FYRRI  SAMELSBK

Samel


Bn Hnnu hausthtinni Sl

1
1Maur er nefndur Elkana. Hann var fr Ramatam-Sfm, fr Eframfjllum; hann var sonur Jerhams Elhsonar, Thsonar, Sfssonar Eframta.

2Elkana tti tvr konur. Ht nnur Hanna, en hin Peninna. Peninna tti brn, en Hanna tti engin brn. 3essi maur fr ri hverju r borg sinni til ess a bijast fyrir og til ess a fra Drottni allsherjar frnir Sl. En ar voru bir synir El, Hofn og Pnehas, prestar Drottins.

4 hvert sinn er Elkana frnai, gaf hann Peninnu, konu sinni, og llum sonum hennar og dtrum sinn hlut hverju. 5Hann gaf Hnnu ekki nema einn hlut, tt hann elskai hana, en Drottinn hafi loka murkvii hennar. 6Elja hennar skapraunai henni einnig til ess a reita hana til reii, af v a Drottinn hafi loka murkvii hennar. 7Svo gjri Elkana r eftir r, hvert skipti sem au fru upp til hss Drottins, og annig skapraunai hn henni.

Hanna grt og neytti eigi matar. 8 sagi Elkana, maur hennar, vi hana: "Hanna, hv grtur og hv neytir eigi matar og hv liggur svo illa r? Er g r ekki betri en tu synir?"

9Og Hanna st upp, er au hfu eti Sl og er au hfu drukki. En El prestur sat stl vi dyrastafinn musteri Drottins.

10Hanna var srhrygg. Hn ba til Drottins og grt mjg, 11gjri heit og mlti: "Drottinn allsherjar! Ef ltur eymd ambttar innar og minnist mn og gleymir eigi ambtt inni og gefur ambtt inni son, skal g gefa hann Drottni alla daga vi hans, og eigi skal rakhnfur koma hfu honum."

12Er hn gjri lengi bn sna fyrir augliti Drottins, og El tk eftir munni hennar, - 13en Hanna mltist fyrir hlji; brust aeins varirnar, en rdd hennar heyrist ekki -, hlt El, a hn vri drukkin. 14 sagi El vi hana: "Hversu lengi tlar a lta sj ig drukkna? Lttu vmuna renna af r!"

15Hanna svarai og sagi: "Nei, herra minn, g er kona me hrygg hjarta. Vn hefi g ekki drukki n fengan drykk, en g hefi thellt hjarta mnu fyrir Drottni. 16tla eigi, a ambtt n s afhrak, v a af mnum mikla harmi og trega hefi g tala hinga til."

17El svarai og sagi: "Far frii. sraels Gu mun veita r a, er hefir bei hann um."

18Hanna mlti: " a ambtt n mtti finna n augum num!"

San fr konan leiar sinnar og mataist og var eigi framar me dpru bragi.

19Morguninn eftir risu au rla og gjru bn sna fyrir augliti Drottins, sneru san aftur og komu heim til Rama. Og Elkana kenndi Hnnu konu sinnar, og Drottinn minntist hennar. 20Og er r var lii, hafi Hanna ori ungu og ali son, og hn nefndi hann Samel, "v a g hefi bei Drottin um hann."


Samel frur Gui

21Elkana fr n me alla fjlskyldu sna til ess a fra Drottni hina rlegu frn og heit sitt. 22En Hanna fr ekki, heldur sagi vi mann sinn: "g fer ekki fyrr en sveinninn er vaninn af brjsti. fer g me hann, svo a hann birtist fyrir augliti Drottins og veri ar vallt upp fr v."

23Elkana, maur hennar, sagi vi hana: "Gjr sem r vel lkar. Ver kyrr heima, uns hefir vani hann af brjsti. Drottinn lti aeins or n rtast." San var konan kyrr heima og hafi son sinn brjsti, uns hn vandi hann af. 24En er hn hafi vani hann af brjsti, fr hn me hann og hafi me sr riggja ra gamalt naut og eina efu mjls og legil vns. Og hn fr me hann hs Drottins Sl. En sveinninn var ungur.

25au sltruu nautinu og fru me sveininn til El. 26Og hn sagi: "Heyr, herra minn! Svo sannarlega sem lifir, herra minn, er g kona s, er st hr hj r til ess a gjra bn mna til Drottins. 27Um svein ennan gjri g bn mna, og Drottinn veitti mr bn mna, sem g ba hann um. 28Fyrir v vil g og lj Drottni hann. Svo lengi sem hann lifir, skal hann vera Drottni lur." Og au fllu ar fram fyrir Drottin.


Lofsngur Hnnu

2
1Hanna gjri bn sna og mlti:

Hjarta mitt fagnar Drottni,
horn mitt er htt upp hafi fyrir fulltingi Gus mns.
Munnur minn er upp lokinn gegn vinum mnum,
v a g glest yfir inni hjlp.
2 Enginn er heilagur sem Drottinn,
v a enginn er til nema ,
ekkert bjarg er til sem vor Gu.
3 Mli eigi n aflts drambyri,
svfni komi eigi t af munni yar.
v a Drottinn er Gu, sem allt veit,
og af honum eru verkin vegin.

4 Bogi kappanna er sundur brotinn,
en mttfarnir menn gyrast styrkleika.
5 Mettir leigja sig fyrir brau,
en hungrair njta hvldar.
byrjan fir jafnvel sj,
en margra barna mirin mornar og ornar.

6 Drottinn deyir og lfgar,
frir til Heljar niur og leiir upp aan.
7 Drottinn gjrir ftkan og rkan,
niurlgir og upphefur.
8 Hann reisir hinn ltilmtlega r duftinu,
lyftir hinum snaua upp r skarninu,
leiir til stis hj jhfingjum
og setur tignarstl.
v a Drottni heyra stlpar jararinnar,
setti hann jarrki.

9 Ftur sinna guhrddu varveitir hann,
en hinir gulausu farast myrkri,
v a fyrir eigin mtt sigrar enginn.
10 eir sem berjast mti Drottni, vera sundur molair,
hann ltur rumur af himni koma yfir .
Drottinn dmir endimrk jararinnar.
Hann veitir kraft konungi snum
og lyftir upp horni sns smura.

11San fr Elkana heim til sn Rama, en sveinninn gegndi jnustu Drottins hj El presti.


Synir El spilltir prestar

12Synir El voru hrakmenni. eir skeyttu ekki um Drottin, 13n hva prestinum bar me rttu af hlfu lsins. Hvenr sem einhver fri slturfrn, kom sveinn prestsins, mean veri var a sja kjti, me rtenntan fork hendinni 14og rak hann ofan ketilinn, ea pottinn ea suupnnuna ea grtuna, og allt sem upp kom forkinum, a tk presturinn handa sr. Svo fru eir me alla sraelsmenn, sem komu anga til Sl. 15Meira a segja, ur en fitan var brennd, kom sveinn prestsins og sagi vi ann, sem frnai: "Gef mr kjt til ess a steikja handa prestinum. Hann vill ekki taka vi sonu kjti af r, heldur hru." 16Segi maurinn vi hann: "Fyrst verur a brenna fituna; tak san slkt er girnist!" svarai hann: "Nei, heldur skalt gefa a n egar, ella mun g taka a me valdi."

17Synd hinna ungu manna var mjg mikil frammi fyrir Drottni, v a eir ltilsvirtu frn Drottins.


Sveinninn Samel jnar helgidminum

18En Samel gegndi jnustu frammi fyrir Drottni sem ungur sveinn, skrddur lnhkli. 19Og mir hans var vn a gjra honum ltinn mttul og fri honum hann ri hverju, er hn kom me manni snum til ess a fra hina rlegu frn. 20 blessai El Elkana og konu hans og sagi: "Drottinn gefi r afkvmi vi essari konu sta hans, er lur var Drottni." San fru au heim til sn. 21Og Drottinn vitjai Hnnu, og hn var ungu og fddi rj sonu og tvr dtur.

En sveinninn Samel x upp hj Drottni.

22El gjrist mjg gamall og heyri allt um a, hvernig synir hans fru me allan srael og a eir legust me konum eim, sem gegndu jnustu vi dyr samfundatjaldsins. 23Og hann sagi vi : "Hvers vegna hegi i ykkur svo? v a g hefi heyrt allan ennan l tala um illt athfi ykkar. 24Eigi m svo vera, synir mnir! a er ekki fallegur orrmur, sem g heyri l Drottins vera a breia t. 25Syndgi maur mti rum manni, sker Gu r, en syndgi maur mti Drottni, hver m bija honum lknar?" En eir hlddu ekki orum fur sns, v a Drottinn vildi deya .

26En sveinninn Samel x og roskaist og var ekkari bi Drottni og mnnum.


Spmaur boar dm yfir prestatt El

27Gusmaur einn kom til El og sagi vi hann: "Svo segir Drottinn: g opinberai mig ttmnnum fur ns, er eir heyru til hsi Faras Egyptalandi, 28og g valdi mr fyrir presta r llum ttkvslum sraels, til ess a eir gengju upp a altari mnu til a fra reykelsisfrn og bru hkul frammi fyrir mr, og g hefi gefi hsi fur ns allar eldfrnir sraelsmanna. 29Hvers vegna ftum troi r slturfrnir mnar og matfrnir, sem g hefi fyrirskipa bsta mnum? Og metur sonu na meira en mig, er r feiti yur hinu besta af llum frnum sraels, ls mns! 30Fyrir v segir Drottinn, sraels Gu: g hefi sagt: ,itt hs og hs fur ns skal ganga fyrir augliti mnu eilflega.' En n segir Drottinn: a s fjarri mr. v a g heira , sem mig heira, en eir, sem fyrirlta mig, munu til skammar vera. 31Sj, eir tmar munu koma, a g sundurbrt arm inn og arm ttar innar, svo a enginn verur gamall hsi nu. 32Og munt sj ofsjnum yfir eirri farsld, sem srael mun hlotnast, og aldrei framar skal nokkur vera gamall hsi nu. 33En einum af num vil g eigi trma fr altari mnu. En g mun lta augu n daprast og slu na rmagnast, og ll vikoma hss ns skal falla fyrir sveri manna. 34Og etta skal vera r merki, sem koma mun fram bum sonum num, Hofn og Pnehas: sama degi munu eir bir deyja. 35En g mun skipa mr til handa tran prest, og hann mun gjra a mnum vilja og mnu skapi. Honum mun g reisa stugt hs, og hann skal ganga fyrir augliti mns smura alla daga. 36 mun a vera, a hver s, sem eftir er hsi nu, mun koma til a lta honum til ess a f smskilding ea brauhleif, og segja: ,Kom mr niur vi eitthvert prestsembtti, svo a g fi braubita a eta.'"


Gu kallar Samel

3
1Sveinninn Samel gegndi jnustu Drottins hj El.

Or fr Drottni var sjaldgft eim dgum, vitranir voru ftar.

2 bar svo til einn dag, a El svaf snum vanalega sta. En augu hans voru tekin a daprast, svo a hann var httur a sj, 3og enn var ekki slokkna Gus lampa, en Samel svaf musteri Drottins, ar sem Gus rk var. 4 kallai Drottinn Samel. Hann svarai: "Hr er g." 5Og hann hljp til El og sagi: "Hr er g, v a kallair mig."

En El sagi: "g hefi ekki kalla. Far aftur a sofa." Fr hann og lagist til svefns.

6En Drottinn kallai enn a nju: "Samel!"

Og Samel reis upp og fr til El og sagi: "Hr er g, v a kallair mig."

En hann sagi: "g hefi ekki kalla, sonur minn. Leggst aftur til svefns." 7En Samel ekkti ekki enn Drottin, og honum hafi ekki enn birst or fr Drottni.

8 kallai Drottinn enn Samel, rija skipti. Og hann reis upp og fr til El og sagi: "Hr er g, v a kallair mig."

skildi El, a a var Drottinn, sem var a kalla sveininn. 9Fyrir v sagi El vi Samel: "Far og leggstu til svefns, og veri n ig kalla, svara : ,Tala , Drottinn, v a jnn inn heyrir.'" Fr Samel og lagist til svefns snum sta.

10 kom Drottinn og gekk fram og kallai sem hin fyrri skiptin: "Samel! Samel!"

Og Samel svarai: "Tala , v a jnn inn heyrir."

11Drottinn mlti vi Samel: " hluti mun g gjra srael, a ma mun fyrir bum eyrum allra eirra, er a heyra. 12 eim degi mun g lta fram koma El allt a, er g hefi tala um hs hans - fr upphafi til enda. 13v a g hefi kunngjrt honum, a g muni dma hs hans a eilfu vegna misgjrar eirrar, er honum var kunn, a synir hans leiddu blvun yfir sig, og hafi hann ekki taum eim. 14Og fyrir v hefi g svari hsi El: Sannlega skal eigi vera frigt fyrir misgjr El hss me slturfrn ea matfrn a eilfu."

15L Samel n kyrr allt til morguns. Og um morguninn reis hann rla og lauk upp dyrunum hsi Drottins. En Samel ori ekki a segja El fr sninni.

16El kallai Samel og sagi: "Samel, sonur minn!"

Hann svarai: "Hr er g."

17El sagi: "Hva var a, sem hann talai vi ig? Leyndu mig v ekki. Gu lti ig gjalda ess n og sar, ef leynir mig nokkru af v, sem hann talai vi ig." 18 sagi Samel honum allt saman og leyndi hann engu. En El sagi: "Hann er Drottinn. Gjri hann a, sem honum knast!"

19Samel x, og Drottinn var me honum og lt ekkert af v, er hann hafi boa, falla til jarar. 20Og allur srael fr Dan til Beerseba kannaist vi, a Samel vri fali a vera spmaur Drottins. 21Og Drottinn hlt fram a birtast Sl, og Drottinn opinberaist Samel Sl me ori snu.


Sttmlsrkin tekin herskildi

4
1Or Samels kom til alls sraels. Og srael fr mti Filistum til hernaar, og settu eir herbir snar hj Ebeneser, en Filistar settu herbir snar hj Afek. 2Og Filistar fylktu lii snu gegn srael, og hallaist bardaginn: srael bei sigur fyrir Filistum, og eir felldu valinn vgvellinum um fjgur sund manns.

3Og er lurinn kom aftur herbirnar, sgu ldungar sraels: "Hv hefir Drottinn lti oss ba sigur dag fyrir Filistum? Vr skulum skja sttmlsrk Drottins til Sl, og egar hn er komin hr meal vor, mun hn frelsa oss af hendi vina vorra."

4 sendi lurinn menn til Sl, og eir tku aan sttmlsrk Drottins allsherjar, hans sem situr uppi yfir kerbunum. Bir synir El, eir Hofn og Pnehas, fru me sttmlsrk Gus. 5En egar sttmlsrk Drottins kom herbirnar, laust allur srael upp svo miklu fagnaarpi, a jrin dundi.

6egar Filistar heyru minn af fagnaarpinu, sgu eir: "Hva merkir etta glymjandi fagnaarp herbum Hebrea?" Og er eir uru ess vsir, a rk Drottins vri komin herbirnar, 7 uru eir skelkair, v a eir hugsuu: "Gu er kominn til eirra herbirnar," og sgu: "Vei oss, v a slkt hefir aldrei ur til bori! 8Vei oss! Hver mun frelsa oss af hendi essara voldugu gua? a voru essir guir, sem lustu Egypta me alls konar plgum eyimrkinni. 9Heri ykkur upp og veri menn, Filistar, svo a r veri ekki nauugir Hebreum, eins og eir hafa veri yur nauugir. Veri v menn og berjist!"

10Og Filistar brust, og srael hafi sigur, og eir flu, hver heim til sn. Og mannfalli var mjg miki: fllu af srael rjtu sundir ftgangandi manna. 11Og Gus rk var tekin, og bir synir El, eir Hofn og Pnehas, ltu lfi.


Daui El prests

12Benjamnti nokkur hljp r orustunni og kom til Sl ennan sama dag rifnum klum og me mold hfi sr. 13Og er hann kom, sj, sat El stl vi hlii og stari t veginn, v a hann var hugsjkur um rk Gus. Og er maurinn kom a segja essi tindi borginni, tk ll borgin a kveina.

14En er El heyri minn af harmakveininu, sagi hann: "Hva merkir essi hreysti?" Og maurinn hraai sr og kom og sagi El tindin. 15En El var nutu og tta ra gamall og augu hans stirnu, svo a hann mtti ekki sj. 16Og maurinn sagi vi El: "g kem r orustunni, g fli dag r orustunni."

sagi El: "Hvernig hefir a gengi, sonur minn?"

17Maurinn, sem tindin flutti, svarai og mlti: "srael er flinn fyrir Filistum, og lka var miki mannfall meal flksins, og einnig eru bir synir nir, eir Hofn og Pnehas, dauir, og Gus rk er tekin." 18En er hann nefndi Gus rk, fll El aftur bak r stlnum vi hlii og hlsbrotnai, og var a hans bani, v a hann var gamall maur og ungur. En hann hafi veri dmari srael fjrutu r.

19Tengdadttir hans, kona Pnehasar, var ungu og komin a falli, og er hn heyri tindin, a Gus rk vri tekin og tengdafair hennar og maur dauir, hn hn niur og fddi, v a jsttin kom yfir hana. 20En er hn var komin dauann, sgu konurnar, er yfir henni stu: "ttast ekki, v a hefir son ftt." En hn svarai engu og gaf v engan gaum, 21heldur nefndi sveininn kab og sagi: "Horfin er vegsemdin fr srael" - vegna ess a Gus rk var tekin, og vegna tengdafur sns og manns sns. 22Hn sagi: "Horfin er vegsemdin fr srael, v a Gus rk er tekin."


Kynngikraftur sttmlsarkarinnar

5
1Filistar hfu teki Gus rk og flutt hana fr Ebeneser til Asdd. 2N tku eir Gus rk og fluttu hana musteri Dagns og settu hana vi hliina Dagn. 3En er Asdd-menn risu rla morguninn eftir, sj, l Dagn grfu glfinu fyrir framan rk Drottins. Tku eir Dagn og settu hann aftur sinn sta.

4Og eir risu rla um morguninn daginn eftir, og sj, l Dagn grfu glfinu fyrir framan rk Drottins. Hfu Dagns og bar hendur voru brotnar af honum og lgu rskuldinum, bolurinn einn var eftir af Dagn. (5Fyrir v stga prestar Dagns og allir eir, sem ganga inn musteri Dagns, ekki rskuld Dagns Asdd, og helst a enn dag.)

6Hnd Drottins l ungt Asdd-mnnum, hann skelfdi og sl me klum, bi Asdd og hrai umhverfis. 7En egar Asdd-bar su, a etta var annig, sgu eir: "rk sraels Gus skal eigi lengur hj oss vera, v a hr er hnd hans oss og Dagn, gui vorum." 8 gjru eir t sendimenn og sfnuu saman llum hfingjum Filista til sn og sgu: "Hva eigum vr a gjra vi rk sraels Gus?"

eir sgu: "Flytja skal rk sraels Gus til Gat." Og eir fluttu rk sraels Gus anga.

9En eftir a eir hfu flutt hana anga, kom hnd Drottins yfir borgina me feikna mikilli skelfingu. Hann sl borgarba, bi sma og stra, svo a kli brutust t um .

10 sendu eir Gus rk til Ekron. En er Gus rk kom til Ekron, kveinuu Ekroningar og sgu: "eir hafa flutt til mn rk sraels Gus til ess a deya mig og flk mitt!" 11 gjru eir t sendimenn og sfnuu saman llum hfingjum Filista og sgu: "Sendi burt rk sraels Gus, svo a hn komist sinn sta og deyi mig ekki og flk mitt." v a dauans angist hafi gripi alla borgina. Hnd Gus l ar mjg ungt . 12eir menn, sem eigi du, uru slegnir klum, og kvein borgarinnar st upp til himins.


Filistar skila rkinni

6
1rk Drottins var sj mnui Filistalandi. 2Og Filistar klluu prestana og spsagnarmennina og sgu: "Hva eigum vr a gjra vi rk Drottins? Segi oss til, hvernig vr eigum a senda hana heim sinn sta."

3eir svruu: "Ef r sendi burt rk sraels Gus, sendi hana ekki gjafalaust, heldur greii henni sektarfrn. munu r heilir vera, og yur mun vera kunnugt, hvers vegna hnd hans hefir ekki fr yur viki."

4 sgu Filistar: "Hvaa sektarfrn eigum vr a greia henni?"

eir svruu: "Fimm kli af gulli og fimm ms af gulli, eins og hfingjar Filista eru margir til, v a sama plgan hefir gengi yfir yur og hfingja yar. 5Bi n til myndir af klum yar og myndir af msum yar, eim er eya landi, og gefi sraels Gui drina: M vera a hann ltti af yur hendi sinni og af gui yar og af landi yar. 6Hvers vegna vilji r hera hjrtu yar, eins og Egyptar og Fara hertu hjarta sitt? Var ekki svo, a egar hann hafi leiki hart, slepptu eir eim, svo a eir fru burt? 7Og taki n og gjri njan vagn og tvr kr, sem klfar ganga undir og ok hefir ekki komi , og beiti knum fyrir vagninn, en taki klfana undan eim og fari heim me . 8Taki san rk Drottins og setji hana vagninn, en gullgripi , er r greii henni sektarfrn, skulu r lta kistil vi hli hennar. Lti hana san fara leiar sinnar. 9Og hyggi a: Ef hn fer veginn til sns lands upp til Bet Semes, er a hann, sem hefir lti oss essa miklu gfu a hndum bera. En fari hn ekki veginn, vitum vr, a ekki er a hnd hans, sem hefir losti oss; er a tilviljun, er oss hefir a hndum bori."

10Og menn gjru svo. eir tku tvr kr, er klfar gengu undir, og beittu eim fyrir vagninn, en klfana byrgu eir inni heima. 11San settu eir rk Drottins vagninn, svo og kistilinn me gullmsunum og klamyndunum. 12Og krnar fru beina lei til Bet Semes. rddu r brautina og bauluu n aflts og viku hvorki til hgri n vinstri, og hfingjar Filista fru eftir eim allt a landamrum Bet Semes.

13Bet Semes-bar voru a hveitiuppskeru dalnum. Var eim n liti upp og su eir rkina, og uru eir fegnir a sj hana. 14Og vagninn kom inn akur Jsa Bet Semes og nam ar staar. En ar var str steinn. Og eir klufu viinn r vagninum og frnuu knum brennifrn Drottni til handa. 15En levtarnir tku rk Drottins niur og kistilinn, sem hj henni var og gullgripirnir voru , og settu stra steininn. Og Bet Semes-bar frnuu brennifrnum og sltruu slturfrnum eim degi Drottni til handa. 16Og hfingjar Filistanna fimm su a og fru ann sama dag aftur til Ekron.

17En essi voru gullklin, sem Filistar greiddu Drottni sektarfrn: eitt fyrir Asdd, eitt fyrir Gasa, eitt fyrir Askalon, eitt fyrir Gat, eitt fyrir Ekron, 18auk ess gullmsnar, jafnmargar og allar borgir Filistahfingjanna fimm, bi vggirtu borgirnar og bndaorpin. Og stri steinninn, er eir settu rk Drottins niur , er vottur essa fram ennan dag akri Jsa Bet Semes.

19Drottinn laust nokkra af mnnunum Bet Semes, af v a eir skouu rk Drottins, og hann laust af flkinu sjtu manns. En flki harmai a, a Drottinn hafi gjrt svo miki mannfall meal flksins.

20Og Bet Semes-bar sgu: "Hver fr staist fyrir Drottni, essum heilaga Gui? Og til hvers mun hann n fara, er hann fer fr oss?" 21 geru eir sendimenn fund banna Kirjat Jearm og ltu segja eim: "Filistar hafa skila aftur rk Drottins; komi hinga og flytji hana til yar."

7
1Og barnir Kirjat Jearm komu og sttu rk Drottins og fluttu hana hs Abnadabs hinni, og vgu eir Eleasar son hans til ess a gta arkar Drottins.


Lurinn tekur sinnaskiptum og sigrar Filista

2Fr eim degi, er rkin kom til Kirjat Jearm, lei langur tmi, og uru a tuttugu r. sneri allt sraels hs sr til Drottins.

3Samel sagi vi allt sraels hs: "Ef r vilji sna yur til Drottins af llu hjarta, fjarlgi hin tlendu go fr yur og Astrturnar og sni hjarta yar til Drottins og jni honum einum. Mun hann frelsa yur af hendi Filista." 4 kstuu sraelsmenn burt Balum og Astrtum og jnuu Drottni einum.

5Samel sagi: "Stefni saman llum srael Mispa, og skal g bija fyrir yur til Drottins." 6Sfnuust eir saman Mispa og jusu vatn og thelltu v fyrir Drottni. Og eir fstuu ann dag og sgu ar: "Vr hfum syndga mti Drottni!" Og Samel dmdi sraelsmenn Mispa.

7En er Filistar heyru, a sraelsmenn hfu safnast saman Mispa, fru hfingjar Filista mti srael. Og er sraelsmenn heyru a, uru eir hrddir vi Filista. 8Og sraelsmenn sgu vi Samel: "Lt eigi af a hrpa til Drottins, Gus vors, fyrir oss, a hann frelsi oss af hendi Filista." 9 tk Samel dilklamb og frnai brennifrn - alfrn - Drottni til handa. Og Samel hrpai til Drottins fyrir srael, og Drottinn bnheyri hann.

10En mean Samel var a frna brennifrninni, voru Filistar komnir nnd til a berjast vi srael. En Drottinn sendi rumuveur me miklum gn yfir Filista eim degi og gjri felmtsfulla, svo a eir biu sigur fyrir srael. 11Og sraelsmenn fru t fr Mispa og eltu Filista og drpu flttanum, allt ar til komi var niur fyrir Betkar.

12 tk Samel stein og reisti hann upp milli Mispa og Jesjana og kallai hann Ebeneser og sagi: "Hinga til hefir Drottinn hjlpa oss."

13annig voru Filistar yfirbugair, og komu eir ekki framar inn land sraels. Og hnd Drottins var gegn Filistum mean Samel lifi. 14En borgir r, sem Filistar hfu teki fr srael, komu aftur undir srael, fr Ekron allt til Gat, og landinu, er a eim l, ni srael einnig r hndum Filista. Og friur komst milli sraels og Amorta.

15Samel dmdi srael mean hann lifi. 16Og hann feraist um ri hverju og kom til Betel, Gilgal og Mispa og dmdi srael llum essum stum. 17Og hann sneri aftur til Rama, v a ar tti hann heima, og ar dmdi hann srael. Og hann reisti Drottni ar altari.



Samel og Sl


sraelsmenn krefjast konungsstjrnar

8
1Er Samel var orinn gamall, setti hann sonu sna dmara yfir srael. 2Frumgetinn sonur hans ht Jel, en annar sonur hans Aba. eir dmdu Beerseba. 3En synir hans fetuu ekki ftspor hans, heldur hneigust eir til girndar og gu mtur og hlluu rttinum.

4 sfnuust allir ldungar sraels saman og fru fund Samels Rama 5og sgu vi hann: "Sj, ert n orinn gamall og synir nir feta ekki ftspor n. Set oss v konung til a dma oss, eins og er hj llum rum jum." 6En Samel mislkai a, a eir sgu: "Gef oss konung til ess a dma oss!" Og Samel ba til Drottins.

7Drottinn sagi vi Samel: "Lt a orum lsins llu v, sem eir bija ig um, v a eir hafa ekki hafna r, heldur hafa eir hafna mr, a g skuli ekki lengur vera konungur yfir eim. 8Svona hafa eir vallt breytt fr eim degi, er g leiddi t af Egyptalandi, allt fram ennan dag. eir hafa yfirgefi mig og jna rum guum. ldungis sama htt fara eir n og me ig. 9Lt v n a orum eirra. skalt vara alvarlega vi, og segja eim httu konungsins, sem rkja yfir eim."

10 sagi Samel lnum, sem heimti af honum konung, ll or Drottins 11og mlti: "essi mun vera httur konungsins, sem yfir yur a rkja: Sonu yar mun hann taka og setja vi vagn sinn og hesta sna, og eir munu hlaupa fyrir vagni hans, 12og hann mun skipa hfusmenn yfir sund og hfusmenn yfir fimmtu, og setja til a plgja akurland sitt og skera upp korn sitt og gjra hernaartygi sn og kutygi. 13Og dtur yar mun hann taka og lta r ba til smyrsl, elda og baka. 14Og bestu lendur yar, vngara og olfugara mun hann taka og gefa jnum snum, 15og af slndum yar og vngrum mun hann taka tund og gefa hana geldingum snum og jnum snum. 16Og rla yar og ambttir og hina bestu uxa yar og asna yar mun hann taka og hafa til sinna verka. 17Af saufnai yar mun hann taka tund, en sjlfir munu r vera rlar hans. 18 munu r hrpa undan konungi yar, er r hafi kjri yur, en mun Drottinn ekki svara yur."

19En flki vildi ekki hla fortlum Samels og sagi: "Nei, konungur skal yfir oss vera, 20svo a vr sum eins og allar arar jir, og konungur vor skal dma oss og vera fyrirlii vor og heyja bardaga vora."

21Samel hlddi ll ummli lsins og tji au fyrir Drottni. 22En Drottinn sagi vi Samel: "Lt a orum eirra og set yfir konung." sagi Samel vi sraelsmenn: "Fari burt, hver til sns heimkynnis."


Sl og tndu snurnar

9
1Maur er nefndur Ks. Hann var r Benjamn og var sonur Abels, Serrssonar, Bekratssonar, Afasonar, sonar Benjamnta nokkurs, auugur maur. 2Hann tti son, er Sl ht, fyrirmannlegan og fran. Enginn af sraelsmnnum var frari en hann. Hann var hfi hrri en allur lur.

3snur Kss, fur Sls, tndust, og Ks sagi vi Sl, son sinn: "Tak me r einn af sveinunum og faru og leitau a snunum." 4Og eir fru um Eframfjll og eir fru um Salsaland, en fundu r ekki. San fru eir um Saalmland, en r voru ar eigi. fru eir um Benjamnsland, en fundu r ekki. 5En er eir voru komnir Sf-land, sagi Sl vi svein sinn, ann er me honum var: "Kom , vi skulum sna vi, svo a fair minn fari ekki a undrast um okkur, sta ess a hugsa um snurnar."

6Sveinninn svarai honum: "Sj, borg essari er gusmaur einn, og er maurinn frgur. Allt rtist, sem hann segir. N skulum vi fara anga; m vera a hann segi okkur, hvaa lei vi eigum a halda."

7Sl sagi vi hann: "Sj, ef vi frum, hva eigum vi a fra manninum? v a braui er roti malpokum okkar og gjf hfum vi enga a fra gusmanninum. Hva hfum vi?"

8 svarai sveinninn Sl aftur og mlti: "Sj, g hefi hj mr fjrung r silfursikli. Hann tla g a gefa gusmanninum, til ess a hann segi okkur, hvaa lei vi eigum a halda." (9Fyrrum komust menn svo a ori srael, er eir gengu til frtta vi Gu: "Komi, vr skulum fara til sjandans!" v a eir, sem n eru kallair spmenn, voru fyrrum kallair sjendur.)

10 sagi Sl vi svein sinn: " hefir rtt a mla. Kom , vi skulum fara!" San fru eir til borgarinnar, ar sem gusmaurinn var.

11Er eir voru a ganga upp stginn upp a borginni, hittu eir stlkur, sem gengu t a skja vatn, og sgu vi r: "Er sjandinn hr?"

12r svruu eim og sgu: "J, hann er rtt undan ykkur. Hann er alveg nkominn til borgarinnar, v a lurinn tlar dag a fra slturfrnir frnarhinni. 13ara en i komi inn borgina, munu i finna hann, ur en hann gengur upp frnarhina til a eta, v a lurinn etur ekki fyrr en hann kemur, af v a hann blessar frnirnar; eftir a eta eir, sem bonir eru. Og gangi n upp anga, v a einmitt n munu i finna hann." 14San gengu eir upp til borgarinnar.


Sl og Samel hittast

egar eir komu inn borgina, sj, gekk Samel t mti eim og tlai upp frnarhina.

15N hafi Drottinn, daginn ur en Sl kom, opinbera Samel etta: 16" etta mund morgun mun g senda til n mann r Benjamnslandi, og skalt smyrja hann til hfingja yfir l minn srael, og hann mun frelsa minn l af hendi Filistanna, v a g hefi s nau mns ls, og kvein hans hefir borist til mn." 17En er Samel s Sl, sagi Drottinn vi hann: "etta er maurinn, sem g sagi um vi ig: ,Hann skal drottna yfir mnum l.'"

18Sl gekk til Samels miju borgarhliinu og mlti: "Seg mr, hvar sjandinn heima?"

19Samel svarai Sl og mlti: "g er sjandinn. Gakk undan mr upp frnarhina. i skulu eta me mr dag, en morgun snemma mun g lta ig fara og fra ig um allt a, er ber fyrir brjsti. 20Og a v er snertir snurnar, sem tpuust hj r fyrir remur dgum, vertu ekki hyggjufullur t af eim, v a r eru fundnar. En hver mun hljta allar hnossir sraels, hver nema og ll tt fur ns?"

21Sl svarai og mlti: "Er g ekki Benjamnti, kominn af einni af hinum minnstu kynkvslum sraels, og tt mn hin ltilmtlegasta af llum ttum Benjamns kynkvslar? Hv mlir slkt vi mig?"

22Samel tk Sl og svein hans og leiddi inn matsalinn, og hann vsai eim til stis efst meal bosmannanna, en eir voru um rjtu manns. 23Og Samel sagi vi matsveininn: "Kom n me stykki, sem g fkk r og sagi r a taka fr." 24 bar matsveinninn fram bginn og rfuna og setti fyrir Sl. Og Samel mlti: "Sj, a sem afgangs var, er n sett fyrir ig. Et, v a hinum kvena tma var a geymt r, er sagt var: g hefi boi flkinu!" Og Sl t me Samel ann dag. 25Og eir gengu niur af hinni ofan borgina, og var bi um Sl akinu, og lagist hann til svefns.


Samel smyr Sl til konungs

26egar lsti af degi, kallai Samel Sl uppi akinu og mlti: "Rs n ftur, svo a g geti fylgt r lei." reis Sl ftur, og eir gengu bir t, hann og Samel. 27En er eir voru komnir t fyrir borgina, sagi Samel vi Sl: "Segu sveininum a fara undan okkur, - og hann fr undan - en statt kyrr, svo a g megi flytja r or fr Gui."

10
1 tk Samel buk me olfuolu og hellti yfir hfu honum og minntist vi hann og mlti: "N hefir Drottinn smurt ig til hfingja yfir l sinn srael, og skalt drottna yfir l Drottins og skalt frelsa hann af hendi vina hans. Og etta skalt til marks hafa um, a Drottinn hefir smurt ig til hfingja yfir arfleif sna: 2egar ert farinn fr mr dag, munt hitta tvo menn vi grf Rakelar Benjamns landamrum hj Selsa, og eir munu segja vi ig: ,snurnar, sem frst a leita a, eru fundnar. En fair inn er httur a hugsa um snurnar og farinn a undrast um ykkur og segir: Hva g a gjra vivkjandi syni mnum?' 3Og egar n heldur fram aan og kemur a Taboreik, munu rr menn mta r ar, sem eru lei upp til Gus Betel. Einn eirra ber rj ki, annar ber rj brauhleifa og hinn riji ber vnlegil. 4eir munu heilsa r og gefa r tv brau; skalt iggja au af eim. 5Eftir a munt koma til Gbeu Gus, ar sem sla Filista stendur. Og egar kemur inn borgina, munt mta hp spmanna, sem eru lei ofan af frnarhinni me hrpur, bumbur, hljppur og ggjur undan sr og sjlfir eru spmannlegum gumi. 6 mun andi Drottins koma yfir ig, svo a munt komast spmannlegan gum me eim og vera annar maur. 7Og egar sr essi tkn koma fram, neyt ess fris, sem r bst, v a Gu er me r. 8Og skalt fara undan mr ofan til Gilgal. Og sj, g mun koma heim til n og bera fram brennifrnir og frna heillafrnum. skalt ba sj daga, ar til er g kem til n, og skal g lta ig vita, hva tt a gjra."

9egar Sl n sneri sr vi og gekk burt fr Samel, umbreytti Gu hjarta hans, og ll essi tkn komu fram ennan sama dag.

10Er eir komu til Gbeu, kom hpur spmanna mti honum. Og andi Gus kom yfir hann, svo a hann komst spmannlegan gum meal eirra. 11En egar allir eir, sem ekkt hfu hann ur, su, a gumur var kominn hann eins og spmennina, sgu menn hver vi annan: "Hva kemur a syni Kss? Er og Sl meal spmannanna?" 12 svarai maur nokkur aan og sagi: "Hver er fair eirra?" aan er mltki komi: "Er og Sl meal spmannanna?" 13En er hinn spmannlegi gumur var af honum, fr hann heim til sn.

14 sagi furbrir Sls vi hann og vi svein hans: "Hvert fru i?"

Og hann sagi: "A leita a snunum. Og egar vi fundum r hvergi, frum vi til Samels."

15 sagi furbrir Sls: "Seg mr fr, hva Samel sagi vi ykkur."

16Og Sl sagi vi furbrur sinn: "Hann sagi okkur, a snurnar vru fundnar." En a, sem Samel hafi sagt um konungdminn, fr v sagi hann honum eigi.


Sl kjrinn konungur me hlutkesti

17Samel kallai linn saman til Drottins Mispa 18og sagi vi sraelsmenn: "Svo segir Drottinn, sraels Gu: g hefi leitt srael t af Egyptalandi, og g hefi frelsa yur undan valdi Egypta og undan valdi allra eirra konungsrkja, er kguu yur. 19En r hafi dag hafna Gui yar, sem hjlpa hefir yur r llum nauum yar og rengingum, og sagt: ,Nei, heldur skalt setja konung yfir oss.' En gangi n fram fyrir Drottin eftir ttkvslum yar og sundum."

20San lt Samel allar ttkvslir sraels ganga fram, og fll hlutur Benjamns ttkvsl. 21 lt hann Benjamns ttkvsl ganga fram eftir kynttum hennar, og fll hlutur kyntt Matrta. lt hann kyntt Matrta ganga fram mann fyrir mann, og fll hlutur Sl Ksson. Var hans leita, en hann fannst ekki. 22 spurust eir enn fyrir hj Drottni: "Er maurinn kominn hinga?"

Drottinn svarai: "Sj, hann hefir fali sig hj farangrinum."

23 hlupu eir anga og sttu hann. Og er hann gekk fram meal lsins, var hann hfi hrri en allur lur. 24Og Samel sagi vi allan linn: "Hafi r s, a hann sem Drottinn hefir tvali, er slkur, a enginn er hans lki meal alls flksins?"

pti allur lurinn og sagi: "Konungurinn lifi!"

25Og Samel sagi lnum rttindi konungdmsins og skrifai au bk og lagi hana til geymslu frammi fyrir Drottni. San lt Samel allan linn burt fara, hvern heim til sn. 26 fr og Sl heim til Gbeu, og me honum fru hraustmennin, sem Gu hafi snorti hjarta . 27En hrakmenni nokkur sgu: "Hva tli essi hjlpi oss?" Og eir fyrirlitu hann og fru honum engar gjafir, en hann lt sem hann vissi a ekki.


Konungdmur Sls endurnjaur

11
1Nahas Ammnti fr og settist um Jabes Glea. sgu allir Jabesbar vi Nahas: "Gjr sttmla vi oss, og munum vr jna r."

2Nahas Ammnti svarai eim: "Me eim kostum vil g gjra sttmla vi yur, a g stingi t yur llum hgra auga og gjri llum srael hung me v."

3ldungarnir Jabes sgu vi hann: "Gef oss sj daga frest, og munum vr senda sendiboa um allt sraels land, og ef enginn hjlpar oss, munum vr gefast upp fyrir r."

4egar sendiboarnir komu til Gbeu Sls og bru upp erindi sitt heyrn lsins, hf allur lurinn upp raust sna og grt. 5Og sj, kom Sl eftir nautunum utan af akri. Og Sl mlti: "Hva ber til ess, a flki er a grta?" Og eir sgu honum erindi Jabesmanna. 6 kom andi Gus yfir Sl, er hann heyri essi tindi, og var hann reiur mjg. 7Og hann tk tvo uxa og brytjai og sendi stykkin um allt sraels land me sendibounum og lt orsending fylgja: "Svo skal fari me naut hvers ess manns, er eigi fylgir Sl og Samel herna."

kom tti Drottins yfir flki, svo a eir lgu af sta sem einn maur. 8Og hann kannai lii Besek, og voru sraelsmenn rj hundru sund og Jdamenn rjtu sund. 9Og eir sgu vi sendiboana, sem komnir voru: "Segi svo mnnunum Jabes Glea: morgun um hdegisbil skal yur koma hjlp." Og sendimennirnir komu og sgu Jabesbum fr essu, og uru eir glair vi. 10Og Jabesbar sgu vi Nahas: " morgun munum vr gefast upp fyrir yur. geti r gjrt vi oss hva sem yur gott ykir."

11En morguninn eftir skipti Sl liinu rj flokka, og brutust eir inn herbirnar um morgunvkuna og felldu Ammnta fram til hdegis. Og eir, sem af komust, dreifust vsvegar, svo a ekki uru eftir af eim tveir saman.

12 sagi flki vi Samel: "Hverjir voru a, sem sgu: , Sl a vera konungur yfir oss?' Framselji menn, svo a vr getum drepi ."

13En Sl sagi: "Engan mann skal deya essum degi, v a dag hefir Drottinn veitt srael sigur."

14Samel sagi vi linn: "Komi, vr skulum fara til Gilgal og endurnja ar konungdminn." 15 fr allur lurinn til Gilgal og gjri Sl ar a konungi frammi fyrir Drottni Gilgal. Og eir frnuu ar heillafrnum frammi fyrir Drottni, og Sl og allir sraelsmenn glddu sig ar mikillega.


Skilnaarra Samels

12
1Samel mlti til alls sraels:

"Sj, g hefi lti a orum yar llu v, sem r hafi beist af mr, og g hefi sett yfir yur konung. 2Og sj, n gengur konungurinn frammi fyrir yur, en g er orinn gamall og grr fyrir hrum, og synir mnir eru meal yar. En g hefi gengi fyrir augliti yar fr barnsku fram ennan dag. 3Hr er g, vitni mti mr frammi fyrir Drottni og hans smura: Hvers uxa hefi g teki? Og hvers asna hefi g teki? Og hvern hefi g fflett? Hverjum hefi g snt ofrki? Og af hverjum hefi g egi mtu ea jafnvel eina sk? Vitni mti mr, og mun g gjalda yur a aftur."

4eir svruu: "Eigi hefir fflett oss, og eigi hefir snt oss ofrki, og vi engu hefir af nokkurs manns hendi teki."

5Hann sagi vi : "Drottinn s vitni mti yur, og hans smuri s vitni dag, a r hafi ekkert fundi minni hendi."

Og eir sgu: "J, eir skulu vera vitni!"

6 sagi Samel vi linn: "Drottinn s vitni, hann sem skp Mse og Aron og leiddi feur yar t af Egyptalandi. 7Gangi n fram, til ess a g deili yur frammi fyrir Drottni og minni yur allar velgjrir Drottins, sem hann hefir ausnt yur og ferum yar. 8egar Jakob var kominn til Egyptalands, ju Egyptar . hrpuu feur yar til Drottins, og Drottinn sendi Mse og Aron, og eir leiddu feur yar t af Egyptalandi, og hann fkk eim bsta essu landi. 9En eir gleymdu Drottni, Gui snum. seldi hann hendur Ssera, hershfingja Jabns konungs Hasr, og hendur Filistum og hendur Mabskonungi, svo a eir herjuu . 10En eir hrpuu til Drottins og sgu: ,Vr hfum syndga, ar sem vr hfum yfirgefi Drottin og jna Balum og Astrtum; en frelsa oss n af hendi vina vorra, skulum vr jna r.' 11 sendi Drottinn Jerbbaal, Barak, Jefta og Samel og frelsai yur af hendi vina yar allt kring, svo a r bjuggu hultir. 12En er r su, a Nahas, konungur Ammnta, fr mti yur, sgu r vi mig: ,Nei, konungur skal drottna yfir oss!' - en Drottinn, Gu yar, er konungur yar.

13arna er n konungurinn, sem r hafi vali, sem r hafi bei um. Drottinn hefir n sett yfir yur konung. 14Ef r ttist Drottin og jni honum og hli hans raustu og hlnist ekki skipun Drottins, og ef r, bi r sjlfir og konungurinn, sem rkir yfir yur, fylgi Drottni, Gui yar, fer vel, 15en ef r hli ekki raustu Drottins og hlnist skipun Drottins, mun hnd Drottins vera mti yur og konungi yar.

16Gangi n fram og sji ann mikla atbur, er Drottinn ltur vera fyrir augum yar. 17Er n ekki hveitiuppskera? g tla a bija Drottin a senda rumur og regn. skulu r kannast vi og skilja, hversu miki illt r gjru augum Drottins, er r beiddust a f konung."

18Og Samel kallai Drottin, og Drottinn sendi rumur og regn ennan sama dag. var lurinn mjg hrddur vi Drottin og vi Samel. 19Og allur lurinn sagi vi Samel: "Bi til Drottins Gus ns fyrir jnum num, svo a vr deyjum ekki, v a vr hfum btt eirri misgjr ofan allar syndir vorar, a vr hfum beist konungs."

20Samel sagi vi linn: "ttist ekki. r hafi a vsu frami essa misgjr, en vki n ekki fr Drottni og jni Drottni af llu hjarta yar 21og elti ekki fntin, sem a engu lii eru og eigi frelsa, v a fnt eru au. 22v a Drottinn mun eigi tskfa l snum vegna sns mikla nafns, af v a Drottni hefir knast a gjra yur a snum l. 23Og fjarri s a mr a syndga mti Drottni me v a htta a bija fyrir yur. g vil kenna yur hinn ga og rtta veg. 24ttist aeins Drottin og jni honum trlega af llu hjarta yar, v sji, hversu miki hann hefir fyrir yur gjrt. 25En ef r breyti illa, verur bi yur og konungi yar burtu kippt."


Str vi Filista. Sl hafna

13
1Sl var rtugur a aldri, er hann var konungur, og rkti tv r yfir srael.

2Sl valdi sr rj sund manns af srael. Af eim voru tv sund hj Sl Mikmas og Betelfjllum, en eitt sund hj Jnatan Gbeu Benjamn. Hitt lii lt hann brott fara, hvern heim til sn.

3Jnatan drap landstjra Filista, sem sat Geba, og Filistar frttu a. Og Sl lt eyta lur um allt landi og sagi: "Hebrear skulu heyra a." 4Og allur srael heyri sagt: "Sl hefir drepi landstjra Filista, og Filistar hafa andstygg srael." Og liinu var stefnt saman til ess a fara me Sl til Gilgal.

5Filistar sfnuust saman til a berjast vi srael, rj sund vagnar og sex sund riddarar og ftgnguli, svo margt sem sandur sjvarstrndu, og eir lgu af sta og settu herbir snar Mikmas fyrir austan Betaven. 6Og er sraelsmenn su, a eir voru komnir kreppu, v a a eim rengdi, faldi lii sig hellum, jarholum, klettaskorum, gjtum og gryfjum. 7Nokkrir Hebreanna fru yfir vin Jrdan yfir Gas land og Gleas.

Sl var enn Gilgal, en allt lii hafi fli burt fr honum fyrir hrslu sakir. 8Og hann bei sj daga, til ess tma, er Samel hafi til teki, en Samel kom ekki til Gilgal, og flki dreifist burt fr honum. 9 sagi Sl: "Fri mr hinga brennifrnina og heillafrnirnar." Og hann frnai brennifrninni. 10En er hann hafi frna brennifrninni, sj, kom Samel. Og Sl gekk t mti honum til ess a heilsa honum. 11Og Samel mlti: "Hva hefir gjrt?"

Sl svarai: "egar g s, a lii dreifist burt fr mr og a komst ekki tilteknum tma, en Filistar sfnuust saman Mikmas, 12 hugsai g: ,N munu Filistar fara ofan mti mr til Gilgal, ur en g hefi blka Drottin.' Fyrir v herti g upp hugann og frnai brennifrninni."

13 sagi Samel vi Sl: "Heimskulega hefir r fari. hefir ekki gtt skipunar Drottins, Gus ns, sem hann fyrir ig lagi, v a n hefi Drottinn stafest konungdm inn yfir srael a eilfu. 14En n mun konungdmur inn ekki standa. Drottinn hefir leita sr a manni eftir snu hjarta, og hann hefir Drottinn skipa hfingja yfir l sinn, v a hefir ekki gtt ess, er Drottinn fyrir ig lagi."

15 tk Samel sig upp og fr fr Gilgal og hlt leiar sinnar. En leifarnar af liinu fru eftir Sl mti herliinu. Og er eir voru komnir fr Gilgal til Gbeu Benjamn, kannai Sl lii, sem hj honum var, um sex hundru manns. 16Sl og Jnatan sonur hans og lii, sem me eim var, stu Geba Benjamn, en Filistar hfu sett herbir snar Mikmas.

17Rnssveit fr t r herbum Filista rem hpum. Einn hpurinn stefndi veginn til Ofra inn Sjal-land, 18annar hpurinn stefndi veginn til Bet Hron, og riji hpurinn stefndi veginn til harinnar, sem gnfir yfir Sebmdalinn gegnt eyimrkinni.

19Enginn jrnsmiur var til llu sraelslandi, v a Filistar hugsuu: "Hebrear mega ekki sma sver ea spjt." (20sraelsmenn uru a fara ofan til Filista, ef eir vildu lta hvessa plgjrn sn, haka, axir og sigir. 21Gjaldi var tveir riju r sikli fyrir plgjrn og haka, og rijungur r sikli fyrir gaffla og axir og fyrir a setja brodd broddstaf.) 22annig hafi gjrvallt lii, sem var me Sl og Jnatan, hvorki sver n spjt hndum orustudaginn, en Sl og Jnatan sonur hans hfu a.

23Varflokkur Filista fr n og settist skari hj Mikmas.


rekvirki Jnatans

14
1Svo bar vi einn dag, a Jnatan sonur Sls sagi vi skjaldsvein sinn: "Kom , vi skulum fara yfir til varflokks Filista, sem er arna hinumegin." En hann sagi ekki fur snum fr v. 2En Sl sat utanvert vi Gbeu undir granateplatrnu, sem er hj Mgron, og lii, sem hann hafi me sr, var hr um bil sex hundru manns. 3Og Aha, sonur Ahtbs, brur kabs, Pnehassonar, Elsonar, prests Drottins Sl, bar hkulinn. En lii vissi ekki, a Jnatan hafi fari.

4 milli klifanna, sem Jnatan vildi um fara yfir til varflokks Filistanna, var hvor hamarinn snum megin. Ht annar Bses, en hinn Sene. 5Annar hamarinn var a noranveru og var brattur, gegnt Mikmas, en hinn a sunnanveru, gegnt Geba.

6Jnatan sagi vi skjaldsvein sinn: "Kom , vi skulum fara yfir til varflokks essara umskornu manna. Vera m, a Drottinn framkvmi eitthva oss hag, v a ekkert getur tlma Drottni a veita sigur, hvort heldur er me mrgum ea fum."

7Skjaldsveinninn svarai honum: "Gjr ldungis eins og r leikur hugur , sj, g mun fylgja r. Vil g a eitt, er vilt."

8Jnatan mlti: "Sj, vi frum n yfir til mannanna og ltum sj okkur. 9Ef eir kalla til okkar: ,Nemi staar, anga til vr komum til ykkar!' skulum vi standa kyrrir, ar sem vi erum staddir, og eigi fara upp til eirra. 10En ef eir kalla: ,Komi hinga upp til vor!' skulum vi fara upp anga, v a hefir Drottinn gefi okkar hendur. Skulum vi hafa a a marki."

11San ltu eir bir varflokk Filistanna sj sig, og Filistar sgu: "Sj, Hebrear koma fram r holunum, sem eir hafa fali sig ." 12 klluu varmennirnir til Jnatans og skjaldsveins hans: "Komi hinga upp til vor, og skulum vr segja ykkur tindi."

sagi Jnatan vi skjaldsvein sinn: "Kom n upp eftir mr, v a Drottinn hefir gefi hendur sraels." 13Og Jnatan klifrai upp hndum og ftum og skjaldsveinn hans eftir honum. lgu eir fltta fyrir Jnatan. En hann felldi , og skjaldsveinn hans vann eim eftir honum. 14Og eir sem Jnatan og skjaldsveinn hans lgu a velli essu fyrsta hlaupi, voru um tuttugu manns, eins og egar plgur flettir sundur sverinum dagplgi lands. 15 sl tta yfir herbirnar vllunum og yfir allt lii. Varsveitin og rnsflokkurinn uru einnig skelkair, og landi ntrai, og var a a mikilli skelfingu.


Filistar sigrair

16Sjnarverir Sls Gbeu Benjamn lituust um, og sj, var allt tj og tundri herbum Filista. 17Og Sl sagi vi mennina, sem me honum voru: "Kanni n lii og hyggi a, hver fr oss hefir fari." Knnuu eir lii, og vantai Jnatan og skjaldsvein hans. 18 mlti Sl vi Aha: "Kom me hkulinn!" - v a hann bar hkulinn frammi fyrir sraelsmnnum. 19En mean Sl var a tala vi prestinn, var ysinn herbum Filista meiri og meiri, svo a Sl sagi vi prestinn: "Httu vi a!" 20Og Sl og allt lii, sem me honum var, safnaist saman. En er eir komu orustuna, sj, reiddi ar hver sver a rum, og allt var uppnmi. 21En Hebrear eir, er a undanfrnu hfu loti Filistum og fari hfu me eim stri, snerust n og mti eim og gengu li me sraelsmnnum, eim er voru me Sl og Jnatan. 22Og er allir sraelsmenn, eir er fali hfu sig Eframfjllum, frttu, a Filistar vru lagir fltta, veittu eir eim og eftirfr til ess a berjast vi . 23annig veitti Drottinn srael sigur eim degi.


Lurinn bjargar lfi Jnatans

Orustan okaist fram hj Betaven, 24og sraelsmenn voru mddir ornir ann dag. gjri Sl miki glappaverk. Hann lt lii vinna svoltandi ei: "Blvaur s s, sem neytir matar ur en kveld er komi og g hefi hefnt mn vinum mnum!" Fyrir v bragai enginn af liinu mat.

25En n voru hunangsb vllunum. 26Og er lii kom a hunangsbunum, sj, voru bflugurnar flognar t, en rtt fyrir a bar enginn hnd a munni, v a lii hrddist eiinn. 27En Jnatan hafi eigi hltt , er fair hans lt lii vinna eiinn. Hann rtti v t enda stafsins, sem hann hafi hendinni, og dfi honum hunangsseiminn og bar hnd sna a munni sr. Uru augu hans aftur fjrleg. 28 tk einn r liinu til mls og sagi: "Fair inn hefir lti lii vinna svoltandi ei: ,Blvaur s s, sem matar neytir dag!'" En lii var reytt.

29Jnatan svarai: "Fair minn leiir landi gfu. Sji, hversu fjrleg augu mn eru, af v a g bragai gn af essu hunangi. 30Hversu miklu meira mundi mannfalli hafa veri meal Filista en a n er ori, ef lii hefi eti ngju sna dag af herfangi vinanna, er a ni."

31Og eir felldu Filista eim degi fr Mikmas til Ajalon, og lii var mjg reytt. 32Og lii fleygi sr yfir herfangi, og tku eir bi sauf, naut og klfa og sltruu jrinni, og flki t kjti me blinu. 33Og menn sgu Sl fr v og mltu: "Sj, flki syndgar mti Drottni me v a eta kjti me blinu."

Sl sagi: "r drgi glp. Velti hinga til mn strum steini." 34Og Sl mlti: "Gangi t meal flksins og segi eim: ,Hver og einn af yur komi til mn me sinn uxa og sna saukind og sltri eim hr og eti, svo a r syndgi ekki mti Drottni me v a eta a me blinu.'" kom hver og einn af liinu um nttina me a, er hann hafi, og eir sltruu v ar. 35Og Sl reisti Drottni altari. a var fyrsta altari, sem hann reisti Drottni.

36Og Sl mlti: "Vr skulum fara eftir Filistum ntt og rna meal eirra, ar til er birtir af degi, og engan af eim lta eftir vera."

eir sgu: "Gjr allt, sem r gott ykir."

En presturinn sagi: "Vr skulum ganga hr fram fyrir Gu."

37Sl gekk til frtta vi Gu: " g a fara eftir Filistum? Munt gefa hendur srael?" En hann svarai honum engu ann dag. 38 sagi Sl: "Gangi hinga, allir hfingjar flksins, og grennslist eftir og komist a raun um, hver drgt hefir essa synd dag. 39v a svo sannarlega sem Drottinn lifir, s er veitt hefir srael sigur, a a vri Jnatan sonur minn, sem hefi drgt hana, skyldi hann lta lfi." En enginn svarai honum af llu flkinu. 40 sagi hann vi allan srael: "Veri r rumegin, en g og Jnatan sonur minn skulum vera hinumegin."

Lurinn sagi vi Sl: "Gjr sem r gott ykir."

41 mlti Sl: "Drottinn, sraels Gu, hv svarair ekki jni num dag? Ef essi misgjr hvlir mr ea Jnatan syni mnum, Drottinn, sraels Gu, lt rm koma upp, en ef hn hvlir l num srael, lt tmmm koma upp." kom upp hlutur Jnatans og Sls, en flki gekk undan. 42Og Sl mlti: "Hluti me mr og Jnatan syni mnum!" Kom upp hlutur Jnatans. 43Og Sl sagi vi Jnatan: "Segu mr, hva hefir gjrt?"

sagi Jnatan honum fr v og mlti: "g bragai aeins gn af hunangi stafsendanum, sem g hafi hendinni. Sj, hr er g, fyrir a g a lta lfi?"

44Sl svarai: "Gu gjri vi mig a, er hann vill: lfi verur a lta, Jnatan!"

45En lurinn sagi vi Sl: " Jnatan a lta lfi, hann sem unni hefir ennan mikla sigur srael? Fjarri s a! Svo sannarlega sem Drottinn lifir, skal ekki eitt hfuhr hans falla til jarar, v a me Gus hjlp hefir hann unni dag." Og flki leysti Jnatan t undan lflti.

46Og Sl kom aftur, er hann hafi elt Filista, en Filistar fru heim til sn.


Konungdmur Sls. ttflk hans.

47 er Sl hafi hloti konungdm yfir srael, hi hann fri vi alla vini sna allt kring: vi Mab, vi Ammnta, vi Edm, vi konunginn Sba og vi Filista, og hvert sem hann sneri sr, vann hann sigur. 48Hann sndi og hreysti og vann sigur Amalek og frelsai srael af hendi eirra, er rndu hann.

49Synir Sls voru Jnatan, Jsv og Malksa; og dtur hans tvr htu: hin eldri Merab og hin yngri Mkal. 50Og kona Sls ht Ahnam, dttir Ahmaas. Og hershfingi hans ht Abner, sonur Ners, furbrur Sls. 51v a Ks, fair Sls, og Ner, fair Abners, voru synir Abels.

52Og friurinn vi Filista var harur alla vi Sls, og si Sl einhvern kappa ea eitthvert hraustmenni, tk hann ann mann sna sveit.


Sl hafna sem konungi

15
1Samel sagi vi Sl: "Drottinn sendi mig til ess a smyrja ig til konungs yfir l sinn srael. Hl v boi Drottins. 2Svo segir Drottinn allsherjar: g vil hefna ess, er Amalek gjri srael, a hann gjri honum farartlma, er hann fr af Egyptalandi. 3Far v og vinn sigur Amalek og helgau hann banni og allt, sem hann . Og skalt ekki yrma honum, heldur skalt deya bi karla og konur, brn og brjstmylkinga, naut og sauf, lfalda og asna."

4Sl bau t lii og kannai a Telam: tv hundru sundir ftgngulis og tu sundir Jdamanna. 5Og Sl kom til hfuborgar Amaleks og setti launst dalinn. 6Og Sl sagi vi Kenta: "Komi, vki undan, fari burt fr Amalektum, svo a g tortmi yur ekki me eim, v a r sndu llum sraelsmnnum gvild, er eir fru af Egyptalandi." viku Kentar burt fr Amalek.

7Sl vann sigur Amalek fr Havla suur undir Sr, sem liggur fyrir austan Egyptaland. 8Og Agag, konung Amaleks, tk hann hndum lifandi, en flki allt bannfri hann me sverseggjum. 9 yrmdi Sl og flki Agag og bestu sauunum og nautunum, ldu og feitu skepnunum, og llu v, sem vnt var, og vildu ekki bannfra a. En allt a af fnainum, sem var llegt og rrt, bannfru eir.

10 kom or Drottins til Samels svohljandi: 11"Mig irar ess, a g gjri Sl a konungi, v a hann hefir sni baki vi mr og eigi framkvmt bo mn." reiddist Samel og hrpai til Drottins alla nttina. 12Og Samel lagi snemma af sta nsta morgun til ess a hitta Sl. Og Samel var sagt svo fr: "Sl er kominn til Karmel, og sj, hann hefir reist sr minnismerki. v nst sneri hann vi og hlt fram og er farinn ofan til Gilgal."

13egar Samel kom til Sls, mlti Sl til hans: "Blessaur srt af Drottni, g hefi framkvmt bo Drottins."

14En Samel mlti: "Hvaa sauajarmur er a , sem mar eyru mr, og hvaa nautaskur er a, sem g heyri?"

15Sl svarai: "eir komu me a fr Amalektum, af v a flki yrmdi bestu sauunum og nautunum til ess a frna eim Drottni Gui snum, en hitt hfum vr bannfrt."

16Samel sagi vi Sl: "Httu n, og mun g kunngjra r a, sem Drottinn hefir tala vi mig ntt."

Sl sagi vi hann: "Tala !"

17Samel mlti: "Er ekki svo, a tt srt ltill num augum, ert hfu sraels ttkvsla, v a Drottinn smuri ig til konungs yfir srael? 18Og Drottinn sendi ig leiangur og sagi: ,Far og bannfr syndarana, Amalekta, og berst vi , uns hefir gjreytt eim.' 19Hvers vegna hefir ekki hltt boi Drottins, heldur fleygt r yfir herfangi og gjrt a, sem illt var augum Drottins?"

20 mlti Sl vi Samel: "g hefi hltt boi Drottins og hefi fari leiangur ann, er Drottinn sendi mig , og hefi komi hinga me Agag, Amaleks konung, og Amalek hefi g banni helga. 21En flki tk saui og naut af herfanginu, hi besta af v bannfra, til ess a frna v Gilgal Drottni Gui num til handa."

22Samel mlti: "Hefir Drottinn eins mikla velknun brennifrnum og slturfrnum eins og hlni vi bo sn? Nei, hlni er betri en frn, gaumgfni betri en feiti hrtanna. 23rjska er ekki betri en galdrasynd, og vermska er ekki betri en hjguadrkun og hsgo. Af v a hefir hafna skipun Drottins, hefir hann og hafna r og svipt ig konungdmi."

24Sl mlti vi Samel: "g hefi syndga, ar e g hefi broti bo Drottins og n fyrirmli, en g ttaist flki og lt v a orum ess. 25Fyrirgef mr n synd mna og sn vi me mr, svo a g megi falla fram fyrir Drottni."

26Samel svarai Sl: "g sn ekki vi me r. Af v a hefir hafna skipun Drottins, hefir og Drottinn hafna r og svipt ig konungdmi yfir srael."

27Samel sneri sr n vi og tlai a ganga burt. greip Sl lafi skikkju hans, og rifnai a af. 28 mlti Samel til hans: "Rifi hefir Drottinn fr r dag konungdminn yfir srael og gefi hann rum, sem er betri en . 29Ekki lgur heldur vegsemd sraels, og ekki irar hann, v a hann er ekki maur, a hann iri."

30Sl mlti: "g hefi syndga, en sn mr viringu frammi fyrir ldungum jar minnar og frammi fyrir srael a sna vi me mr, svo a g megi falla fram fyrir Drottni Gui num."

31 sneri Samel vi og fr me Sl, og Sl fll fram fyrir Drottni.

32Og Samel mlti: "Fri mr Agag, Amaleks konung." Og Agag gekk til hans ktur.

Og Agag mlti: "Sannlega er n beiskja dauans brott vikin."

33 mlti Samel: "Eins og sver itt hefir gjrt konur barnlausar, svo skal n mir n vera barnlaus rum konum framar." San hj Samel Agag banahgg frammi fyrir Drottni Gilgal.

34v nst fr Samel til Rama, en Sl fr heim til sn Gbeu Sls. 35Og Samel s ekki Sl upp fr v allt til dauadags, v a Samel var sorgmddur t af Sl, og Drottin irai ess, a hann hafi gjrt Sl konung yfir srael.



Sl og Dav


Dav smurur til konungs

16
1Drottinn sagi vi Samel: "Hversu lengi tlar a vera sorgmddur t af Sl, ar sem g hefi hafna honum og svipt hann konungdmi yfir srael? Fyll horn itt olu og legg af sta; g sendi ig til sa Betlehemta, v a g hefi kjri mr konung meal sona hans."

2Samel svarai: "Hversu m g fara? Frtti Sl a, mun hann drepa mig."

En Drottinn sagi: "Tak me r kvgu og segu: ,g er kominn til ess a fra Drottni frn.' 3Og bj sa til frnarmltarinnar, og g skal sjlfur lta ig vita, hva tt a gjra, og skalt smyrja mr ann, sem g mun segja r."

4Samel gjri a, sem Drottinn sagi. Og er hann kom til Betlehem, gengu ldungar borgarinnar mti honum hrddir huga og sgu: "Kemur gu heilli?"

5Hann svarai: "J, g er kominn til ess a fra Drottni frn. Helgi yur og komi me mr til frnarmltarinnar." Og hann helgai sa og sonu hans og bau eim til frnarmltarinnar.

6En er eir komu, s Samel Elab og hugsai: "Vissulega stendur hr frammi fyrir Drottni hans smuri." 7En Drottinn sagi vi Samel: "Lt ekki skapna hans og han vxt v a g hefi hafna honum. Gu ltur ekki a, sem mennirnir lta . Mennirnir lta tliti, en Drottinn ltur hjarta."

8 kallai sa Abnadab og leiddi hann fyrir Samel. En hann mlti: "Ekki hefir Drottinn heldur kjri ennan." 9 leiddi sa fram Samma. En Samel mlti: "Ekki hefir Drottinn heldur kjri ennan." 10annig leiddi sa fram sj sonu sna fyrir Samel, en Samel sagi vi sa: "Engan af essum hefir Drottinn kjri." 11Og Samel sagi vi sa: "Eru etta allir sveinarnir?"

Hann svarai: "Enn er hinn yngsti eftir, og sj, hann gtir saua."

Samel sagi vi sa: "Send eftir honum og lt skja hann, v a vr setjumst ekki til bors fyrr en hann er kominn hinga." 12 sendi hann eftir honum og lt hann koma, en hann var rauleitur, fagureygur og vel vaxinn. Og Drottinn sagi: "Statt upp, smyr hann, v a essi er a." 13 tk Samel oluhorni og smuri hann mitt meal brra hans. Og andi Drottins kom yfir Dav upp fr eim degi. En Samel tk sig upp og fr til Rama.


Dav gengur jnustu Sls

14Andi Drottins var vikinn fr Sl, en illur andi fr Drottni sturlai hann. 15 sgu jnar Sls vi hann: "Illur andi fr Gui sturlar ig. 16Herra vor arf ekki nema a skipa; jnar nir standa frammi fyrir r og munu leita upp mann, sem kann a leika hrpu. mun svo fara, a egar hinn illi andi fr Gui kemur yfir ig, og hann leikur hrpuna hendi sinni, mun r batna."

17Og Sl sagi vi jna sna: "Finni mr mann, sem vel leikur strengjahljfri, og fri mr hann."

18 svarai einn af sveinunum og mlti: "Sj, g hefi s son sa Betlehemta, sem kann a leika strengjahljfri og er hreystimenni og bardagamaur, vel mli farinn og vaxinn vel, og Drottinn er me honum."

19 gjri Sl menn til sa og lt segja honum: "Sendu Dav son inn til mn, ann er sauanna gtir." 20 tk sa tu brau, vnbelg og einn geithafur og sendi Sl me Dav syni snum. 21Og Dav kom til Sls og jnai honum. Lagi Sl mikinn okka hann og gjri hann a skjaldsveini snum. 22 sendi Sl til sa og lt segja honum: "Lt Dav ganga jnustu mna, v a hann fellur mr vel ge." 23Og jafnan egar hinn illi andi fr Gui kom yfir Sl, tk Dav hrpuna og lk hana hendi sinni. bri af Sl og honum batnai, og hinn illi andi vk fr honum.


Golat storkar sraelsmnnum

17
1Filistar drgu n saman hersveitir snar til bardaga, og sfnuust eir saman Sk, sem heyrir Jda, og settu eir herbir snar hj Efes-Dammm, milli Sk og Aseka. 2En Sl og sraelsmenn sfnuust saman og settu herbir snar Eikidalnum og bjuggust til bardaga mti Filistum. 3Og Filistar stu fjalli rumegin og sraelsmenn stu fjalli hinumegin, svo a dalurinn var milli eirra.

4 gekk hlmgngumaur fram r fylkingum Filista. Ht hann Golat og var fr Gat. Hann var h sex lnir og spnn betur. 5Hann hafi eirhjlm hfi og var spangabrynju, og v brynjan fimm sund sikla eirs. 6Hann hafi legghlfar af eiri ftum sr og skotspjt af eiri herum sr. 7En spjtskaft hans var sem vefjarrifur, og fjurin v sex hundru sikla jrns. Skjaldsveinn hans gekk undan honum.

8Golat gekk fram og kallai til fylkinga sraels og mlti til eirra: "Hv fari r leiangur og bist til bardaga? Er g ekki Filisti og r jnar Sls? Velji yur mann, sem komi hinga ofan til mn. 9S hann fr um a berjast vi mig og felli mig, skulum vr vera yar rlar, en beri g hrra hlut og felli hann, skulu r vera vorir rlar og jna oss." 10Og Filistinn mlti: "g hefi smna fylkingar sraels dag. Fi til mann, a vi megum berjast." 11Og egar Sl og allur srael heyri essi ummli Filistans, skelfdust eir og uru mjg hrddir.


Dav sendur herbirnar

12Dav var sonur sa, sem var Efratti Betlehem Jda. sa tti tta sonu. Sls dgum var maurinn orinn gamall og hniginn a aldri. 13Og rr elstu synir sa hfu fari me Sl stri. Og synir hans rr, sem stri hfu fari, htu: hinn elsti Elab, annar Abnadab og hinn riji Samma. 14En Dav var yngstur. rr hinir eldri hfu fari me Sl. 15Og vi og vi fr Dav fr Sl til ess a gta saua fur sns Betlehem.

16En Filistinn gekk fram morgna og kveld og bau sig fram fjrutu daga.

17Dag nokkurn sagi sa vi Dav son sinn: "Tak efu af essu bakaa korni handa brrum num og essi tu brau og flt r og fru brrum num etta herbirnar. 18Og essa tu mjlkurosta skalt fra hersveitarforingjanum, og fu a vita, hvernig brrum num lur, og komdu me jarteikn fr eim. 19En Sl og eir og allir sraelsmenn eru Eikidalnum og eru a berjast vi Filista."

20Dav reis rla morguninn eftir og fkk sauina hiri nokkrum til geymslu og lyfti sig og hlt af sta, eins og sa hafi boi honum. egar hann kom til herbanna, gekk herinn fram fylkingu, og ptu eir herp. 21Stu n hvorir tveggja bnir til bardaga, srael og Filistar, hvor fylkingin gegnt annarri. 22Og Dav skildi vi sig a, er hann hafi meferis, hj manni eim, er gtti farangursins, og hljp a fylkingunni og kom og spuri brur sna, hvernig eim lii. 23En mean hann var a tala vi , sj, gekk fram hlmgngumaurinn - hann ht Golat, Filisti fr Gat - r fylkingum Filistanna og mlti smu orum sem fyrr, og Dav hlddi . 24En er sraelsmenn su manninn, hrfuu eir allir undan honum og voru mjg hrddir. 25Og einn sraelsmanna sagi: "Hafi r s manninn, sem kemur arna? Hann kemur til ess a smna srael. Hverjum eim, sem fellir hann, vill konungurinn veita mikil aufi og gefa honum dttur sna og gjra tt hans skattfrjlsa srael."

26 sagi Dav vi , sem nstir honum stu: "Hverju verur eim manni umbuna, sem fellir Filista ennan og rekur svviring af srael? v a hver er essi umskorni Filisti, er dirfist a smna herfylkingar lifanda Gus?" 27Og flki talai til hans essum smu orum: "essu verur eim umbuna, sem fellir hann."

28En er Elab, elsti brir hans, heyri, hva hann talai vi mennina, reiddist hann Dav og mlti: "Til hvers ert hinga kominn, og hj hverjum skildir eftir essa fu saui eyimrkinni? g ekki ofdirfsku na og vonsku hjarta ns: ert hinga kominn til ess a horfa bardagann."

29Dav svarai: "N, hva hefi g gjrt? Var mr ekki frjlst a spyrja?" 30Og hann sneri sr fr honum og til annars og mlti smu lei, og flki svarai honum hinu sama sem hi fyrra skipti.

31En er a spurist, sem Dav hafi sagt, sgu menn Sl fr v, og lt hann skja hann.


Dav og Golat

32Dav sagi vi Sl: "Enginn lti hugfallast! jnn inn mun fara og berjast vi Filista ennan."

33Sl sagi vi Dav: " ert ekki fr um a fara mti Filista essum og berjast vi hann, v a ert ungmenni, en hann hefir veri bardagamaur fr barnsku sinni."

34Dav sagi vi Sl: "jnn inn gtti saua hj fur snum. Ef kom ljn ea bjrn og tk kind r hjrinni, 35 hljp g eftir honum og felldi hann og reif kindina r gini hans, en ef hann rst mti mr, reif g kampa hans og laust hann til bana. 36Bi ljn og bjrn hefir jnn inn drepi, og essum umskorna Filista skal reia af eins og eim, v a hann hefir smna herfylkingar lifanda Gus." 37Og Dav mlti: "Drottinn, sem frelsai mig r klm ljnsins og r klm bjarnarins, hann mun frelsa mig af hendi essa Filista."

mlti Sl vi Dav: "Far , og Drottinn mun vera me r." 38Og Sl fri Dav brynjukufl sinn og setti eirhjlm hfu honum og fri hann brynju. 39Og Dav gyrti sig sveri snu utan yfir brynjukuflinn og fr a ganga, v a hann hafi aldrei reynt a ur. sagi Dav vi Sl: "g get ekki gengi essu, v a g hefi aldrei reynt a ur." Og eir fru Dav r essu, 40en hann tk staf sinn hnd sr og valdi sr fimm hla steina r gilinu og lt smalatskuna, sem hann hafi me sr, skreppuna, og tk sr slngvu hnd og gekk mti Filistanum.

41Filistinn gekk nr og nr Dav, og maurinn, sem bar skjld hans, gekk undan honum. 42En er Filistinn leit til og s Dav, fyrirleit hann hann, af v a hann var ungmenni og rauleitur og frur snum. 43Og Filistinn sagi vi Dav: "Er g hundur, a kemur me staf mti mr?" Og Filistinn formlti Dav vi gu sinn. 44Og Filistinn mlti vi Dav: "Kom til mn, svo a g gefi fuglum loftsins og drum merkurinnar hold itt."

45Dav sagi vi Filistann: " kemur mti mr me sver og lensu og spjt, en g kem mti r nafni Drottins allsherjar, Gus herfylkinga sraels, sem hefir smna. 46 dag mun Drottinn gefa ig mnar hendur, og g mun leggja ig a velli og hggva af r hfui, og hr itt og hrin af her Filista mun g dag gefa fuglum loftsins og drum merkurinnar, svo a ll jrin viurkenni, a Gu er srael, 47og til ess a allur essi mannsafnaur komist a raun um, a Drottinn veitir ekki sigur me sveri og spjti, v a bardaginn er Drottins, og hann mun gefa yur vorar hendur."

48Og er Filistinn fr af sta og gekk fram og fr mti Dav, fltti Dav sr og hljp a fylkingunni mti Filistanum. 49Og Dav stakk hendi sinni ofan smalatskuna og tk r henni stein og slngvai og hfi Filistann enni, og steinninn festist enni hans, og fll hann grfu til jarar. 50annig sigrai Dav Filistann me slngvu og steini og felldi hann og drap hann, og hafi Dav ekkert sver hendi. 51 hljp Dav a og gekk til Filistans, tk sver hans og dr a r slrum og drap hann og hj af honum hfui me v.

En er Filistar su, a kappi eirra var dauur, lgu eir fltta. 52En sraelsmenn og Jdamenn lgu af sta og ptu herp og eltu Filista allt til Gat og a borgarhlii Ekron, svo a Filistar lgu vegnir jafnvel veginum, sem l inn um borgarhlii bi Gat og Ekron. 53Og sraelsmenn sneru aftur og httu a elta Filista og rndu herbir eirra. 54En Dav tk hfu Filistans og hafi me sr til Jersalem, en vopn hans lagi hann tjald sitt.


Jnatan og Dav gjra sttmla

55egar Sl s Dav fara mti Filistanum, mlti hann vi Abner hershfingja: "Abner, hvers son er sveinn essi?"

Abner svarai: "Svo sannarlega sem lifir, konungur, veit g a ekki."

56Konungurinn mlti: "Spyr a, hvers sonur etta ungmenni s."

57Og er Dav sneri aftur og hafi lagt Filistann a velli, tk Abner hann og leiddi hann fyrir Sl, en hann hlt hfi Filistans hendi sr. 58Og Sl sagi vi hann: "Hvers son ert , sveinn?"

Dav svarai: "Sonur jns ns sa Betlehemta."

18
1egar Dav hafi enda tal sitt vi Sl, lagi Jnatan st mikla vi Dav og unni honum sem lfi snu. 2Og Sl tk Dav a sr upp fr eim degi og leyfi honum ekki a fara heim aftur til fur sns. 3Og Jnatan gjri fstbrralag vi Dav, af v a hann unni honum sem lfi snu. 4Og Jnatan fr r skikkju sinni, sem hann var , og gaf Dav hana, svo og brynjukufl sinn og jafnvel sver sitt, boga sinn og belti. 5Og Dav fr leiangra. Var hann giftudrjgur, hvert sem Sl sendi hann. Setti Sl hann v yfir hermennina. Og hann var vel okkaur af llum l og einnig jnum Sls.


Sl fundast vi Dav

6egar eir komu heim, er Dav hafi lagt Filistann a velli, gengu konur r llum borgum sraels syngjandi og dansandi t mti Sl konungi, me bumbum, strengleik og mikilli glei. 7Og konurnar stigu dansinn, hfu upp sng og mltu:

Sl felldi sn sund,
en Dav sn tu sund.

8 var Sl reiur mjg, og honum mislkuu essi or og hann sagi: "Dav hafa r gefi tu sundin, en mr hafa r gefi sundin. N vantar hann ekki nema konungdminn!" 9Og Sl leit Dav fundarauga vallt upp fr v.

10Daginn eftir kom illur andi fr Gui yfir Sl, og i greip hann inni hsinu, en Dav var a leika hrpuna hendi sinni, eins og hann var vanur a gjra degi hverjum, og Sl hafi spjt hendi. 11 reiddi Sl spjti og hugsai me sr: "g skal reka a gegnum Dav og inn vegginn." En Dav skaut sr tvvegis undan.

12Sl var hrddur vi Dav, v a Drottinn var me honum, en var vikinn fr Sl. 13Fyrir v lt Sl hann fr sr og gjri hann a hersveitarforingja. Var hann n fyrir liinu bi egar a fr og kom. 14En Dav var giftudrjgur llu, sem hann tk sr fyrir hendur, af v a Drottinn var me honum. 15Og er Sl s, a hann var giftusamur mjg, tk honum a standa uggur af honum. 16En allur srael og Jda elskai Dav, v a hann gekk jafnan eirra fremstur.


Dav mgist vi konung

17Sl sagi vi Dav: "Sj, g vil gefa r Merab, eldri dttur mna, fyrir konu. En verur a reynast mr hraustur maur og verur a heyja bardaga Drottins!" En Sl hugsai me sr: "g skal ekki leggja hnd hann, en Filistar skulu leggja hnd hann."

18Dav sagi vi Sl: "Hver er g og hvert er kyn mitt, tt fur mns srael, a g skuli vera tengdasonur konungsins?" 19En er s tmi kom, a gifta skyldi Dav Merab, dttur Sls, var hn gefin Adrel fr Mehla fyrir konu.

20En Mkal, dttir Sls, elskai Dav. Og Sl var sagt fr v, og honum lkai a vel. 21 hugsai Sl me sr: "g vil gefa honum hana, svo a hn veri honum a tlsnru og Filistar leggi hnd hann." Og Sl sagi anna sinn vi Dav: " skalt vera tengdasonur minn dag." 22Og Sl bau jnum snum: "Tali leynilega vi Dav og segi: ,Sj, konungur hefir mtur r, og allir jnar hans elska ig, og v skalt mgjast vi konung.'"

23jnar Sls tluu essi or eyru Davs. En Dav sagi: "Snist yur a ltils um vert a mgjast vi konung, ar sem g er maur ftkur og ltilshttar?"

24jnar Sls bru honum etta og sgu: "Slkum orum hefir Dav mlt." 25 sagi Sl: "Mli svo vi Dav: ,Eigi girnist konungur annan mund en hundra yfirhir Filista til ess a hefna sn vinum konungs.'" En Sl hugsai sr a lta Dav falla fyrir hendi Filista. 26Og jnar hans bru Dav essi or, og Dav lkai a vel a eiga a mgjast vi konung. En tminn var enn ekki liinn, 27er Dav tk sig upp og lagi af sta me menn sna og drap hundra manns meal Filista. Og Dav fr me yfirhir eirra og lagi r allar me tlu fyrir konung, til ess a hann ni mgum vi konung. gaf Sl honum Mkal dttur sna fyrir konu.

28Sl s a betur og betur, a Drottinn var me Dav og a allur srael elskai hann. 29 var Sl enn miklu hrddari vi Dav. Var Sl n vinur Davs alla vi.

30Og hfingjar Filistanna fru leiangur. En hvert skipti, sem eir fru leiangur, var Dav giftudrgri en allir jnar Sls, svo a nafn hans var vfrgt.


Jnatan og Mkal taka mlsta Davs

19
1Sl talai vi Jnatan son sinn og vi alla jna sna um a drepa Dav. En Jnatan, sonur Sls, hafi miklar mtur Dav. 2Fyrir v sagi Jnatan Dav fr essu og mlti: "Sl fair minn situr um a drepa ig. Ver v var um ig morgun snemma og fel ig og ver kyrr v leyni. 3En g tla sjlfur a fara t og nema staar vi hli fur mns mrkinni, ar sem ert, og g tla a tala um ig vi fur minn; og ef g ver nokkurs vsari, mun g segja r a."

4Jnatan talai vel um Dav vi Sl fur sinn og sagi vi hann: "Syndgast ekki, konungur, Dav jni num, v a hann hefir ekki syndga mti r og verk hans hafa veri r mjg gagnleg. 5Hann lagi lf sitt httu og felldi Filistann, og annig veitti Drottinn llum srael mikinn sigur. sst a og gladdist. Hvers vegna vilt syndgast saklausu bli me v a deya Dav n saka?"

6Sl skipaist vi or Jnatans og sr: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir, skal hann ekki vera drepinn." 7 kallai Jnatan Dav og tji honum ll essi or. San leiddi Jnatan Dav til Sls, og hann var hj honum sem ur.

8Er friur hfst a nju, fr Dav og barist vi Filista og felldi mikinn fjlda af eim, svo a eir flu fyrir honum.

9 kom illur andi fr Drottni yfir Sl; en hann sat hsi snu og hafi spjt hendi sr, og Dav lk hrpuna hendi sinni. 10 reyndi Sl a reka Dav gegn me spjtinu upp vi vegginn, en hann skaut sr undan Sl, svo a hann rak spjti inn vegginn. Og Dav fli og komst undan.

11Hina smu ntt sendi Sl sendimenn hs Davs til ess a hafa gtur honum, svo a hann fengi drepi hann um morguninn. En Mkal, kona hans, sagi Dav fr og mlti: "Ef forar ekki lfi nu ntt, verur drepinn morgun." 12 lt Mkal Dav sga niur t um gluggann, og hann fr og fli og komst undan. 13San tk Mkal hsgoi og lagi rmi, og hn lagi blju r geitarhri yfir hfalagi og breiddi breiu yfir. 14Og egar Sl sendi menn til ess a skja Dav, sagi hn: "Hann er sjkur." 15 sendi Sl mennina aftur til a vitja um Dav og sagi: "Fri mr hann rminu, til ess a g geti drepi hann." 16En er sendimennirnir komu, sj, l hsgoi rminu og geitarhrsbljan yfir hfalaginu. 17 sagi Sl vi Mkal: "Hv hefir sviki mig svo og lti vin minn burt fara, svo a hann hefir komist undan?"

Mkal sagi vi Sl: "Hann sagi vi mig: ,Lt mig komast burt, ella mun g drepa ig!'"


Sl og Dav meal spmanna

18Dav fli og komst undan og kom til Samels Rama og sagi honum fr llu, sem Sl hafi gjrt honum. Og hann fr me Samel og eir bjuggu Najt. 19N var Sl sagt svo fr: "Sj, Dav er Najt Rama!" 20Sendi Sl menn til a skja Dav. En er eir su hp spmanna, sem voru spmannlegum gumi, og Samel standa ar sem foringja eirra, kom Gus andi yfir sendimenn Sls, svo a eir komust einnig spmannlegan gum. 21Og menn sgu Sl fr essu, og hann sendi ara menn, en eir komust einnig spmannlegan gum. sendi Sl enn menn hi rija sinn, en eir komust einnig spmannlegan gum. 22 fr hann sjlfur til Rama. Og er hann kom a vatnsrnni miklu Sek, spuri hann og mlti: "Hvar eru eir Samel og Dav?" Og menn sgu: "eir eru Najt Rama." 23En er hann fr aan til Najt Rama, kom og Gus andi yfir hann, og var hann stugt spmannlegum gumi alla leiina til Najt Rama. 24 fr hann einnig af klum snum, og hann var lka spmannlegum gumi frammi fyrir Samel og l ar nakinn allan ennan dag og alla nttina. Fyrir v segja menn: "Er og Sl meal spmannanna?"


Jnatan og Dav stafesta sttmlann

20
1Dav fli fr Najt Rama og kom til Jnatans og sagi: "Hva hefi g gjrt? hverju hefi g misgjrt og hverju hefi g syndga mti fur num, fyrst hann situr um lf mitt?"

2Jnatan sagi vi hann: "a skal aldrei vera! munt eigi lfi tna. Sj, fair minn gjrir ekkert, hvorki strt n smtt, a hann lti mig eigi vita a. Og hv skyldi fair minn leyna mig essu? Nei, slkt sr ekki sta."

3Dav svarai aftur og mlti: "Fair inn veit a vel, a r ykir vnt um mig, og hugsar me sr: ,Jnatan m eigi vita etta, a kynni a f honum hryggar.' En svo sannarlega sem Drottinn lifir og lifir: Milli mn og dauans er aeins eitt ftml."

4Jnatan sagi vi Dav: "Hva sem biur um mun g fyrir ig gjra."

5 sagi Dav vi Jnatan: "Sj, morgun er tunglkomudagur, og g get ekki me neinu mti seti til bors me konunginum. Leyf mr v a fara burt, svo a g geti fali mig ti vavangi til kvelds. 6Ef n fair inn saknar mn, skalt segja: ,Dav beiddist leyfis af mr a mega brega sr til Betlehem, furborgar sinnar, v a rsfrn allrar ttarinnar fer ar fram.' 7Ef hann segir: ,a er gott!' er jni num htt, en veri hann reiur, vit, a hann hefir illt af ri. 8Ausn n jni num krleika, r v a hefir lti jn inn ganga Drottins-fstbrralag vi ig. En hafi g misgjrt, drep mig sjlfur. Hv skyldir fara me mig til fur ns?"

9Jnatan mlti: "Lt r eigi koma a til hugar! Ef g yri ess skynja, a fair minn hafi illt af ri gegn r, mundi g ekki segja r fr v?"

10Dav sagi vi Jnatan: "Hver ltur mig n vita, hvort fair inn svarar r illu til?"

11Jnatan sagi vi Dav: "Kom , vi skulum ganga t vavang." Og eir gengu bir t vavang. 12En Jnatan sagi vi Dav: "Drottinn, sraels Gu, veri vitni: egar g morgun um etta leyti hefi komist eftir, hva fur mnum br skapi, og g s a r er htt, mun g senda til n og lta ig vita. 13Drottinn lti mig gjalda ess n og sar, ef fair minn hefir illt huga gegn r, og g lt ig ekki vita a. g leyfi r a fara, svo a megir fara hultur. Drottinn mun vera me r, eins og hann hefir veri me fur mnum. 14Og vilt ekki, veri g enn lfi, ausna mr miskunn Drottins, svo a g tni eigi lfi? 15Og svipt hs mitt aldrei miskunn inni, og egar Drottinn upprtir alla vini Davs af jrinni, 16 skal nafn Jnatans eigi vera sliti fr hsi Davs. Drottinn hefni Davs vinum hans!"

17Jnatan vann Dav enn ei vi st , er hann bar til hans, v a hann unni honum hugstum. 18Og Jnatan sagi vi hann: " morgun er tunglkomudagur. verur n sakna, v a sti itt mun vera autt. 19En rija degi mun n mjg vera sakna. skalt fara til ess staar, ar sem flst ig fyrri daginn, og sestu hj eim hl. 20g mun rija degi skjta rvum hlinn, eins og g vri a skjta til marks. 21Og sj, g mun senda sveininn og segja: ,Faru og sktu rina.' Ef g n kalla til sveinsins: ,Sj, rin liggur hrnamegin vi ig, kom me hana!' skalt koma heim, v a er r htt og ekkert er a, svo sannarlega sem Drottinn lifir. 22En ef g kalla svo til piltsins: ,rin liggur hinumegin vi ig!' far , v a Drottinn hefir sent ig burt. 23En vivkjandi v, sem vi hfum tala, g og , er Drottinn vitni milli mn og n a eilfu." 24 fl Dav sig ti vavangi.


Sl vill Dav feigan

Er tunglkomudagurinn kom, settist konungur undir bor a mlt. 25Sat konungur sti snu, eins og vant var, stinu vi vegginn, en Jnatan sat gegnt honum, og Abner sat vi hliina Sl. En sti Davs var autt. 26 sagi Sl ekkert ann dag, v a hann hugsai: "a er tilviljun: hann er ekki hreinn. Hann hefir ekki lti hreinsa sig." 27En daginn eftir tunglkomuna var sti Davs enn autt. sagi Sl vi Jnatan son sinn: "Hvers vegna hefir sonur sa ekki komi til mltar, hvorki gr n dag?"

28Jnatan svarai Sl: "Dav beiddist ess af mr a mega fara til Betlehem. 29Hann sagi: ,Leyf mr a fara, v a vr tlum a halda ttarfrn borginni, og brur mnir hafa bei mig a koma, og hafi g fundi n augum num, lofau mr a komast burt, svo a g geti heimstt brur mna.' Fyrir v hefir hann ekki komi a konungsbori."

30 reiddist Sl Jnatan og sagi vi hann: " sonur rjskrar mur! tli g viti ekki a ert vinur sasonar, r til skammar, og blygun mur innar til skammar! 31v a alla stund, sem sasonur er lifandi jrinni, munt og konungdmur inn eigi fastur standa. Send v n og lt koma me hann til mn, v a hann er dauamaur."

32 svarai Jnatan Sl fur snum og sagi vi hann: "Hv skal deya hann? Hva hefir hann gjrt?"

33 snarai Sl a honum spjtinu og tlai a leggja hann gegn. S Jnatan , a fair hans hafi fastri a drepa Dav. 34Og Jnatan st upp fr borinu vareiur og neytti ekki matar annan tunglkomudaginn, v a hann tk srt til Davs, af v a fair hans hafi smna hann.


Jnatan bjargar Dav

35Morguninn eftir gekk Jnatan t vavang eim tma, er eir Dav hfu til teki, og var ungur sveinn me honum. 36Og hann sagi vi svein sinn: "Hlauptu og sktu rina, sem g tla a skjta." Sveinninn hljp af sta, en hann skaut rinni yfir hann fram. 37En er sveinninn kom ar a, er rin l, sem Jnatan hafi skoti, kallai Jnatan eftir sveininum og sagi: "rin liggur hinumegin vi ig!" 38Og Jnatan kallai enn eftir sveininum: "fram, flttu r, stattu ekki kyrr!" Og sveinn Jnatans tk upp rina og fri hsbnda snum. 39En sveinninn vissi ekki neitt. eir Jnatan og Dav vissu einir, hva etta tti a a. 40Og Jnatan fkk sveini snum vopn sn og sagi vi hann: "Faru me au inn borgina."

41Sveinninn fr n heim, en Dav reis upp undan hlnum, fll fram sjnu sna til jarar og laut risvar sinnum, og eir kysstu hvor annan og grtu hvor me rum, Dav miklu meir. 42Og Jnatan sagi vi Dav: "Far frii. En vivkjandi v, sem vi bir hfum unni ei a nafni Drottins, s Drottinn vitni milli mn og n, og milli minna nija og inna nija a eilfu." San hlt Dav af sta og fr burt, en Jnatan gekk inn borgina.


Dav helgidminum Nb

21
1Dav kom til Nb, til Ahmeleks prests, en Ahmelek gekk skelkaur mti Dav og mlti til hans: "Hv ert einsamall og enginn maur me r?"

2Dav svarai Ahmelek presti: "Konungur fl mr erindi nokkurt og sagi vi mig: ,Enginn maur m vita neitt um erindi a, er g sendi ig og g hefi fali r.' Fyrir v hefi g stefnt sveinunum vissan sta. 3Og ef hefir n fimm brau hj r, gef mr au, ea hva sem fyrir hendi er."

4Prestur svarai Dav og sagi: "g hefi ekkert heilagt brau hj mr, en heilagt brau er til, - aeins a sveinarnir hafi haldi sr fr konum."

5Dav svarai presti og mlti til hans: "J, vissulega. Kvenna hefir oss veri varna undanfari. egar g fr a heiman, voru ker sveinanna heilg. A vsu er etta feralag heilagt, en n verur allt helga!"

6 gaf prestur honum heilagt brau, v a ar var ekkert brau, nema skounarbrauin, sem tekin eru burt fr augliti Drottins, en volg brau lg sta eirra, er au eru tekin. 7En ar var ennan dag einn af jnum Sls, inni byrgur fyrir augliti Drottins. Hann ht Deg og var Edmti og yfirmaur hira Sls.

8Dav sagi vi Ahmelek: "Hefir ekki spjt ea sver hr hj r? v a g tk hvorki sver mitt n vopn mn me mr, svo bar bran a um konungs erindi."

9 sagi prestur: "Hr er sver Golats Filista, sem lagir a velli Eikidal, sveipa dk bak vi hkulinn. Ef vilt hafa a, tak a, v a hr er ekkert anna en a."

Dav sagi: "a er svera best, f mr a."


Dav Filistaborginni Gat

10San tk Dav sig upp og fli ennan sama dag fyrir Sl, og kom til Aks konungs Gat. 11Og jnar Aks sgu vi hann: "Er etta ekki Dav, konungur landsins? Var a ekki um hann, a sungi var vi dansinn:

Sl felldi sn sund
og Dav sn tu sund?"

12Dav festi essi or huga og var mjg hrddur vi Aks konung Gat. 13Fyrir v gjri hann sr upp vitfirringu fyrir augum eirra og lt sem ur maur innan um , sl vngjahurir hlisins sem bumbu og lt slefuna renna ofan skeggi. 14 sagi Aks vi jna sna: "r sji a maurinn er vitstola. Hv komi r me hann til mn? 15Hefi g ekki ng af vitfirringum, r v a r hafi komi me ennan til a rast frammi fyrir mr? Hva hann a gjra mitt hs?"


Dav stofnar tlagasveit

22
1Dav fr aan og komst undan Adllamhelli. Og er brur hans og allt hs fur hans frttu a, komu eir anga til hans. 2Og allir naustaddir menn sfnuust til hans og allir eir, sem komnir voru skuldir, svo og allir eir, er ngir voru, og gjrist hann hfingi eirra. Voru n me honum um fjgur hundru manns.

3Dav fr aan til Mispe Mab og sagi vi Mabskonung: "Leyf fur mnum og mur minni a vera hr hj yur, uns g f a vita, hva Gu gjrir vi mig." 4San skildi hann au eftir hj Mabskonungi, og au voru hj honum mean Dav var virkinu.

5Og Ga spmaur sagi vi Dav: " skalt ekki vera kyrr virkinu. Haf ig braut og far til Jda." fr Dav af sta og kom Heretskg.


Sl ltur drepa prestana Nb

6N frttir Sl, a Dav s fundinn og eir menn, sem me honum voru.

Sl sat Gbeu undir tamarisktrnu hinni og hafi spjt hendi, og allir jnar hans stu umhverfis hann. 7 mlti Sl vi jna sna, sem stu umhverfis hann: "Heyri, r Benjamntar! tli sasonur gefi yur llum akra og vngara og gjri yur alla a hersveitarforingjum og hundrashfingjum? 8r hafi allir gjrt samsri mti mr, og enginn sagi mr fr v, egar sonur minn gjri bandalag vi sason, og enginn yar hefir kennt brjsti um mig og sagt mr fr v, a sonur minn hefir eflt egn minn til fjandskapar mti mr, eins og n er fram komi."

9 tk Deg Edmti til mls, - en hann st hj jnum Sls - og mlti: "g s sason koma til Nb, til Ahmeleks Ahtbssonar, 10og gekk hann til frtta vi Drottin fyrir hann. Hann gaf honum og vistir, og sver Golats Filista fkk hann honum."

11 sendi konungur eftir Ahmelek presti Ahtbssyni og llu frndlii hans, prestunum Nb, og eir komu allir konungs fund. 12 mlti Sl: "Heyr , Ahtbsson!"

Hann svarai: "Hr er g, herra minn!"

13Sl mlti til hans: "Hv hafi i gjrt samsri mti mr, og sason, ar sem fkkst honum brau og sver og gekkst til frtta vi Gu fyrir hann, svo a hann gti risi til fjandskapar gegn mr, eins og n er fram komi?"

14Ahmelek svarai konungi og mlti: "Hver er svo trr sem Dav meal allra jna inna, tengdasonur konungsins, foringi lfvarar ns og mikils metinn hsi nu? 15Er etta fyrsta sinni, sem g geng til frtta vi Gu fyrir hann? Fjarri fer v. Konungur m eigi gefa jni snum og llu frndlii mnu sk essu, v a jnn inn vissi alls ekki neitt um etta."

16En konungur mlti: " skalt lfi lta, Ahmelek, og allt frndli itt." 17Og konungur mlti til varmannanna, sem hj honum stu: "Komi hinga og deyi presta Drottins, v a einnig eir hafa hjlpa Dav. Og tt eir vissu, a hann var a flja, ltu eir mig ekki vita a." En jnar konungs vildu ekki leggja hendur presta Drottins. 18 sagi konungur vi Deg: "Kom hinga og drep prestana." Og Deg Edmti gekk anga, og hann drap prestana og deyddi eim degi ttatu og fimm menn, sem bru lnhkul. 19Og Nb, borg prestanna, eyddi hann me sverseggjum; bi karla og konur, brn og brjstmylkinga, uxa, asna og saui felldi hann me sverseggjum.

20Aeins einn af sonum Ahmeleks Ahtbssonar komst undan. Hann ht Abjatar og fli til Davs og gekk sveit me honum. 21Og Abjatar sagi Dav fr, a Sl hefi myrt presta Drottins. 22Dav sagi vi Abjatar: "g vissi a egar, r v a Deg Edmti var ar, a hann mundi segja Sl fr v. g sk lflti allra ttmenna inna. 23Vertu hj mr og ttast ekki, v a s sem leitar eftir mnu lfi, leitar eftir nu lfi. Hj mr er r htt."


Dav frelsar borg Jda

23
1Menn fluttu Dav essi tindi: "Sj, Filistar herja Keglu og rna kornlfana." 2 gekk Dav til frtta vi Drottin og sagi: " g a fara og herja essa Filista?"

Drottinn sagi vi Dav: "Far og herja Filistana og frelsau Keglu."

3En menn Davs sgu vi hann: "Sj, vr erum hrddir um oss hr Jda, hva mun , ef vr frum til Keglu mti herfylkingum Filista?"

4 gekk Dav enn til frtta vi Drottin, og Drottinn svarai honum og sagi: "Tak ig upp og far til Keglu, v a g mun gefa Filista hendur r." 5San fr Dav og menn hans til Keglu, og hann herjai Filista, rak fna eirra burt og lagi fjlda eirra a velli. annig frelsai Dav , sem bjuggu Keglu.

6egar Abjatar Ahmeleksson fli til Davs, hafi hann me sr hkul.

7Sl var sagt fr v, a Dav vri kominn til Keglu. mlti Sl: "Gu hefir selt hann mr vald, v a hann hefir sjlfur byrgt sig inni me v a fara inn borg me hlium og slagbrndum." 8Og Sl stefndi llum lnum saman til hernaar til ess a fara til Keglu og gjra umst um Dav og menn hans.

9egar Dav frtti, a Sl sti svikrum vi sig, sagi hann vi Abjatar prest: "Kom hinga me hkulinn." 10Og Dav mlti: "Drottinn, sraels Gu! jnn inn hefir sannspurt, a Sl tli sr a koma til Keglu til ess a eya borgina mn vegna. 11Hvort munu Keglubar framselja mig hendur honum? Mun Sl koma hinga, eins og jnn inn hefir spurt? Drottinn, sraels Gu! Gjr a kunnugt jni num."

Drottinn svarai: "J, hann mun koma."

12 mlti Dav: "Hvort munu Keglubar framselja mig og menn mna hendur Sl?"

Drottinn svarai: "J, a munu eir gjra."

13 tk Dav sig upp og hans menn, um sex hundru manns, og eir lgu af sta fr Keglu og sveimuu vsvegar. En er Sl frtti, a Dav hefi fora sr burt fr Keglu, htti hann vi herfrina.


Sl eltir Dav Jdabyggum

14Dav hafist vi eyimrkinni uppi fjallvgjum, og hann hafist vi fjllunum Sfeyimrku. Og Sl leitai hans alla daga, en Gu gaf hann ekki hendur honum. 15Dav var hrddur, egar Sl lagi af sta til ess a skjast eftir lfi hans.

Dav var Hres Sfeyimrku. 16Og Jnatan, sonur Sls, tk sig upp og fr fund Davs Hres og hughreysti hann nafni Gus 17og sagi vi hann: "ttast ekki, v a Sl fair minn mun eigi hendur r festa, en munt vera konungur yfir srael, og mun g ganga r nstur. Sl fair minn veit og etta." 18Og eir gjru bir sttmla fyrir augliti Drottins. Og Dav var kyrr Hres, en Jnatan fr heim til sn.

19 komu Sftar til Sls Gbeu og sgu: "Veistu a Dav felur sig hj oss fjallvgjunum Hres, Hahaklahunum, sunnarlega Jdabyggum? 20Og ef ig n fsir, konungur, a koma anga, kom . Vort hlutverk verur a a framselja hann hendur konungi."

21Sl mlti: "Blessair su r af Drottni, fyrir a a r kenndu brjsti um mig. 22Fari n og taki enn vel eftir og kynni yur og komist sem fyrst a raun um, hvar hann heldur sig, v a mr hefir veri sagt, a hann s slgur mjg. 23Og njsni n og kynni yur ll au fylgsni, er hann kann a felast , og fri mr san rugga fregn af, og mun g me yur fara. Og ef hann er landinu, skal g leita hann uppi meal allra Jda sunda." 24 tku eir sig upp og fru undan Sl til Sf.

Dav var me mnnum snum Maoneyimrk, slttlendinu syst Jdabyggum. 25Og Sl fr a leita hans me mnnum snum. Sgu menn Dav fr v, og fr hann niur a hamrinum, sem er Maoneyimrk. Og er Sl heyri a, veitti hann Dav eftirfr inn Maoneyimrk. 26Sl og menn hans fru rumegin vi fjalli, en Dav og hans menn hinumegin vi a. Dav fltti sr n angist a komast undan Sl, en Sl og menn hans voru a v komnir a umkringja Dav og menn hans og taka hndum. 27En kom sendimaur til Sls og mlti: "Kom n skjtt, v a Filistar hafa brotist inn landi." 28 hvarf Sl aftur og lt af a elta Dav, en sneri mti Filistum. Fyrir v var s staur nefndur Askilnaarklettur.


Dav yrmir lfi Sls

24
1Dav fr aan og hafist vi uppi fjallvgjum vi Enged. 2Og egar Sl kom aftur r herfrinni mti Filistum, bru menn honum tindi og sgu: "Sj, Dav er Enged-eyimrk." 3 tk Sl rjr sundir manns, einvalali r llum srael, og lagi af sta til a leita Davs og hans manna austan Steingeitahmrum. 4Og hann kom a fjrbyrgjunum vi veginn. ar var hellir, og gekk Sl inn hann erinda sinna. En Dav og hans menn hfu lagst fyrir innst hellinum. 5 sgu menn Davs vi hann: "N er dagurinn kominn, s er Drottinn talai um vi ig: ,Sj, g mun gefa vin inn hendur r, svo a getir vi hann gjrt a, er r vel lkar.'" Og Dav st upp og snei leynilega lafi af skikkju Sls. 6En eftir sl samviskan Dav, a hann hafi snii lafi af skikkju Sls. 7Og hann sagi vi menn sna: "Drottinn lti a vera fjarri mr, a g gjri slkt vi herra minn, Drottins smura, a g leggi hnd hann, v a Drottins smuri er hann." 8Og Dav taldi menn sna harlega og leyfi eim ekki a rast Sl.

Sl st upp og gekk t r hellinum og fr leiar sinnar. 9 reis Dav upp og gekk t r hellinum og kallai eftir Sl: "Minn herra konungur!" leit Sl aftur, en Dav hneigi andlit sitt til jarar og laut honum. 10Og Dav sagi vi Sl: "Hv hlir tal eirra manna, sem segja: ,Sj, Dav situr um a vinna r mein'? 11Sj, n hefir sjlfur s, hversu Drottinn gaf ig mnar hendur dag hellinum. Og menn eggjuu mig a drepa ig, en g yrmdi r og hugsai me mr: ,g skal eigi leggja hendur herra minn, v a Drottins smuri er hann.' 12En lttu , fair, j lttu lafi af skikkju inni hendi mr. Af v, a g snei lafi af skikkju inni og drap ig ekki - af v mtt skynja og skilja, a g b eigi yfir illsku og svikum og a g hefi eigi syndga mti r. En situr um a ra mig af dgum. 13Drottinn dmi milli mn og n, og Drottinn hefni mn r, en hendur legg g ekki ig. 14Eins og gamalt mltki segir: ,Ills er af illum von,' en hendur legg g ekki ig. 15Hvern eltir sraelskonungur? Hvern ofskir ? Dauan hund, eina fl! 16Drottinn s dmari og dmi okkar milli og sji til og flytji ml mitt og reki rttar mns hendur r."

17egar Dav hafi mlt essum orum til Sls, kallai Sl: "Er a ekki n rdd, Dav sonur minn?" og Sl tk a grta hstfum. 18Og hann mlti til Davs: " ert rttltari en g, v a hefir gjrt mr gott, en g hefi gjrt r illt. 19Og hefir dag auki a ga, sem hefir ausnt mr, ar sem Drottinn seldi mig nar hendur, en drapst mig ekki. 20v a hitti einhver vin sinn, mun hann lta hann fara leiar sinnar frii? En Drottinn mun umbuna r ennan dag gu, fyrir a sem gjrir mr. 21Og sj, n veit g, a munt konungur vera og a konungdmur sraels mun stafestast inni hendi. 22Vinn mr v ei a v vi Drottin, a skulir ekki upprta nija mna eftir mig og ekki afm nafn mitt r tt minni." 23Og Dav vann Sl ei a v.

Fr Sl v nst heim til sn, en Dav og menn hans fru upp fjallvgi.


Daui Samels

25
1Samel d, og allur srael safnaist saman og syrgi hann, og var hann grafinn hj hsi snu Rama.


Dav og Abgail

Dav tk sig upp og fr ofan Maoneyimrk. 2En Maon var maur, er b tti Karmel. Hann var auugur mjg og tti rj sund saufjr og eitt sund geitur. Hann var a klippa saui sna Karmel. 3Maur essi ht Nabal og kona hans Abgail. Hn var kona vitur og fr snum, en hann maur harur og illur viureignar. Hann var af tt Kalebs.

4Og Dav frtti eyimrkinni, a Nabal vri a klippa saui sna. 5 sendi Dav tu sveina. Og Dav sagi vi sveinana: "Fari til Karmel og gangi fund Nabals og beri honum kveju mna 6og mli svo vi brur minn: Heill srt og heill s hsi nu og heill s llu, sem tt. 7N hefi g heyrt, a veri s a klippa saui na. Fjrhirar nir hafa me oss veri og vr hfum eim ekkert mein gjrt, enda hefir eim einskis vant ori allan ann tma, er eir hafa veri Karmel. 8Spyr sveina na, og munu eir segja r hi sanna. Lt v sveinana finna n augum num, v a htardegi erum vr komnir. Gef v jnum num og Dav syni num a, sem hefir fyrir hendi."

9egar sveinar Davs komu fund Nabals, fluttu eir honum ll essi or nafni Davs og gnuu san. 10En Nabal svarai jnum Davs og mlti: "Hver er Dav? Og hver er sason? Margir gjrast eir n rlarnir, sem strjka fr hsbndum snum. 11 g a taka brau mitt og vn og slturf mitt, sem g hefi sltra handa sauaklippurum mnum, og gefa a mnnum, sem g ekki einu sinni veit hvaan eru?"

12 sneru sveinar Davs lei og hurfu aftur og komu og fluttu honum ll essi or. 13 mlti Dav til sinna manna: "Gyri yur n, hver snu sveri!" Og eir gyrtu sig, hver snu sveri. San gyrtist og Dav snu sveri, og lgu eir n af sta undir forystu Davs, um fjgur hundru manns, en tv hundru uru eftir hj farangrinum.

14Einn af sveinum Nabals sagi Abgail, konu Nabals, fr essu og mlti: "Sj, Dav gjri sendimenn r eyimrkinni me kveju til hsbnda vors, en hann js yfir fryrum. 15Og menn essir hafa veri mjg gir vi oss. Oss hefir ekkert mein veri gjrt og oss hefir einskis vant ori allan ann tma, er vr hldum oss nlgt eim, mean vr vorum haganum. 16eir voru sem varnargarur kringum oss bi um ntur og daga allan ann tma, er vr hldum fnu til haga nlgt eim. 17Hygg n a og sj til, hva skalt gjra, v a gfa er bin hsbnda vorum og llu hsi hans, en hann er slkt hrakmenni, a ekki m vi hann mla."

18 br Abgail vi og tk tv hundru brau og tvo vnlegla, fimm tilreidda saui og fimm mla af bkuu korni, hundra rsnukkur og tv hundru fkjukkur og klyfjai me asna 19og sagi vi sveina sna: "Fari undan mr, sj, g kem eftir yur." En Nabal manni snum sagi hn ekki fr essu. 20Og er hn kom randi asna ofan fjalli og var hvarfi, sj, kom Dav me menn sna ofan mti henni, og rakst hn ar . 21En Dav hafi sagt: "J, til einskis hefi g varveitt allt, sem s maur tti eyimrkinni, svo a einskis var vant af llu, sem hann tti. Hann hefir launa mr gott me illu. 22Gu lti Dav gjalda ess n og sar, ef g lt eftir vera einn karlmann af llu v, sem hann , egar birtir morgun."

23En er Abgail s Dav, st hn sem skjtast niur af asnanum og fll fram sjnu sna fyrir Dav og laut til jarar. 24Og hn fll honum til fta og mlti: "Skin hvlir mr, herra minn! Leyf ambtt inni a tala vi ig og hl or ambttar innar. 25Skeyt eigi, herra minn, um hrakmenni etta, hann Nabal, v a hann ber nafn me rttu. Heimskingi heitir hann og heimskur er hann. En g, ambtt n, hefi ekki s sveinana, er , herra minn, sendir. 26Og n, herra minn, svo sannarlega sem Drottinn lifir, og svo sannarlega sem lifir og Drottinn hefir aftra r fr a thella bli og hefna n sjlfur, veri n vinir nir sem Nabal og allir eir, sem sitja um a gjra r illt, herra! 27Og gfu essa, sem erna n hefir frt r, herra minn, lt n gefa hana sveinunum, sem eru fylgd me r, herra minn! 28Fyrirgef afbrot ambttar innar, v a veita mun Drottinn herra mnum stafast hs, af v a herra minn heyir bardaga Drottins, og illt mun ekki finnast fari nu mean lifir. 29Og rsi einhver maur upp til ess a ofskja ig og sitja um lf itt, s lf herra mns bundi bundini lifandi manna hj Drottni, Gui num, en lfi vina inna eyti hann burt r slngvunni. 30Og egar Drottinn veitir r, herra minn, ll au gi, er hann hefir r heiti, og hefir skipa ig hfingja yfir srael, 31 mun a ekki vera r til steytingar n herra mnum a samviskubiti, a herra minn hafi thellt bli a orsakalausu og hefnt sn sjlfur. En egar Drottinn gjrir vel vi ig, herra minn, minnstu ambttar innar."

32 mlti Dav til Abgail: "Lofaur veri Drottinn, sraels Gu, sem sendi ig dag minn fund. 33Og blessu su hyggindi n og blessu srt sjlf, sem aftra hefir mr dag fr a baka mr blskuld og a hefna mn sjlfur. 34En svo sannarlega sem Drottinn, sraels Gu, lifir, sem varveitt hefir mig fr a gjra r illt, hefir eigi hraa r svo minn fund, myndi eigi nokkur af mnnum Nabals hafa bei morguns drepinn." 35Og Dav tk vi v af henni, sem hn fri honum, og sagi vi hana: "Far frii heim til n. Sj, g hefi hltt ml itt og veitt r bn na."

36egar Abgail kom til Nabals, hafi hann veislu hsi snu, sem konungsveisla vri. Var Nabal hinn ktasti og drukkinn mjg. Sagi hn honum ekkert, hvorki smtt n strt, fyrr en birti morguninn eftir. 37En um morguninn, er vman var runnin af Nabal, sagi kona hans honum ll essi tindi. d hjarta brjsti honum og hann var sem steinn. 38Og a eitthva tu dgum linum laust Drottinn Nabal, svo a hann d.

39egar Dav frtti, a Nabal vri dinn, mlti hann: "Lofaur s Drottinn, sem hefnt hefir svviru minnar Nabal og haldi hefir jni snum fr illu. En illsku Nabals hefir Drottinn lti honum sjlfum koll koma." Sendi Dav menn til Abgail ess erindis, a hann vill f hennar sr til eiginkonu.

40jnar Davs komu til Abgail Karmel og mltu svo til hennar: "Dav hefir sent oss inn fund ess erindis, a hann vill f n sr til eiginkonu." 41 st hn upp og hneigi andlit sitt til jarar og mlti: "Sj, ambtt n er ess albin a gjrast erna til ess a vo ftur jna herra mns." 42San bj Abgail sig skyndi og steig bak asna snum, svo og meyjar hennar fimm, r er me henni fru. Hn fr me sendimnnum Davs og var kona hans. 43Aknam fr Jesreel hafi Dav fengi sr til eiginkonu, og bar uru r konur hans. 44En Sl hafi gefi Mkal dttur sna, konu Davs, Palt Lassyni fr Gallm.


Dav yrmir lfi Sls ru sinni

26
1Sftar komu til Sls Gbeu og sgu: "Veistu, a Dav hefir fali sig Hahaklahunum, gegnt Jdabyggum?" 2 tk Sl sig upp og fr ofan Sfeyimrk og me honum rj sund manns, valdir menn af srael, til ess a leita Davs Sfeyimrk. 3Og Sl setti herbir snar Hahaklahunum, vi veginn gegnt Jdabyggum. En Dav hlt sig eyimrkinni. En er hann frtti, a Sl vri kominn eyimrkina til ess a elta hann, 4sendi Dav t njsnarmenn og fkk a vita me vissu, a Sl var kominn. 5 tk Dav sig upp og kom anga sem Sl hafi sett herbir snar. Og er Dav s, hvar Sl og Abner Nersson, hershfingi hans, hvldu - en Sl hvldi vagnborg og lismenn hans lgu tjldum snum umhverfis hann -, 6 kom hann a mli vi Akmelek Hetta og Absa Serjuson, brur Jabs, og sagi: "Hver vill fara me mr inn herbirnar til Sls?"

Absa mlti: "g skal fara me r." 7En er eir Dav og Absa komu a liinu um ntt, l Sl sofandi vagnborginni, og spjt hans var reki jru a hfi honum, en Abner og lismennirnir lgu kringum hann. 8 sagi Absa vi Dav: " dag hefir Gu selt vin inn hendur r. N mun g reka spjti gegnum hann og ofan jrina me einu lagi; eigi mun g urfa a leggja til hans tvisvar."

9En Dav sagi vi Absa: "Drep hann ekki, v a hver leggur svo hnd Drottins smura, a hann sleppi hj hegningu?" 10Og Dav mlti enn fremur: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir, vissulega mun annahvort Drottinn ljsta hann ea daua hans ber a hendi me nttrlegum htti, ea hann fer herna og fellur. 11Drottinn lti a vera fjarri mr a leggja hendur Drottins smura. En tak n spjti, sem er arna a hfi honum, og vatnssklina, og frum san." 12Og Dav tk spjti og vatnssklina a hfi Sls, og san fru eir leiar sinnar, en enginn s a og enginn var ess var og enginn vaknai, heldur voru eir allir sofandi, v a ungur svefn fr Drottni var siginn.

13 gekk Dav yfir h eina ar gegnt vi og nam ar staar allfjarri, svo a miki bil var milli eirra. 14 kallai Dav til lisins og Abners Nerssonar og mlti: "Hvort mtt heyra ml mitt, Abner?"

Abner svarai og sagi: "Hver ert , sem kallar til konungsins?"

15Dav sagi vi Abner: "Ert ekki karlmenni, og hver er inn lki srael? Hv hefir ekki vaka yfir herra num, konunginum? v a einn maur r liinu kom og tlai a drepa konunginn, herra inn. 16ar hefir r illa fari. Svo sannarlega sem Drottinn lifir, eru r daua verir fyrir a, a r hafi ekki vaka yfir herra yar, yfir Drottins smura. Og hygg n a, hvar spjt konungsins er og hvar vatnssklin er, sem st a hfi honum."

17En Sl ekkti mlrm Davs og mlti: "Er etta ekki mlrmur inn, Dav sonur minn?"

Dav svarai: "J, mlrmur minn er a, herra konungur!" 18Og Dav mlti: "Hv ofskir , herra minn, jn inn? Hva hefi g gjrt, og hva illt er minni hendi? 19Og hl v, minn herra konungur, ml jns ns. Hafi Drottinn egnt ig upp mti mr, lt hann finna ilm af frnarreyk, en ef menn hafa gjrt a, su eir blvair fyrir Drottni, ar sem eir hafa n flmt mig burt, svo a g m eigi halda hp me eign Drottins, me v a eir segja: ,Far , jna rum guum!' 20En lt eigi bl mitt falla jr langt burtu fr augliti Drottins, v a sraels konungur er lagur af sta til ess a n lfi mnu, eins og menn elta akurhnu fjllum."

21 mlti Sl: "g hefi syndga. Hverf aftur, Dav sonur minn, v a g skal aldrei framar gjra r mein, fyrst yrmdir lfi mnu dag. Sj, g hefi breytt heimskulega, og mr hefir mikillega yfirsst."

22Dav svarai og sagi: "Hr er spjt konungs, komi n einn af sveinunum hinga og ski a. 23En Drottinn umbunar hverjum manni rvendni hans og trfesti. Drottinn hafi gefi ig hendur mnar dag, en g vildi ekki leggja hendur Drottins smura. 24Og sj, eins og lf itt var mikilsvert mnum augum dag, svo veri og lf mitt mikilsvert augum Drottins, og hann virist a frelsa mig r llum nauum."

25Og Sl mlti til Davs: "Blessaur ver , Dav sonur minn. munt bi vera mikill framkvmdum og giftudrjgur."

San fr Dav leiar sinnar, en Sl sneri aftur heim til sn.


Dav Filistalandi

27
1Dav hugsai me sjlfum sr: "N fell g einhvern daginn fyrir hendi Sls. N er a r vnst, a g fori mr undan til Filistalands. gefst Sl upp vi a elta mig um allt sraelsland, og g slepp r greipum honum." 2San tk Dav sig upp og fr me au sex hundru manns, er me honum voru, yfir til Aks Makssonar, konungs Gat. 3Og Dav settist a hj Aks Gat, bi hann og menn hans, hver me sna fjlskyldu, Dav me bum konum snum: Aknam fr Jesreel og Abgail, er tt hafi Nabal Karmel. 4Og egar Sl frtti, a Dav vri flinn til Gat, htti hann a leita hans.

5Dav sagi vi Aks: "Hafi g fundi n augum num, lt f mr bsta einhverri borg landsins. Hv skal jnn inn ba hj r hfuborginni?" 6 fkk Aks honum Siklag ann sama dag. Fyrir v liggur Siklag enn dag undir Jda konunga. 7En s tmi, sem Dav bj Filistalandi, var eitt r og fjrir mnuir.

8Dav og menn hans fru herfr og gjru rs Gesrta, Grsta og Amalekta, v a eir bjuggu landinu, sem ni fr Telam alla lei til Sr og Egyptalands. 9Og egar Dav braust inn essi lnd, lt hann hvorki menn n konur lfi halda, en tk sauf og nautgripi, asna og lfalda og kli, sneri san vi og fr aftur til Aks. 10Og ef Aks spuri: "Hvar hafi r rist dag?" svarai Dav: " Jda sunnan til," ea: " suurland Jerahmeelta," ea: " suurland Kenta." 11En Dav lt hvorki menn n konur lfi halda til ess a flytja a til Gat, me v a hann hugsai: "au kynnu a segja eftir oss og taka svo til ora: Svo hefir Dav a fari." Og s var siur hans allan ann tma, sem hann bj Filistalandi. 12Og Aks tri Dav, me v a hann hugsai: "Honum er ekki lengur vrt hj j sinni srael, og fyrir v mun hann vinlega vera minni jnustu."

28
1 ann tma drgu Filistar saman her sinn og bjuggust a fara herna mti srael. Og Aks sagi vi Dav: "Vita skaltu, a verur a fara me mr leiangurinn, bi og menn nir."

2Dav svarai Aks: "N skalt f a reyna, hverju jnn inn fr orka." Og Aks sagi vi Dav: " skipa g ig hfuvr minn allar stundir."


Sl Endr

3Samel var dinn, og allur srael hafi syrgt hann og jara hann Rama, hans eigin borg. En Sl hafi gjrt landrka alla andasringamenn og spsagnamenn.

4N sfnuust Filistar saman og komu og settu herbir snar Snem. safnai Sl saman llum srael og setti herbir snar Gilbafjalli. 5En egar Sl s her Filista, var hann hrddur og missti minn. 6Sl gekk til frtta vi Drottin, en Drottinn svarai honum ekki, hvorki draumum n me rm n fyrir milligngu spmannanna. 7 sagi Sl vi jna sna: "Leiti fyrir mig a sringakonu, svo a g geti fari til hennar og leita frtta hj henni."

Og jnar hans sgu vi hann: " Endr er sringakona."

8Sl gjri sig torkennilegan og klddist dularbningi og lagi af sta og tveir menn me honum. eir komu til konunnar um ntt, og Sl sagi: "Lt andann sp mr og lt koma fram ann, er g nefni til vi ig."

9Konan svarai honum: "Sj, veist, hva Sl hefir gjrt, a hann hefir upprtt r landinu alla andasringamenn og spsagnamenn. Hv leggur snru fyrir mig til ess a deya mig?"

10 vann Sl henni ei vi Drottin og mlti: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir skal engin sk ig falla fyrir etta."

11 sagi konan: "Hvern viltu a g lti koma fram?"

Hann svarai: "Lt Samel koma fram fyrir mig."

12En er konan s Samel, hljai hn upp yfir sig. Og konan sagi vi Sl: "Hv hefir sviki mig? ert Sl."

13En konungurinn mlti til hennar: "Ver hrdd. En hva sr ?"

Og konan sagi vi Sl: "g s anda koma upp r jrinni."

14Hann sagi vi hana: "Hvernig er hann htt?"

Hn svarai: "Gamall maur stgur upp og er hjpaur skikkju."

skildi Sl, a a var Samel, og hneigi andlit sitt til jarar og laut honum.

15 sagi Samel vi Sl: "Hv hefir na mig og lti kalla mig fram?"

Sl mlti: "g er miklum nauum staddur. Filistar herja mig, og Gu er fr mr vikinn og svarar mr ekki lengur, hvorki fyrir milligngu spmannanna n draumum. Fyrir v lt g kalla ig, til ess a segir mr, hva g a gjra."

16Samel svarai: "Hv spyr mig , fyrst Drottinn er fr r vikinn og orinn vinur inn? 17Drottinn hefir vi ig gjrt, eins og hann hefir sagt fyrir minn munn. Drottinn hefir rifi fr r konungdminn og gefi hann rum, gefi Dav hann. 18Af v a hlddir ekki boi Drottins og framkvmdir ekki hans brennandi reii Amalek, fyrir v hefir Drottinn gjrt r etta dag. 19Og Drottinn mun og gefa srael samt r hendur Filista, og morgun munt og synir nir hj mr vera. Drottinn mun og gefa her sraels hendur Filista."

20 var Sl hrddur og fll endilangur til jarar, og hann skelfdist mjg af orum Samels. Hann var og magnrota, v a hann hafi eigi matar neytt allan daginn og alla nttina. 21Konan gekk n til Sls, og er hn s, hversu mjg hann var felmtsfullur, sagi hn vi hann: "Sj, ambtt n hefir hltt raustu inni, og g hefi lagt lf mitt httu, og g hefi gjrt a, sem bast mig um. 22Hl lka raust ambttar innar: g tla a fra r matarbita, og skalt eta, svo a r aukist rttur og getir fari leiar innar."

23En hann frist undan og sagi: "Eigi vil g eta." En er bi menn hans og konan lgu a honum, lt hann a orum eirra og st upp af glfinu og settist rmi. 24Og konan tti aliklf hsinu. Sltrai hn honum skyndi, tk mjl, hnoai a og bakai r v srar kkur. 25San bar hn a fyrir Sl og menn hans, og er eir hfu eti, tku eir sig upp og lgu af sta essa smu ntt.


Dav sni aftur til Filistalands

29
1Filistar drgu n saman allan her sinn hj Afek, en srael setti herbir snar vi lindina hj Jesreel. 2Og hfingjar Filista komu me hundru sn og sundir, og Dav og menn hans komu sastir me Aks. 3 sgu hfingjar Filista: "Hva eiga essir Hebrear hr a gjra?"

Aks sagi vi hfingja Filista: "a er Dav, hirmaur Sls konungs srael, sem n hefir me mr veri tv r, og hefi g ekki haft neitt t hann a setja fr eirri stundu, er hann gjrist minn maur, og allt fram ennan dag."

4Hfingjar Filista reiddust honum og sgu vi hann: "Lt manninn hverfa heim aftur. Fari hann sinn sta, ar sem hefir sett hann, en eigi skal hann me oss fara bardagann, svo a hann snist ekki mti oss orustunni. Me hverju gti hann betur n aftur hylli herra sns en me hfum essara manna? 5Var a ekki essi sami Dav, sem sungi var um vi dansinn:

Sl felldi sn sund
og Dav sn tu sund?"

6 lt Aks kalla Dav og sagi vi hann: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir ert rvandur, og g uni v vel, a gangir t og inn me mr herbunum, v a g hefi ekki ori neins ills var hj r fr eirri stundu, er komst til mn, og allt fram ennan dag, en hfingjunum er ekki um ig. 7Hverf v aftur og far frii, svo a gjrir ekki neitt a, sem hfingjum Filista mislkar."

8 sagi Dav vi Aks: "Hva hefi g gjrt, og hva hefir haft t jn inn a setja, fr eirri stundu, er g gjrist inn maur, og allt fram ennan dag, a g skuli ekki mega fara og berjast vi vini herra mns, konungsins?"

9Aks svarai og sagi vi Dav: "g veit, a ert mnum augum gur, sem vrir engill Gus, en hfingjar Filista segja: ,Eigi skal hann me oss fara bardagann.' 10Rs v rla morgun, samt mnnum herra ns, sem me r komu, og fari r anga sem g hefi sett yur, og tlau mr ekkert illt, v a vel er mr til n, - og rsi rla morgun og haldi af sta, egar birtir."

11Reis n Dav rla um morguninn og menn hans og lgu af sta heim aftur til Filistalands, en Filistar fru upp Jesreel.


Dav frelsar hertekna menn

30
1egar Dav og menn hans komu til Siklag rija degi, hfu Amalektar gjrt herhlaup Suurlandi og Siklag, unni Siklag og brennt hana. 2Hfu eir herteki konur og allt, sem henni var, bi smtt og strt. Engan mann hfu eir drepi, en haft flki burt me sr og fari san leiar sinnar. 3Og er Dav og menn hans komu til borgarinnar, sj, var hn brunnin, en konur eirra, synir og dtur hertekin.

4 tk Dav og lii, sem me honum var, a grta hstfum, uns eir voru uppgefnir a grta. 5Bar konur Davs hfu veri herteknar, Aknam fr Jesreel og Abgail, er tt hafi Nabal Karmel. 6Var Dav n mjg nauulega staddur, v a lii hafi vi or a grta hann, v a menn voru allir srhryggir vegna sona sinna og dtra. En Dav hressti sig upp Drottni, Gui snum.

7Og Dav sagi vi Abjatar prest, son Ahmeleks: "Fr mr hinga hkulinn." Og Abjatar fr me hkulinn til Davs. 8Og Dav gekk til frtta vi Drottin og mlti: " g a elta ennan rningjaflokk? Mun g n eim?"

Hann svarai honum: "Eltu , v a munt vissulega n eim og f bjarga." 9 lagi Dav af sta, hann og au sex hundru manns, sem hj honum voru, og eir komu a Besrlk. ar nmu eir staar, er eftir uru. 10Og Dav hlt fram me fjgur hundru manns, en tv hundru manns uru ar eftir, v a eir mttu eigi yfir Besrlk komast vegna reytu.

11 fundu eir egypskan mann ti vavangi og fru me hann til Davs, og eir gfu honum mat a eta og vatn a drekka. 12eir gfu honum snei af fkjukku og tvr rsnukkur, og t hann a og lifnai vi, v a hann hafi ekki mat eti n vatn drukki rj daga og rjr ntur. 13Og Dav sagi vi hann: "Hvers maur ert og hvaan ert ?"

Hann svarai: "g er egypskur sveinn, rll Amalekta nokkurs. Hsbndi minn skildi mig hr eftir, af v a g var sjkur fyrir rem dgum. 14Vr gjrum herhlaup suurland Kreta og land, sem liggur undir Jda, svo og suurland Kalebs, og Siklag brenndum vr upp."

15Og Dav sagi vi hann: "Viltu vsa mr lei til rningjaflokks essa?"

Hann svarai: "Vinn mr ei a v vi Gu a drepa mig ekki og framselja mig ekki hendur hsbnda mns, skal g vsa r lei til rningjaflokks essa." 16Og hann veitti eim leisgu anga.

Rnsmennirnir hfu dreifst um allt landi og tu og drukku og gjru sr glaan dag vegna hins mikla herfangs, sem eir hfu teki Filistalandi og Jdalandi. 17Og Dav bari eim fr v dgun og allt til kvelds og helgai banni, svo a enginn eirra komst undan, nema fjgur hundru sveinar, sem stigu bak lfldum og flu.

18ann veg ni Dav aftur llu v, sem Amalektar hfu rnt. Og bum konum snum bjargai Dav. 19 vantai ekkert, hvorki smtt n strt, hvorki herfang n sonu og dtur, n nokku a, er rnsmennirnir hfu rnt. Dav kom aftur me a allt. 20 tku eir alla sauina og nautin og leiddu fram fyrir hann og sgu: "etta er herfang Davs."

21En er Dav kom til eirra tv hundru manna, er gefist hfu upp, svo a eir mttu ekki fylgja honum, og fyrir v veri skildir eftir vi Besrlk, fru eir mti Dav og liinu, sem me honum var. Og er Dav kom me lii, heilsuu eir eim. 22 tku allir drengir og varmenni meal manna eirra, er me Dav hfu fari, til mls og sgu: "Fyrst eir fru ekki me oss, viljum vr ekki lta f neitt af herfanginu, sem vr hfum bjarga. m hver maur f konu sna og sonu. a mega eir taka me sr og fara san."

23En Dav sagi: "Breyti eigi svo, eftir a Drottinn hefir oss slkt t lti og varveitt oss og selt oss hendur rningjaflokk ann, sem oss hafi rist. 24Og hver mun vera yar mli essu efni? Nei, sama hlut og s fr, er bardagann fer, sama hlut skal og s f, sem verur eftir hj farangrinum. Allir skulu eir f jafnan hlut." 25Og vi a sat upp fr eim degi. Og hann gjri a a lgum og venju srael, og hefir a haldist fram ennan dag.

26egar Dav kom til Siklag, sendi hann ldungunum Jda, vinum snum, nokku af herfanginu me essari orsending: "Sj, etta er gjf yur til handa af herfangi vina Drottins." 27Smuleiis eim Betel, eim Ramot-Negeb, eim Jattr, 28eim Aroer, eim Sfmt, eim Estema, 29eim Rakal, eim borgum Jerahmeelta, eim borgum Kenta, 30eim Horma, eim Br Asan, eim Atak, 31eim Hebron, og til allra eirra staa, ar sem Dav hafi um fari me menn sna.


Daui Sls

31
1Filistar hfu lagt til orustu vi srael. Hfu sraelsmenn fli fyrir Filistum, og lgu margir fallnir Gilbafjalli. 2Filistar eltu Sl og sonu hans og felldu Jnatan, Abnadab og Malksa, sonu Sls. 3Var n gjr hr atlaga a Sl, og hfu nokkrir bogmannanna komi auga hann. Var hann mjg hrddur vi bogmennina. 4 sagi Sl vi skjaldsvein sinn: "Breg sveri nu og legg mig gegn me v, svo a umskornir menn essir komi ekki og fari hulega me mig." En skjaldsveinninn vildi ekki gjra a, v a hann var mjg hrddur. tk Sl sveri og lt fallast a. 5Og er skjaldsveinninn s, a Sl var dauur, lt hann og fallast sver sitt og d me honum. 6annig ltu eir lf sitt, Sl, synir hans rr og skjaldsveinn hans, allir ennan sama dag.

7Er sraelsmenn , eir er bjuggu hinumegin vi slttlendi og eir er bjuggu hinumegin Jrdanar, su, a sraelsmenn voru flnir, og Sl og synir hans fallnir, yfirgfu eir borgir snar og lgu fltta. Og Filistar komu og settust a eim.

8Daginn eftir komu Filistar a rna valinn. Fundu eir Sl og sonu hans rj fallna Gilbafjalli. 9Hjuggu eir af honum hfui og flettu hann herklum og gjru sendimenn um allt Filistaland til ess a flytja skurgoum snum og lnum gleitindin. 10Og eir lgu vopn hans hof Astrtu, en lk hans hengdu eir upp borgarmrinn Bet San.

11En er barnir Jabes Glea frttu, hvernig Filistar hfu fari me Sl, 12 tku sig til allir vopnfrir menn, gengu alla nttina og tku lk Sls og lk sona hans ofan af borgarmrnum Bet San. San hldu eir heim til Jabes og brenndu ar lkin. 13v nst tku eir bein eirra og grfu au undir tamarisktrnu Jabes og fstuu sj daga.



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997