi loki vi yar kvena tigulgerarverk, hvorki gr n dag, eins og ur fyrr?"

15Tilsjnarmenn sraelsmanna gengu fyrir Fara, bru sig upp vi hann og sgu: "Hv fer svo me jna na? 16jnum num eru engin str fengin, og er sagt vi oss: ,Gjri tigulsteina.' Og sj, jnar nir eru barir og itt flk sk essu." 17En hann sagi: "r eru latir og nenni engu! ess vegna segi r: ,Ltum oss fara og fra Drottni frnir.' 18Fari n og erfii! Og engin str skal f yur, en skulu r inna af hendi hina kvenu tigulsteina."

19 su tilsjnarmenn sraelsmanna hvert efni komi var fyrir eim, egar sagt var vi : "r skulu engu frri tigulsteina gjra, hinu kvena dagsverki skal afloki hvern dag!" 20egar eir komu t fr Fara, mttu eir eim Mse og Aroni, sem stu ar og biu eirra. 21Og eir sgu vi : "Drottinn lti ykkur og dmi, ar e i hafi gjrt oss illa okkaa hj Fara og jnum hans og fengi eim sver hendur til a drepa oss me."

22 sneri Mse sr aftur til Drottins og sagi: "Drottinn, hv gjrir svo illa vi etta flk? Hv hefir sent mig? 23v san g gekk fyrir Fara til a tala nu nafni, hefir hann misyrmt essum l, og hefir alls ekki frelsa l inn."

6
1En Drottinn sagi vi Mse: " skalt n sj, hva g vil gjra Fara, v a fyrir voldugri hendi skal hann lausa lta, fyrir voldugri hendi skal hann reka burt r landi snu."


nnur kllun Mse

2Gu talai vi Mse og sagi vi hann:

"g er Drottinn! 3g birtist Abraham, sak og Jakob sem Almttugur Gu, en undir nafninu Drottinn hefi g eigi opinberast eim. 4g gjri og vi sttmla, a gefa eim Kanaanland, dvalarland eirra, er eir dvldust sem tlendingar. 5g hefi og heyrt kveinstafi sraelsmanna, sem Egyptar hafa a rlum gjrt, og g hefi minnst sttmla mns. 6Seg v sraelsmnnum: ,g er Drottinn. g vil leysa yur undan nau Egypta og hrfa yur r rldmi eirra og frelsa yur me trttum armlegg og miklum refsidmum. 7g vil tvelja yur til a vera mitt flk, og g vil vera yar Gu, og r skulu reyna, a g er Drottinn, Gu yar, sem leysi yur undan nau Egypta. 8Og g vil leia yur inn a land, sem g sr a gefa Abraham, sak og Jakob, og g vil gefa yur a til eignar. g er Drottinn.'"

9Mse sagi sraelsmnnum etta, en eir sinntu honum ekki skum hugleysis og vegna hins stranga rldms.

10 talai Drottinn vi Mse og sagi: 11"Gakk tal vi Fara, Egyptalandskonung, og bi hann leyfa sraelsmnnum burt r landi snu." 12Og Mse talai frammi fyrir augliti Drottins og mlti: "Sj, sraelsmenn vilja eigi gefa gaum a orum mnum. Hversu mun Fara skipast vi au, ar sem g er maur mlstirur?"

13 talai Drottinn vi Mse og Aron og fkk eim a erindi til sraelsmanna og Faras, Egyptalandskonungs, a eir skyldu t leia sraelsmenn af Egyptalandi.


ttartala Mse og Arons

14essir eru tthfingjar meal forfera eirra:

Synir Rbens, frumgetins sonar sraels: Hanok, Pall, Hesron og Karm. etta eru kynttir Rbens.

15Synir Smeons: Jemel, Jamn, had, Jakn, Shar og Sl, sonur konunnar kanversku. etta eru kynttir Smeons.

16essi eru nfn Lev sona eftir ttblkum eirra: Gerson, Kahat og Merar. En Lev var hundra rjtu og sj ra gamall.

17Synir Gersons: Lbn og Sme eftir kynttum eirra.

18Synir Kahats: Amram, Jsehar, Hebron og ssel. En Kahat var hundra rjtu og riggja ra gamall.

19Synir Merar: Mahel og Ms. etta eru kynttir levtanna eftir ttblkum eirra.

20Amram fkk Jkebedar, fursystur sinnar, og tti hn vi honum Aron og Mse. En Amram var hundra rjtu og sj ra gamall.

21Synir Jsehars: Kra, Nefeg og Skr.

22Synir ssels: Msael, Elsafan og Str.

23Aron fkk Elsebu, dttur Ammnadabs, systur Nahsons, og tti hn vi honum Nadab, Abh, Eleasar og tamar.

24Synir Kra: Assr, Elkana og Abasaf. etta eru kynttir Krata.

25Og Eleasar, sonur Arons, gekk a eiga eina af dtrum Ptels, og hn l honum Pnehas.

etta eru tthfingjar levtanna eftir kynttum eirra.

26a var essi Aron og Mse, sem Drottinn bau: "Leii sraelsmenn t af Egyptalandi eftir hersveitum eirra." 27a voru eir, sem bouu Fara, Egyptalandskonungi, a eir mundu leia sraelsmenn t r Egyptalandi, essi Mse og Aron.


Aron spmaur Mse

28Er Drottinn talai vi Mse Egyptalandi, 29mlti hann til hans essum orum: "g er Drottinn! Seg Fara, Egyptalandskonungi, allt sem g segi r."

30Og Mse sagi frammi fyrir augliti Drottins: "Sj, g er maur mlstirur, hversu m Fara skipast vi or mn?"

7
1Drottinn sagi vi Mse:

"Sj, g gjri ig sem Gu fyrir Fara, en Aron brir inn skal vera spmaur inn. 2 skalt tala allt sem g b r, en Aron brir inn skal flytja vi Fara, a hann gefi sraelsmnnum fararleyfi r landi snu. 3En g vil hera hjarta Faras og fremja mrg jarteikn og strmerki Egyptalandi. 4Fara mun ekki skipast vi or ykkar, og skal g leggja hnd mna Egyptaland og leia hersveitir mnar, j mna, sraelsmenn me miklum refsidmum t r Egyptalandi. 5Skulu Egyptar f a vita, a g er Drottinn, egar g rtti t hnd mna yfir Egyptaland og leii sraelsmenn burt fr eim."

6Mse og Aron gjru etta. eir fru a llu svo sem Drottinn hafi fyrir lagt. 7Var Mse ttrur, en Aron hafi rj um ttrtt, er eir tluu vi Fara.


Fara daufheyrist

8Drottinn talai vi Mse og Aron og sagi:

9"egar Fara segir vi ykkur: ,Lti sj strmerki nokkur,' seg vi Aron: ,Tak staf inn og kasta honum frammi fyrir Fara.' Skal hann vera a hggormi."

10 gengu eir Mse og Aron inn fyrir Fara og gjru svo sem Drottinn hafi boi eim, og kastai Aron staf snum frammi fyrir Fara og jnum hans, og var stafurinn a hggormi.

11 lt Fara og kalla vitringana og tframennina, og eir, spsagnamenn Egypta, gjru slkt hi sama me fjlkynngi sinni: 12Kastai hver eirra staf snum, og uru stafirnir a hggormum. En stafur Arons gleypti eirra stafi.

13En hjarta Faras harnai, og hann hlddi eim ekki, eins og Drottinn hafi sagt.


Fyrsta plgan: Vatn breytist bl

14 sagi Drottinn vi Mse: "Hjarta Faras er sveigjanlegt. Hann vill eigi leyfa flkinu a fara. 15Far morgun fund Faras. Sj, hann mun ganga til vatns. Skalt ganga veg fyrir hann rbakkanum, og haf hendi r staf ann, er var a hggormi. 16Og skalt segja vi hann: ,Drottinn, Gu Hebrea, hefir sent mig til n me essa orsending: Leyf flki mnu a fara, a a megi jna mr eyimrkinni. En hinga til hefir ekki lti skipast. 17Svo segir Drottinn: Af essu skaltu vita mega, a g er Drottinn: Me staf eim, sem g hefi hendi mr, lst g vatni, sem er nni, og skal a vera a bli. 18Fiskarnir nni skulu deyja og in flna, svo a Egypta skal velgja vi a drekka vatn r nni.'"

19 mlti Drottinn vi Mse: "Seg vi Aron: ,Tak staf inn og rtt hnd na t yfir vtn Egyptalands, yfir fljt ess og r, tjarnir og allar vatnsstur, og skulu au vera a bli, og um allt Egyptaland skal bl vera bi trltum og steinkerum.'"

20Mse og Aron gjru sem Drottinn hafi boi eim. Hann reiddi upp stafinn og laust vatni nni a sjandi Fara og jnum hans, og allt vatni nni var a bli.

21Fiskarnir nni du, og in flnai, svo a Egyptar gtu ekki drukki vatn r nni, og bl var um allt Egyptaland.

22En spsagnamenn Egypta gjru slkt hi sama me fjlkynngi sinni. Harnai hjarta Faras, og hann hlddi eim ekki, eins og Drottinn hafi sagt.

23Sneri Fara burt og fr heim til sn og lt etta ekki heldur sig f. 24En allir Egyptar grfu me fram nni eftir neysluvatni, v a eir gtu eigi drukki vatni r nni. 25Liu svo sj dagar eftir a, a Drottinn hafi losti na.


nnur plgan: Froskar

8
1v nst sagi Drottinn vi Mse:

"Gakk fyrir Fara og seg vi hann: ,Svo segir Drottinn: Gef l mnum fararleyfi, a eir megi jna mr. 2En ef synjar honum fararleyfis, skal g j allt itt land me froskum. 3in skal mora af froskum. eir skulu fara land upp og skra inn hll na og svefnherbergi itt og upp rekkju na, inn hs jna inna og upp flk itt, bakstursofna na og deigtrog. 4Og froskarnir skulu skra upp ig og flk itt og upp alla jna na.'"

5Og Drottinn sagi vi Mse: "Seg vi Aron: ,Rtt t hnd na og hald staf num uppi yfir fljtunum, num og tjrnunum, og lt froska koma yfir Egyptaland.'"

6Aron rtti t hnd sna yfir vtn Egyptalands. Komu upp froskar og huldu Egyptaland. 7En spsagnamennirnir gjru slkt hi sama me fjlkynngi sinni og ltu froska koma yfir Egyptaland.

8 lt Fara kalla Mse og Aron og sagi: "Biji Drottin, a hann lti essa froska vkja fr mr og fr j minni. skal g lta flki fara, a a megi fra Drottni frnir." 9Mse sagi vi Fara: "r skal veitast s viring a kvea, nr g skuli bija fyrir r og fyrir jnum num og fyrir flki nu, a froskarnir vki fr r og r hsum num og veri hvergi eftir nema nni." 10Hann svarai: " morgun." Og Mse sagi: "Svo skal vera sem mlist til, svo a vitir, a enginn er sem Drottinn, Gu vor. 11Froskarnir skulu vkja fr r og r hsum num, fr jnum num og fr flki nu. Hvergi nema nni skulu eir eftir vera."

12San gengu eir Mse og Aron burt fr Fara og Mse kallai Drottin t af froskunum, sem hann hafi koma lti yfir Fara. 13Og Drottinn gjri sem Mse beiddist, og du froskarnir hsunum, grunum og krunum. 14Hrguu menn eim saman marga hauga, og var af illur daunn landinu.

15En er Fara s a af ltti, herti hann hjarta sitt og hlddi eim ekki, eins og Drottinn hafi sagt.


rija plgan: Mbit

16v nst sagi Drottinn vi Mse: "Seg vi Aron: ,Rtt t staf inn og sl duft jararinnar, og skal a vera a mi um allt Egyptaland.'"

17eir gjru svo. Rtti Aron t hnd sna og laust stafnum duft jararinnar, og var a a mi mnnum og fnai. Allt duft jararinnar var a mi um allt Egyptaland.

18Og spsagnamennirnir gjru slkt hi sama me fjlkynngi sinni til ess a framleia m, en gtu ekki. En mi lagist bi menn og fna. 19 sgu spsagnamennirnir vi Fara: "etta er Gus fingur." En hjarta Faras harnai, og hann hlddi eim ekki, eins og Drottinn hafi sagt.


Fjra plgan: Flugur

20 sagi Drottinn vi Mse: "Rs upp rla morgun og far til fundar vi Fara, er hann gengur til vatns, og seg vi hann: ,Svo segir Drottinn: Gef flki mnu fararleyfi, a eir megi jna mr. 21En leyfir eigi flki mnu a fara, skal g lta flugur koma yfir ig og jna na, yfir flk itt og hs n, og hs Egypta skulu full vera af flugum og jafnvel jrin undir ftum eirra. 22En eim degi vil g undan taka Gsenland, ar sem mitt flk hefst vi, svo a ar skulu engar flugur vera, til ess a vitir, a g er Drottinn jrunni. 23Og g vil gjra askilna milli mns flks og ns flks. morgun skal etta tkn vera.'"

24Og Drottinn gjri svo. Kom fjldi flugna hs Faras og hs jna hans og yfir allt Egyptaland, svo a landi spilltist af flugunum.

25 lt Fara kalla Mse og Aron og sagi: "Fari og fri frnir Gui yar hr innanlands." 26En Mse svarai: "Ekki hfir a vr gjrum svo, v a vr frum Drottni, Gui vorum, r frnir, sem eru Egyptum andstygg. Ef vr n brum fram r frnir, sem eru Egyptum andstygg, a eim sjandi, mundu eir ekki grta oss? 27Vr verum a fara rjr dagleiir t eyimrkina til a fra frnir Drottni, Gui vorum, eins og hann hefir boi oss." 28 mlti Fara: "g vil leyfa yur a fara burt, svo a r fri frnir Drottni, Gui yar, eyimrkinni. Aeins megi r ekki fara of langt burt. Biji fyrir mr!" 29Mse svarai: "Sj, egar g kem t fr r, vil g bija til Drottins, a flugurnar vki fr Fara og fr jnum hans og fr flki hans morgun. En m Fara ekki oftar prettast um a leyfa flkinu a fara burt til a fra Drottni frnir."

30 gekk Mse t fr Fara og ba til Drottins. 31Og Drottinn gjri sem Mse ba og lt flugurnar vkja fr Fara og jnum hans og flki hans, svo a ekki ein var eftir.

32En Fara herti enn hjarta sitt, og ekki leyfi hann flkinu a fara.


Fimmta plgan: Fjrski

9
1v nst sagi Drottinn vi Mse:

"Gakk fyrir Fara og seg vi hann: ,Svo segir Drottinn, Gu Hebrea: Gef flki mnu fararleyfi, a eir megi jna mr. 2En synjir eim fararleyfis, og haldir eim enn lengur, 3sj, skal hnd Drottins koma yfir kvikfna inn, sem er haganum, yfir hesta og asna og lfalda, nautpening og sauf, me harla ungum faraldri. 4Og Drottinn mun gjra ann mun kvikfnai sraelsmanna og kvikfnai Egypta, a engin skepna skal deyja af llu v, sem sraelsmenn eiga.'" 5Og Drottinn tk til kveinn tma og sagi: " morgun mun Drottinn lta etta fram fara landinu."

6Og Drottinn lt etta fram fara a nsta morgni. D allur kvikfnaur Egypta, en engin skepna d af fnai sraelsmanna. 7 sendi Fara menn, og sj: Engin skepna hafi farist af fnai sraelsmanna.

En hjarta Faras var sveigjanlegt, og hann gaf flkinu eigi fararleyfi.


Sjtta plgan: Kli

8v nst sagi Drottinn vi Mse og Aron: "Taki handfylli ykkar af sku r ofninum, og skal Mse dreifa henni loft upp a Fara sjandi. 9Skal hn vera a dufti um allt Egyptaland, en af v skal koma blga, sem brst t kli, bi mnnum og fnai um allt Egyptaland."

10eir tku sku r ofninum og gengu fyrir Fara. Dreifi Mse skunni loft upp, og kom menn og fna blga, sem braust t kli. 11En spsagnamennirnir gtu ekki komi fund Mse skum blgunnar, v a blga kom spsagnamennina, eins og alla Egypta.

12En Drottinn herti hjarta Faras, og hann hlddi eim ekki, eins og Drottinn hafi sagt Mse.


Sjunda plgan: Hagl

13 mlti Drottinn vi Mse: "Rs upp rla morgun, gakk fyrir Fara og seg vi hann: ,Svo segir Drottinn, Gu Hebrea: Gef flki mnu fararleyfi, a eir megi jna mr. 14v a etta sinn tla g a senda allar plgur mnar yfir ig sjlfan, yfir jna na og yfir flk itt, svo a vitir, a enginn er minn lki allri jrinni. 15v a g hefi egar geta rtt t hnd mna og slegi ig og flk itt me drepstt, svo a yrir afmur af jrinni. 16En ess vegna hefi g ig standa lti, til ess a g sndi r mtt minn og til ess a nafn mitt yri kunngjrt um alla verld. 17 stendur enn mti flki mnu me v a vilja ekki gefa eim fararleyfi. 18Sj, morgun etta mund vil g lta dynja yfir svo strfellt hagl, a aldrei hefir slkt komi Egyptalandi, san landi var til og allt til essa dags. 19Fyrir v send n og tak sem skjtast inn fna inn og allt a, er tt ti. Allir menn og skepnur, sem ti vera staddar og ekki eru hs inn ltnar og fyrir haglinu vera, munu deyja.'"

20Srhver af jnum Faras, sem ttaist or Drottins, hsti inni hj sn og fna. 21En eir, sem ekki gfu gaum a orum Drottins, ltu hj sn og fna vera ti.

22 sagi Drottinn vi Mse: "Rtt hnd na til himins og skal hagl drfa yfir allt Egyptaland, yfir menn og skepnur, og yfir allan jarargra Egyptalandi." 23 lyfti Mse staf snum til himins, og Drottinn lt egar koma reiarrumur og hagl. Og eldingum laust jr niur, og Drottinn lt hagl dynja yfir Egyptaland. 24Og hagli dundi og eldingunum laust sfellu niur innan um hagli, er var svo geysistrt, a slkt hafi ekki komi llu Egyptalandi san a byggist. 25Og hagli laust til bana allt a, sem ti var llu Egyptalandi, bi menn og skepnur, og hagli lamdi allan jarargra og braut hvert tr merkurinnar. 26Aeins Gsenlandi, ar sem sraelsmenn bjuggu, kom ekkert hagl.

27 sendi Fara og lt kalla Mse og Aron og sagi vi : "A essu sinni hefi g syndga. Drottinn er rttltur, en g og mitt flk hfum rngu a standa. 28Biji til Drottins. Ng er komi af reiarrumum og hagli. Vil g gefa yur fararleyfi, og skulu r ekki ba lengur."

29Mse svarai honum: "Jafnskjtt sem g er kominn t r borginni, skal g frna hndum til Drottins, og mun reiarrumunum linna og hagl ekki framar koma, svo a vitir, a jrin tilheyrir Drottni. 30Og veit g , a og jnar nir ttast ekki enn Drottin Gu."

31Hr og bygg var niur slegi, v a x voru komin byggi og knappar hrinn. 32En hveiti og speldi var ekki niur slegi, v a au koma seint upp.

33v nst gekk Mse burt fr Fara og t r borginni og frnai hndum til Drottins. Linnti reiarrumunum og haglinu, og regn streymdi ekki lengur niur jrina.

34En er Fara s, a regninu, haglinu og reiarrumunum linnti, hlt hann fram a syndga og herti hjarta sitt, hann og jnar hans.

35Og hjarta Faras harnai, og hann gaf sraelsmnnum eigi fararleyfi, eins og Drottinn hafi sagt fyrir munn Mse.


ttunda plgan: Engisprettur

10
1v nst sagi Drottinn vi Mse:

"Gakk inn fyrir Fara, v a g hefi hert hjarta hans og hjrtu jna hans til ess a g fremji essi tkn mn meal eirra 2og til ess a getir sagt brnum num og barnabrnum fr v, hvernig g hefi fari me Egypta, og fr eim tknum, sem g hefi eim gjrt, svo a r viti, a g er Drottinn."

3San gengu eir Mse og Aron inn fyrir Fara og sgu vi hann: "Svo segir Drottinn, Gu Hebrea: ,Hve lengi vilt frast undan a aumkja ig fyrir mr? 4Gef flki mnu fararleyfi, a eir megi jna mr, v a frist undan a leyfa flki mnu a fara, skal g morgun lta engisprettur frast inn yfir landamri n. 5Og r skulu hylja yfirbor landsins, svo a ekki skal sjst til jarar. Skulu r upp eta leifarnar, sem bjarga var og r eigi eftir skemmdar af haglinu, og naga ll tr yar, sem spretta mrkinni. 6r skulu fylla hs n og hs allra jna inna og hs allra Egypta, og hafa hvorki feur nir n feur fera inna s slkt, fr v eir fddust heiminn og allt til essa dags.'" San sneri hann sr vi og gekk t fr Fara.

7 sgu jnar Faras vi hann: "Hversu lengi essi maur a vera oss a meini? Gef mnnunum fararleyfi, a eir megi jna Drottni Gui snum! Veistu ekki enn, a Egyptaland er eyi lagt?"

8 voru eir Mse og Aron sttir aftur til Faras og sagi hann vi : "Fari og jni Drottni Gui yar! En hverjir eru a, sem tla a fara?" 9Mse svarai: "Vr tlum a fara me brn vor og gamalmenni. Me sonu vora og dtur, sauf vort og nautgripi tlum vr a fara, v a vr eigum a halda Drottni ht." 10En hann sagi vi : "Svo framt s Drottinn me yur, sem g gef yur og brnum yar fararleyfi! Sannlega hafi r illt huga. 11Eigi skal svo vera. Fari r karlmennirnir og jni Drottni, v a um a hafi r bei." San voru eir reknir t fr Fara.

12 mlti Drottinn vi Mse: "Rtt t hnd na yfir Egyptaland, svo a engisprettur komi yfir landi og upp eti allan jarargra, allt a, sem hagli eftir skildi." 13 rtti Mse t staf sinn yfir Egyptaland.

Og Drottinn lt austanvind blsa inn yfir landi allan ann dag og alla nttina, en me morgninum kom austanvindurinn me engispretturnar. 14Engispretturnar komu yfir allt Egyptaland, og mesti aragri af eim kom niur llum hruum landsins. Hafi aldrei ur veri slkur urmull af engisprettum, og mun ekki hr eftir vera. 15r huldu allt landi, svo a hvergi s til jarar, og r tu allt gras jararinnar og allan vxt trjnna, sem hagli hafi eftir skili, svo a llu Egyptalandi var ekkert grnt eftir, hvorki trjnum n jurtum merkurinnar.

16 gjri Fara skyndi bo eftir Mse og Aroni og sagi: "g hefi syndga mti Drottni Gui yar, og mti yur. 17En fyrirgefi mr synd mna aeins etta sinn og biji Drottin, Gu yar, a hann fyrir hvern mun ltti essari voaplgu af mr." 18San gekk hann t fr Fara og ba til Drottins. 19 sneri Drottinn verinu mjg hvassan vestanvind, sem tk engispretturnar og fleygi eim Rauahafi, svo a ekki var eftir ein engispretta nokkurs staar Egyptalandi.

20En Drottinn herti hjarta Faras, svo a hann leyfi ekki sraelsmnnum burt a fara.


Nunda plgan: Myrkur

21v nst sagi Drottinn vi Mse: "Rtt hnd na til himins, og skal koma reifandi myrkur yfir allt Egyptaland."

22Mse rtti hnd sna til himins, og var niamyrkur llu Egyptalandi rj daga. 23Enginn s annan, og enginn hreyfi sig, aan sem hann var staddur, rj daga, en bjart var hj llum sraelsmnnum, hblum eirra.

24 lt Fara kalla Mse og sagi: "Fari og jni Drottni, lti aeins saufna yar og nautgripi eftir vera. Brn yar mega einnig fara me yur." 25En Mse svarai: " verur einnig a f oss dr til slturfrnar og brennifrnar, a vr megum frnir fra Drottni Gui vorum.26Kvikf vort skal og fara me oss, ekki skal ein klauf eftir vera, v a af v verum vr a taka til ess a jna Drottni Gui vorum. En eigi vitum vr, hverju vr skulum frnfra Drottni, fyrr en vr komum anga."

27En Drottinn herti hjarta Faras og hann vildi ekki gefa eim fararleyfi.

28Og Fara sagi vi hann: "Haf ig burt fr mr og varast a koma oftar fyrir mn augu, v a eim degi, sem kemur augsn mr, skaltu deyja." 29Mse svarai: "Rtt segir . g skal aldrei framar koma r fyrir augu."


Tunda plgan bou

11
1 sagi Drottinn vi Mse: "g vil enn lta eina plgu koma yfir Fara og Egyptaland. Eftir a mun hann leyfa yur a fara han. egar hann gefur yur fullt fararleyfi, mun hann jafnvel reka yur burt han. 2Seg n heyrn flksins, a hver maur skuli bija granna sinn og hver kona grannkonu sna um silfurgripi og gullgripi."

3Drottinn lt flki last hylli Egypta, enda var Mse mjg mikils virtur maur Egyptalandi, bi af jnum Faras og lnum.

4 sagi Mse: "Svo segir Drottinn: ,Um mintti vil g ganga mitt gegnum Egyptaland, 5og skulu allir frumburir Egyptalandi deyja, fr frumgetnum syni Faras, sem situr hsti snu, til frumgetnings ambttarinnar, sem stendur vi kvrnina, og allir frumburir fnaarins. 6 skal vera svo miki harmakvein um allt Egyptaland, a jafnmiki hefir ekki veri og mun aldrei vera. 7En eigi skal svo miki sem rakki gelta a nokkrum sraelsmanna, hvorki a mnnum n skepnum, svo a r viti, a Drottinn gjrir greinarmun sraelsmnnum og Egyptum. 8 skulu allir essir jnar nir koma til mn, falla til jarar fyrir mr og segja: Far burt og allt a flk, sem r fylgir, - og eftir a mun g burt fara.'"

San gekk hann t fr Fara og var hinn reiasti.

9En Drottinn sagi vi Mse: "Fara mun ekki lta a orum yar, svo a strmerki mn veri mrg Egyptalandi." 10En eir Mse og Aron gjru ll essi strmerki fyrir Fara.

En Drottinn herti hjarta Faras, og ekki leyfi hann sraelsmnnum a fara burt r landi snu.


Pskahtin

12
1 mlti Drottinn vi Mse og Aron Egyptalandi essa lei: 2"essi mnuur skal vera upphafsmnuur hj yur. Hann skal vera fyrsti mnuur rsins hj yur. 3Tali til alls safnaar sraelsmanna og segi:

, tunda degi essa mnaar skal hver hsbndi taka lamb fyrir fjlskyldu sna, eitt lamb fyrir hvert heimili. 4En s eitt lamb of miki fyrir heimili, taki hann og granni hans, s er nstur honum br, lamb saman eftir tlu heimilismanna. Eftir v sem hver etur, skulu r tla um lambi. 5Lambi skal vera gallalaust, hrtlamb veturgamalt, og m vera hvort sem vill sauarlamb ea hafurki. 6Og r skulu varveita a til hins fjrtnda dags essa mnaar. skal ll samkoma sraelssafnaar sltra v um slsetur. 7 skulu eir taka nokku af blinu og ra v ba dyrastafi og dyratr hsa eirra, ar sem eir eta lambi. 8Smu nttina skulu eir eta kjti, steikt vi eld. Me sru braui og beiskum jurtum skulu eir eta a. 9Ekki skulu r eta neitt af v hrtt ea soi vatni, heldur steikt vi eld, hfui me ftum og innyflum. 10Engu af v skulu r leifa til morguns, en hafi nokkru af v leift veri til morguns, skulu r brenna a eldi. 11Og annig skulu r neyta ess: r skulu vera gyrtir um lendar yar, hafa sk ftum og stafi hndum. r skulu eta a flti. a eru pskar Drottins. 12v a essa smu ntt vil g fara um Egyptaland og deya alla frumburi Egyptalandi, bi menn og fna. Og refsidma vil g lta fram koma llum goum Egyptalands. g er Drottinn. 13Og bli skal vera yur tkn eim hsum, ar sem r eru: Er g s bli, mun g ganga fram hj yur, og engin sk plga skal yfir yur koma, egar g sl Egyptaland. 14essi dagur skal vera yur endurminningardagur, og r skulu halda hann sem ht Drottins. Kynsl eftir kynsl skulu r hann htlegan halda eftir varandi lgmli.'


Ht hinna sru braua

15, sj daga skulu r eta srt brau. egar fyrsta degi skulu r flytja srdeig burt r hsum yar, v a hver sem etur srt brau fr fyrsta degi til hins sjunda, hann skal upprttur vera r srael. 16 hinum fyrsta degi skulu r halda helga samkomu og smuleiis hinum sjunda degi helga samkomu. eim dgum skal ekkert verk vinna, nema a megi r tilreia, sem hver og einn arf sr til matar. 17r skulu halda helga ht hinna sru braua, v a einmitt essum degi leiddi g hersveitir yar t af Egyptalandi. Fyrir v skulu r halda heilagt ennan dag, kynsl eftir kynsl, eftir varandi lgmli. 18 fyrsta mnuinum skulu r srt brau eta fr v um kveldi hinn fjrtnda dag mnaarins og til ess um kveldi hinn tuttugasta og fyrsta dag mnaarins. 19 sj daga skal srdeig ekki finnast hsum yar, v a hver sem etur srt brau, s maur skal upprttur vera r sfnui sraels, hvort sem hann er tlendur ea innlendur. 20r skulu ekkert srt brau eta. llum bstum yar skulu r eta srt brau.'"


Pskahtin undirbin

21 stefndi Mse saman llum ldungum sraelsmanna og sagi vi : "Fari og taki yur saukindur handa heimilum yar og sltri pskalambinu. 22Taki spsvnd og drepi honum bli, sem er troginu, og ri bli r troginu dyratr og ba dyrastafina. Og enginn yar skal fara t fyrir dyr hsi snu fyrr en a morgni. 23v a Drottinn mun fara yfir landi til ess a ljsta Egypta. Hann mun sj bli dyratrnu og bum dyrastfunum, og mun Drottinn ganga fram hj dyrunum og ekki lta eyandann koma hs yar til a ljsta yur. 24Gti essa sem vinlegrar skipunar fyrir ig og brn n. 25Og egar r komi landi, sem Drottinn mun gefa yur, eins og hann hefir heiti, skulu r halda ennan si. 26Og egar brn yar segja vi yur: ,Hvaa siur er etta, sem r haldi?' 27 skulu r svara: ,etta er pskafrn Drottins, sem gekk fram hj hsum sraelsmanna Egyptalandi, er hann laust Egypta, en hlfi vorum hsum.'"

fll lurinn fram og tilba. 28Og sraelsmenn fru og gjru etta. eir gjru eins og Drottinn hafi boi eim Mse og Aroni.


Tunda plgan: Daui frumburanna

29Um minturskei laust Drottinn alla frumburi Egyptalandi, fr frumgetnum syni Faras, sem sat hsti snu, allt til frumgetnings bandingjans, sem myrkvastofu sat, og alla frumburi fnaarins.

30 reis Fara upp um nttina, hann og allir jnar hans, og allir Egyptar. Gjrist miki harmakvein Egyptalandi, v a ekki var a hs, a eigi vri lk inni. 31Lt hann kalla Mse og Aron um nttina og sagi: "Taki yur upp og fari burt fr minni j, bi i og sraelsmenn. Fari og jni Drottni, eins og i hafi um tala. 32Taki me yur bi sauf yar og nautgripi, eins og i hafi um tala, fari v nst af sta og biji einnig mr blessunar." 33Og Egyptar rku hart eftir flkinu til ess a koma eim sem fyrst burt r landinu, v a eir sgu: "Vr munum allir deyja."

34Flki tk deigi, sem a hafi, ur en a srist, batt deigtrogin innan kli sn og bar au xlum sr. 35En sraelsmenn hfu gjrt eftir fyrirmlum Mse og bei Egypta um gullgripi og silfurgripi og kli, 36og hafi Drottinn lti flki last hylli Egypta, svo a eir uru vi bn eirra, og annig rndu eir Egypta.


Lagt af sta

37Tku sraelsmenn sig n upp fr Ramses og fru til Skkt, hr um bil sex hundru sund ftgangandi manna, auk barna. 38ar a auki fr me eim mikill fjldi af alls konar l, svo og strar hjarir saua og nauta.

39Og eir bkuu srar kkur af deiginu, sem eir hfu me sr r Egyptalandi, v a deigi hafi ekki srst, ar e eir voru reknir burt r Egyptalandi og mttu engar vitafir hafa og hfu v ekkert bi sr til veganestis.

40sraelsmenn hfu bi Egyptalandi fjgur hundru og rjtu r. 41Og a linum eim fjgur hundru og rjtu rum, einmitt eim degi, fru allar hersveitir Drottins t af Egyptalandi.

42etta er vkuntt Drottins, me v a hann leiddi t af Egyptalandi. essa smu ntt halda allir sraelsmenn helga sem vkuntt Drottins fr kyni til kyns.


Lg um pskahald

43Drottinn sagi vi Mse og Aron:

"etta eru kvin um pskalambi:

Enginn tlendur maur m af v eta.

44Srhver rll, sem er veri keyptur, m eta af v, er hefir umskori hann.

45Enginn tlendur bandi ea daglaunamaur m eta af v.

46Menn skulu eta a einu hsi.

Ekkert af kjtinu mtt bera t r hsinu.

Ekkert bein v megi r brjta.

47Allur sfnuur sraels skal svo gjra.

48Ef nokkur tlendingur br hj r og vill halda Drottni pska, skal umskera allt karlkyn hj honum, og m hann koma og halda htina, og skal hann vera sem innborinn maur. En enginn umskorinn skal ess neyta. 49Smu lg skulu vera fyrir innborna menn sem fyrir tlendinga, er meal yar ba."

50Allir sraelsmenn gjru svo, eir gjru svo sem Drottinn hafi boi eim Mse og Aroni.

51Einmitt essum degi leiddi Drottinn sraelsmenn t af Egyptalandi eftir hersveitum eirra.


Bo um frumburi og minningarht

13
1 talai Drottinn vi Mse og sagi: 2" skalt helga mr alla frumburi. Hva eina sem opnar murlf meal sraelsmanna, hvort heldur er menn ea fnaur, a er mitt."

3Mse sagi vi flki: "Veri minnugir essa dags, er r fru burt r Egyptalandi, t r rlahsinu, v me voldugri hendi leiddi Drottinn yur t aan: Sr brau m eigi eta. 4 dag fari r af sta, abb-mnui.

5egar Drottinn leiir ig inn land Kanaanta, Hetta, Amorta, Hevta og Jebsta, sem hann sr ferum num a gefa r, a land, sem fltur mjlk og hunangi, skaltu halda ennan si essum sama mnui.

6Sj daga skaltu eta srt brau, og hinum sjunda degi skal vera ht Drottins.

7srt brau skal eta sj daga, ekkert srt brau m sjst hj r, og ekki m heldur srdeig sjst nokkurs staar hj r innan inna landamerkja.

8 eim degi skaltu gjra syni num grein fyrir essu og segja:

,a er skum ess sem Drottinn gjri fyrir mig, er g fr t af Egyptalandi.'

9Og etta skal vera r til merkis hendi inni og til minningar milli augna inna, svo a lgml Drottins s r vrum, v me voldugri hendi leiddi Drottinn ig t af Egyptalandi.

10essa skipun skaltu v halda kvenum tma r fr ri.

11egar Drottinn leiir ig inn land Kanaanta, eins og hann sr r og ferum num, og gefur r a, 12 skaltu eigna Drottni allt a, sem opnar murlf. Og allir frumburir, sem koma undan eim fnai, er tt, skulu heyra Drottni til, su eir karlkyns. 13Alla frumburi undan snum skaltu leysa me lambi. Leysir ekki, skaltu brjta r hlslium. En alla frumburi manna meal barna inna skaltu leysa.

14Og egar sonur inn spyr ig san og segir: ,Hva etta a a?' svara honum: ,Me voldugri hendi leiddi Drottinn oss t af Egyptalandi, r rlahsinu, 15v egar Fara synjai oss verlega fararleyfis, deyddi Drottinn alla frumburi Egyptalandi, bi frumburi manna og frumburi fnaar. ess vegna frnfri g Drottni llu, sem opnar murlf, en alla frumburi barna minna leysi g.'

16Og a skal vera merki hendi r og minningarband milli augna inna um a, a Drottinn leiddi oss t af Egyptalandi me voldugri hendi."


Gu leiir flki r Egyptalandi

17egar Fara hafi gefi flkinu fararleyfi, leiddi Gu ekki lei til Filistalands, tt s lei vri skemmst, - v a Gu sagi: "Vera m a flki irist, egar a sr, a friar er von, og sni svo aftur til Egyptalands," 18- heldur lt Gu flki fara bug eyimerkurveginn til Sefhafsins, og fru sraelsmenn vgbnir af Egyptalandi.

19Mse tk me sr bein Jsefs, v a hann hafi teki ei af sraelsmnnum og sagt: "Sannlega mun Gu vitja yar. Flytji bein mn han burt me yur."

20eir tku sig upp fr Skkt og settu bir snar Etam, ar sem eyimrkina rtur.

21Drottinn gekk fyrir eim daginn skstlpa til a vsa eim veg, en nttunni eldstlpa til a lsa eim, svo a eir gtu ferast ntt sem dag. 22Skstlpinn vk ekki fr flkinu daginn, n heldur eldstlpinn nttunni.


Fara veitir eftirfr

14
1Drottinn talai vi Mse og sagi:

2"Seg sraelsmnnum, a eir sni aftur og setji bir snar fyrir framan P-Hakrt, milli Migdls og hafsins, gegnt Baal Sefn. ar andspnis skulu r setja bir yar vi hafi. 3Og Fara mun segja um sraelsmenn: ,eir fara villir vega landinu, eyimrkin hefir innibyrgt .' 4Og g vil hera hjarta Faras, og hann skal veita eim eftirfr. g vil sna dr mna Fara og llum lisafla hans, svo a Egyptar skulu vita, a g er Drottinn." Og eir gjru svo.

5egar Egyptalandskonungi var sagt, a flki vri fli, var hugur Faras og jna hans mtsninn flkinu og eir sgu: "Hv hfum vr gjrt etta, a sleppa srael r jnustu vorri?" 6Lt hann beita fyrir vagna sna og tk menn sna me sr. 7Og hann tk sex hundru valda vagna og alla vagna Egyptalands og setti kappa hvern eirra. 8En Drottinn herti hjarta Faras, Egyptalandskonungs, svo a hann veitti sraelsmnnum eftirfr, v a sraelsmenn hfu fari burt me upplyftri hendi.

9Egyptar sttu n eftir eim, allir hestar og vagnar Faras, riddarar hans og her hans, og nu eim ar sem eir hfu sett bir snar vi hafi, hj P-Hakrt, gegnt Baal Sefn.

10egar Fara nlgaist, hfu sraelsmenn upp augu sn, og sj, Egyptar sttu eftir eim. Uru sraelsmenn mjg ttaslegnir og hrpuu til Drottins. 11Og eir sgu vi Mse: "Tkst oss burt til ess a deyja hr eyimrk, af v a engar vru grafir til Egyptalandi? Hv hefir gjrt oss etta, a fara me oss burt af Egyptalandi? 12Kemur n ekki fram a, sem vr sgum vi ig Egyptalandi: ,Lt oss vera kyrra, og viljum vr jna Egyptum, v a betra er fyrir oss a jna Egyptum en a deyja eyimrkinni'?" 13 sagi Mse vi linn: "ttist ekki. Standi stugir, og munu r sj hjlpri Drottins, er hann dag mun lta fram vi yur koma, v a eins og r sji Egyptana dag, munu r aldrei nokkurn tma framar sj . 14Drottinn mun berjast fyrir yur, en r skulu vera kyrrir."


Gu opnar lei um hafi

15 sagi Drottinn vi Mse: "Hv hrpar til mn? Seg sraelsmnnum, a eir haldi fram, 16en lyft upp staf num og rtt t hnd na yfir hafi og kljf a, og sraelsmenn skulu ganga urru mitt gegnum hafi. 17Sj, g mun hera hjrtu Egypta, svo a eir skulu skja eftir eim, og g vil sna dr mna Fara og llum lisafla hans, vgnum hans og riddurum. 18Og Egyptar skulu vita, a g er Drottinn, er g sni dr mna Fara, vgnum hans og riddurum."

19Engill Gus, sem gekk undan lii sraels, fri sig og gekk aftur fyrir , og skstlpinn, sem var fyrir framan , frist og st a baki eim. 20Og hann bar milli herba Egypta og herba sraels, og var ski myrkt annars vegar, en annars vegar lsti a upp nttina, og frust hvorugir nr rum alla ntt. 21En Mse rtti t hnd sna yfir hafi, og Drottinn lt hvassan austanvind blsa alla nttina og bgja sjnum burt og gjri hafi a urrlendi.

Og vtnin klofnuu, 22og sraelsmenn gengu urru mitt gegnum hafi, og vtnin stu eins og veggur til hgri og vinstri handar eim. 23Og Egyptar veittu eim eftirfr og sttu eftir eim mitt t hafi, allir hestar Faras, vagnar hans og riddarar.

24En morgunvkunni leit Drottinn yfir li Egypta eld- og skstlpanum, og sl felmti li Egypta, 25og hann lt vagna eirra ganga af hjlunum, svo a eim sttist leiin erfilega. sgu Egyptar: "Fljum fyrir srael, v a Drottinn berst me eim mti Egyptum."

26 sagi Drottinn vi Mse: "Rtt t hnd na yfir hafi, og skulu vtnin aftur falla yfir Egypta, yfir vagna eirra og riddara."

27Mse rtti hnd sna t yfir hafi, og sjrinn fll aftur undir morguninn farveg sinn, en Egyptar flu beint mti afallinu, og keyri Drottinn mitt hafi. 28Og vtnin fllu a og huldu vagnana og riddarana, allan lisafla Faras, sem eftir eim hafi fari t hafi. Ekki nokkur einn eirra komst lfs af. 29En sraelsmenn gengu urru mitt gegnum hafi, og vtnin stu eins og veggur til hgri og vinstri handar eim.

30annig frelsai Drottinn srael eim degi undan valdi Egypta, og srael s Egypta liggja daua sjvarstrndinni. 31Og er srael s hi mikla undur, sem Drottinn hafi gjrt Egyptum, ttaist flki Drottin, og eir tru Drottin og jn hans Mse.


Lofsngur Mse og sraelsmanna

15
1 sng Mse og sraelsmenn Drottni ennan lofsng:

g vil lofsyngja Drottni, v a hann hefir sig drlegan gjrt,
hestum og riddurum steypti hann niur hafi.

2 Drottinn er styrkur minn og lofsngur,
og hann var mitt hjlpri.
Hann er minn Gu, og g vil vegsama hann,
Gu fur mns, og g vil tigna hann.

3 Drottinn er strshetja, Drottinn er hans nafn.
4 Vgnum Faras og herlii hans varpai hann hafi,
og hinir vldustu kappar hans drukknuu Hafinu raua.
5 Undirdjpin huldu ,
eir sukku niur sjvardjpi eins og steinn.

6 n hgri hnd, Drottinn, hefir snt sig drlega krafti,
n hgri hnd, Drottinn, sundurkremur fjandmennina.
7 Og me mikilleik innar htignar leggur mtstumenn na a velli,
tsendir na reii, og hn eyir eim eins og hlmleggjum.
8 Og fyrir blstri nasa inna hlust vtnin upp,
rastirnar stu eins og veggur,
ldurnar stirnuu mitt hafinu.
9 vinurinn sagi: "g skal elta , g skal n eim,
g skal skipta herfangi, g skal skeyta skapi mnu eim,
g skal brega sveri mnu, hnd mn skal eya eim."
10 blst me num anda, hafi huldi ,
eir sukku sem bl niur hin miklu vtn.

11Hver er sem , Drottinn, meal guanna?
Hver er sem , drlegur a heilagleik,
dsamlegur til lofsngva, sem strmerkin gjrir?

12 trttir na hgri hnd, jrin svalg .
13 hefir leitt flki, sem frelsair, me miskunn inni,
fylgdir v me num krafti til ns heilaga bstaar.

14jirnar heyru a og uru felmtsfullar,
tti gagntk ba Filisteu.
15 skelfdust ttarhfingjarnir Edm,
hrsla greip forystumennina Mab,
allir bar Kanaanlands ltu hugfallast.
16Skelfingu og tta sl yfir .
Fyrir mikilleik ns armleggs uru eir hljir sem steinninn,
mean flk itt, Drottinn, fr leiar sinnar,
mean flki, sem hefir afla r, fr leiar sinnar.
17 leiddir inn og grursettir fjalli arfleifar innar,
eim sta, sem , Drottinn, hefir gjrt a num bsta,
eim helgidm, sem nar hendur, Drottinn, hafa reist.
18Drottinn skal rkja um aldur og a eilfu!

19egar hestar Faras samt vgnum hans og riddurum fru t hafi, lt Drottinn vtn sjvarins fla yfir , en sraelsmenn gengu urru mitt gegnum hafi.


Sngur Mirjamar

20 tk Mirjam spkona, systir Arons, bumbu hnd sr, og allar konurnar gengu eftir henni me bumbum og dansi. 21Og Mirjam sng fyrir eim:

Lofsyngi Drottni, v a hann hefir sig drlegan gjrt, hestum og riddurum steypti hann hafi.



Eyimerkurganga sraelsmanna


Komi til Mara og Elm

22Mse lt srael hefja fer sna fr Sefhafinu, og hldu eir til Sr-eyimerkur. Gengu eir rj daga um eyimrkina og fundu ekkert vatn. 23 komu eir til Mara, en eir gtu ekki drukki vatni fyrir beiskju, v a a var beiskt. Fyrir v var s staur kallaur Mara. 24 mglai flki mti Mse og sagi: "Hva eigum vr a drekka?" 25En hann hrpai til Drottins, og vsai Drottinn honum tr nokkurt. Kastai hann v vatni, og var vatni stt.

ar setti hann eim lg og rtt, og ar reyndi hann .

26Og hann sagi: "Ef hlir gaumgfilega raust Drottins Gus ns og gjrir a, sem rtt er fyrir honum, gefur gaum boorum hans og heldur allar skipanir hans, vil g engan ann sjkdm ig leggja, sem g lagi Egypta, v g er Drottinn, grari inn."

27San komu eir til Elm. ar voru tlf vatnslindir og sjtu plmar, og settu eir bir snar ar vi vatni.


Manna. Lynghns

16
1v nst hldu eir af sta fr Elm, og allur sfnuur sraelsmanna kom til Sn-eyimerkur, sem liggur milli Elm og Sna, fimmtnda degi hins annars mnaar eftir burtfr eirra r Egyptalandi.

2 mglai allur sfnuur sraelsmanna gegn Mse og Aroni eyimrkinni. 3Og sraelsmenn sgu vi : "Betur a vr hefum di fyrir hendi Drottins Egyptalandi, er vr stum vi kjtkatlana og tum oss sadda af braui, v a i hafi fari me oss t essa eyimrk til ess a lta allan ennan mannfjlda deyja af hungri."

4 sagi Drottinn vi Mse: "Sj, g vil lta rigna braui af himni handa yur, og skal flki fara t og safna hvern dag svo miklu sem arf ann daginn, svo a g reyni a, hvort a vill breyta eftir mnu lgmli ea ekki. 5Og er eir hinum sjtta degi tilreia a, sem eir koma heim me, skal a vera tvfalt vi a, sem eir annars safna daglega."

6 sgu Mse og Aron vi alla sraelsmenn: " kveld skulu r viurkenna, a Drottinn hefir leitt yur t af Egyptalandi. 7Og morgun skulu r sj dr Drottins, me v a hann hefir heyrt mglanir yar gegn Drottni. v a hva erum vi, a r mgli gegn okkur?" 8Og Mse sagi: "etta verur, egar Drottinn gefur yur a kveldi kjt a eta og brau til sanings a morgni, v a Drottinn hefir heyrt mglanir yar, sem r beini gegn honum. v a hva erum vi? r mgli ekki gegn okkur, heldur gegn Drottni."

9Og Mse sagi vi Aron: "Seg vi allan sfnu sraelsmanna: ,Gangi nr augsn Drottins, v a hann hefir heyrt mglanir yar.'" 10Og er Aron talai etta til alls safnaar sraelsmanna, sneru eir sr mti eyimrkinni, og sj, dr Drottins birtist skinu.

11Drottinn talai vi Mse og sagi: 12"g hefi heyrt mglanir sraelsmanna. Tala til eirra og seg: ,Um slsetur skulu r kjt eta, og a morgni skulu r f saning yar af braui, og r skulu viurkenna, a g er Drottinn, Gu yar.'"

13Um kveldi bar svo vi, a lynghns komu og huldu birnar, en um morguninn var dggma umhverfis birnar. 14En er upp ltti dggmunni, l eitthva unnt, smkorntt yfir eyimrkinni, unnt eins og hla jru. 15egar sraelsmenn su etta, sgu eir hver vi annan: "Hva er etta?" v a eir vissu ekki, hva a var. sagi Mse vi : "etta er braui, sem Drottinn gefur yur til fu. 16En essi er skipun Drottins: ,Safni v, eftir v sem hver arf a eta. r skulu taka einn gmer mann eftir flksfjlda yar, hver handa eim, sem hann hefir tjaldi snu.'" 17Og sraelsmenn gjru svo, og sfnuu sumir meira, sumir minna. 18En er eir mldu a gmer-mli, hafi s ekkert afgangs, sem miklu hafi safna, og ann skorti ekki, sem litlu hafi safna, heldur hafi hver safna eftir v sem hann urfti sr til fu.


msar reglur um manna

19Mse sagi vi : "Enginn m leifa neinu af v til morguns." 20En eir hlddu ekki Mse, heldur leifu sumir nokkru af v til morguns. En kviknuu makar v, svo a a flnai, og var Mse reiur eim.

21eir sfnuu v hvern morgun, hver eftir v sem hann urfti sr til fu. En egar slin skein heitt, brnai a.

22En sjtta deginum sfnuu eir tvfalt meira af braui, tvo gmera mann. Komu allir foringjar lsins og sgu Mse fr. 23En hann sagi vi : "etta er a, sem Drottinn sagi: , morgun er hvldardagur, heilagur hvldardagur Drottins. Baki a, sem r vilji baka, og sji a, sem r vilji sja, en allt a, sem af gengur, skulu r leggja fyrir og geyma til morguns.'" 24eir lgu a fyrir til nsta morguns, eins og Mse bau, og flnai a ekki n makai. 25 sagi Mse: " dag skulu r eta a, v a dag er hvldardagur Drottins. dag finni r a ekki mrkinni. 26Sex daga skulu r safna v, en sjundi dagurinn er hvldardagur, mun ekkert finnast." 27Og sjunda daginn gengu nokkrir af flkinu t til a safna, en fundu ekkert.

28Drottinn sagi vi Mse: "Hversu lengi tregist r vi a varveita boor mn og lg? 29Lti ! Vegna ess a Drottinn hefir gefi yur hvldardaginn, ess vegna gefur hann yur sjtta daginn brau til tveggja daga. Haldi hver maur kyrru fyrir snum sta, enginn fari a heiman sjunda deginum." 30Og flki hvldist hinum sjunda degi.

31sraelsmenn klluu etta brau manna. a lktist kranderfri, var hvtt og bragi sem hunangskaka.

32Mse sagi: "etta er a, sem Drottinn hefir boi: ,Fylli einn gmer af v til ess a geyma a handa eftirkomendum yar, svo a eir sji a brau, sem g gaf yur a eta eyimrkinni, er g leiddi yur t af Egyptalandi.'" 33 sagi Mse vi Aron: "Tak eitt ker og lt a fullan gmer af manna, og legg a til geymslu frammi fyrir Drottni, svo a a varveitist handa eftirkomendum yar." 34Aron lagi a fyrir framan sttmli, til ess a a vri ar geymt, eins og Drottinn hafi boi Mse.

35sraelsmenn tu manna fjrutu r, uns eir komu byggt land. eir tu manna, uns eir komu a landamrum Kanaanlands.

36En gmer er tundi partur af efu.


rttan Massa og Merba

17
1Allur sfnuur sraelsmanna tk sig n upp fr Sn-eyimrk, og fru eir fngum a boi Drottins og settu herbir snar Refdm. En ar var ekkert vatn handa flkinu a drekka. 2 rttai flki vi Mse og sagi: "Gef oss vatn a drekka!" En Mse sagi vi : "Hv rtti r vi mig? Hv freisti r Drottins?" 3Og flki yrsti ar eftir vatni, og flki mglai gegn Mse og sagi: "Hv frstu me oss fr Egyptalandi til ess a lta oss og brn vor og fna deyja af orsta?" 4 hrpai Mse til Drottins og sagi: "Hva skal g gjra vi etta flk? a vantar lti a eir grti mig." 5En Drottinn sagi vi Mse: "Gakk fram fyrir flki og tak me r nokkra af ldungum sraels, og tak hnd r staf inn, er laust me na, og gakk svo af sta. 6Sj, g mun standa frammi fyrir r ar klettinum Hreb, en skalt ljsta klettinn, og mun vatn spretta af honum, svo a flki megi drekka." 7Og Mse gjri svo augsn ldunga sraels. Og hann kallai ennan sta Massa og Merba skum rttanar sraelsmanna, og fyrir v a eir hfu freista Drottins og sagt: "Hvort mun Drottinn vera meal vor eur ekki?"


Amalektar rast sraelsmenn

8 komu Amalektar og ttu orustu vi sraelsmenn Refdm. 9 sagi Mse vi Jsa: "Vel oss menn og far t og berst vi Amalekta. morgun mun g standa efst uppi hinni og hafa staf Gus hendi mr."

10Jsa gjri sem Mse hafi sagt honum og lagi til orustu vi Amalekta, en eir Mse, Aron og Hr gengu efst upp hina. 11 gjrist a, a alla stund, er Mse hlt uppi hendi sinni, veitti sraelsmnnum betur, en egar er hann lt sga hndina, veitti Amalektum betur. 12En me v a Mse uru ungar hendurnar, tku eir stein og ltu undir hann, og settist hann steininn, en eir Aron og Hr studdu hendur hans, sinn hvora hli, og hldust annig hendur hans stugar allt til slarlags. 13En Jsa lagi Amalekta og li eirra a velli me sverseggjum.

14 sagi Drottinn vi Mse: "Rita etta bk til minningar og gjr Jsa a hugfast, v a g vil vissulega afm nafn Amalekta af jrinni." 15Og Mse reisti ar altari og nefndi a "Jahve-nis".16Og hann sagi: "Me upplyftri hendi a hsti Drottins sver g: ,fri mun Drottinn heyja vi Amalekta fr kyni til kyns.'"


Jetr kemur til Mse

18
1Er Jetr prestur Midanslandi, tengdafair Mse, heyri allt a, sem Gu hafi gjrt Mse og l snum srael, a Drottinn hafi leitt srael t af Egyptalandi, 2 tk Jetr, tengdafair Mse, Sippru konu Mse, en hann hafi sent hana aftur, 3og tvo sonu hennar. Ht annar Gersm, v a hann hafi sagt: "Gestur er g kunnu landi." 4Hinn ht Eleser, v a hann hafi sagt: "Gu fur mns var mn hjlp, og hann frelsai mig fr sveri Faras."

5En er Jetr, tengdafair Mse, kom me sonu hans og konu til hans eyimrkina, ar sem hann hafi sett bir snar hj Gus fjalli, 6 lt hann segja Mse: "g, Jetr, tengdafair inn, er kominn til n, og kona n og bir synir hennar me henni." 7Gekk Mse t mti tengdafur snum, laut honum og kyssti hann. Og egar eir hfu heilsast, gengu eir inn tjaldi.

8Og Mse sagi tengdafur snum fr llu v, sem Drottinn hafi gjrt Fara og Egyptum fyrir sakir sraels, fr llum eim rautum, sem eim hfu mtt leiinni, og hversu Drottinn hafi frelsa . 9Og Jetr gladdist af llum eim velgjrum, sem Drottinn hafi ausnt srael, ar sem hann hafi frelsa hann undan valdi Egypta. 10Og Jetr sagi: "Lofaur s Drottinn fyrir a, a hann frelsai yur undan valdi Egypta og undan valdi Faras, fyrir a, a hann frelsai flki undan valdi Egypta. 11N veit g, a Drottinn er llum guum meiri, v a hann lt Egyptum hefnast fyrir ofdramb eirra gegn sraelsmnnum." 12 tk Jetr, tengdafair Mse, brennifrn og slturfrnir Gui til handa. Kom Aron og allir ldungar sraels, til ess a matast me tengdafur Mse frammi fyrir Gui.


Jetr kennir nja skipan rttarfars

13Daginn eftir settist Mse til a mla lnum lgskil, og st flki frammi fyrir Mse fr morgni til kvelds. 14En er tengdafair Mse s allt a, sem hann gjri vi flki, sagi hann: "Hva er etta, sem gjrir vi flki? Hvers vegna situr einn saman, en allt flki stendur frammi fyrir r fr morgni til kvelds?"

15Mse svarai tengdafur snum: "Flki kemur til mn til ess a leita Gus atkva. 16egar ml gjrist eirra milli, koma eir fund minn, og g dmi milli manna og kunngjri lg Gus og boor hans."

17 sagi tengdafair Mse vi hann: "Eigi er a gott, sem gjrir. 18Bi reytist og eins flki, sem hj r er, v a etta starf er r um megn, fr v ekki afkasta einn saman. 19Hl n orum mnum. g vil leggja r r, og mun Gu vera me r. skalt ganga fram fyrir Gu nafni flksins og fram bera mlin fyrir Gu. 20Og skalt kenna eim lgin og boorin, og sna eim ann veg, sem eir skulu ganga, og au verk, sem eir skulu gjra. 21Og skalt velja meal alls flksins dugandi menn og guhrdda, reianlega menn og srplgna, og skipa foringja yfir linn, suma yfir sund, suma yfir hundra, suma yfir fimmtu og suma yfir tu. 22Og eir skulu mla lnum lgskil llum tmum. ll hin strri ml skulu eir lta koma fyrir ig, en sjlfir skulu eir dma llum smrri mlum. Skaltu annig gjra r hgra fyrir, og eir skulu ltta undir me r. 23Ef gjrir etta, og Gu bur r a, muntu f risi undir v, og mun og allt etta flk fara ngt til heimila sinna."

24Mse hlddi orum tengdafur sns og gjri allt, sem hann hafi sagt. 25Og Mse valdi dugandi menn af llum sraels l og skipai foringja yfir linn, suma yfir sund, suma yfir hundra, suma yfir fimmtu, suma yfir tu. 26Og mltu eir lnum lgskil llum tmum. Vandamlunum skutu eir til Mse, en sjlfir dmdu eir hinum smrri mlum. 27Lt Mse san tengdafur sinn fr sr fara, og hlt hann aftur heim sitt land.



Sttmlinn Snafjalli


Sttmlinn undirbinn

19
1 rija mnui eftir brottfr sraelsmanna fr Egyptalandi, eim degi komu eir Sna-eyimrk. 2eir tku sig upp fr Refdm og komu Sna-eyimrk og settu bir snar eyimrkinni.

Og srael setti bir snar ar gegnt fjallinu.

3Gekk Mse upp til Gus, og kallai Drottinn til hans af fjallinu og sagi: "Svo skalt segja Jakobs nijum og kunngjra sraelsmnnum:

4,r hafi sjlfir s, hva g hefi gjrt Egyptum, og hversu g hefi bori yur arnarvngjum og flutt yur til mn. 5N ef r hli minni rddu grandgfilega og haldi minn sttmla, skulu r vera mn eiginleg eign umfram allar jir, v a ll jrin er mn. 6Og r skulu vera mr prestarki og heilagur lur.'

etta eru au or, sem skalt flytja sraelsmnnum."

7Og Mse fr og stefndi saman ldungum lsins og flutti eim ll au or, er Drottinn hafi boi honum. 8 svarai allur lurinn einum munni og sagi: "Vr viljum gjra allt a, sem Drottinn bur." Og Mse flutti Drottni aftur or flksins.

9 sagi Drottinn vi Mse: "Sj, g vil koma til n dimmu ski, svo a flki heyri, er g tala vi ig, og tri r vinlega." Og Mse flutti Drottni or lsins.

10 mlti Drottinn vi Mse: "Far til flksins og helga dag og morgun, og lt vo kli sn, 11og skulu eir vera bnir rija degi, v a rija degi mun Drottinn ofan stga Snafjall augsn alls lsins. 12En skalt marka flkinu svi umhverfis og segja: ,Varist a ganga upp fjalli ea snerta fjallsrturnar.' Hver sem snertir fjalli, skal vissulega lta lf sitt. 13Engin mannshnd skal snerta hann, heldur skal hann grttur ea skotinn til bana, hvort a er heldur skepna ea maur, skal a ekki lfi halda. egar lurinn kveur vi, skulu eir stga upp fjalli."

14 gekk Mse ofan af fjallinu til flksins og helgai flki, og eir vou kli sn. 15Og hann sagi vi flki: "Veri bnir rija degi: Komi ekki nrri nokkurri konu."

16 rija degi, egar ljst var ori, gengu reiarrumur og eldingar, og ykkt sk l fjallinu, og heyrist mjg sterkur lurytur. Skelfdist allt flki, sem var bunum. 17 leiddi Mse flki t r bunum til mts vi Gu, og tku menn sr stu undir fjallinu.


Drottinn birtist

18Snafjall var allt einum reyk, fyrir v a Drottinn st niur a eldinum. Mkkurinn st upp af v, eins og reykur r ofni, og allt fjalli lk reiiskjlfi. 19Og luryturinn var sterkari og sterkari. Mse talai, og Gu svarai honum hrri rddu. 20Og Drottinn st niur Snafjall, fjallstindinn. Og Drottinn kallai Mse upp fjallstindinn, og gekk Mse upp.

21 sagi Drottinn vi Mse: "Stg ofan og legg rkt vi flki, a a brjtist ekki upp hinga til Drottins fyrir forvitni sakir og fjldi af eim farist. 22Einnig prestarnir, sem annars nlgast Drottin, skulu helga sig, svo a Drottinn gjri eigi skar hp eirra." 23En Mse sagi vi Drottin: "Flki getur ekki stigi upp Snafjall, v a hefir lagt rkt vi oss og sagt: ,Set vbnd umhverfis fjalli og helga a.'" 24Og Drottinn sagi vi hann: "Far n og stg ofan, og kom v nst upp aftur og Aron me r. En prestarnir og flki m ekki brjtast upp hinga til Drottins, a hann gjri ekki skar hp eirra." 25Mse gekk ofan til flksins og sagi eim etta.


Stjrnarskr sttmlans: Boorin tu

20
1Gu talai ll essi or og sagi: 2"g er Drottinn Gu inn, sem leiddi ig t af Egyptalandi, t r rlahsinu. 3 skalt ekki hafa ara gui en mig.

4 skalt engar lkneskjur gjra r n nokkrar myndir eftir v, sem er himnum uppi, eur v, sem er jru niri, eur v, sem er vtnunum undir jrinni. 5 skalt ekki tilbija r og ekki drka r, v a g, Drottinn Gu inn, er vandltur Gu, sem vitja misgjra feranna brnunum, j rija og fjra li, eirra sem mig hata, 6en ausni miskunn sundum, eirra sem elska mig og varveita boor mn.

7 skalt ekki leggja nafn Drottins Gus ns vi hgma, v a Drottinn mun ekki lta eim hegnt, sem leggur nafn hans vi hgma.

8Minnstu ess a halda hvldardaginn heilagan. 9Sex daga skalt erfia og vinna allt itt verk, 10en sjundi dagurinn er hvldardagur helgaur Drottni Gui num. skalt ekkert verk vinna og ekki sonur inn ea dttir n, rll inn ea ambtt n ea skepnur nar, ea nokkur tlendingur, sem hj r er innan borgarhlia inna, 11v a sex dgum gjri Drottinn himin og jr, hafi og allt sem eim er, og hvldist sjunda daginn. Fyrir v blessai Drottinn hvldardaginn og helgai hann.

12Heira fur inn og mur na, svo a verir langlfur v landi, sem Drottinn Gu inn gefur r.

13 skalt ekki mor fremja.

14 skalt ekki drgja hr.

15 skalt ekki stela.

16 skalt ekki bera ljgvitni gegn nunga num.

17 skalt ekki girnast hs nunga ns. skalt ekki girnast konu nunga ns, ekki rl hans ea ambtt, ekki uxa hans ea asna, n nokku a, sem nungi inn ."


Flki biur Mse a vera mealgangara

18Allt flki heyri og s reiarrumurnar og eldingarnar og lurytinn og fjalli rjkandi. Og er flki s etta, skelfdust eir og stu langt burtu. 19eir sgu vi Mse: "Tala vi oss og vr skulum hla, en lt ekki Gu tala vi oss, a vr deyjum ekki." 20Og Mse sagi vi flki: "ttist ekki, v a Gu er kominn til ess a reyna yur og til ess a hans tti s yur fyrir augum, svo a r syndgi ekki." 21St flki kyrrt langt burtu, en Mse gekk a dimma skinu, sem Gu var .


Lg um altari

22Drottinn mlti vi Mse: "Svo skalt segja sraelsmnnum: ,r hafi sjlfir s, a g hefi tala til yar af himnum. 23r skulu eigi til ba ara gui jafnhlia mr. Gui af silfri ea gui af gulli skulu r ekki ba yur til. 24 skalt gjra mr altari af torfi, og v skalt frna brennifrnum num og akkarfrnum, sauum num og nautum. Alls staar ar sem g lt minnast nafns mns, mun g koma til n og blessa ig. 25En gjrir mr altari af steinum, mtt ekki hlaa a af hggnu grjti, v a berir meitil a, vanhelgar a. 26Og eigi mtt rep upp ganga a altari mnu, svo a blygun n opinberist ar ekki.'


Lg um hebreska rla

21
1etta eru au lg, sem skalt leggja fyrir : 2egar kaupir hebreskan rl, skal hann jna r sex r, en sjunda ri skal hann frjls burt fara n endurgjalds. 3Hafi hann komi einhleypur, skal hann og einhleypur burt fara, en hafi hann kvongaur veri, skal kona hans fara burt me honum. 4Hafi hsbndi hans fengi honum konu og hafi hn ftt honum sonu ea dtur, skal konan og brn hennar heyra hsbnda snum til, en hann skal fara burt einhleypur. 5En ef rllinn segir sklaust: "g elska hsbnda minn, konu mna og brn mn, g vil ekki frjls burtu fara," 6 skal hsbndi hans fra hann til Gus og leia hann a dyrunum ea a dyrastafnum, og skal hsbndi hans stinga al gegnum eyra honum, og skal hann san vera rll hans vinlega.

7egar maur selur dttur sna a ambtt, skal hn ekki burt fara sama htt sem rlar. 8Gejist hn eigi hsbnda snum, sem tla hefir hana sjlfum sr, skal hann leyfa a hn s leyst. Ekki skal hann hafa vald til a selja hana tlendum l, me v a hann hefir brugi heiti vi hana. 9En ef hann tlar hana syni snum, skal hann gjra vi hana sem dttur sna. 10Taki hann sr ara konu, skal hann ekki minnka af vi hana kosti ea klnai ea samb. 11Veiti hann henni ekki etta rennt, fari hn burt keypis, n endurgjalds.


Glpir sem vara dauarefsingu

12Hver sem lstur mann, svo a hann fr bana af, skal lfltinn vera. 13En hafi hann ekki seti um lf hans, en Gu lti hann vera fyrir honum, skal g setja r griasta, sem hann megi flja. 14En fremji nokkur hfu a drepa nunga sinn me svikum, skalt taka hann, jafnvel fr altari mnu, a hann veri lfltinn.

15Hver sem lstur fur sinn ea mur sna skal lfltinn vera.

16Hver sem stelur manni og selur hann, ea hann finnst hans vrslu, hann skal lfltinn vera.

17Hver sem blvar fur snum ea mur sinni skal lfltinn vera.


Lg um lkamsverka og bfjrtjn

18egar menn deila og annar lstur hinn steini ea hnefa, og fr hann ekki bana af, heldur leggst rekkju, 19ef hann kemst ftur og gengur ti vi staf sinn, s s skn saka, er laust. En bta skal hann honum verkfalli og lta gra hann til fulls.

20Ef maur lstur rl sinn ea ambtt me staf, svo a hann deyr undir hendi hans, skal hann refsingu sta. 21En s hann me lfi einn dag ea tvo, skal hann eigi refsingu sta, v a rllinn er eign hans veri keypt.

22Ef menn fljgast og stjaka vi ungari konu, svo a henni leysist hfn, en verur ekki anna mein af, haldi hann btum uppi, slkum sem bndi konunnar kveur hann, og greii eftir mati gjrarmanna. 23En ef skai hlst af, skalt lta lf fyrir lf, 24auga fyrir auga, tnn fyrir tnn, hnd fyrir hnd, ft fyrir ft, 25bruna fyrir bruna, sr fyrir sr, skeinu fyrir skeinu.

26Ef maur slr rl sinn ea ambtt auga og skemmir a, skal hann gefa honum frelsi sitt fyrir auga, 27og ef hann lstur tnn r rli snum ea ambtt, gefi hann honum frelsi fyrir tnn sna.

28Ef uxi stangar mann ea konu til bana, skal grta uxann og ekki neyta kjtsins, og er eigandi uxans skn saka. 29En hafi uxinn veri manngur ur og eigandinn veri ltinn vita a, og geymir hann ekki uxans a heldur, svo a hann verur manni ea konu a bana, skal grta uxann, en eigandi skal og lfltinn vera. 30En gjrist honum a bta me f, leysi hann lf sitt me svo miklum btum sem honum verur gjrt a greia. 31Hvort sem uxinn stangar son ea dttur, skal me hann fara eftir essu lagakvi. 32Ef uxinn stangar rl manns ea ambtt, skal eigandi gjalda hsbnda eirra rjtu sikla silfurs, og skal grta uxann.

33Ef maur opnar brunn ea grefur brunn og byrgir eigi aftur, og uxi ea asni fellur hann, 34 skal eigandi brunnsins bta. Hann skal greia eigandanum f fyrir, en hafa sjlfur hi daua.

35Ef uxi manns stangar uxa annars manns til bana, skulu eir selja ann uxann, sem lifir, og skipta veri hans, og einnig skulu eir skipta daua uxanum. 36En ef a var kunnugt, a uxinn var manngur ur, og eigandi gtti hans ekki a heldur, bti hann uxa fyrir uxa, en hafi sjlfur hinn daua.


Lg um jfna og eignatjn

22
1Ef maur stelur nauti ea sau, og sltrar ea selur, gjaldi hann aftur fimm uxa fyrir einn uxa og fjra saui fyrir einn sau.

2Ef jfur er stainn a innbroti og lostinn til bana, er vegandinn eigi blsekur. 3En ef sl er loft komin, er hann blsekur. jfurinn skal greia fullar btur, en eigi hann ekkert til, skal selja hann btur fyrir stuldinn. 4Ef hi stolna finnst lifandi hj honum, hvort heldur a er uxi, asni ea sauur, skal hann gjalda tvfalt aftur.

5Ef maur beitir akur ea vngar og ltur fna sinn ganga lausan og hann gengur akri annars manns, skal hann bta me v, sem best er akri hans ea vngari hans.

6Ef eldur kviknar og kemst yrna og brennur kerfaskrf, kornstangir ea akur, bti s fullum btum, er eldinn kveikti.

7N selur maur rum manni silfur ea nokkra gripi til varveislu og v er stoli r hsi hans, og finnist jfurinn, skal hann gjalda tvfalt aftur. 8En finnist jfurinn ekki, skal leia hseigandann fram fyrir Gu, og synji hann fyrir me eii a hann hafi lagt hendur eign nunga sns.

9Fari einhver rvandlega me uxa, asna, sau, klna ea hva anna, er tapast hefir og einhver segir um: "a er etta," skal ml eirra beggja koma fyrir Gu, og s sem Gu dmir sekan skal gjalda nunga snum tvfalt.

10Ef maur selur rum manni asna ea naut ea sau ea nokkra ara skepnu til varveislu, og hn deyr ea lestist ea er tekin svo a enginn sr, 11 skal til koma eiur vi Drottinn eirra millum, a hann lagi ekki hnd eign nunga sns, og skal eigandi ann ei gildan taka, en hinn bti engu. 12En hafi v veri stoli fr honum, gjaldi hann btur eigandanum. 13Ef a er drrifi, skal hann koma me a til sannindamerkis. a sem drrifi er skal hann ekki bta.

14Ef maur hefir fengi einhvern grip lan hj rum manni og hann lestist ea deyr, s eigandi ekki vistaddur, bti hinn fullum btum, 15en s eigandi vi, bti hann engu. Ef a var leigugripur, eru bturnar flgnar leigunni.

16Ef maur glepur mey, sem ekki er fstnu manni, og leggst me henni, skal hann hana mundi kaupa sr a eiginkonu. 17En ef fair hennar vill eigi gifta honum hana, skal hann greia svo miki silfur sem meyjarmundi svarar.


misleg lg

18Eigi skalt lta galdrakonu lfi halda.

19Hver sem hefir samlag vi fna skal lfltinn vera.

20Hver sem frir frnir nokkrum gui, rum en Drottni einum, skal bannfrur vera.

21tlendum manni skalt eigi sna jfnu n veita honum gang, v a r voru sjlfir tlendingar Egyptalandi.

22r skulu ekki leggjast ekkjur ea munaarleysingja. 23Ef leggst au, og au hrpa til mn, mun g vissulega heyra neyarkvein eirra. 24 skal reii mn upptendrast, og g skal drepa yur me sveri, svo a konur yar veri ekkjur og brn yar furlaus.

25Ef lnar peninga flki mnu, hinum ftka, sem hj r er, skalt ekki vera vi hann eins og okrari. r skulu ekki taka leigu af honum.

26Ef tekur yfirhfn nunga ns a vei, skila honum henni aftur ur sl sest, 27v a hn er hi eina, sem hann hefir til a hylja sig me, hn sklir lkama hans. Hva hann annars a hafa yfir sr, er hann leggst til hvldar? egar hann hrpar til mn, skal g heyra, v a g er miskunnsamur.

28 skalt ekki lastmla Gui og ekki blva hfingja ns flks.

29Lt eigi undan dragast a fra frn af korngntt inni og aldinsafa.

Frumgetning sona inna skalt mr gefa. 30Hi sama skalt gjra af nautum num og sauum. Sj daga skal frumbururinn vera hj mur sinni, en hinn ttunda dag skalt fra mr hann.

31Helgir menn skulu r vera fyrir mr.

a kjt, sem rifi er af drum ti vavangi, skulu r eigi eta, heldur kasta v fyrir hunda.


Lg um rttarvernd

23
1 skalt ekki fara me lygikvittu.

skalt ekki leggja li eim, er me rangt ml fer, til a gjrast ljgvottur.

2 skalt ekki fylgja fjldanum til illra verka. Ef tt svr a veita sk nokkurri, skalt ekki eitt leggjast me margnum til ess a halla rttu mli.

3Ekki skalt vera hlidrgur manni mli hans, tt ftkur s.

4Ef finnur uxa vinar ns ea asna hans, sem villst hefir, fr honum hann aftur. 5Sjir asna fjandmanns ns liggja uppgefinn undir byri sinni, skalt hverfa fr v a lta hann einan. Vissulega skalt hjlpa honum til a spretta af asnanum.

6 skalt ekki halla rtti ftks manns, sem hj r er, mli hans.

7Forastu lygiml og ver eigi valdur a daua saklauss manns og rttlts, v a eigi mun g rttlta ann, sem me rangt ml fer.

8Eigi skalt mtu iggja, v a mtan gjrir skyggna menn blinda og umhverfir mli hinna rttltu.

9Eigi skalt veita tlendum manni gang. r viti sjlfir, hvernig tlendum manni er innanbrjsts, v a r voru tlendingar Egyptalandi.


Lg um sabbatsr og hvldardag

10Sex r skalt s jr na og safna gra hennar, 11en sjunda ri skalt lta hana liggja notaa og hvlast, svo a hinir ftku meal flks ns megi eta. a sem eir leifa, mega villidrin eta. Eins skalt fara me vngar inn og olutr n.

12Sex daga skalt verk itt vinna, en sjunda daginn skalt halda heilagt, svo a uxi inn og asni geti hvlt sig, og sonur ambttar innar og tlendingurinn megi endurnrast.

13Allt sem g hefi sagt yur, skulu r halda. Nafn annarra gua megi r ekki nefna. Eigi skal a heyrast af num munni.


Lg um htir

14risvar ri skalt mr ht halda.

15 skalt halda ht hinna sru braua. Sj daga skalt eta srt brau, eins og g hefi boi r, kvenum tma abb-mnui, v a eim mnui frst t af Egyptalandi.

Enginn skal koma tmhentur fyrir mitt auglit.

16 skalt halda ht frumskerunnar, frumgrans af vinnu inni, af v sem sir akurinn.

skalt halda uppskeruhtina vi rslokin, er alhirir afla inn af akrinum.

17rem sinnum ri skal allt itt karlkyn birtast frammi fyrir herra Drottni.

18Eigi skalt fram bera bl frnar minnar me sru braui, og feitin af htafrn minni skal ekki liggja til morguns.

19Hi fyrsta, frumgra jarar innar, skalt fra til hss Drottins Gus ns.

skalt ekki sja ki mjlk mur sinnar.


Fyrirheiti og minningar

20Sj, g sendi engil undan r til a varveita ig ferinni og leia ig til ess staar, sem g hefi fyrirbi. 21Haf gt r fyrir honum og hl hans rddu, mga hann ekki, v a hann mun ekki fyrirgefa misgjrir yar, v a mitt nafn er honum. 22En ef hlir rddu hans rkilega og gjrir allt, sem g segi, skal g vera vinur vina inna og mtstu veita num mtstumnnum.

23Engill minn skal ganga undan r og leia ig til Amorta, Hetta, Peresta, Kanaanta, Hevta og Jebsta, og g skal afm . 24 skalt ekki tilbija eirra gui og ekki drka og ekki fara a httum eirra, heldur skalt gjreya eim og me llu sundur brjta merkissteina eirra.

25r skulu drka Drottin, Gu yar, og hann mun blessa brau itt og vatn, og g skal bgja sttum burt fr r.

26Engin vanbyrja og engin byrja skal finnast landi nu.

g skal fylla tal daga inna.

27gn mna mun g senda undan r og gjra felmtsfullar allar r jir, sem kemur til, og alla vini na mun g flja lta fyrir r. 28g skal senda skelfingu undan r, og hn skal burt stkkva Hevtum, Kanaantum og Hettum r augsn inni.

29 vil g ekki stkkva eim burt r augsn inni einu ri, svo a landi fari ekki aun og villidrunum fjlgi ekki r til meins. 30Smm saman vil g stkkva eim burt r augsn inni, uns r fjlgar og eignast landi. 31Og g vil setja landamerki n fr Rauahafinu til Filistahafs, og fr eyimrkinni til Fljtsins. g mun gefa ba landsins vald yar, og skalt stkkva eim burt undan r. 32 skalt eigi gjra sttmla vi ea eirra gui. 33eir skulu ekki ba landi nu, svo a eir komi r ekki til ess a syndga gegn mr, v ef drkar eirra gui, mun a vera r a tlsnru."


Sttmlinn haldinn heilagur

24
1Gu sagi vi Mse: "Stg upp til Drottins, og Aron, Nadab og Abh og sjtu af ldungum sraels, og skulu r falla fram lengdar. 2Mse einn skal koma nlg Drottins, en hinir skulu ekki nrri koma, og flki skal ekki heldur stga upp me honum."

3Og Mse kom og sagi flkinu ll or Drottins og ll lagakvin. Svarai flki einum munni og sagi: "Vr skulum gjra allt a, sem Drottinn hefir boi."

4Og Mse skrifai ll or Drottins.

En nsta morgun reis hann rla og reisti altari undir fjallinu og tlf merkissteina eftir tlf kynkvslum sraels. 5San tnefndi hann unga menn af sraelsmnnum, og eir fru Drottni brennifrnir og sltruu uxum til akkarfrna. 6Og Mse tk helming blsins og hellti v frnarsklarnar, en hinum helming blsins stkkti hann altari. 7v nst tk hann sttmlsbkina og las upp fyrir lnum, en eir sgu: "Vr viljum gjra allt a, sem Drottinn hefir boi, og hlnast v."

8 tk Mse bli, stkkti v flki og sagi:

"etta er bl ess sttmla, sem Drottinn hefir gjrt vi yur og byggur er llum essum orum."

9 stigu eir upp Mse og Aron, Nadab og Abh og sjtu af ldungum sraels. 10Og eir su sraels Gu, og var undir ftum hans sem pallur vri, gjrur af safrhellum, og skr sem himinninn sjlfur. 11En hann trtti eigi hnd sna gegn hfingjum sraelsmanna. Og eir su Gu og tu og drukku.


Lggjf fjallinu

12Drottinn sagi vi Mse: "Stg upp fjalli til mn og dvel ar, og skal g f r steintflur og lgmli og boorin, er g hefi skrifa, til ess a kennir eim." 13 lagi Mse af sta og Jsa, jnn hans, og Mse st upp Gus fjall. 14En vi ldungana sagi hann: "Veri hr kyrrir, ar til er vr komum aftur til yar, og sj, Aron og Hr eru hj yur. Hver sem ml hefir a kra, sni sr til eirra."

15Mse st upp fjalli, en ski huldi fjalli. 16Og dr Drottins hvldi yfir Snafjalli, og ski huldi a sex daga, en sjunda degi kallai hann Mse mitt t r skinu. 17Og dr Drottins var a lta fyrir sraelsmenn sem eyandi eldur fjallstindinum.

18En Mse gekk mitt inn ski og st upp fjalli, og var Mse fjallinu fjrutu daga og fjrutu ntur.



kvi um helgidm og helgihald


Gjafir til helgidmsins

25
1Drottinn talai vi Mse og sagi:

2"Seg sraelsmnnum a eir fri mr gjafir. Af hverjum eim manni skulu r gjf taka mr til handa, sem gefur hana af fsum huga. 3Og essar eru gjafir r, sem r skulu af eim taka: gull, silfur og eir; 4blr purpuri, rauur purpuri, skarlat, bamull og geitahr; 5raulitu hrtskinn, hfrungaskinn og akasuviur; 6ola til ljsastikunnar, kryddjurtir til ilmsmyrsla og ilmreykelsis; 7sjamsteinar og steinar til legginga hkulinn og brjstskjldinn. 8Og eir skulu gjra mr helgidm, a g bi mitt meal eirra. 9r skulu gjra hann llum greinum eftir eirri fyrirmynd af tjaldbinni og eftir eirri fyrirmynd af llum hldum hennar, sem g mun sna r.


Sttmlsrkin

10eir skulu gjra rk af akasuvii. Hn skal vera hlf rija alin lengd, hlf nnur alin breidd og hlf nnur alin h. 11Hana skaltu leggja skru gulli, innan og utan skaltu gullleggja hana, og umhverfis henni skaltu gjra brn af gulli. 12 skalt steypa til arkarinnar fjra hringa af gulli og festa vi fjra ftur hennar, sna tvo hringana hvorumegin. 13 skalt gjra stengur af akasuvii og gullleggja r. 14San skalt smeygja stngunum hringana hlium arkarinnar, svo a bera megi rkina eim. 15Skulu stengurnar vera kyrrar hringum arkarinnar, eigi m taka r aan. 16Og skalt leggja niur rkina sttmli, er g mun f r hendur.

17 skalt og gjra lok af skru gulli. Skal a vera hlf rija alin lengd og hlf nnur alin breidd. 18Og skalt gjra tvo kerba af gulli, af drifnu smi skalt gjra hvorum tveggja loksendanum. 19Og lt annan kerbinn vera rum endanum, en hinn hinum endanum. skalt gjra kerbana fasta vi loki bum endum ess. 20En kerbarnir skulu breia t vngina uppi yfir, svo a eir hylji loki me vngjum snum, og andlit eirra sna hvort mt ru; a lokinu skulu andlit kerbanna sna.

21 skalt setja loki ofan yfir rkina, og niur rkina skalt leggja sttmli, sem g mun f r. 22Og ar vil g eiga samfundi vi ig og birta r ofan af arkarlokinu millum beggja kerbanna, sem standa sttmlsrkinni, allt a, er g b r a flytja sraelsmnnum.


Bor fyrir skounarbrauin

23 skalt og gjra bor af akasuvii, tvr lnir lengd, alin breidd og hlfa ara alin h. 24 skalt leggja a skru gulli og gjra umhverfis v brn af gulli. 25Umhverfis a skalt gjra lista verhandar breian og ba til brn af gulli umhverfis listanum. 26 skalt gjra til borsins fjra hringa af gulli og setja hringana fjgur hornin, sem eru fjrum ftum borsins. 27Skulu hringarnir vera fast upp vi listann, svo a veri smeygt stngum til ess a bera bori. 28Stengurnar skalt gjra af akasuvii og gullleggja r. eim skal bori bera. 29Og skalt gjra ft au, sem borinu tilheyra, sklar og bolla, og ker au, sem til dreypifrnar eru hf. Af skru gulli skalt gjra au. 30En bori skalt t leggja skounarbrau frammi fyrir mr.


Sjarma ljsastikan

31Enn fremur skalt ljsastiku gjra af skru gulli. Me drifnu smi skal ljsastikan gjr, sttt hennar og leggur. Blmbikarar hennar, knappar hennar og blm, skulu vera samfastir henni. 32Og sex lmur skulu liggja t fr hlium hennar, rjr lmur ljsastikunnar t fr annarri hli hennar og rjr lmur ljsastikunnar t fr hinni hli hennar. 33rr bikarar, lgun sem mndlublm, skulu vera fyrstu lmunni, knappur og blm. rr bikarar, lgun sem mndlublm, skulu vera nstu lmunni, knappur og blm. Svo skal vera llum sex lmunum, sem t ganga fr ljsastikunni. 34Og sjlfri ljsastikunni skulu vera fjrir bikarar lgun sem mndlublm, knappar hennar og blm: 35einn knappur undir tveim nestu lmunum, samfastur ljsastikunni, og annar knappur undir tveim nstu lmunum, samfastur ljsastikunni, og enn knappur undir tveim efstu lmunum, samfastur ljsastikunni, svo undir sex lmunum, er t ganga fr ljsastikunni. 36Knapparnir og lmurnar skulu vera samfastar henni. Allt skal a gjrt me drifnu smi af skru gulli.

37 skalt gjra lampa hennar sj og skalt svo upp setja lampana, a eir beri birtu yfir svi fyrir framan hana. 38Ljsasx og skarpnnur, sem ljsastikunni fylgja, skulu vera af skru gulli. 39Af einni talentu skragulls skal hana gjra me llum essum hldum. 40Og sj svo til, a gjrir essa hluti eftir eirri fyrirmynd, sem r var snd fjallinu.


Tjaldbin og fortjaldi

26
1Tjaldbina skalt gjra af tu dkum r tvinnari bamull, blum purpura, rauum purpura og skarlati. Skalt ba til kerba eim me listvefnai. 2Hver dkur skal vera tuttugu og tta lna langur og fjgra lna breiur; allir skulu dkarnir vera jafnir a mli. 3Fimm dkarnir skulu tengjast saman hver vi annan, og eins skal tengja saman hina fimm dkana sn milli. 4Og skalt ba til lykkjur af blum purpura jari ysta dksins samfellunni, og eins skalt gjra jari ysta dksins hinni samfellunni. 5Skalt ba til fimmtu lykkjur rum dknum, og eins skalt gjra fimmtu lykkjur jari ess dksins, sem er hinni samfellunni, svo a lykkjurnar standist hver vi ara. 6Og skalt gjra fimmtu krka af gulli og tengja saman dkana hvern vi annan me krkunum, svo a tjaldbin veri ein heild.

7 skalt og gjra dka af geitahri til a tjalda me yfir bina, ellefu a tlu. 8Hver dkur skal vera rjtu lna langur og fjgra lna breiur; allir ellefu dkarnir skulu vera jafnir a mli. 9Og skalt tengja saman fimm dka sr og sex dka sr, en sjtta dkinn skalt brjta upp sig framanveru tjaldinu. 10Og skalt ba til fimmtu lykkjur jari ysta dksins annarri samfellunni og eins fimmtu lykkjur dkjari hinnar samfellunnar. 11Og skalt gjra fimmtu eirkrka og krkja krkunum lykkjurnar, og tengja svo saman tjaldi, a ein heild veri. 12En afgangurinn, sem yfir hefir af tjalddkunum, hlfi dkurinn, sem er umfram, skal hanga niur af tjaldbinni baka til. 13En s eina alin beggja vegna, sem yfir hefir af tjalddkunum lengdina, skal hanga niur af hlium tjaldbarinnar bumegin til ess a byrgja hana. 14 skalt enn gjra ak yfir tjaldi af raulituum hrtskinnum og enn eitt ak ar utan yfir af hfrungaskinnum.

15Og skalt gjra iljuborin tjaldbina af akasuvii, og standi au upp og ofan. 16Hvert bor skal vera tu lnir lengd og hlf nnur alin breidd. 17 hverju bori skulu vera tveir tappar, bir sameinair. Svo skalt gjra llum borum tjaldbarinnar. 18Og annig skalt gjra borin tjaldbina: Tuttugu bor suurhliina, 19og skalt ba til fjrutu undirstur af silfri undir tuttugu borin, tvr undirstur undir hvert bor, sna fyrir hvorn tappa. 20Og eins hina hli tjaldbarinnar, norurhliina: tuttugu bor 21og fjrutu undirstur af silfri, tvr undirstur undir hvert bor. 22 afturgafl barinnar, gegnt vestri, skalt gjra sex bor. 23Og tv bor skalt gjra barhornin afturgaflinum. 24Og au skulu vera tvfld a nean og smuleiis halda fullu mli upp r allt til hins fyrsta hrings. annig skal eim htta vera hvorum tveggja, bum hornum skulu au vera. 25Borin skulu vera tta og me undirstum af silfri, sextn undirstum, tveim undirstum undir hverju bori.

26v nst skalt gjra slr af akasuvii, fimm borin annarri hli barinnar 27og fimm slr borin hinni hli barinnar og fimm slr borin afturgafli barinnar, gegnt vestri. 28Mislin skal vera mijum borunum og liggja alla lei, fr einum enda til annars. 29Og borin skalt gullleggja, en hringana eim, sem slrnar ganga , skalt gjra af gulli. skalt og gullleggja slrnar. 30Og skalt reisa tjaldbina eins og hn a vera og r var snt fjallinu.

31 skalt og gjra fortjald af blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull. Skal a til bi me listvefnai og kerbar . 32Og skalt festa a fjra stlpa af akasuvii, gulli laga, me nglum af gulli, fjrum undirstum af silfri. 33En skalt hengja fortjaldi undir krkana og flytja sttmlsrkina anga, inn fyrir fortjaldi, og skal fortjaldi skilja milli hins heilaga og hins allrahelgasta hj yur. 34 skalt setja loki yfir sttmlsrkina hinu allrahelgasta. 35En bori skalt setja fyrir utan fortjaldi og ljsastikuna gagnvart borinu vi suurhlivegg barinnar, en lt bori vera vi norurhlivegginn. 36 skalt og gjra dkbreiu fyrir dyr tjaldsins af blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull, og glitofna. 37Og fyrir dkbreiuna skalt gjra stlpa af akasuvii og gullleggja . Naglarnir eim skulu vera af gulli, og skalt steypa fimm undirstur af eiri undir .


Altari

27
1 skalt gjra altari af akasuvii, fimm lna langt og fimm lna breitt - ferhyrnt skal altari vera - og riggja lna htt. 2Og skalt gjra hornin v upp af fjrum hyrningum ess, - au horn skulu vera fst vi a -, og skalt eirleggja a.

3 skalt gjra ker undir skuna, eldspaa , frnarsklir, sokrka og eldpnnur, sem altarinu fylgja. ll hld ess skalt gjra af eiri.

4 skalt gjra um altari eirgrind, eins og rii net, og setja fjra eirhringa neti, fjgur horn altarisins. 5Grindina skalt festa fyrir nean umgjr altarisins undir niri, svo a neti taki upp mitt altari. 6Og skalt gjra stengur til altarisins, stengur af akasuvii, og eirleggja r. 7Skal smeygja stngunum hringana, og skulu stengurnar vera bum hlium altarisins, egar a er bori. 8 skalt gjra altari af borum, holt a innan. eir skulu gjra a eins og r var snt uppi fjallinu.


Forgarurinn

9annig skalt gjra forgar tjaldbarinnar: suurhliinni skulu tjld vera fyrir forgarinum r tvinnari bamull, hundra lna lng hliina, 10og tuttugu stlpar me tuttugu undirstum af eiri, en naglar stlpanna og hringrandir eirra skulu vera af silfri. 11Smuleiis skulu a noranveru langsetis vera hundra lna lng tjld og tuttugu stlpar me tuttugu undirstum af eiri, en naglar stlpunum og hringrandir eim skulu vera af silfri. 12En verhli forgarsins a vestanveru skulu vera fimmtu lna lng tjld og tu stlpar me tu undirstum.

13verhli forgarsins a austanveru, mt uppkomu slar, skal vera fimmtu lnir, 14og skulu vera fimmtn lna tjld annars vegar me remur stlpum og remur undirstum, 15og hins vegar smuleiis fimmtn lna tjld me remur stlpum og remur undirstum.

16Fyrir hlii forgarsins skal vera tuttugu lna dkbreia af blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull, glitofin, me fjrum stlpum og fjrum undirstum. 17Allir stlpar umhverfis forgarinn skulu vera me hringrndum af silfri og silfurnglum og undirsturnar af eiri. 18Lengd forgarsins skal vera hundra lnir og breiddin fimmtu lnir og hin fimm lnir, r tvinnari bamull og undirsturnar af eiri. 19ll hld tjaldbarinnar, til hverrar jnustugjrar henni sem vera skal, svo og allir hlar, sem henni tilheyra, og allir hlar, sem forgarinum tilheyra, skulu vera af eiri.


Olfuolan

20 skalt bja sraelsmnnum a fra r tra olu af steyttum olfuberjum til ljsastikunnar, svo a lampar veri vallt settir upp. 21 samfundatjaldinu fyrir utan fortjaldi, sem er fyrir framan sttmli, skal Aron og synir hans tilreia frammi fyrir Drottni, fr kveldi til morguns. Er a vinleg skyldugreisla, er sraelsmnnum hvlir fr kyni til kyns.


Skri prestanna

28
1 skalt taka Aron brur inn og sonu hans me honum til n r sveit sraelsmanna, a hann jni mr prestsembtti, Aron, Nadab og Abh, Eleasar og tamar, sonu Arons.

2 skalt gjra Aroni brur num helg kli til vegs og pri.

3Og skalt tala vi alla hugvitsmenn, sem g hefi fyllt hugvitsanda, og skulu eir gjra Aroni kli, svo a hann veri vgur til a jna mr prestsembtti.

4essi eru klin, sem eir skulu gjra: Brjstskjldur, hkull, mttull, tiglofinn kyrtill, vefjarhttur og belti. eir skulu gjra Aroni brur num og sonum hans helg kli, a hann jni mr prestsembtti, 5og skulu eir til ess taka gull, blan purpura, rauan purpura, skarlat og bamull.

6eir skulu gjra hkulinn af gulli, blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull me forkunnarlegu hagvirki. 7 honum skulu vera tveir axlarhlrar, festir vi ba enda hans, svo a hann veri festur saman. 8Og hkullindinn, sem honum er til a gyra hann a sr, skal vera me smu ger og fastur honum: af gulli, blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull. 9v nst skalt taka tvo sjamsteina og grafa nfn sraels sona: 10Sex af nfnum eirra annan steininn og nfn hinna sex, er eftir vera, hinn steininn, eftir aldri eirra. 11 skalt grafa nfn sraels sona ba steinana me steinskuri, innsiglisgrefti, og greypa inn umgjarir af gulli. 12Og skalt festa ba steinana axlarhlra hkulsins, a eir su minnissteinar sraelsmnnum, og skal Aron bera nfn eirra frammi fyrir Drottni bum xlum sr, til minningar. 13Og skalt gjra umgjarir af gulli 14og tvr festar af skru gulli. skalt gjra r snnar sem flttur, og skalt festa essar flttuu festar vi umgjarirnar.

15 skalt og ba til dmskjld, gjran me listasmi. Skalt ba hann til me smu ger og hkulinn; af gulli, blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull skalt gjra hann.

16Hann skal vera ferhyrndur og tvfaldur, spannarlangur og spannarbreiur.

17 skalt alsetja hann steinum fjrum rum: eina r af karnel, tpas og smaragi, er a fyrsta rin; 18nnur rin: karbunkull, safr og jaspis; 19rija rin: hasint, agat og ametst; 20og fjra rin: krsolt, sjam og nx. eir skulu greyptir vera gull, hver snum sta.

21Steinarnir skulu vera tlf, eftir nfnum sraels sona, og vera me nfnum eirra. eir skulu vera grafnir me innsiglisgrefti, og skal sitt nafn vera hverjum eirra, eftir eim tlf kynkvslum.

22 skalt gjra festar til brjstskjaldarins, snnar eins og flttur, af skru gulli. 23 skalt og gjra til brjstskjaldarins tvo hringa af gulli og festa essa tvo hringa tv horn brjstskjaldarins. 24San skalt festa bar gullfltturnar essa tvo hringa hornum brjstskjaldarins. 25En tvo enda beggja snnu festanna skalt festa vi umgjarirnar tvr og festa r vi axlarhlra hkulsins, hann framanveran. 26 skalt enn gjra tvo hringa af gulli og festa tv horn brjstskjaldarins, innanvert brnina, sem a hklinum veit. 27Og enn skalt gjra tvo hringa af gulli og festa ba axlarhlra hkulsins, nean til hann framanveran, ar sem hann er tengdur saman, fyrir ofan hkullindann. 28N skal knta brjstskjldinn me hringum hans vi hkulhringana me snru af blum purpura, svo a hann liggi fyrir ofan hkullindann, og mun eigi brjstskjldurinn losna vi hkulinn.

29Aron skal bera nfn sraels sona dmskildinum brjsti sr, egar hann gengur inn helgidminn, til stugrar minningar frammi fyrir Drottni.

30Og skalt leggja inn dmskjldinn rm og tmmm, svo a a s brjsti Arons, egar hann gengur inn fyrir Drottin, og Aron skal vallt bera dm sraelsmanna brjsti sr frammi fyrir Drottni.

31Hkulmttulinn skalt allan gjra af blum purpura. 32 honum skal vera hlsml falda me ofnum bora, eins og brynju, svo a ekki rifni t r. 33 faldi hans skalt ba til granatepli af blum purpura, rauum purpura og skarlati, faldi hans allt kring, og bjllur af gulli milli eplanna allt kring, 34svo a fyrst komi gullbjalla og granatepli, og aftur gullbjalla og granatepli, allt kring mttulfaldinum. 35 honum skal Aron vera, egar hann embttar, svo a heyra megi til hans, egar hann gengur inn helgidminn fram fyrir Drottin og er hann gengur t, svo a hann deyi ekki.

36 skalt gjra spng af skru gulli og grafa hana me innsiglisgrefti: ,Helgaur Drottni.' 37Og skalt festa hana snru af blum purpura, og skal hn vera vefjarhettinum. Framan vefjarhettinum skal hn vera. 38Og hn skal vera enni Arons, svo a Aron taki sig galla , er vera kunna hinum helgu frnum, er sraelsmenn fram bera, hverjar svo sem helgigjafir eirra eru. Hn skal t vera enni hans til ess a gjra r velknanlegar fyrir Drottni.

39 skalt tiglvefa kyrtilinn af bamull og gjra vefjarhtt af bamull og ba til glitofi belti. 40 skalt og gjra kyrtla handa sonum Arons og ba eim til belti. Einnig skalt gjra eim hfudka til vegs og pri. 41 skalt fra Aron brur inn og sonu hans me honum a, og skalt smyrja og fylla hendur eirra og helga til a jna mr prestsembtti. 42 skalt og gjra eim lnbrkur til a hylja me blygun eirra. r skulu n fr mjmum niur lri. 43 eim skal Aron og synir hans vera, er eir ganga inn samfundatjaldi ea nlgast altari til a embtta helgidminum, a eir eigi baki sr sekt og deyi.

etta skal vera vinlegt lgml fyrir hann og nija hans eftir hann.


Vgsla prestanna

29
1annig skalt a fara, er vgir til ess a jna mr prestsembtti:

Tak eitt ungneyti og tvo hrta gallalausa, 2srt brau og srar kkur olublandaar og sr flatbrau olusmur. Skalt gjra au af fnu hveitimjli. 3v nst skalt lta au eina krfu og koma me au krfunni, samt uxanum og bum hrtunum.

4 skalt koma me Aron og sonu hans a dyrum samfundatjaldsins og lauga vatni. 5San skalt taka klin og skra Aron kyrtlinum, hkulmttlinum, hklinum og brjstskildinum, og gyra hann hkullindanum. 6 skalt setja vefjarhttinn hfu honum og festa hi heilaga ennishla vefjarhttinn. 7 skalt taka smurningaroluna og hella henni yfir hfu honum og smyrja hann. 8San skalt leia fram sonu hans og fra kyrtla, 9gyra beltum, bi Aron og sonu hans, og binda hfudka, a eir hafi prestdm eftir varandi lgmli, og skalt fylla hnd Arons og hnd sona hans.

10San skalt leia uxann fram fyrir samfundatjaldi, og skulu eir Aron og synir hans leggja hendur snar hfu uxanum. 11En skalt sltra uxanum frammi fyrir Drottni, fyrir dyrum samfundatjaldsins. 12San skalt taka nokku af bli uxans og ra v altarishornin me fingri num, en llu hinu blinu skalt hella niur vi altari. 13Og skalt taka alla netjuna, er hylur irin, strra lifrarblai, bi nrun og nrnamrinn og brenna altarinu. 14En kjt uxans, hina og gori skalt brenna eldi fyrir utan herbirnar. a er syndafrn.

15v nst skalt taka annan hrtinn, og skulu eir Aron og synir hans leggja hendur snar hfu hrtsins. 16San skalt sltra hrtnum, taka bl hans og stkkva v allt um kring altari. 17En hrtinn skalt hluta sundur, vo innyfli hans og ftur og leggja a ofan hin stykkin og hfui. 18Skalt san brenna allan hrtinn altarinu. a er brennifrn Drottni til handa, gilegur ilmur; a er eldfrn Drottni til handa.

19essu nst skalt taka hinn hrtinn, og skulu eir Aron og synir hans leggja hendur snar hfu hrtsins. 20En skalt sltra hrtnum og taka nokku af bli hans og ra v hgri eyrnasnepil Arons og hgri eyrnasnepil sona hans og umalfingur hgri handar eirra og strut hgri ftar eirra og stkkva blinu allt um kring altari.

21 skalt taka nokku af bli v, sem er altarinu, og nokku af smurningarolunni og stkkva v Aron og kli hans, og sonu hans og kli sona hans samt honum, og verur hann helgaur og kli hans, og synir hans og kli sona hans samt honum. 22San skalt taka feitina af hrtnum: rfuna, netjuna, er hylur irin, strra lifrarblai, bi nrun og nrnamrinn og hgra lri - v a etta er vgsluhrtur -, 23einn brauhleif, eina olukku og eitt flatbrau r krfunni me sru brauunum, sem stendur frammi fyrir Drottni. 24Allt etta skalt leggja hendur Aroni og hendur sonum hans og veifa v sem veififrn frammi fyrir Drottni.

25San skalt taka a af hndum eirra og brenna a altarinu ofan brennifrninni til gilegs ilms frammi fyrir Drottni. a er eldfrn Drottni til handa. 26v nst skalt taka bringuna af vgsluhrt Arons og veifa henni sem veififrn frammi fyrir Drottni. Hn skal koma inn hlut. 27 skalt helga veififrnarbringuna og lyftifrnarlri, sem veifa og lyft hefir veri, af vgsluhrtnum, bi Arons og sona hans. 28Og skal Aron og synir hans f a hj sraelsmnnum eftir varandi lgmli, v a a er frnargjf, og sem frnargjf skulu sraelsmenn fram bera a af akkarfrnum snum, sem frnargjf eirra til Drottins.

29Hin helgu kli Arons skulu synir hans f eftir hann, svo a eir veri smurir eim og hendur eirra veri fylltar eim. 30S af sonum hans, sem prestur verur hans sta, skal sj daga skrast eim, er hann gengur inn samfundatjaldi til a embtta helgidminum.

31 skalt taka vgsluhrtinn og sja kjt hans helgum sta, 32og skulu eir Aron og synir hans eta kjt hrtsins og braui, sem er krfunni, fyrir dyrum samfundatjaldsins. 33Og eir skulu eta etta, sem frigt var me, er hendur eirra voru fylltar og eir helgair. En vgur maur m eigi neyta ess, v a a er helga.

34En veri nokkrar leifar af vgslukjtinu og brauinu til nsta morguns, skalt brenna r leifar eldi. a m ekki eta, v a a er helga.

35 skalt svo gjra vi Aron og sonu hans alla stai, eins og g hefi boi r. sj daga skalt fylla hendur eirra, 36og hverjum degi skalt sltra uxa syndafrn til frigingar og syndhreinsa altari, er frigir fyrir a, og skalt smyrja a til ess a helga a. 37 sj daga skalt frigja fyrir altari og helga a, og skal altari vera hheilagt. Hver s, er snertir altari, skal vera helgaur.


Hin daglega brennifrn

38etta er a, sem skalt frna altarinu: tv lmb veturgmul dag hvern stuglega.

39ru lambinu skalt frna a morgni dags, en hinu lambinu skalt frna um slsetur. 40Me ru lambinu skal hafa tunda part r efu af fnu mjli, blnduu vi fjrung r hn af olu r steyttum olfuberjum, og til dreypifrnar fjrung r hn af vni.

41Hinu lambinu skalt frna um slsetur, og hafa vi smu matfrn og dreypifrn sem um morguninn, til gilegs ilms, til eldfrnar fyrir Drottin. 42Skal a vera stug brennifrn hj yur fr kyni til kyns fyrir dyrum samfundatjaldsins augsn Drottins. ar vil g eiga samfundi vi yur til a tala ar vi ig, 43og ar vil g eiga samfundi vi sraelsmenn, og a skal helgast af minni dr.

44g vil helga samfundatjaldi og altari; Aron og sonu hans vil g og helga, a eir jni mr prestsembtti.

45g vil ba meal sraelsmanna og vera eirra Gu. 46Og eir skulu viurkenna, a g er Drottinn, Gu eirra, sem leiddi t af Egyptalandi, til ess a g mtti ba meal eirra.

g er Drottinn, Gu eirra.


Reykelsisaltari

30
1 skalt gjra altari til a brenna reykelsi. a skalt ba til af akasuvii. 2a skal vera lnarlangt og lnarbreitt, ferhyrnt, tveggja lna htt og horn ess fst vi a. 3 skalt leggja a skru gulli, bi a ofan og hliunum allt kring, svo og horn ess, og skalt gjra brn af gulli v allt kring.

4 skalt gjra v tvo hringa af gulli fyrir nean brnina bumegin. skalt gjra bum hlium ess, eir skulu vera til a smeygja stngum til a bera a . 5Og skalt gjra stengurnar af akasuvii og gullleggja r.

6 skalt setja a fyrir framan fortjaldi, sem er fyrir sttmlsrkinni, fyrir framan loki, sem er yfir sttmlinu, ar sem g vil eiga samfundi vi ig. 7Og Aron skal brenna ilmreykelsi v, hann skal brenna v hverjum morgni, egar hann tilreiir lampana. 8egar Aron setur upp lampana um slsetur, skal hann og brenna reykelsi. a skal vera stug reykelsisfrn frammi fyrir Drottni hj yur fr kyni til kyns. 9r skulu ekki frna annarlegu reykelsi v, n heldur brennifrn ea matfrn, og eigi megi r dreypa dreypifrn v.

10Aron skal frigja fyrir horn ess einu sinni ri. Me blinu r syndafrn frigingarinnar skal hann frigja fyrir a einu sinni ri hj yur fr kyni til kyns. a er hheilagt fyrir Drottni."


Gjald til helgidmsins

11Drottinn talai vi Mse og sagi:

12"egar tekur manntal meal sraelsmanna vi lisknnun, skulu eir hver um sig greia Drottni gjald til lausnar lfi snu, egar eir eru kannair, svo a engin plga komi yfir vegna lisknnunarinnar. 13etta skal hver s gjalda, sem talinn er lisknnun: hlfan sikil eftir helgidmssikli - tuttugu gerur sikli, - hlfan sikil sem frnargjf til Drottins.

14Hver sem talinn er lisknnun, tvtugur og aan af eldri, skal greia Drottni frnargjf. 15Hinn rki skal eigi greia meira og hinn ftki ekki minna en hlfan sikil, er r fri Drottni frnargjf til ess a frigja fyrir slir yar. 16Og skalt taka etta frigingargjald af sraelsmnnum og leggja a til jnustu samfundatjaldsins. a skal vera sraelsmnnum til minningar frammi fyrir Drottni, a a frigi fyrir slir yar."


Eirker til vottar

17Drottinn talai vi Mse og sagi:

18" skalt gjra eirker me eirsttt til vottar, og skalt setja a milli samfundatjaldsins og altarisins og lta vatn a, 19og skulu eir Aron og synir hans vo hendur snar og ftur r v. 20egar eir ganga inn samfundatjaldi, skulu eir vo sr r vatni, svo a eir deyi ekki; ea egar eir ganga a altarinu til ess a embtta, til ess a brenna eldfrn Drottni til handa, 21 skulu eir vo hendur snar og ftur, svo a eir deyi ekki. etta skal vera eim varandi lgml fyrir hann og nija hans fr kyni til kyns."


Ilmsmyrsl til smurningar

22Drottinn talai vi Mse og sagi:

23"Tak r hinar gtustu kryddjurtir, fimm hundru sikla af sjlfrunninni myrru, hlfu minna, ea tv hundru og fimmtu sikla, af ilmandi kanelberki og tv hundru og fimmtu sikla af ilmreyr, 24og fimm hundru sikla af kanelvii eftir helgidmssikli og eina hn af olfuberjaolu. 25Af essu skalt gjra heilaga smurningarolu, ilmsmyrsl, til bin a htti smyrslara. Skal a vera heilg smurningarola. 26Me essu skalt smyrja samfundatjaldi og sttmlsrkina, 27bori me llum hldum ess, ljsastikuna me llum hldum hennar og reykelsisaltari, 28brennifrnaraltari me llum hldum ess, keri og sttt ess. 29Og skalt vgja au, svo a au veri hheilg. Hver sem snertir au, skal vera helgaur.

30 skalt og smyrja Aron og sonu hans og vgja til a jna mr prestsembtti.

31 skalt tala til sraelsmanna og segja: ,etta skal vera mr heilg smurningarola hj yur fr kyni til kyns.' 32Eigi m dreypa henni nokkurs manns hrund, og me smu ger skulu r eigi til ba nein smyrsl. Helg er hn, og helg skal hn yur vera. 33Hver sem br til sams konar smyrsl ea ber nokku af eim vgan mann, skal upprttur vera r j sinni."


Reykelsi helga

34Drottinn sagi vi Mse:

"Tak r ilmjurtir, balsam, marngl og galbankvou, ilmjurtir samt hreinu reykelsi. Skal vera jafnt af hverju. 35Og skalt ba til r v ilmreykelsi a htti smyrslara, salti krydda, hreint og heilagt. 36Og nokku af v skalt mylja smtt og leggja a fyrir framan sttmli samfundatjaldinu, ar sem g vil eiga samfundi vi ig. a skal vera yur hheilagt.

37Reykelsi, eins og til br me essari ger, megi r ekki ba til handa yur sjlfum. Skalt meta a sem Drottni helga. 38Skyldi einhver ba til nokku vlkt til ess a ga sr me ilm ess, skal hann upprttur vera r j sinni."


Tjaldbarsmiir kvaddir til

31
1Drottinn talai vi Mse og sagi: 2"Sj, g hefi kvatt til Besalel rson, Hrssonar, af Jda ttkvsl. 3g hefi fyllt hann Gus anda, bi vsdmi, skilningi, kunnttu og hvers konar hagleik, 4til ess a upphugsa listaverk og sma r gulli, silfri og eiri 5og skera steina til greypingar og til trskurar, til ess a vinna a hvers konar smi. 6Og sj, g hefi fengi honum til astoar Oholab Aksamaksson af Dans ttkvsl.

Og llum hugvitsmnnum hefi g gefi vsdm, a eir megi gjra allt a, sem g hefi fyrir ig lagt: 7samfundatjaldi, sttmlsrkina, loki, sem er yfir henni, og ll hld tjaldsins, 8bori og hld ess, gull-ljsastikuna og ll hld hennar og reykelsisaltari, 9brennifrnaraltari og ll hld ess, keri og sttt ess, 10glitklin, hin helgu kli Arons prests og prestsjnustukli sona hans, 11smurningaroluna og ilmreykelsi til helgidmsins. Allt skulu eir gjra eins og g hefi fyrir ig lagt."


kvi um hvldardaginn

12Drottinn talai vi Mse og sagi:

13"Tala til sraelsmanna og seg: ,Sannlega skulu r halda mna hvldardaga, v a a er teikn milli mn og yar fr kyni til kyns, svo a r viti, a g er Drottinn, s er yur helgar. 14Haldi v hvldardaginn, v a hann skal vera yur heilagur. Hver sem vanhelgar hann, skal vissulega lfltinn vera, v a hver sem vinnur nokkurt verk, s maur skal upprttur vera r j sinni.

15Sex daga skal verk vinna, en sjundi dagurinn er algjr hvldardagur, helgaur Drottni. Hver sem verk vinnur hvldardegi, skal vissulega lfltinn vera. 16Fyrir v skulu sraelsmenn gta hvldardagsins, svo a eir haldi hvldardaginn heilagan fr kyni til kyns sem vinlegan sttmla. 17vinlega skal hann vera teikn milli mn og sraelsmanna, v a sex dgum gjri Drottinn himin og jr, en sjunda daginn hvldist hann og endurnrist.'"

18egar Drottinn hafi loki virunum vi Mse Snafjalli, fkk hann honum tvr sttmlstflur, steintflur, ritaar me fingri Gus.



Frfall lsins og endurnjun sttmlans


Gullklfurinn

32
1Er flki s, a seinkai komu Mse ofan af fjallinu, yrptist flki kringum Aron og sagi vi hann: "Kom og gjr oss gu, er fyrir oss fari, v a vr vitum ekki, hva af essum Mse er ori, manninum, er leiddi oss burt af Egyptalandi." 2Og Aron sagi vi : "Slti eyrnagullin r eyrum kvenna yar, sona og dtra, og fri mr." 3 sleit allt flki eyrnagullin r eyrum sr og fri Aroni, 4en hann tk vi v af eim, lagai a me meitlinum og gjri af v steyptan klf. sgu eir: "etta er gu inn, srael, sem leiddi ig t af Egyptalandi." 5Og er Aron s a, reisti hann altari fyrir framan hann, og Aron lt kalla og segja: " morgun skal vera ht Drottins."

6Nsta morgun risu eir rla, frnuu brennifrnum og fru akkarfrnir. San settist flki niur til a eta og drekka, og v nst stu eir upp til leika.

7 sagi Drottinn vi Mse: "Far og stg ofan, v a flk itt, sem leiddir t af Egyptalandi, hefir misgjrt. 8Skjtt hafa eir viki af eim vegi, sem g bau eim. eir hafa gjrt sr steyptan klf, og eir hafa falli fram fyrir honum, frt honum frnir og sagt: ,etta er gu inn, srael, sem leiddi ig t af Egyptalandi.'"

9Drottinn sagi vi Mse: "g s n, a essi lur er harsvra flk. 10Lt mig n einan, svo a reii mn upptendrist gegn eim og tortmi eim. San vil g gjra ig a mikilli j."

11En Mse reyndi a blka Drottin, Gu sinn, og sagi: "Hv skal, Drottinn, reii n upptendrast gegn flki nu, sem leiddir t af Egyptalandi me miklum mtti og voldugri hendi? 12Hv skulu Egyptar segja og kvea svo a ori: ,Til ills leiddi hann t, til a deya fjllum uppi og afm af jrinni'? Sn r fr inni brennandi reii og lt ig ira hins illa gegn flki nu. 13Minnst jna inna, Abrahams, saks og sraels, sem hefir svari vi sjlfan ig og heiti: ,g vil gjra nija yar marga sem stjrnur himinsins, og allt etta land, sem g hefi tala um, vil g gefa nijum yar, og skulu eir eiga a vinlega.'" 14 iraist Drottinn hins illa, er hann hafi hta a gjra flki snu.

15San sneri Mse lei og gekk ofan af fjallinu me bar sttmlstflurnar hendi sr. Voru r skrifaar bumegin, svo einni hliinni sem annarri voru r skrifaar. 16En tflurnar voru Gus verk og letri Gus letur, rist tflurnar.

17En er Jsa heyri pi flkinu, sagi hann vi Mse: "a er herp bunum!" 18En Mse svarai: "a er ekki p sigrandi manna og ekki p eirra, er sigrair vera; sngm heyri g."

19En er Mse nlgaist herbirnar og s klfinn og dansinn, upptendraist reii hans, svo a hann eytti tflunum af hendi og braut r sundur fyrir nean fjalli. 20San tk hann klfinn, sem eir hfu gjrt, brenndi hann eldi og muldi hann duft og dreifi v vatni og lt sraelsmenn drekka.

21 sagi Mse vi Aron: "Hva hefir etta flk gjrt r, a skulir hafa leitt svo stra synd yfir a?" 22Aron svarai: "Reist eigi, herra. ekkir linn, a hann er jafnan binn til ills. 23eir sgu vi mig: ,Gjr oss gu, er fyrir oss fari, v vr vitum eigi, hva af essum Mse er ori, manninum, er leiddi oss burt af Egyptalandi.' 24 sagi g vi : ,Hver sem gull hefir sr, hann slti a af sr.' Fengu eir mr a, og kastai g v eldinn, svo var af v essi klfur."

25Er Mse s, a flki var ori taumlaust, v a Aron hafi sleppt vi a taumnum, svo a eir voru hafir a spotti af mtstumnnum snum, 26 nam Mse staar herbahliinu og mlti: "Hver sem heyrir Drottni til, komi hinga til mn!" sfnuust allir levtar til hans. 27Og hann sagi vi : "Svo segir Drottinn, sraels Gu: ,Hver einn festi sver hli sr, fari san fram og aftur fr einu hlii herbanna til annars og drepi hver sinn brur, vin og frnda.'" 28Og levtarnir gjru sem Mse bau eim, og fllu af flkinu eim degi rjr sundir manna. 29Og Mse sagi: "Fylli hendur yar dag, Drottni til handa, v a hver maur var mti syni snum og brur, svo a yur veitist blessun dag."


Mse biur fyrir flkinu

30Morguninn eftir sagi Mse vi linn: "r hafi drgt stra synd. En n vil g fara upp til Drottins; m vera, a g fi frigt fyrir synd yar." 31San sneri Mse aftur til Drottins og mlti: ", etta flk hefir drgt stra synd og gjrt sr gu af gulli. 32g bi, fyrirgef eim n synd eirra! Ef ekki, bi g, a mir mig af bk inni, sem hefir skrifa." 33En Drottinn sagi vi Mse: "Hvern ann, er syndga hefir mti mr, vil g m af bk minni. 34Far n og lei flki anga, sem g hefi sagt r, sj, engill minn skal fara fyrir r. En egar minn vitjunartmi kemur, skal g vitja synda eirra eim."

35En Drottinn laust flki fyrir a, a eir hfu gjrt klfinn, sem Aron gjri.


Nrvera Gus

33
1Drottinn sagi vi Mse: "Far n han me flki, sem leiddir burt af Egyptalandi, til ess lands, sem g sr Abraham, sak og Jakob, er g sagi: ,Nijum num vil g gefa a.' 2g vil senda engil undan r og reka burt Kanaanta, Amorta, Hetta, Peresta, Hevta og Jebsta, - 3til ess lands, sem fltur mjlk og hunangi, v a ekki vil g sjlfur fara anga me r, af v a ert harsvraur lur, a eigi tortmi g r leiinni."

4En er flki heyri ennan fgnu, uru eir hryggir, og enginn maur bj sig skart.

5 sagi Drottinn vi Mse: "Seg sraelsmnnum: ,r eru harsvraur lur. Vri g eitt augnablik me r leiinni, mundi g tortma r. Legg n af r skart itt, svo a g viti, hva g a gjra vi ig.'" 6 lgu sraelsmenn niur skart sitt undir Hrebfjalli og bru a eigi upp fr v.


Samfundatjaldi

7Mse tk tjaldi og reisti a fyrir utan herbirnar, splkorn fr eim, og kallai a samfundatjald, og var hver s maur, er leita vildi til Drottins, a fara t til samfundatjaldsins, sem var fyrir utan herbirnar. 8Og egar Mse gekk t til tjaldsins, st upp allur lurinn og gekk hver t snar tjalddyr og horfi eftir honum, ar til er hann var kominn inn tjaldi.

9Er Mse var kominn inn tjaldi, steig skstlpinn niur og nam staar vi tjalddyrnar, og Drottinn talai vi Mse. 10Og allur lurinn s skstlpann standa vi tjalddyrnar. St allt flki upp og fll fram, hver fyrir snum tjalddyrum. 11En Drottinn talai vi Mse augliti til auglitis, eins og maur talar vi mann. v nst gekk Mse aftur til herbanna, en jnn hans, sveinninn Jsa Nnsson, vk ekki burt r tjaldinu.


Fyrirbn Mse

12Mse sagi vi Drottin: "Sj, segir vi mig: ,Far me flk etta.' En hefir ekki lti mig vita, hvern tlar a senda me mr. Og hefir sagt: ,g ekki ig me nafni, og hefir einnig fundi n augum mnum.' 13Hafi g n fundi n augum num, bi g: Gjr mr kunna na vegu, a g megi ekkja ig, svo a g finni n augum num, og gt ess, a j essi er inn lur."

14Drottinn sagi: "Auglit mitt mun fara me og ba r hvld."

15Mse sagi vi hann: "Fari auglit itt eigi me, lt oss eigi fara han. 16Af hverju mega menn ella vita, a g og lur inn hafi fundi n augum num? Hvort eigi af v, a farir me oss, og g og inn lur verum gttir framar llum jum, sem jru ba?"

17 sagi Drottinn vi Mse: "Einnig etta, er n mltir, vil g gjra, v a hefir fundi n augum mnum, og g ekki ig me nafni." 18En Mse sagi: "Lt mig sj dr na!" 19Hann svarai: "g vil lta allan minn ljma la fram hj r, og g vil kalla nafni Drottinn frammi fyrir r. Og g vil lkna eim, sem g vil lkna, og miskunna eim, sem g vil miskunna." 20Og enn sagi hann: " getur eigi s auglit mitt, v a enginn maur fr s mig og lfi haldi."

21Drottinn sagi: "Sj, hr er staur hj mr, og skalt standa uppi berginu. 22En egar dr mn fer fram hj, vil g lta ig standa bergskorunni, og mun g byrgja ig me hendi minni, uns g er kominn fram hj. 23En egar g tek hnd mna fr, munt sj bak mr. En auglit mitt fr enginn maur s."


Njar lgmlstflur

34
1Drottinn sagi vi Mse: "Hgg r tvr tflur af steini, eins og hinar fyrri voru. Mun g rita tflurnar au or, sem stu hinum fyrri tflunum, er braust sundur. 2Og ver binn morgun og stg rla upp Snafjall og kom ar til mn uppi fjallstindinum. 3Enginn maur m fara upp anga me r, og enginn m heldur lta sj sig nokkurs staar fjallinu. Eigi mega heldur sauir ea naut vera beit uppi undir fjallinu."

4 hj Mse tvr tflur af steini, eins og hinar fyrri. Og hann reis rla nsta morgun og gekk upp Snafjall eins og Drottinn hafi boi honum og tk hnd sr bar steintflurnar.


Dr Drottins birtist Mse fjallinu

5 steig Drottinn niur ski, en stanmdist ar hj honum og kallai nafn Drottins. 6Drottinn gekk fram hj honum og kallai:

"Drottinn, Drottinn, miskunnsamur og lknsamur Gu, olinmur, gskurkur og harla trfastur, 7sem ausnir gsku sundum og fyrirgefur misgjrir, afbrot og syndir, en ltur eirra eigi me llu hegnt, heldur vitjar misgjra feranna brnum og barnabrnum, j rija og fjra li."

8Mse fll skjtlega til jarar og tilba. 9Og hann sagi: "Hafi g, Drottinn, fundi n augum num, fari Drottinn me oss, v a etta er harsvraur lur. En fyrirgef oss misgjrir vorar og syndir, og gjr oss a inni eign."


Sttmlinn endurnjaur

10Drottinn sagi: "Sj, g gjri sttmla. augsn alls ns flks vil g gjra au undur, a ekki hafa slk veri gjr nokkru landi ea hj nokkurri j, og skal allt flki, sem ert hj, sj verk Drottins, v a furulegt er a, sem g mun vi ig gjra.

11Gt ess, sem g b r dag: Sj, g vil stkkva burt undan r Amortum, Kanaantum, Hettum, Perestum, Hevtum og Jebstum. 12Varast a gjra nokkurn sttmla vi ba lands ess, sem kemur til, svo a eir veri r ekki a tlsnru, ef eir ba meal n, 13heldur skulu r rfa niur lturu eirra, brjta sundur merkissteina eirra og hggva niur asrur eirra.

14 skalt eigi tilbija neinn annan gu, v a Drottinn nefnist vandltari. Vandltur Gu er hann. 15Varast a gjra nokkurn sttmla vi ba landsins, v a eir munu taka fram hj me guum snum og eir munu fra frnir guum snum, og r mun vera boi og munt eta af frnum eirra. 16Og munt taka dtur eirra handa sonum num, og dtur eirra munu taka fram hj me guum snum og tla syni na til a taka fram hj me guum eirra.

17 skalt eigi gjra r steypta gui.

18 skalt halda ht hinna sru braua. Sj daga skaltu eta sr brau, eins og g hefi boi r, kvenum tma abb-mnui, v a abb-mnui frst t af Egyptalandi.

19Allt a, sem opnar murlf, er mitt, smuleiis allur fnaur inn, sem karlkyns er, frumburir nauta og saua. 20En frumburi undan snum skaltu leysa me lambi. Leysir ekki, skaltu brjta r hlslium. Alla frumburi sona inna skaltu leysa, og enginn skal tmhentur koma fyrir auglit mitt.

21Sex daga skaltu vinna, en hvlast hinn sjunda dag, skaltu hvlast, hvort heldur er plgingartmi ea uppskeru.

22 skalt halda viknahtina, ht frumgra hveitiuppskerunnar, og uppskeruhtina vi rslokin.

23rem sinnum ri skal allt itt karlkyn birtast frammi fyrir Drottni Gui, Gui sraels. 24v a g mun reka heiingjana burt fr r og fra t landamerki n, og enginn skal seilast land itt, egar fer upp til a birtast frammi fyrir Drottni Gui num rem sinnum ri.

25 skalt ekki fram bera bl frnar minnar me sru braui, og pskahtarfrnin m ekki liggja til morguns.

26Hi fyrsta, frumgra jarar innar, skaltu fra til hss Drottins Gus ns.

skalt ekki sja ki mjlk mur sinnar."

27Drottinn sagi vi Mse: "Skrifa upp essi or, v a samkvmt essum orum hefi g gjrt sttmla vi ig og vi srael." 28Og Mse var ar hj Drottni fjrutu daga og fjrutu ntur og t ekki brau og drakk ekki vatn. Og hann skrifai tflurnar or sttmlans, tu boorin.


Geislar af andliti Mse

29En er Mse gekk ofan af Snafjalli, og hann hafi bar sttmlstflurnar hendi sr, egar hann gekk ofan af fjallinu, vissi Mse ekki a geislar stu af andlitshrundi hans, af v a hann hafi tala vi Drottin. 30Og Aron og allir sraelsmenn su Mse, og sj: Geislar stu af andlitshrundi hans. oru eir ekki a koma nrri honum. 31En Mse kallai , og sneru eir aftur til hans, Aron og allir leitogar safnaarins, og talai Mse vi . 32Eftir a gengu allir sraelsmenn til hans, og bau hann eim a halda allt a, sem Drottinn hafi vi hann tala Snafjalli.

33Er Mse hafi loki mli snu vi , lt hann sklu fyrir andlit sr. 34En er Mse gekk fram fyrir Drottin til ess a tala vi hann, tk hann skluna fr, ar til er hann gekk t aftur. v nst gekk hann t og flutti sraelsmnnum a, sem honum var boi. 35Su sraelsmenn andlit Mse, hversu geislar stu af andlitshrundi hans. Lt Mse skluna aftur fyrir andlit sr, ar til er hann gekk inn til ess a tala vi Gu.



Helgidmurinn


Hvldardagsbo

35
1Mse stefndi saman llum sfnui sraelsmanna og sagi vi : "etta er a, sem Drottinn hefir boi a gjra: 2,Sex daga skal verk vinna, en sjundi dagurinn skal vera yur helgur hvldardagur, htarhvld Drottins. Hver sem verk vinnur eim degi, skal lfltinn vera. 3Hvergi skulu r kveikja upp eld hblum yar hvldardegi.'"


Gjafir til helgidmsins

4Mse talai til alls safnaar sraelsmanna og mlti: "etta er a, sem Drottinn hefir boi: 5,Fri Drottni gjf af v, sem r eigi. Hver s, er gefa vill af fsum huga, beri fram gjf Drottni til handa: gull, silfur og eir; 6blan purpura, rauan purpura, skarlat, bamull og geitahr; 7raulitu hrtskinn, hfrungaskinn og akasuvi; 8olu til ljsastikunnar, kryddjurtir til smurningarolu og ilmreykelsis; 9sjamsteina og steina til legginga hkulinn og brjstskjldinn. 10Og allir hagleiksmenn meal yar komi og bi til allt a, sem Drottinn hefir boi: 11bina, tjldin yfir hana, ak hennar, krka, bor, slr, stlpa og undirstur, 12rkina og stengurnar, er henni fylgja, loki og fortjaldsdkbreiuna, 13bori og stengurnar, er v fylgja, ll hld ess og skounarbrauin, 14ljsastikuna, hld au og lampa, er henni fylgja, og olu til ljsastikunnar, 15reykelsisaltari og stengurnar, er v fylgja, smurningaroluna, ilmreykelsi og dkbreiuna fyrir dyrnar, fyrir dyr barinnar, 16brennifrnaraltari og eirgrindina, sem v fylgir, stengur ess og ll hld, og keri me sttt ess, 17tjld forgarsins, stlpa hans me undirstum og dkbreiuna fyrir hli forgarsins, 18hla barinnar og hla forgarsins og au stg, sem ar til heyra, 19glitklin til embttisgjrar helgidminum, hin helgu kli Arons prests og prestsjnustukli sona hans.'"

20v nst gekk allur sfnuur sraelsmanna burt fr Mse. 21Komu allir, sem gfu af fsum huga og me ljfu gei, og fru Drottni gjafir til a gjra af samfundatjaldi og allt a, sem urfti til jnustugjrarinnar v og til hinna helgu kla. 22Og eir komu, bi menn og konur, allir eir, sem fsir voru a gefa, og fru spangir, eyrnagull, hringa, hlsmen og alls konar gullgripi, svo og hver s, er fra vildi Drottni gull a frnargjf. 23Og hver maur, sem tti eigu sinni blan purpura, rauan purpura, skarlat, bamull, geitahr, raulitu hrtskinn og hfrungaskinn, bar a fram. 24Og hver sem bar fram silfur og eir a frnargjf, fri a Drottni a frnargjf, og hver sem tti eigu sinni akasuvi til hvers ess smis, er gjra skyldi, bar hann fram.

25Og allar hagvirkar konur spunnu me hndum snum og bru fram spuna sinn: blan purpura, rauan purpura, skarlat og bamull. 26Og allar konur, sem til ess voru fsar og hfu kunnttu til, spunnu geitahr. 27En foringjarnir fru sjamsteina og steina til legginga hkulinn og brjstskjldinn, 28og kryddjurtir og olu til ljsastikunnar og til smurningarolu og ilmreykelsis.

29sraelsmenn fru Drottni essar gjafir sjlfviljuglega, hver maur og hver kona, er fslega vildi lta eitthva af hendi rakna til alls ess verks, er Drottinn hafi boi Mse a gjra.


Tjaldbarsmiir kvaddir til

30Mse sagi vi sraelsmenn: "Sji, Drottinn hefir kvatt til Besalel rson, Hrssonar, af Jda ttkvsl 31og fyllt hann Gus anda, bi vsdmi, skilningi, kunnttu og hvers konar hagleik, 32til ess a upphugsa listaverk og sma r gulli, silfri og eiri 33og skera steina til greypingar og til trskurar, til ess a vinna a hvers konar hagvirki. 34Hann hefir og gefi honum gfu a kenna rum, bi honum og Oholab Aksamakssyni af Dans ttkvsl. 35Hann hefir fyllt hugviti til alls konar tskurar, listvefnaar, glitvefnaar af blum purpura, rauum purpura, skarlati og bamull, og til dkvefnaar, svo a eir geta frami alls konar in og upphugsa listaverk.

36
1Og skulu eir Besalel og Oholab og allir hugvitsmenn, er Drottinn hefir gefi hugvit og kunnttu, svo a eir bera skyn , hvernig gjra skal allt a verk, er a helgidmsgjrinni ltur, gjra allt eins og Drottinn hefir boi."

2Mse lt kalla Besalel og Oholab og alla hugvitsmenn, er Drottinn hafi gefi hugvit, alla , sem af fsum huga gengu a verkinu til a vinna a. 3Tku eir vi af Mse llum gjfunum, sem sraelsmenn hfu fram bori til framkvmda v verki, er a helgidmsgjrinni laut. En eir fru honum hverjum morgni eftir sem ur gjafir sjlfviljuglega.

4 komu allir hugvitsmennirnir, sem strfuu a helgidmsgjrinni smu og stru, hver fr snu verki, sem eir voru a vinna, 5og sgu vi Mse essa lei: "Flki leggur til miklu meira en rf gjrist til a vinna a verk, sem Drottinn hefur boi a gjra." 6 bau Mse a lta etta bo t ganga um herbirnar: "Enginn, hvorki karl n kona, skal framar hafa nokkurn starfa me hndum v skyni a gefa til helgidmsins." Lt flki af a fra gjafir. 7Var gngt verkefni fyrir til alls ess, er gjra urfti, og jafnvel nokku afgangs.


Tjaldbin og fortjaldi

8Gjru n allir hugvitsmenn meal eirra, er a verkinu unnu, tjaldbina af tu dkum. Voru eir gjrir af tvinnari bamull, blum purpura, rauum purpura og skarlati, og listofnir kerbar . 9Hver dkur var tuttugu og tta lna langur og fjgra lna breiur, og voru allir dkarnir jafnir a mli. 10Fimm dkarnir voru tengdir saman hver vi annan, og eins voru hinir fimm dkarnir tengdir saman hver vi annan. 11 voru gjrar lykkjur af blum purpura jari ysta dksins samfellunni. Eins var gjrt jari ysta dksins hinni samfellunni. 12Fimmtu lykkjur voru gjrar rum dknum, og eins voru gjrar fimmtu lykkjur jari ess dksins, sem var hinni samfellunni, svo a lykkjurnar stust hver vi ara. 13 voru gjrir fimmtu krkar af gulli og dkarnir tengdir saman hver vi annan me krkunum, svo a tjaldbin var ein heild.

14v nst voru gjrir dkar af geitahri til a tjalda me yfir bina, ellefu a tlu. 15Hver dkur var rjtu lna langur og fjgra lna breiur, og voru allir ellefu dkarnir jafnir a mli. 16 voru tengdir saman fimm dkar sr og sex dkar sr, 17og san bnar til fimmtu lykkjur jari ysta dksins annarri samfellunni og eins fimmtu lykkjur dkjari hinnar samfellunnar. 18 voru gjrir fimmtu eirkrkar til a tengja saman tjaldi, svo a a var ein heild. 19 var enn gjrt ak yfir tjaldi af raulituum hrtskinnum og enn eitt ak ar utan yfir af hfrungaskinnum.

20v nst voru gjr iljuborin tjaldbina. Voru au af akasuvii og stu upp og ofan. 21Var hvert bor tu lnir lengd og hlf nnur alin breidd. 22 hverju bori voru tveir tappar, bir sameinair. Var svo gjrt llum borum tjaldbarinnar. 23Og annig voru borin tjaldbina gjr: Tuttugu bor suurhliina, 24og fjrutu undirstur af silfri voru bnar til undir tuttugu borin, tvr undirstur undir hvert bor, sn fyrir hvorn tappa. 25Og hina hli tjaldbarinnar, norurhliina, voru gjr tuttugu bor 26og fjrutu undirstur af silfri, tvr undirstur undir hvert bor. 27 afturgafl barinnar, gegnt vestri, voru gjr sex bor. 28Og tv bor voru gjr barhornin afturgaflinum. 29Voru au tvfld a nean og hldu smuleiis fullu mli upp r allt til hins fyrsta hrings. annig var eim htta hvorum tveggja bum hornunum. 30Borin voru tta og me undirstum af silfri, sextn undirstum, tveim undirstum undir hverju bori.

31v nst voru gjrar slr af akasuvii, fimm borin annarri hli barinnar 32og fimm slr borin hinni hli barinnar og fimm slr borin afturgafli barinnar, gegnt vestri. 33 var gjr mislin og ltin liggja mijum borunum alla lei, fr einum enda til annars. 34Og voru borin gulllg, en hringarnir eim, sem slrnar gengu , gjrir af gulli. Slrnar voru og gulllagar.

35 var fortjaldi gjrt af blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull. Var a til bi me listvefnai og kerbar . 36Til ess voru gjrir fjrir stlpar af akasuvii. Voru eir gulllagir og naglarnir eim af gulli, en undir stlpana voru steyptar fjrar undirstur af silfri. 37Dkbreia var og gjr fyrir dyr tjaldsins, af blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull, og glitofin, 38svo og fimm stlparnir er henni fylgdu og naglarnir eim. Voru stlpahfuin gulllg og hringrandir eirra, en fimm undirsturnar undir eim voru af eiri.


Sttmlsrkin

37
1Besalel gjri rkina af akasuvii. Var hn hlf rija alin lengd, hlf nnur alin breidd og hlf nnur alin h. 2Og hann lagi hana skru gulli innan og utan og gjri umhverfis henni brn af gulli. 3Og hann steypti til arkarinnar fjra hringa af gulli til a festa vi fjra ftur hennar, sna tvo hringana hvorumegin. 4 gjri hann stengur af akasuvii og gulllagi r, 5smeygi san stngunum hringana hlium arkarinnar, svo a bera mtti rkina.

6 gjri hann lok af skru gulli. Var a hlf rija alin lengd og hlf nnur alin breidd. 7Og hann gjri tvo kerba af gulli, af drifnu smi gjri hann hvorum tveggja loksendanum. 8Var annar kerbinn rum endanum, en hinn hinum endanum. Gjri hann kerbana fasta vi loki bum endum ess. 9En kerbarnir breiddu t vngina uppi yfir, svo a eir huldu loki me vngjum snum, og andlit eirra sneru hvort mti ru; a lokinu sneru andlit kerbanna.


Bor fyrir skounarbrauin

10 gjri hann bori af akasuvii, tvr lnir lengd, alin breidd og hlfa ara alin h. 11Lagi hann a skru gulli og gjri umhverfis v brn af gulli. 12Umhverfis a gjri hann lista verhandar breian og bj til brn af gulli umhverfis listanum. 13Og hann steypti til borsins fjra hringa af gulli og setti hringana fjgur hornin, sem voru fjrum ftum borsins. 14Voru hringarnir fast uppi vi listann, svo a yri smeygt stngunum til ess a bera bori. 15Og hann gjri stengurnar af akasuvii og gulllagi r, svo a bera mtti bori. 16 bj hann til ltin, er borinu skyldu standa, ft au, er v tilheyru, sklar og ker, og bolla , er til dreypifrnar eru hafir, - af skru gulli.


Sjarma ljsastikan

17Hann gjri ljsastikuna af skru gulli. Me drifnu smi gjri hann ljsastikuna, sttt hennar og legg. Blmbikarar hennar, knappar hennar og blm, voru samfastir henni. 18Og sex lmur lgu t fr hlium hennar, rjr lmur ljsastikunnar t fr annarri hli hennar og rjr lmur ljsastikunnar t fr hinni hli hennar. 19rr bikarar, lgun sem mndlublm, voru fyrstu lmunni, knappur og blm. rr bikarar, lgun sem mndlublm, voru nstu lmunni, knappur og blm. Svo var llum sex lmunum, sem t gengu fr ljsastikunni. 20Og sjlfri ljsastikunni voru fjrir bikarar lgun sem mndlublm, knappar hennar og blm: 21einn knappur undir tveim nestu lmunum, samfastur ljsastikunni, og annar knappur undir tveim nstu lmunum, samfastur ljsastikunni, og enn knappur undir tveim efstu lmunum, samfastur ljsastikunni, svo var undir sex lmunum, er t gengu fr ljsastikunni. 22Knapparnir og lmurnar voru samfastar henni. Allt var a gjrt me drifnu smi af skru gulli.

23Og hann gjri lampa hennar sj og ljsasx au og skarpnnur, er henni fylgdu af skru gulli. 24Af einni talentu skragulls gjri hann hana me llum hldum hennar.


Reykelsisaltari

25 gjri hann reykelsisaltari af akasuvii. a var lnarlangt og lnarbreitt, ferhyrnt, tveggja lna htt og horn ess fst vi a. 26Og hann lagi a skru gulli, bi a ofan og hliunum allt kring, svo og horn ess, og hann gjri brn af gulli v allt kring. 27Og hann gjri v tvo hringa af gulli fyrir nean brnina bumegin, bum hlium ess, til a smeygja stngum til a bera a . 28Og stengurnar gjri hann af akasuvii og gulllagi r. 29Hann bj og til hina helgu smurningarolu og hreina ilmreykelsi smyrslarahtt.


Altari

38
1 gjri hann brennifrnaraltari af akasuvii. a var fimm lna langt og fimm lna breitt, ferhyrnt og riggja lna htt. 2Og hann gjri hornin v upp af fjrum hyrningum ess, - au horn voru fst vi a -, og hann eirlagi a. 3Og hann gjri ll hld, sem altarinu skyldu fylgja: kerin, eldspaana, frnarsklirnar, sokrkana og eldpnnurnar. ll hld ess gjri hann af eiri. 4Enn fremur gjri hann um altari eirgrind, eins og rii net, fyrir nean umgjr ess undir niri allt upp a miju ess. 5Og hann steypti fjra hringa fjgur horn eirgrindarinnar til a smeygja stngunum. 6En stengurnar gjri hann af akasuvii og eirlagi r. 7Og hann smeygi stngunum hringana hlium altarisins til a bera a . Hann gjri a af borum, holt a innan. 8v nst gjri hann eirkeri me eirsttt r speglum kvenna eirra, er gegndu jnustu vi dyr samfundatjaldsins.


Forgarurinn

9Hann gjri forgarinn annig: suurhliinni voru tjld fyrir forgarinum r tvinnari bamull, hundra lna lng, 10me tuttugu stlpum og tuttugu undirstum af eiri, en naglar stlpunum og hringrandir eim voru af silfri. 11 norurhliinni voru og hundra lna tjld me tuttugu stlpum og tuttugu undirstum af eiri, en naglarnir stlpunum og hringrandirnar eim voru af silfri. 12A vestanveru voru fimmtu lna lng tjld me tu stlpum og tu undirstum, en naglarnir stlpunum og hringrandirnar eim voru af silfri. 13Og a austanveru, mt uppkomu slar, voru fimmtu lna tjld. 14Voru fimmtn lna tjld annars vegar me remur stlpum og remur undirstum, 15og hins vegar, bumegin vi forgarshlii, smuleiis fimmtn lna tjld me remur stlpum og remur undirstum. 16ll tjld umhverfis forgarinn voru r tvinnari bamull, 17undirsturnar undir stlpunum af eiri, naglarnir stlpunum og hringrandirnar eim af silfri og stlpahfuin silfurlg, en llum stlpum forgarsins voru hringrandir af silfri.

18Dkbreian fyrir hlii forgarsins var glitofin af blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull, tuttugu lna lng og fimm lna h eftir dkbreiddinni, eins og tjld forgarsins voru. 19Og ar til heyru fjrir stlpar og fjrar undirstur af eiri, en naglarnir eim voru af silfri, stlpahfuin silfurlg og hringrandirnar eim af silfri. 20Og allir hlarnir til tjaldbarinnar og forgarsins hringinn kring voru af eiri.


Drir mlmar til helgidmsgjrar

21etta er kostnaarreikningur tjaldbarinnar, sttmlsbarinnar, sem gjrur var a boi Mse me asto levtanna af tamar, syni Arons prests. 22En Besalel rson, Hrssonar, af Jda ttkvsl gjri allt a, sem Drottinn hafi boi Mse, 23og me honum var Oholab Aksamaksson af Dans ttkvsl; hann var hagur steingrft, listvefna og glitvefna af blum purpura, rauum purpura, skarlati og bamull.

24Allt a gull, sem haft var til smisins vi alla helgidmsgjrina og frt var a frnargjf, var tuttugu og nu talentur og sj hundru og rjtu siklar eftir helgidms siklum.

25Silfri, sem eir af sfnuinum, er manntali voru, lgu til, var hundra talentur og seytjn hundru sjtu og fimm siklar eftir helgidms siklum, 26hlfsikill mann, a er hlfur sikill eftir helgidms sikli, hvern ann, er talinn var lisknnun, tvtugur og aan af eldri, og voru a sex hundru og rj sund, fimm hundru og fimmtu manns.

27Hundra talenturnar af silfri voru hafar til a steypa r undirstur til helgidmsins og undirstur til fortjaldsins, hundra undirstur r hundra talentum, ein talenta hverja undirstu. 28Af seytjn hundru sjtu og fimm siklunum gjri hann naglana stlpana, silfurlagi stlpahfuin og bj til hringrandir .

29Frnargjafa-eirinn var sjtu talentur og tv sund og fjgur hundru siklar. 30Af honum gjri hann undirsturnar til samfundatjalds-dyranna, eiraltari, eirgrindina, sem v fylgdi, og ll hld altarisins, 31undirsturnar til forgarsins allt kring, undirsturnar til forgarshlisins, alla hla til tjaldbarinnar og alla hla til forgarsins allt kring.


Skri prestanna

39
1Af bla purpuranum, raua purpuranum og skarlatinu gjru eir glitkli til embttisgjrar helgidminum, og eir gjru hin helgu kli Arons, svo sem Drottinn hafi boi Mse. 2Hann bj til hkulinn af gulli, blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull. 3eir beittu t gulli ynnur, en hann skar ynnurnar ri til a vefa inn bla purpurann, raua purpurann, skarlati og bamullina me forkunnarlegu hagvirki. 4eir gjru axlarhlra hkulinn, og voru eir festir vi hann. bum endum var hann festur vi . 5Og hkullindinn, sem honum var til a gyra hann a sr, var fastur honum og me smu ger: af gulli, blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull, svo sem Drottinn hafi boi Mse. 6Og eir greyptu sjamsteina inn umgjarir af gulli og grfu nfn sraels sona me innsiglisgrefti. 7Festi hann axlarhlra hkulsins, svo a eir vru minnissteinar fyrir sraelsmenn, svo sem Drottinn hafi boi Mse.

8 bj hann til brjstskjldinn, gjran me listasmi og me smu ger og hkullinn, af gulli, blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull. 9Var hann ferhyrndur. Gjru eir brjstskjldinn tvfaldan. Var hann spannarlangur og spannarbreiur og tvfaldur. 10Og eir settu hann fjrum steinarum: Eina r af karnel, tpas og smaragi, var a fyrsta rin; 11nnur rin: karbunkull, safr og jaspis; 12rija rin: hasint, agat og ametst; 13og fjra rin: krslt, sjam og onx. Voru eir greyptir gullumgjarir, hver snum sta. 14Og steinarnir voru tlf, eftir nfnum sraels sona, og me nfnum eirra. Voru eir grafnir me innsiglisgrefti, og var sitt nafn hverjum eirra, eftir eim tlf kynkvslum. 15Og eir gjru festar til brjstskjaldarins, snnar eins og flttur, af skru gulli. 16eir gjru og tvr umgjarir af gulli og tvo gullhringa, og essa tvo hringa festu eir tv horn brjstskjaldarins; 17festu san bar gullfltturnar essa tvo hringa hornum brjstskjaldarins. 18En tvo enda beggja snnu festanna festu eir vi umgjarirnar tvr og festu r vi axlarhlra hkulsins, hann framanveran. 19 gjru eir enn tvo hringa af gulli og festu tv horn brjstskjaldarins, innanvert brnina, sem a hklinum vissi. 20Og enn gjru eir tvo hringa af gulli og festu ba axlarhlra hkulsins, nean til hann framanveran, ar sem hann var tengdur saman, fyrir ofan hkullindann. 21Og knttu eir brjstskjldinn me hringum hans vi hkulhringana me snru af blum purpura, svo a hann lgi fyrir ofan hkullindann og brjstskjldurinn losnai ekki vi hkulinn, svo sem Drottinn hafi boi Mse.

22San gjri hann hkulmttulinn. Var hann ofinn og allur af blum purpura, 23og var hlsml mttulsins honum mijum, eins og brynju, og hlsmli falda me bora, svo a ekki skyldi rifna t r. 24 mttulfaldinum gjru eir granatepli af blum purpura, rauum purpura, skarlati og tvinnari bamull. 25eir gjru og bjllur af skru gulli og festu bjllurnar millum granateplanna mttulfaldinum allt kring, millum granateplanna, 26svo a fyrst kom bjalla og granatepli, og aftur bjalla og granatepli, allt kring mttulfaldinum, til jnustugjrar, svo sem Drottinn hafi boi Mse.

27 gjru eir kyrtlana handa Aroni og sonum hans af bamull, og voru eir ofnir. 28Smuleiis vefjarhttinn af bamull og hfudkana prilegu af bamull og lnbrkurnar af tvinnari bamull, 29og belti af tvinnari bamull, blum purpura, rauum purpura og skarlati, glitofi, svo sem Drottinn hafi boi Mse.

30San gjru eir spngina, hi helga ennishla, af skru gulli og letruu hana me innsiglisgrefti: "Helgaur Drottni." 31Og eir festu vi hana snru af blum purpura til a festa hana vefjarhttinn ofanveran, svo sem Drottinn hafi boi Mse.


Verkalok

32annig var n loki llu verki vi b samfundatjaldsins, og gjru sraelsmenn allt, sem Drottinn hafi boi Mse. 33San fluttu eir bina til Mse: tjaldi me llum hldum ess, krkana, iljuborin, slrnar, stlpana og undirsturnar, 34aki r raulituu hrtskinnunum, aki r hfrungaskinnunum og fortjaldsdkbreiuna, 35sttmlsrkina, stengurnar og arkarloki, 36bori me llum ess hldum og skounarbrauin, 37gullljsastikuna me lmpum, lmpunum, er raa skyldi, ll hld hennar og olu ljsastikunnar, 38gullaltari, smurningaroluna, ilmreykelsi og dkbreiuna fyrir tjalddyrnar, 39eiraltari samt eirgrindinni, stengur ess og ll hld, keri og sttt ess, 40forgarstjldin, stlpa hans og undirstur, dkbreiuna fyrir hli forgarsins, stg au og hla, sem ar til heyra, og ll au hld, sem heyra til jnustugjr binni, samfundatjaldinu, 41glitklin til embttisgjrar helgidminum, hin helgu kli Arons prests og prestsjnustukli sona hans. 42Unnu sraelsmenn allt verki, alla stai svo sem Drottinn hafi boi Mse. 43Og Mse leit yfir allt verki og sj, eir hfu unni a, svo sem Drottinn hafi fyrir lagt, svo hfu eir gjrt a. Og Mse blessai .


Vgsla samfundatjaldsins

40
1Drottinn talai vi Mse og sagi: 2" fyrsta degi hins fyrsta mnaar skalt reisa b samfundatjaldsins. 3ar skalt setja sttmlsrkina og byrgja fyrir rkina me fortjaldinu. 4Og skalt bera bori anga og raa v, sem v skal vera. San skalt bera anga ljsastikuna og setja upp lampa hennar. 5Og skalt setja hi gullna reykelsisaltari fyrir framan sttmlsrkina og hengja dkbreiuna fyrir bardyrnar. 6Og skalt setja brennifrnaraltari fyrir framan dyr samfundatjalds-barinnar. 7Og keri skalt setja milli samfundatjaldsins og altarisins og lta vatn a. 8San skalt reisa forgarinn umhverfis og hengja dkbreiu fyrir forgarshlii. 9 skalt taka smurningaroluna og smyrja bina og allt, sem henni er, og vgja hana me llum hldum hennar, svo a hn s heilg. 10Og skalt smyrja brennifrnaraltari og ll hld ess, og skalt vgja altari, og skal altari vera hheilagt. 11Og skalt smyrja keri og sttt ess og vgja a. 12 skalt leia Aron og sonu hans a dyrum samfundatjaldsins og vo r vatni. 13Og skalt fra Aron hin helgu kli, smyrja hann og vgja, a hann jni mr prestsembtti. 14 skalt og leia fram sonu hans og fra kyrtlana, 15og skalt smyrja , eins og smurir fur eirra, a eir jni mr prestsembtti, og skal smurning eirra veita eim vinlegan prestdm fr kyni til kyns."

16Og Mse gjri svo. Eins og Drottinn hafi boi honum, svo gjri hann alla stai. 17Bin var reist fyrsta mnui hins annars rs, fyrsta dag mnaarins. 18Reisti Mse bina, lagi undirsturnar, sl upp iljunum, setti slrnar og reisti upp stlpana. 19Og hann andi tjaldvoina yfir bina og lagi tjaldkin ar yfir, eins og Drottinn hafi boi Mse.

20Hann tk sttmli og lagi a rkina, setti stengurnar rkina og lt arkarloki yfir rkina. 21Og hann flutti rkina inn bina, setti upp fortjaldsdkbreiuna og byrgi fyrir sttmlsrkina, eins og Drottinn hafi boi Mse.

22Hann setti bori inn samfundatjaldi, vi norurhli barinnar, fyrir utan fortjaldi, 23og hann raai a brauunum frammi fyrir Drottni, eins og Drottinn hafi boi Mse.

24Hann setti upp ljsastikuna samfundatjaldinu gegnt borinu vi suurhli barinnar. 25Og hann setti upp lampana frammi fyrir Drottni, eins og Drottinn hafi boi Mse.

26Hann setti upp gullaltari inni samfundatjaldinu fyrir framan fortjaldi, 27og brenndi v ilmreykelsi, eins og Drottinn hafi boi Mse.

28San hengdi hann dkbreiuna fyrir dyr barinnar, 29setti brennifrnaraltari vi dyr samfundatjalds-barinnar og frnai v brennifrn og matfrn, eins og Drottinn hafi boi Mse.

30Hann setti keri milli samfundatjaldsins og altarisins og lt vatn a til vottar, 31og vou eir Mse, Aron og synir hans hendur snar og ftur r v. 32Hvert sinn er eir gengu inn samfundatjaldi og nlguust altari, vou eir sr, svo sem Drottinn hafi boi Mse.

33San reisti hann forgarinn umhverfis bina og altari og hengdi dkbreiuna fyrir forgarshlii, og hafi Mse afloki verkinu.

34 huldi ski samfundatjaldi, og dr Drottins fyllti bina, 35og mtti Mse ekki inn ganga samfundatjaldi, v a ski l yfir v og dr Drottins fyllti bina.

36Hvert sinn er ski hfst upp fr binni, lgu sraelsmenn upp, alla stund er eir voru ferinni. 37En er ski hfst ekki upp, lgu sraelsmenn ekki af sta fyrr en ann dag er ski hfst upp. 38v a sk Drottins var yfir binni um daga, en eldbjarmi um ntur, augsn allra sraelsmanna, alla stund, er eir voru ferinni.



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997