SARI  SAMELSBK



Dav frttir daua Sls

1
1Eftir daua Sls, er Dav var heim kominn og hafi unni sigur Amalektum og hann hafi veri tvo daga um kyrrt Siklag, 2 kom skyndilega rija daginn maur r herbum Sls. Var hann rifnum klum og hafi ausi mold yfir hfu sr. Og er hann kom til Davs, fll hann til jarar og laut honum. 3Og Dav sagi vi hann: "Hvaan kemur ?"

Hann svarai honum: "g komst undan r herbum sraels."

4Dav sagi vi hann: "Hvernig hefir gengi? Seg mr a."

Hann svarai: "Lii er fli r orustunni, og margir r liinu eru lka fallnir og dauir. Lka eru eir Sl og Jnatan sonur hans dauir."

5 sagi Dav vi manninn, sem flutti honum tindin: "Hvernig veistu a, a eir Sl og Jnatan sonur hans eru dauir?"

6 svarai maurinn, sem flutti honum tindin: "Alveg af tilviljun kom g upp Gilbafjall. ar hitti g Sl. Studdist hann vi spjt sitt, en vagnar og riddarar voru hlum honum. 7Hann sneri sr vi, og er hann s mig, kallai hann mig, og g svarai: ,Hr er g.' 8Og hann sagi vi mig: ,Hver ert ?' g svarai: ,g er Amalekti.' 9 sagi hann vi mig: ,Kom hinga til mn og dey mig, v a mig sundlar, og er g enn me fullu fjri.' 10 gekk g til hans og vann honum, v a g vissi a hann gat ekki lifa eftir farir snar. Tk g krnuna af hfi honum og hringinn af armlegg hans og fri g r n, herra minn!" 11 reif Dav kli sn og reif au sundur. Svo gjru og allir menn, eir er me honum voru. 12Og eir syrgu og grtu og fstuu til kvelds sakir Sls og Jnatans sonar hans og sakir ls Drottins og hss sraels, af v a eir voru fallnir fyrir sveri.

13 sagi Dav vi manninn, sem flutti honum tindin: "Hvaan ert ?"

Hann svarai: "g er sonur hjblings nokkurs, sem er Amalekti."

14 sagi Dav vi hann: "Hvernig dirfist a hefja hnd til ess a drepa Drottins smura?" 15Og Dav kallai einn af sveinunum og mlti: "Kom hinga og drep hann." Og hann hj hann banahgg. 16En Dav mlti til hans: "Bl itt komi yfir hfu r! v a hefir sjlfur kvei upp dm yfir r, er sagir: ,g hefi deytt Drottins smura.'"


Sorgarlj Davs eftir Sl og Jnatan

17Dav orti etta sorgarkvi eftir Sl og Jnatan son hans, 18og hann bau a kenna Jda sonum Kvi um bogann. Sj, a er rita Bk hinna rttltu:

19 Prin n, srael, liggur vegin fjllum num.
En a hetjurnar skuli vera fallnar!

20 Segi ekki fr v Gat,
kunngjri a eigi Askalon-strtum,
svo a dtur Filista fagni eigi
og dtur umskorinna hlakki eigi.

21 r Gilbafjll,
eigi drjpi dgg n regn yur,
r svikalnd,
v a ar var snara burt skildi kappanna,
skildi Sls, sem eigi verur framar olu smurur.
22 Fr bli hinna vegnu,
fr feiti kappanna
hrfai bogi Jnatans ekki aftur,
og eigi hvarf sver Sls heim vi svo bi.

23 Sl og Jnatan, stugir og ljfir lfinu,
skildu eigi heldur dauanum.
eir voru rnum lttfrari,
ljnum sterkari.

24 sraels dtur,
grti Sl!
Hann skrddi yur skarlati yndislega,
hann festi gullskart klna yar.

25 En a hetjurnar skyldu falla bardaganum
og Jnatan liggja veginn hum num!
26 Srt trega g ig, brir minn Jnatan,
mjg varstu mr hugljfur!
st n var mr undursamlegri en stir kvenna.

27 En a hetjurnar skuli vera fallnar
og hervopnin gltu!



Dav


Jdamenn taka Dav til konungs

2
1Eftir etta spuri Dav Drottin essa lei: " g a fara til einhverrar af borgunum Jda?"

Drottinn svarai honum: "J."

sagi Dav: "Hvert g a fara?"

Hann svarai: "Til Hebron." 2 fr Dav anga, og me honum bar konur hans, r Aknam fr Jesreel og Abgail, er tt hafi Nabal Karmel. 3Dav lt og mennina, sem hj honum voru, fara, hvern me sna fjlskyldu, og eir settust a borgunum kringum Hebron. 4 komu Jdamenn til Hebron og smuru Dav til konungs yfir Jda hs.

N var Dav sagt svo fr: "barnir Jabes Glea hafa jara Sl." 5 gjri Dav menn fund banna Jabes Glea og lt segja vi : "Veri blessair af Drottni fyrir a, a r hafi snt etta krleiksverk herra yar Sl, a jara hann. 6Drottinn sni yur n krleika og trfesti. En g vil og yur gu launa, sakir ess a r gjru etta. 7Og veri n hughraustir og lti sj, a r su vaskir menn. v a Sl, herra yar, er dauur, enda hefir Jda hs smurt mig til konungs yfir sig."


Tv konungsrki: Norurrki (srael) og Suurrki (Jda)

8Abner Nersson, hershfingi Sls, tk sbset, son Sls, og fr me hann yfir til Mahanam 9og gjri hann a konungi yfir Glea, Assertum, Jesreel, Efram, Benjamn og yfir llum srael. 10sbset, sonur Sls, var fertugur, er hann var konungur yfir srael, og hann rkti tv r.

Jda hs eitt fylgdi Dav. 11Og tminn, sem Dav var konungur Hebron, yfir Jda hsi, var sj r og sex mnuir.


friur me srael og Jda

12Abner Nersson fr me jna sbsets, sonar Sls, fr Mahanam til Gbeon. 13Jab Serjuson fr og me jna Davs fr Hebron, og var fundur eirra vi Gbeontjrn, og settust eir snum megin hvorir vi tjrnina. 14 sagi Abner vi Jab: "Standi upp sveinar hvorra tveggja og leiki nokku til skemmtunar oss." Jab kva a svo skyldi vera. 15 stu eir upp og gengu fram eftir tlu: tlf fyrir Benjamns ttkvsl, fyrir sbset, son Sls, og tlf af jnum Davs. 16eir rifu hver annars koll og lgu sveri hver annars su, svo a eir fllu hver me rum. Var s staur kallaur Branda-akur, og er hann hj Gbeon.

17Tkst mjg hr orusta eim degi, og fr Abner og sraelsmenn halloka fyrir mnnum Davs. 18ar voru rr synir Serju, eir Jab, Absa og Asahel, en Asahel var frr fti sem skgargeitin haganum. 19Og Asahel rann eftir Abner og veik hvorki til hgri n vinstri, heldur elti hann einan. 20 sneri Abner sr vi og mlti: "Ert a , Asahel?" Hann kva svo vera. 21 sagi Abner vi hann: "Vk annahvort til hgri ea vinstri, og rst einhvern af sveinunum og tak hertygi hans." En Asahel vildi ekki lta af a elta hann. 22 mlti Abner aftur vi Asahel: "Lt af a elta mig! Hv skyldi g leggja ig a velli? Hvernig gti g liti upp Jab brur inn?" 23En hann vildi ekki af lta. lagi Abner spjtinu aftur fyrir sig kvi honum, svo a t gekk um baki, og fll hann dauur niur ar sem hann st. En allir eir, er komu anga sem Asahel hafi falli niur dauur, nmu staar.

24Jab og Absa eltu Abner, og er sl gekk undir, voru eir komnir til Gbeat Amma, sem liggur fyrir austan Ga, leiinni til Gbeonbygga. 25 sfnuust Benjamntar saman til lis vi Abner og uru einn flokkur, og nmu eir staar efst uppi h einni. 26 kallai Abner til Jabs og mlti: " sveri sfellt a eya? Veistu eigi, a beisk munu vera endalokin? Hversu lengi tlar a draga a segja liinu a lta af a elta brur sna?"

27Jab svarai: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir, hefir ekki tala, hefi lii ekki lti af a elta brur sna fyrr en morgun." 28San eytti Jab lurinn, og nam allt lii staar og lt af a elta srael og htti a berjast.

29En Abner og menn hans fru yfir Jrdandalinn alla ntt, fru v nst yfir Jrdan og gengu ll rengslin og komust til Mahanam.

30Er Jab hafi lti af a elta Abner, safnai hann saman llu liinu, og vantai aeins ntjn manns af mnnum Davs og Asahel, 31en menn Davs hfu lagt a velli rj hundru og sextu manns af Benjamntum, af mnnum Abners. 32En Asahel tku eir og jruu hann hj fur hans Betlehem. v nst hlt Jab og menn hans fram ferinni alla nttina og komu til Hebron dgun.

3
1egar friurinn milli Sls hss og Davs hss tk a gjrast langvinnur, efldist Davs hs meir og meir, en Sls hsi hnignai meir og meir.


Synir Davs

2Dav fddust synir Hebron: Frumgetinn sonur hans var Amnon, me Aknam fr Jesreel. 3Annar sonur hans var Kleab, me Abgail, er tt hafi Nabal Karmel, hinn riji Absalon, sonur Maku, dttur Talma, konungs Gesr, 4hinn fjri Adna, sonur Haggtar, hinn fimmti Sefatja, sonur Abtalar, 5og hinn sjtti Jitream, me Eglu, konu Davs. essir fddust Dav Hebron.


Abner gengur li me Dav

6Mean friurinn st milli Sls hss og Davs hss, var Abner flugur fylgismaur Sls hss.

7Sl hafi tt hjkonu, er Rispa ht og var Ajasdttir. Og sbset, sonur Sls, sagi vi Abner: "Hv hefir gengi eina sng me hjkonu fur mns?" 8Abner reiddist mjg orum sbsets og mlti: "Er g s hundshaus, a g haldi me Jda? Enn dag ausni g elsku hsi Sls, fur ns, vandamnnum hans og vinum, og g hefi ekki framselt ig hendur Davs, og sakar mig dag um konuml. 9Gu gjri mr a, er hann vill, n og sar: Eins og Drottinn hefir svari Dav, svo skal g vi hann gjra: 10flytja konungdminn fr hsi Sls og reisa hsti Davs yfir srael og Jda, fr Dan til Beerseba." 11Hinn gat ekki svara Abner einu ori af hrslu vi hann.

12 gjri Abner sendimenn fund Davs Hebron me essa orsending: "Hvers er landi?" Og: "Gjr sttmla vi mig, mun g veita r fulltingi til a sna llum srael til fylgis vi ig."

13Dav svarai: "Gott og vel, g vil gjra sttmla vi ig. En eins krefst g af r: skalt ekki lta sjnu mna fyrr en frir mr Mkal, dttur Sls, er kemur til ess a lta sjnu mna." 14Og Dav gjri sendimenn fund sbsets, sonar Sls, me orsending: "F mr konu mna Mkal, er g festi mr fyrir hundra filistayfirhir." 15 sendi sbset og lt taka hana fr manni hennar, Paltel Lassyni. 16Og maur hennar fylgdi henni me miklum grti til Bahrm. sagi Abner vi hann: "Faru n heim aftur!" Fr hann aftur heim.

17Abner hafi tt tal vi ldunga sraels og sagt: "r hafi egar fyrir lngu skt ess, a Dav yri konungur yar. 18Lti n af v vera, v a Drottinn hefir sagt vi Dav: ,Fyrir hnd Davs, jns mns, mun g frelsa l minn srael af hendi Filista og af hendi allra vina eirra.'" 19Abner kom og a mli vi Benjamnta. v nst hlt Abner fund Davs Hebron til ess a segja honum fr, hversu srael og allt Benjamns hs vildi allt vera lta.

20En er Abner kom til Davs Hebron og me honum tveir tigir manna, gjri Dav Abner veislu og mnnunum, sem me honum voru. 21 sagi Abner vi Dav: "g vil taka mig til og fara og safna llum srael utan um herra minn, konunginn, til ess a eir gjri sttmla vi ig, og verir konungur yfir llum eim, sem n sla girnist." San lt Dav Abner burt fara frii.


Abner myrtur

22Rtt essu komu menn Davs og Jab heim r rnsfer, og fluttu eir me sr miki herfang. En Abner var ekki hj Dav Hebron, v a hann hafi lti hann burt fara frii. 23egar Jab n kom og allur herinn, sem me honum var, fru menn Jab essi tindi: "Abner Nersson kom hinga konungs fund, og hann lt hann fara aftur burt frii." 24 gekk Jab fyrir konung og mlti: "Hva hefir gjrt? Abner hefir komi hinga til n! Hv lst hann frjlsan brott fara? 25Veistu ekki, a Abner Nersson hefir komi til ess a fleka ig og til ess a vera vsari um htterni itt og f vitneskju um allt, sem hefir fyrir stafni?"

26Og er Jab var genginn t fr Dav, sendi hann menn eftir Abner, og eir komu me hann aftur fr Srabrunni. Dav vissi ekki af essu. 27En er Abner var aftur kominn til Hebron, veik Jab honum eintal afsis borgarhliinu og lagi hann ar kviinn, svo a hann bei bana af - til hefnda fyrir vg Asahels brur sns. 28En er Dav sar frtti a, sagi hann: "Saklaus er g og mitt rki fyrir Drottni a eilfu af bli Abners Nerssonar! 29Komi a yfir hfu Jabs og yfir alla tt hans! Aldrei veri tt Jabs eirra vant, er rennsli hafa og lkrir eru, sem ganga vi hkju, falla fyrir sveri ea vantar brau!" 30En Jab og Absa brir hans myrtu Abner, af v a hann hafi drepi Asahel brur eirra hj Gbeon bardaga.

31Og Dav sagi vi Jab og allt flki, sem hj honum var: "Rfi kli yar og gyrist hrusekk og gangi kveinandi fyrir Abner!" En Dav konungur gekk eftir lkbrunum. 32Og eir jruu Abner Hebron, og hf konungur grt vi grf Abners, og allur lurinn grt lka. 33Og konungur orti essi sorgarlj eftir Abner:

Var Abner a deyja daua guleysingjans?
34 Hendur nar voru ekki bundnar,
og ftur nir voru ekki fjtrair.
ert fallinn, eins og menn falla fyrir ningum.

grt allur lurinn enn meira yfir honum.

35Allur lurinn kom og vildi f Dav til a neyta matar mean enn var dagur, en Dav sr og mlti: "Gu lti mig gjalda ess n og sar, ef g smakka brau ea nokku anna fyrir slarlag." 36Allur lurinn tk eftir v og lkai eim a vel. Reyndar lkai llum lnum vel allt a, sem konungurinn gjri. 37Og allt flki og allur srael sannfrist um a eim degi, a konungur vri ekki valdur a vgi Abners Nerssonar. 38Konungur mlti og vi menn sna: "Viti r ekki, a hfingi og mikill maur er dag fallinn srael? 39En g m mn enn ltils, tt g s smurur til konungs, og essir menn, Serjusynir, eru mr yfirsterkari. Drottinn gjaldi eim, sem ningsverki hefir unni, svo sem hann skili fyrir ningsverk sitt!"


Daui sbsets

4
1Er sbset sonur Sls frtti, a Abner vri dauur Hebron, fllust honum hendur, og allur srael var ttasleginn.

2sbset sonur Sls hafi tvo menn hj sr, foringja fyrir rnsflokkum. Ht annar eirra Baana, en hinn Rekab. eir voru synir Rimmns fr Beert, af kyntti Benjamns, v a Beert telst me Benjamn. 3En Beertbar voru flnir til Gittam, og hafa eir veri ar sem hjblingar fram ennan dag.

4Jnatan, sonur Sls, tti son lama bum ftum. Hann var fimm vetra gamall, egar fregnin kom um Sl og Jnatan fr Jesreel. tk fstra hans hann og fli, en ofboinu, er hn fli, fll hann og var lami. Hann ht Mefbset.

5Synir Rimmns fr Beert, eir Rekab og Baana, lgu af sta og komu, er heitast var dags, hs sbsets. Hafi hann lagt sig um midegi. 6En stlkan, sem dyranna gtti, hafi veri a hreinsa hveiti, og hafi hana syfja og var hn sofandi. eir Rekab og Baana brir hans lddust v inn.

7Og er eir komu inn hsi, l sbset hvlu sinni svefnhsi snu. En eir bru vopn hann og unnu honum og hjuggu af honum hfui. v nst tku eir hfu hans og hldu fram alla nttina veginn yfir Jrdandalinn. 8Og eir fru Dav Hebron hfui af sbset og mltu vi konunginn: "Hr er hfu sbsets, sonar Sls, vinar ns, sem sat um lf itt. Drottinn hefir n lti herra mnum, konunginum, vera hefndar aui Sl og nijum hans."

9Dav svarai Rekab og Baana brur hans, eim sonum Rimmns fr Beert, og mlti til eirra: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir, s er frelsa hefir lf mitt r llum nauum: 10ann mann, sem fri mr tindin: ,Sj, Sl er dauur!' og hugist fra mr gleitindi, hann lt g handtaka og drepa Siklag og galt honum ann veg sgulaunin. 11Og egar illir menn n hafa myrt saklausan mann hvlu sinni hans eigin hsi, skyldi g ekki miklu fremur krefjast bls hans af ykkar hendi og afm ykkur af jrinni?" 12San bau Dav sveinum snum a drepa . eir gjru svo og hjuggu af eim hendur og ftur og hengdu upp hj tjrninni Hebron. En hfu sbsets tku eir og jruu a grf Abners Hebron.


sraelsmenn taka Dav til konungs

5
1Allar ttkvslir sraels komu til Davs Hebron og sgu: "Sj, vr erum hold itt og bein! 2egar um langa hr, mean Sl var konungur yfir oss, hefir veri fyrir srael, bi egar hann lagi af sta str og egar hann kom heim. Auk ess hefir Drottinn vi ig sagt: , skalt vera hirir jar minnar sraels, og skalt vera hfingi yfir srael!'"

3Allir ldungar sraels komu til konungsins Hebron, og Dav konungur gjri vi sttmla Hebron, frammi fyrir augliti Drottins, og eir smuru Dav til konungs yfir srael.

4rjtu ra gamall var Dav, er hann var konungur, og fjrutu r rkti hann. 5 Hebron rkti hann sj r og sex mnui yfir Jda, og Jersalem rkti hann rjtu og rj r yfir llum srael og Jda.


Dav tekur Jersalem

6Konungur og menn hans fru til Jersalem mti Jebstum, sem bjuggu v hrai. Jebstar sgu vi Dav: " munt eigi komast hr inn, heldur munu blindir menn og haltir reka ig burt." Me v ttu eir vi: "Dav mun ekki komast hr inn." 7En Dav tk vgi Son, a er Davsborg.

8Dav sagi eim degi: "Hver sem vill vinna sigur Jebstum, skal fara um gngin til ess a komast a ,eim hltu og blindu', sem Dav hatar slu sinni." aan er komi mltki: "Blindir og haltir komast ekki inn musteri."

9v nst settist Dav a vginu, og nefndi hann a Davsborg. Hann reisti og vggiringar umhverfis, fr Mill og aan inn vi. 10Og Dav efldist meir og meir, og Drottinn, Gu allsherjar, var me honum.

11Hram, konungur Trus, gjri menn fund Davs og sendi honum sedrustr, trsmii og steinhggvara, og reistu eir hll handa Dav. 12Og Dav kannaist vi, a Drottinn hefi stafest konungdm hans yfir srael og eflt konungsrki hans fyrir sakir jar sinnar sraels.


Synir Davs fddir Jersalem

13Dav tk sr enn hjkonur og konur Jersalem, eftir a hann var farinn burt fr Hebron, og Dav fddust enn synir og dtur.

14etta eru nfn eirra sona, sem honum fddust Jersalem: Samma, Sbab, Natan, Salmon, 15Jbhar, Elsa, Nefeg, Jafa, 16Elsama, Eljada og Elfelet.


Dav sigrar Filista

17egar Filistar heyru a Dav vri smurur til konungs yfir srael, lgu eir af sta a leita Davs. Og er Dav frtti a, fr hann ofan fjallvgi. 18Og Filistar komu og dreifu sr um Refamdal. 19 gekk Dav til frtta vi Drottin og sagi: " g a fara mti Filistum? Munt gefa hendur mr?"

Drottinn svarai Dav: "Far , v a g mun vissulega gefa Filista hendur r."

20 fr Dav til Baal Perasm. Og Dav vann ar sigur eim og sagi: "Drottinn hefir skola burt vinum mnum fyrir mr, eins og egar vatn ryur sr rs." Fyrir v var s staur nefndur Baal Perasm. 21En eir ltu ar eftir skurgo sn, og Dav og menn hans tku au.

22Filistar komu aftur og dreifu sr um Refamdal. 23 gekk Dav til frtta vi Drottin, og hann svarai: "Far eigi mti eim. Far bug og kom a baki eim og r fram undan bakatrjnum. 24Og egar heyrir yt af fer krnum bakatrjnna, skalt hraa r, v a fer Drottinn fyrir r til ess a ljsta her Filista." 25Og Dav gjri eins og Drottinn bau honum og vann sigur Filistum fr Geba alla lei til Geser.


Sttmlsrkin ginnheilg

6
1Dav safnai enn saman llu einvalalii srael, rjtu sund manns. 2San tk Dav sig upp og lagi af sta me allt a li, sem hj honum var, til Baala Jda til ess a flytja aan rk Gus, sem kennd er vi nafn Drottins allsherjar, hans sem situr uppi yfir kerbunum. 3Og eir ku rk Gus njum vagni og tku hana r hsi Abnadabs, v er st hinni, og stru eir ssa og Ahj, synir Abnadabs, vagninum. 4ssa gekk me rk Gus, en Ahj gekk fyrir rkinni. 5Og Dav og allt sraels hs dansai fyrir Drottni af llum mtti, me sng, ggjum, hrpum, bumbum, bjllum og sklabumbum.

6En er eir komu a reskivelli Nakns, greip ssa hendinni rk Gus og hlt fast hana, v a slaka hafi veri taumhaldinu vi akneytin. 7 upptendraist reii Drottins gegn ssa, og Gu laust hann ar, af v a hann hafi gripi hendi sinni rkina, og d hann ar hj rk Gus. 8En Dav fll a ungt, a Drottinn hafi losti ssa svo hart, og hefir essi staur veri nefndur Peres ssa allt fram ennan dag.

9Dav var hrddur vi Drottin eim degi og sagi: "Hvernig m rk Drottins komast til mn?" 10Og Dav vildi ekki flytja rk Drottins til sn Davsborg, heldur sneri hann me hana til hss be Edms Gat. 11Og rk Drottins var san hsi be Edms Gat rj mnui, og Drottinn blessai be Edm og allt hans hs.


Sttmlsrkin flutt til Jersalem

12En er Dav konungi komu au tindi: "Drottinn hefir blessa hs be Edms og allt, sem hann , sakir Gus arkar," lagi Dav af sta og stti rk Gus hs be Edms og flutti hana til Davsborgar me fgnui. 13Og er eir, sem bru rk Drottins, hfu gengi sex skref, frnai hann nauti og aliklfi. 14Og Dav dansai af llum mtti fyrir Drottni, og var Dav gyrtur lnhkli. 15Og Dav og allt sraels hs flutti rk Drottins upp me fagnaarpi og lurhljmi.

16En er rk Drottins kom Davsborg, leit Mkal, dttir Sls, t um gluggann, og er hn s Dav konung vera a hoppa og dansa fyrir Drottni, fyrirleit hn hann hjarta snu.

17eir fluttu rk Drottins inn og settu hana sinn sta tjaldi v, sem Dav hafi reisa lti yfir hana, og Dav fri brennifrnir frammi fyrir Drottni og heillafrnir. 18Og er Dav hafi frt brennifrnina og heillafrnirnar, blessai hann linn nafni Drottins allsherjar. 19Hann thlutai og llu flkinu, llum mg sraels, bi krlum og konum, hverjum fyrir sig einni braukku, einu kjtstykki og einni rsnukku. San fr allur lurinn burt, hver heim til sn.

20En er Dav kom heim til ess a heilsa flki snu, gekk Mkal, dttir Sls, mti honum og mlti: "Tgulegur var sraelskonungurinn dag, ar sem hann berai sig dag augsn ambtta jna sinna, eins og egar einhver af argasta skrlnum berar sig!"

21 sagi Dav vi Mkal: "Fyrir Drottni vil g dansa. Hann hefir teki mig fram yfir fur inn og fram yfir allt hans hs og skipa mig hfingja yfir l Drottins, yfir srael, og fyrir Drottni vil g leika 22og ltillkka mig enn meir en etta og lta smum augum sjlfan mig. En me ambttunum, sem talair um, hj eim mun g vera vegsamlegur."

23Mkal, dttir Sls, var barnlaus til dauadags.


Fyrirheit um varandi konungdm

7
1Svo bar til, er konungur sat hll sinni - en Drottinn hafi veitt honum fri fyrir llum vinum hans allt kring -, 2a konungur sagi vi Natan spmann: "Sj, g b hll af sedrusvii, en rk Gus br undir tjalddk."

3Natan svarai konungi: "Far og gjr allt, sem r er hug, v a Drottinn er me r."

4En hina smu ntt kom or Drottins til Natans, svohljandi: 5"Far og seg jni mnum Dav: Svo segir Drottinn:

tlar a reisa mr hs til a ba ? 6g hefi ekki bi hsi, san g leiddi sraelsmenn t af Egyptalandi, allt fram ennan dag, heldur feraist g tjaldi og b. 7Alla stund, er g hefi um fari meal sraelsmanna, hefi g sagt nokkurt or tt vi nokkurn af dmurum sraels, er g setti til a vera hira ls mns, sraels: ,Hv reisi r mr ekki hs af sedrusvii?' 8N skalt svo segja jni mnum Dav: Svo segir Drottinn allsherjar:

g tk ig r haglendinu, fr hjarmennskunni, og setti ig hfingja yfir l minn, srael. 9g hefi veri me r llu, sem hefir teki r fyrir hendur, og upprtt alla vini na fyrir r. g mun gjra nafn itt sem nafn hinna mestu manna, sem jrinni eru, 10og f l mnum srael sta og grursetja hann ar, svo a hann geti bi snum sta og geti veri ruggur framvegis. Ningar skulu ekki j hann framar eins og ur, 11fr v er g setti dmara yfir l minn srael, og g vil veita r fri fyrir llum vinum num. Og Drottinn boar r, a hann muni reisa r hs. 12egar vi n er ll og leggst hj ferum num, mun g hefja son inn eftir ig, ann er fr r kemur, og stafesta konungdm hans. 13Hann skal reisa hs mnu nafni, og g mun stafesta konungsstl hans a eilfu. 14g vil vera honum fair, og hann skal vera mr sonur, svo a tt honum yfirsjist, mun g hirta hann me manna vendi og manns barna hggum, 15en miskunn mna mun g ekki fr honum taka, eins og g tk hana fr fyrirrennara num. 16Hs itt og rki skal stugt standa fyrir mr a eilfu. Hsti itt skal vera bifanlegt a eilfu."

17Natan flutti Dav ll essi or og sagi honum sn essa alla.


Bn Davs

18 gekk Dav konungur inn og settist niur frammi fyrir Drottni og mlti: "Hver er g, Drottinn Gu, og hva er hs mitt, a skulir hafa leitt mig til essa? 19Og r ngi a eigi, Drottinn Gu, heldur hefir og fyrirheit gefi um hs jns ns langt fram aldir, og a meira a segja mannlegan htt, Drottinn Gu. 20En hva m Dav enn vi ig mla? ekkir sjlfur jn inn, Drottinn Gu! 21Sakir jns ns og a num vilja hefir gjrt etta, a boa jni num alla essa miklu hluti. 22Fyrir v ert mikill, Drottinn Gu, v a enginn er sem , og enginn er Gu nema samkvmt llu v, er vr hfum heyrt me eyrum vorum. 23Og hvaa j nnur jrinni jafnast vi na j, srael, a Gu hafi framgengi og endurleyst hana sr a eignarl og afla sr frgar? gjrir fyrir essa miklu hluti og hrilegu, a stkkva burt jum og guum eirra undan nu flki, sem hafir endurleyst af Egyptalandi. 24 hefir gjrt l inn srael a num l um aldur og vi, og , Drottinn, gjrist Gu eirra.

25Og lt , Drottinn Gu, fyrirheit a, er hefir gefi um jn inn og um hs hans, stugt standa um aldur og vi, og gjr svo sem hefir heiti. 26 mun nafn itt miki vera a eilfu og hlja svo: Drottinn allsherjar, Gu yfir srael - og hs jns ns Davs mun stugt standa fyrir r. 27v a , Drottinn allsherjar, Gu sraels, hefir birt jni num etta: ,g mun reisa r hs.' Fyrir v hafi jnn inn djrfung til a bera essa bn fram fyrir ig.

28Og n, Drottinn Gu, ert Gu og n or eru sannleikur, og hefir gefi jni num etta drlega fyrirheit. 29Virst n a blessa hs jns ns, svo a a s til a eilfu fyrir nu augliti. v a , Drottinn Gu, hefir fyrirheit gefi, og fyrir blessun na mun hs jns ns blessa vera a eilfu."


Hernaur Davs gegn ngrannajum

8
1Eftir etta vann Dav sigur Filistum og braut undir sig og tk tauma hfustaarins r hndum Filista.

2Hann vann og sigur Mabtum og mldi me va, a er a segja, hann lt leggjast niur jrina og mldi tvo vai til lflts og eina valengd til a halda lfi. annig uru Mabtar skattskyldir egnar Davs.

3Dav vann og sigur Hadadeser Rehbssyni, konungi Sba, er hann fr leiangur til a n aftur rki vi Efrat. 4Vann Dav af honum eitt sund og sj hundru riddara og tuttugu sundir ftgngulis. Lt Dav skera sundur hsinarnar llum strshestunum og hlt aeins hestum fyrir hundra strsvagna eftir.

5Og er Srlendingar fr Damaskus komu til lis vi Hadadeser, konung Sba, felldi Dav tuttugu og tv sund manns af Srlendingum. 6Og Dav setti landstjra Srlandi, v er kennt er vi Damaskus, og uru Srlendingar skattskyldir egnar Davs. annig veitti Drottinn Dav sigur, hvert sem hann fr. 7Dav tk og hina gullnu skjldu, er jnar Hadadesers hfu bori, og flutti til Jersalem. 8Auk ess tk Dav konungur afar miki af eir Beta og Bertaj, borgum Hadadesers.

9egar T, konungur Hamat, frtti a Dav hefi lagt a velli allan her Hadadesers, 10 sendi T Hadram son sinn fund Davs konungs til ess a heilsa hann og rna honum heilla, er hann hafi barist vi Hadadeser og unni sigur honum - v a T tti frii vi Hadadeser -, og hafi hann me sr gripi af silfri, gulli og eiri. 11Gripina helgai Dav konungur einnig Drottni, samt silfri v og gulli, er hann hafi helga fr llum eim jum, er hann hafi undiroka: 12fr Edm, Mab, Ammntum, Filistum, Amalek og af herfangi Hadadesers Rehbssonar, konungs Sba.

13Dav jk orstr sinn, er hann sneri aftur og hafi unni sigur Srlendingum, me v a vinna sigur Edmtum Saltdalnum, tjn sund manns. 14Og hann setti landstjra Edm. Um allt Edm setti hann landstjra, og annig uru allir Edmtar egnar Davs. En Drottinn veitti Dav sigur, hvert sem hann fr.

15Dav rkti yfir llum srael og lt alla j sna njta laga og rttar.


Skr um embttismenn Davs

16Jab Serjuson var fyrir hernum, og Jsafat Ahlsson var rkisritari. 17Sadk Ahtbsson og Ahmelek Abjatarsson voru prestar og Seraja kanslari. 18Benaja Jjadason var fyrir Kretum og Pletum, og synir Davs voru prestar.



Hirsaga Davs
(2S 9.-20. kap., 1 Kon 1.-2. kap.)


Dav og Mefbset

9
1Dav sagi: "Er n nokkur maur eftir orinn af hsi Sls? Honum vil g miskunn ausna fyrir sakir Jnatans."

2Af hsi Sls var til maur, er Sba ht. Hann var kallaur fund Davs. Og konungur sagi vi hann: "Ert Sba?"

Hann svarai: "inn jnn!"

3 mlti konungur: "Er nokkur eftir af hsi Sls, a g megi ausna honum miskunn Gus?"

Sba sagi vi konung: "Enn er lfi sonur Jnatans og er lami bum ftum."

4 sagi konungur vi hann: "Hvar er hann?"

Sba sagi vi konung: "Hann er hsi Makrs Ammelssonar Ldebar." 5 sendi Dav konungur og lt skja hann hs Makrs Ammelssonar Ldebar.

6Og Mefbset Jnatansson, Slssonar, gekk fyrir Dav, fll fram sjnu sna og laut honum. Og Dav sagi: "Mefbset!"

Hann svarai: "Hr er jnn inn."

7 mlti Dav til hans: "Ver hrddur, v a g vil ausna r miskunn fyrir sakir Jnatans, fur ns, og f r aftur allar jareignir Sls forfur ns, og skalt jafnan eta vi mitt bor."

8 laut hann og mlti: "Hva er jnn inn ess, a skiptir r af dauum hundi, eins og mr?"

9San kallai konungur Sba, jn Sls, og mlti til hans: "Allt sem Sl tti, og allt sem hs hans tti gef g syni herra ns. 10Skalt n yrkja landi fyrir hann samt sonum num og rlum og hira af v, svo a sonur herra ns hafi fu og megi eta. En Mefbset, sonur herra ns, skal jafnan eta vi mitt bor." Og Sba tti fimmtn sonu og tuttugu rla.

11Sba sagi vi konung: "jnn inn mun gjra a llu svo sem minn herra konungurinn hefir boi jni snum." Og Mefbset t vi bor Davs, svo sem vri hann einn konungssona. 12Mefbset tti ungan son, sem Mka ht. Allir sem bjuggu hsi Sba, voru jnar Mefbsets. 13En Mefbset bj Jersalem, v a hann t jafnan vi bor konungs. Hann var haltur bum ftum.


friur vi Ammnta og Srlendinga

10
1Eftir etta bar svo til, a konungur Ammnta d, og tk Hann sonur hans rki eftir hann. 2 sagi Dav: "g vil sna Hann Nahassyni vinttu, eins og fair hans sndi mr vinttu." San sendi Dav jna sna til a hugga hann eftir furmissinn.

En er jnar Davs komu land Ammnta, 3 sgu hfingjar Ammnta vi Hann, herra sinn: "Hyggur , a Dav vilji heira fur inn, er hann gjrir menn inn fund til a hugga ig? Mun Dav ekki hafa sent jna sna inn fund til ess a njsna borginni og kanna hana og kollvarpa henni san?"

4 lt Hann taka jna Davs og raka af eim hlft skeggi og skera af eim klin til hlfs, upp jhnappa, og lt san fara. 5Dav voru sg essi tindi, og sendi hann menn mti eim, - v a mennirnir voru mjg svvirtir -, og konungur lt segja eim: "Veri Jerk, uns skegg yar er vaxi, og komi san heim aftur."

6En er Ammntar su, a eir hfu gjrt sig illa okkaa hj Dav, sendu eir menn og tku mla Srlendinga fr Bet Rehb og Srlendinga fr Sba, tuttugu sundir ftgngulis, svo og konunginn Maaka me sund manns, og tlf sund manns fr Tb. 7En er Dav frtti a, sendi hann Jab af sta me allan herinn, a er a segja kappana. 8Ammntar fru og t og fylktu lii snu fyrir utan borgarhlii, en Srlendingarnir fr Sba og Rehb, svo og mennirnir fr Tb og Maaka, stu ti vavangi einir sr.

9En er Jab s, a honum var binn bardagi bi a baki og a framan, valdi hann r llu einvalalii sraels og fylkti v mti Srlendingum. 10Hitt lii fkk hann Absa brur snum, og fylkti hann v mti Ammntum. 11Og Jab mlti: "Ef Srlendingar bera mig ofurlii, verur a hjlpa mr, en ef Ammntar bera ig ofurlii, mun g koma r til hjlpar. 12Vertu hughraustur, og snum n af oss karlmennsku fyrir j vora og borgir Gus vors, en Drottinn gjri a, sem honum knast."

13San lagi Jab og lii, sem me honum var, til orustu vi Srlendinga, og eir flu fyrir honum. 14En er Ammntar su, a Srlendingar flu, lgu eir og fltta fyrir Absa og leituu inn borgina. En Jab sneri heim fr Ammntum og fr til Jersalem.

15egar Srlendingar su, a eir hfu bei sigur fyrir srael, sfnuust eir saman. 16Og Hadadeser sendi bo og bau t Srlendingum, sem voru hinumegin vi Efrat, og eir komu til Helam, og Sbak, hershfingi Hadadesers, var fyrir eim. 17Og er Dav var sagt fr v, safnai hann saman llum srael, fr yfir Jrdan og kom til Helam. Srlendingar fylktu lii snu mti Dav og brust vi hann. 18En Srlendingar flu fyrir srael, og Dav felldi sj hundru vagnkappa og fjrutu sund manns af Srlendingum. Hann sri og hershfingja eirra, Sbak, svo a hann d ar. 19En er konungarnir, sem voru lskyldir Hadadeser, su, a eir hfu bei sigur fyrir srael, smdu eir allir fri vi srael og gjrust lskyldir honum. Upp fr v oru Srlendingar ekki a veita Ammntum li.


Dav og Batseba

11
1Svo bar til ri eftir, um a leyti sem konungar eru vanir a fara herna, a Dav sendi Jab af sta me menn sna og allan srael. eir herjuu Ammnta og settust um Rabba, en Dav sat heima Jersalem.

2N vildi svo til eitt kvld, a Dav reis upp r hvlu sinni og fr a ganga um glf uppi aki konungshallarinnar. S hann ofan af akinu konu vera a lauga sig. En konan var forkunnar fgur. 3 sendi Dav og spurist fyrir um konuna, og var honum sagt: "a er Batseba Elamsdttir, kona ra Hetta." 4Og Dav sendi menn og lt skja hana. Og hn kom til hans, og hann lagist me henni, v a hn hafi hreinsa sig af hreinleika snum. San fr hn aftur heim til sn.

5En konan var ungu orin, og hn sendi og lt Dav vita a og mlti: "g er me barni." 6Dav gjri Jab bo: "Sendu ra Hetta til mn." Og Jab sendi ra til Davs. 7En er ra kom hans fund, spuri Dav, hvernig Jab lii og hvernig honum lii og hvernig hernaurinn gengi. 8v nst sagi Dav vi ra: "Gakk n heim til n og lauga ftur na." Gekk ra burt r konungshllinni, og var gjf fr konungi borin eftir honum. 9En ra lagist til hvldar fyrir dyrum konungshallarinnar hj rum jnum herra sns, en fr ekki heim til sn. 10Menn sgu Dav fr v og mltu: "ra er ekki farinn heim til sn."

sagi Dav vi ra: " ert kominn r fer, - hvers vegna fer ekki heim til n?"

11 sagi ra vi Dav: "rkin og srael og Jda ba laufsklum, og herra minn Jab og menn herra mns hafast vi ti bersvi, - og tti g a fara heim til mn til ess a eta og drekka og hvla hj konu minni? Svo sannarlega sem Drottinn lifir og lifir, a gjri g ekki."

12 sagi Dav vi ra: "Vertu hr lka dag, en morgun gef g r fararleyfi." Var ra ann dag Jersalem. 13Daginn eftir hafi Dav hann boi snu, og hann t og drakk me honum, og hann gjri hann drukkinn. En um kvldi gekk hann burt og lagist til hvldar hj jnum herra sns, en fr ekki heim til sn.


Launr gegn ra

14Morguninn eftir skrifai Dav Jab brf og sendi a me ra. 15 brfinu skrifai hann svo: "Setji ra fremstan bardagann, ar sem hann er harastur, og hrfi aftur undan fr honum, svo a hann veri ofurlii borinn og falli." 16Jab sat um borgina og skipai n ra ar til orustu, sem hann vissi a hraustir menn voru fyrir. 17Gjru borgarmenn san thlaup og brust vi Jab. Fllu nokkrir af liinu, af jnum Davs. lt og ra Hetti lf sitt.

18 sendi Jab mann og lt segja Dav, hvernig fari hefi orustunni, 19og hann lagi svo fyrir sendimanninn: "egar hefir sagt konungi sem greinilegast fr bardaganum, 20og konungur verur reiur og segir vi ig: ,Hv fru r svo nrri borginni orustu? Vissu r ekki a eir mundu skjta yur ofan af borgarveggnum? 21Hver felldi Abmelek Jerbbesetsson? Kastai ekki kona kvarnarsteini hann ofan af borgarveggnum, svo a hann d Tebes? Hv fru r svo nrri borgarveggnum?' - skalt segja: ,jnn inn, ra Hetti, lt og lfi.'"

22San fr sendimaurinn og kom og flutti Dav allt, sem Jab hafi fyrir hann lagt, hvernig fari hefi orustunni. Var Dav reiur Jab og sagi vi sendimanninn: "Hv fru r svo nrri borginni orustu? Vissu r ekki a a mundi vera kasta yur ofan af borgarveggnum? Hver felldi Abmelek Jerbbesetsson? Kastai ekki kona kvarnarsteini hann ofan af borgarveggnum, svo a hann d Tebes? Hv fru r svo nrri borgarveggnum?"

23 sagi sendimaurinn vi Dav: "Mennirnir voru oss yfirsterkari og voru komnir mti oss t bersvi. Fyrir v urum vr a skja a eim allt a borgarhliinu. 24En skutu skotmennirnir jna na niur af borgarveggnum, og fllu nokkrir af mnnum konungs, og jnn inn, ra Hetti, lt og lfi."

25 sagi Dav vi sendimanninn: "Svo skalt segja Jab: ,Lttu etta ekki ig f, v a sveri verur mist essum ea hinum a bana. Sk vasklega a borginni og brjt hana' - og teldu annig hug hann."

26En er kona ra frtti, a maur hennar ra var fallinn, harmai hn bnda sinn. 27En egar sorgardagarnir voru linir, sendi Dav og tk hana heim til sn, og hn var kona hans og fddi honum son. En Drottni mislkai a, sem Dav hafi gjrt.


Natan kveur upp dm sinn

12
1Drottinn sendi Natan til Davs, og Natan kom til hans og sagi vi hann: "Tveir menn voru smu borg. Annar var rkur, hinn ftkur. 2Hinn rki tti fjlda saua og nauta, 3en hinn ftki tti ekki nema eitt gimbrarlamb, sem hann hafi keypt og ali. a x upp hj honum og me brnum hans, a t af mat hans og drakk af bikar hans og svaf vi brjst hans og var eins og dttir hans. 4 kom gestur til rka mannsins, og hann tmdi ekki a taka neinn af sauum snum ea nautum til ess a matreia fyrir feramanninn, sem til hans var kominn, heldur tk gimbrarlamb ftka mannsins og matbj a fyrir manninn, sem kominn var til hans."

5 reiddist Dav manninum kaflega og sagi vi Natan: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir: S maur, sem slkt hefir ahafst, er dauasekur, 6og lambi skal hann borga sjfaldlega, fyrst hann gjri slkt og hafi enga meaumkun."

7En Natan sagi vi Dav: " ert maurinn! Svo segir Drottinn, sraels Gu: g hefi smurt ig til konungs yfir srael, og g hefi frelsa ig af hendi Sls, 8og g gaf r hs herra ns og lagi konur herra ns upp a brjsti r, og g hefi fengi r sraels hs og Jda - og hefi a veri of lti, mundi g hafa btt einhverju vi ig. 9Hv hefir fyrirliti or Drottins me v a ahafast a, sem honum mislkar? ra Hetta hefir fellt me sveri. Konu hans hefir teki r fyrir konu, en sjlfan hann hefir myrt me sveri Ammnta. 10Fyrir v skal sveri aldrei vkja burt fr hsi nu, sakir ess a fyrirleist mig og tkst konu ra Hetta r fyrir konu. 11Svo segir Drottinn: Sj, g lt ln koma yfir ig fr hsi nu og tek konur nar fyrir augunum r og gef r rum manni, svo a hann hvli hj konum num a slinni sjandi. 12 hefir gjrt etta me launung, en g mun framkvma etta augsn alls sraels og augsn slarinnar."

13 sagi Dav vi Natan: "g hefi syndga mti Drottni."

Natan sagi vi Dav: "Drottinn hefir og fyrirgefi r synd na. munt ekki deyja. 14En sakir ess, a hefir smna Drottin me athfi nu, skal s sonur, sem r er fddur, vissulega deyja." 15San fr Natan heim til sn.

Drottinn sl barni, sem kona ra hafi ftt Dav, svo a a var sjkt. 16Og Dav leitai Gus vegna sveinsins og fastai, og er hann kom heim, lagist hann til svefns glfinu um nttina. 17 gengu elstu mennirnir hsi hans til hans til ess a f hann til a rsa upp af glfinu, en hann vildi a ekki og neytti ekki matar me eim. 18En sjunda degi d barni. Og jnar Davs oru ekki a segja honum, a barni vri di, v a eir hugsuu me sr: "Sj, mean barni lifi, tluum vr vi hann, en hann ansai oss ekki. Hvernig ttum vr n a segja vi hann: ,Barni er di!' Hann kynni a fremja voaverk."

19En Dav s, a jnar hans voru a hvsla hver a rum, og skildi hann , a barni vri di. Og Dav sagi vi jna sna: "Er barni di?" og eir sgu: "J, a er di."

20 st Dav upp af glfinu, laugaist og smuri sig og hafi klaskipti. San gekk hann hs Drottins og bast fyrir og fr v nst heim til sn og ba um mat. Var honum borinn matur, og hann neytti. 21 sgu jnar hans vi hann: "Hva er etta, sem hefir gjrt? Mean barni lifi, fastair og grst vegna ess, en egar barni var di, stst upp og mataist?"

22Hann svarai: "Mean barni var lfi, fastai g og grt, v a g hugsai: ,Hver veit nema Drottinn miskunni mr, og barni fi a lifa?' 23En fyrst a er n di, hvers vegna tti g a fasta? Mun g geta lti a hverfa aftur? g fer til ess, en a kemur eigi aftur til mn."


Salmon fist

24Dav huggai Batsebu, konu sna, og hann gekk inn til hennar og lagist me henni, og hn l son. Og hann nefndi hann Salmon. Drottinn elskai hann 25og lt Natan spmann flytja au bo, a hann skyldi heita Jeddjah vegna Drottins.


Ammntar sigrair

26Jab herjai Rabba, borg Ammnta, og vann lgborgina. 27Og hann gjri menn til Davs og sagi: "g hefi herja Rabba og egar unni lgborgina. 28Safna n saman v sem eftir er af liinu og sest um borgina og vinn hana, svo a g vinni ekki borgina og hn veri ekki kennd vi mig." 29 safnai Dav saman llu liinu og fr til Rabba og herjai hana og vann hana. 30Hann tk krnu Milkms af hfi honum. Hn v talentu gulls, og henni var drindis steinn. Dav setti hana hfu sr og flutti mjg miki herfang burt r borginni. 31Hann flutti og burt flki, sem ar var, og setti a vi sagirnar, jrnfleygana og jrnaxirnar og lt a vinna a tgulsteinagjr. Svo fr hann me allar borgir Ammnta. San fr Dav samt llu liinu aftur heim til Jersalem.


Amnon og Tamar

13
1N segir fr v, a Absalon sonur Davs tti fra systur, sem ht Tamar, og Amnon sonur Davs felldi hug til hennar. 2Og Amnon pndist svo, a hann var sjkur t af Tamar, systur sinni, v a hn var mey, og Amnon virtist eigi unnt a gjra henni neitt. 3En Amnon tti vin, sem Jnadab ht, sonur Smea, brur Davs. Jnadab essi var mjg knn maur. 4Og hann sagi vi Amnon: "Hv megrast svo, konungsson, dag fr degi? Viltu ekki segja mr a?"

Amnon sagi vi hann: "g felli hug til Tamar, systur Absalons brur mns."

5 sagi Jnadab vi hann: "Leggst rekkju og lt sem srt sjkur, og egar fair inn kemur til ess a vitja um ig, skaltu segja vi hann: ,Lt Tamar systur mna koma og gefa mr a eta. Ef hn byggi til matinn fyrir augum mr, svo a g gti horft , mundi g eta r hendi hennar.'" 6San lagist Amnon og lst vera sjkur.

En er konungur kom a vitja um hann, sagi Amnon vi konung: "Lt Tamar systur mna koma og gjra tvr kkur a mr horfandi, svo a g megi eta r r hendi hennar."

7 sendi Dav bo heim til Tamar og lt segja henni: "Far hs Amnons brur ns og matrei handa honum." 8 gekk Tamar hs Amnons brur sns, en hann l rminu. Og hn tk deig og hnoai og gjri r v kkur a honum horfandi og bakai kkurnar. 9Og hn tk pnnuna og steypti r henni frammi fyrir honum, en hann vildi ekki eta. Og Amnon mlti: "Lti alla ganga t fr mr." Og allir gengu t fr honum. 10 sagi Amnon vi Tamar: "Kom me matinn inn svefnhsi, svo a g megi eta r hendi inni." Og Tamar tk kkurnar, sem hn hafi gjrt, og fri Amnon brur snum inn svefnhsi. 11En er hn rtti honum r a eta, reif hann til hennar og sagi vi hana: "Kom og leggst me mr, systir mn!"

12En hn sagi vi hann: "Nei, brir minn, svvir mig eigi, v a slkt vigengst ekki srael. Frem eigi slka hfu. 13Og hva tti g af mr a gjra me vansmd mna? Og mundir talinn eitt hi versta varmenni srael. Tala heldur vi konung, v a hann mun ekki synja r um mig." 14En hann vildi ekki hla orum hennar, heldur lt hana kenna aflsmunar og naugai henni og lagist me henni.

15En san fkk Amnon mjg mikla beit henni, svo a hin mikla beit, er hann hafi henni, var meiri en stin, sem hann hafi haft henni. Og Amnon sagi vi hana: "Statt upp og haf ig burt."

16 sagi hn vi hann: "Nei, brir minn, v a etta vri enn meira vonskuverk en a, er hefir mr frami, a senda mig n burt."

En hann vildi ekki hla orum hennar. 17Og hann kallai svein sinn, er jnai honum, og mlti: "Kom essari konu burt fr mr t gtuna, og lokau dyrunum eftir henni." 18En hn var dragkyrtli, v a svo voru fyrrum konungsdtur klddar, mean r voru meyjar. Og jnn hans fr me hana t gtuna og lokai dyrunum eftir henni.

19 js Tamar mold yfir hfu sr og reif sundur dragkyrtilinn sem hn var , lagi san hnd hfu sr og gekk hljandi burt. 20Og Absalon brir hennar sagi vi hana: "Hefir Amnon brir inn veri me r? egi n, systir mn, hann er brir inn. Lttu etta ekki ig f." Og Tamar dvaldi ein og yfirgefin hsi Absalons brur sns.

21egar Dav konungur frtti allt etta, var hann reiur mjg, en hann vildi eigi hryggja Amnon son sinn, v a hann elskai hann, af v a hann var frumgetningur hans. 22En Absalon mlti eigi or vi Amnon, hvorki illt n gott, v a Absalon hatai Amnon fyrir a, a hann hafi svvirt Tamar systur hans.


Hefnd Absalons

23Tveimur rum sar bar svo vi, a Absalon lt klippa saui sna Baal Hasr, sem er hj Efram, og bau hann til llum sonum konungs. 24Absalon gekk og fyrir konung og mlti: "Sj, jnn inn ltur n klippa saui sna, og bi g a konungurinn og jnar hans komi me jni num."

25En konungur sagi vi Absalon: "Nei, sonur minn, eigi skulum vr allir fara, svo a vr gjrum r eigi troning." Og tt Absalon legi a honum, vildi hann ekki fara, en ba hann vel fara.

26 sagi Absalon: "Fyrst vilt ekki fara, leyf a Amnon brir minn fari me oss."

Konungur svarai honum: "Hv skal hann me r fara?" 27En Absalon lagi fast a honum. Lt hann Amnon fara me honum og alla konungssonu.

Absalon gjri veislu, svo sem konungsveisla vri. 28Og hann lagi svo fyrir sveina sna: "Gefi gtur, egar Amnon gjrist hreifur af vninu og g segi vi yur: ,Drepi Amnon!' - skulu r vega hann. ttist ekki, a er g, sem lagt hefi etta fyrir yur. Veri hugrakkir og sni karlmennsku." 29Og sveinar Absalons gjru svo vi Amnon sem Absalon hafi fyrir lagt. spruttu allir synir konungs upp, stigu bak mlum snum og flu.

30Mean eir voru leiinni, kom s fregn til konungs, a Absalon hefi drepi alla sonu konungs og a enginn eirra vri eftir skilinn. 31 st konungur upp og reif sundur kli sn og lagist jru, og allir jnar hans, eir er stu umhverfis hann, rifu sundur kli sn. 32 tk Jnadab, sonur Smea, brur Davs, til mls og sagi: "Herra minn, hugsa ekki, a eir hafi drepi alla hina ungu menn, sonu konungsins, v a Amnon einn er dauur, enda vissi illt svipurinn, sem legi hefir um munn Absalons, san er Amnon naugai Tamar systur hans. 33Minn herra konungurinn lti etta v eigi sig f og hugsi ekki, a allir synir konungsins su dauir. Nei, Amnon einn er dauur."

34Absalon fli. En er varsveininum var liti upp, s hann margt manna koma ofan fjalli veginum til Hrnam. Varmaurinn kom og sagi konungi fr og mlti: "g s menn koma af veginum til Hrnam niur undan fjallinu."

35 sagi Jnadab vi konung: "Sj, ar koma synir konungsins. Svo hefir allt til gengi, sem jnn inn sagi." 36Og er hann hafi loki mli snu, sj, komu synir konungs og grtu hstfum. Konungur og jnar hans tku a grta kaflega.

37Absalon fli og fr til Talma Ammhssonar konungs Gesr. Og konungur harmai son sinn alla daga.


Jab undirbr heimkomu Absalons

38Absalon fli og fr til Gesr og var ar rj r.

39En konungur ri a fara til Absalons, v a hann hafi huggast lti yfir v, a Amnon var dinn.

14
1Og er Jab Serjuson s, a Absalon var konungi enn hjartflginn, 2 sendi Jab til Teka og lt skja anga vitra konu og sagi vi hana: " skalt lta sem srt harmrungin og klast sorgarbningi. Smyr ig ekki me olu, heldur vertu eins og kona, er um langan tma hefir syrgt ltinn mann. 3Gakk san fyrir konung og ml til hans essa lei: -" og Jab lagi henni or munn.

4San gekk konan fr Teka fyrir konung, fll fram sjnu sna til jarar og sndi honum lotningu og mlti: "Hjlpa mr, konungur!"

5Konungur sagi vi hana: "Hva gengur a r?"

Hn svarai: ", g er ekkja og maur minn er dinn. 6Ambtt n tti tvo sonu. eir uru missttir ti akri og enginn var til a skilja . Laust annar eirra brur sinn og drap hann. 7Sj, reis ll ttin upp mti ambtt inni og sagi: ,Sel fram brurmoringjann, og munum vr drepa hann fyrir lf brur hans, er hann myrti, og tortma erfingjanum um lei.' Og ann veg vilja eir slkkva ann neista, sem mr er eftir skilinn, svo a maurinn minn lti hvorki eftir sig nafn n nija jrinni."

8Og konungur sagi vi konuna: "Far heim til n. Skipa mun g fyrir um ml itt."

9En konan fr Teka sagi vi konunginn: " mr hvli sektin, minn herra konungur, og ttflki mnu, en konungurinn s skn saka og hsti hans."

10 sagi konungur: "Ef einhver segir eitthva vi ig, kom me hann til mn, og skal hann eigi framar reita ig."

11 mlti hn: "Minnstu, konungur, Drottins, Gus ns, svo a hefnandinn gjri ekki enn meira tjn, og eir tortmi ekki syni mnum."

Hann svarai: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir, skal ekki eitt hr sonar ns falla til jarar."

12 mlti konan: "Leyf ambtt inni a tala eitt or vi ig, minn herra konungur!"

Hann svarai: "Tala ."

13 mlti konan: "Hvers vegna hefir slkt hyggju gegn Gus l? Og fyrst konungurinn hefir kvei upp ennan dm, er hann sem sekur maur, ar sem hann ltur ekki tlaga sinn hverfa heim aftur. 14v a deyja hljtum vr, og vr erum eins og vatn, sem hellt er jrina og eigi verur n upp aftur, og Gu hrfur eigi burt lf ess manns, sem a hyggur a lta ekki tlagann vera lengur tskfaan fr sr. 15En fyrir v er g komin til ess a tala essi or vi minn herra konunginn, a flki gjri mig hrdda. hugsai ambtt n me sr: ,g skal tala vi konunginn. M vera a konungurinn gjri bn ambttar sinnar. 16v a konungurinn mun gjra bn ambttar sinnar a frelsa hana af hendi mannsins, sem leitast vi a afm bi mig og son minn r arfleif Gus.' 17 hugsai erna n me sjlfri sr: ,Or mns herra konungsins skulu vera mr til frunar, v a minn herra konungurinn lkist v engli Gus, a hann hlir gott og illt.' Og Drottinn Gu inn s me r."

18 svarai konungur og sagi vi konuna: "Leyn mig engu, er g vil spyrja ig."

Konan svarai: "Tala , minn herra konungur!"

19 mlti konungur: "Er ekki Jab rum me r um allt etta?"

Konan svarai og sagi: "Svo sannarlega sem lifir, minn herra konungur, er eigi unnt a fara utan um nokku af v, sem minn herra konugurinn hefir sagt, hvorki til hgri n vinstri handar. a var einmitt jnn inn Jab, sem bau mr etta, og hann lagi ernu inni ll essi or munn. 20Jab jnn inn hefir gjrt etta til ess a lta mli lta ru vsi t, en herra minn jafnast vi engil Gus a visku, svo a hann veit allt, sem vi ber jrinni."

21 sagi konungur vi Jab: "Gott og vel, g skal gjra a. Far og sk sveininn Absalon."

22 fll Jab fram andlit sitt til jarar og laut konungi og kvaddi hann og mlti: "N veit jnn inn, a g hefi fundi n augum mns herra konungsins, ar sem konungurinn hefir lti a orum jns sns." 23San lagi Jab af sta og fr til Gesr og hafi Absalon aftur heim me sr til Jersalem. 24En konungur sagi: "Fari hann heim til sn, en fyrir mn augu skal hann ekki koma." fr Absalon heim til sn og kom ekki fyrir augu konungs.


Dav sttist vi Absalon

25 llum srael var enginn maur eins frur og Absalon, og fr miki or af v. Fr hvirfli til ilja voru engin lti honum. 26Og egar hann lt skera hr sitt, - en hann lt jafnan skera a rs fresti, af v a a var honum svo ungt, a hann hlaut a lta skera a -, v hri af hfi hans tv hundru sikla konungsvog. 27Og Absalon fddust rr synir og ein dttir, er Tamar ht. Hn var kona fr snum.

28Absalon var svo tv r Jersalem, a hann kom ekki fyrir augu konungs. 29 sendi hann bo til Jabs ess erindis, a hann fri til konungs, en Jab vildi ekki koma til hans. Sendi hann anna sinn, en hann vildi ekki koma. 30 sagi Absalon vi jna sna: "Sji, Jab akur fastan vi minn og ar hefir hann bygg. Fari og kveiki honum." Og jnar Absalons kveiktu akrinum.

31 fr Jab af sta og kom hs Absalons og sagi vi hann: "Hv hafa jnar nir kveikt akri mnum?"

32Absalon sagi vi Jab: "Sj, g sendi bo til n og lt segja: ,Kom hinga og vil g senda ig til konungs me essa orsending: Til hvers kom g fr Gesr? Betra vri mr a vera ar enn. En n vil g f a koma fyrir augu konungs. S g sekur, drepi hann mig.'" 33 gekk Jab fyrir konung og sagi honum etta. Lt hann kalla Absalon, og gekk hann fyrir konung og laut andlit sitt til jarar fyrir konungi. Og konungur kyssti Absalon.


Absalon undirbr uppreisn

15
1Eftir etta bar a til, a Absalon fkk sr vagna og hesta og fimmtu menn, sem fyrir honum hlupu. 2Og hann lagi a vana sinn a nema staar snemma morguns vi veginn, sem l inn a borgarhliinu. Og hann kallai hvern ann mann, er mli tti og fyrir v leitai konungs fund til ess a f rskur hans, og mlti: "Fr hvaa borg ert ?" Og segi hann: "jnn inn er af einni ttkvsl sraels," 3 sagi Absalon vi hann: "Sj, mlefni itt er gott og rtt, en konungur hefir engan sett, er veiti r heyrn." 4Og Absalon sagi: "g vildi ska a g vri skipaur dmari landinu, svo a hver maur, sem tti rtu ea hefi ml a skja, gti komi til mn. skyldi g lta hann n rtti snum." 5Og egar einhver kom til hans til ess a lta honum, rtti hann fram hndina, dr hann a sr og kyssti hann. 6Svo gjri Absalon vi alla sraelsmenn, er leituu konungs fund til ess a f rskur hans. Og ann veg stal Absalon hjrtum sraelsmanna.

7Og a bar til fjrum rum sar, a Absalon sagi vi konung: "Leyf mr a fara og efna heit mitt Hebron, a er g hefi gjrt Drottni. 8v a jnn inn gjri svoltandi heit, er hann dvaldist Gesr Srlandi: ,Ef Drottinn flytur mig aftur til Jersalem, skal g jna Drottni.'"

9Konungur svarai honum: "Far frii!" Lagi hann af sta og fr til Hebron. 10En Absalon gjri menn laun til allra ttkvsla sraels me svoltandi orsending: "egar r heyri lurhljm, segi: ,Absalon er konungur orinn Hebron!'" 11Me Absalon fru tv hundru manns r Jersalem, er hann kvaddi til farar me sr. Fru eir grandleysi og vissu ekki, hva undir bj. 12Og er Absalon var a frnum, sendi hann eftir Aktfel Glnta, rgjafa Davs, til Gl, ttborgar hans. Og samsri magnaist og fleiri og fleiri menn gengu li me Absalon.


Dav flr fr Jersalem

13N komu menn til Davs og sgu honum: "Hugur sraelsmanna hefir snist til Absalons."

14 sagi Dav vi alla jna sna, er me honum voru Jersalem: "Af sta! Vr skulum flja, v a rum kosti munum vr ekki komast undan Absalon. Hrai yur, svo a hann komi ekki skyndilega og ni oss, fri oss gfu a hndum og taki borgina herskildi."

15jnar konungs svruu honum: "Alveg eins og minn herra konungurinn vill, sj, vr erum jnar nir." 16 lagi konungur af sta og allt hans hs me honum. En konungur lt tu hjkonur eftir vera til ess a gta hssins.

17Konungur lagi af sta og allir jnar hans me honum. Og eir nmu staar vi ysta hsi, 18en allt flki og allir Kretar og Pletar gengu fram hj honum. Enn fremur gengu allir menn ttas fr Gat, sex hundru manns, er komnir voru me honum fr Gat, fram hj augsn konungs. 19 sagi konungur vi tta fr Gat: "Hvers vegna fer og me oss? Sn aftur og ver me hinum konunginum, v a ert tlendingur og meira a segja tlgur gjr r tthgum num. 20 komst gr, og dag tti g a f ig til a reika um me oss, ar sem g ver a fara anga sem verkast vill. Sn aftur og haf me r sveitunga na. Drottinn mun ausna r miskunn og trfesti."

21En tta svarai konungi: "Svo sannarlega sem Drottinn lifir, og svo sannarlega sem minn herra konungurinn lifir: eim sta, sem minn herra konungurinn verur - hvort sem a verur til daua ea lfs, - ar mun og jnn inn vera."

22 sagi Dav vi tta: "Jja, far fram hj." fr tta fr Gat fram hj og allir hans menn og ll brnin, sem me honum voru. 23En allt landi grt hstfum, mean allt flki gekk fram hj. En konungur st Kdrondal, mean allt flki gekk fram hj honum ttina til olutrsins, sem er eyimrkinni.

24ar var og Sadk, og Abjatar og allir levtarnir me honum. Bru eir sttmlsrk Gus. Og eir settu niur rk Gus, uns allur lurinn r borginni var kominn fram hj. 25Og konungur sagi vi Sadk: "Flyt rk Gus aftur inn borgina. Finni g n augum Drottins, mun hann leia mig heim aftur og lta mig sj sjlfan sig og bsta sinn. 26En ef hann hugsar svo: ,g hefi ekki knun r,' - er g hr, gjri hann vi mig sem honum gott ykir." 27 mlti konungur vi Sadk hfuprest: "Far aftur til borgarinnar frii og Akmaas sonur inn og Jnatan sonur Abjatars - bir synir ykkar me ykkur. 28Hyggi a! g tla a hafast vi hj vunum eyimrkinni, ar til er mr kemur fr yur tindasgn." 29San fluttu eir Sadk og Abjatar rk Gus aftur til Jersalem og dvldust ar.


Hsa sendur a njsna

30Dav gekk upp Olufjalli. Fr hann grtandi og huldu hfi. Hann gekk berfttur, og allt flki, sem me honum var, huldi hfu sn og gekk grtandi. 31Og er Dav brust au tindi, a Aktfel vri meal eirra, er samsri hfu gjrt vi Absalon, sagi Dav: "Gjr , Drottinn, r Aktfels a heimsku."

32En er Dav var kominn efst upp fjalli, ar sem menn voru vanir a tilbija Gu, mtti honum Hsa Arkti rifnum kyrtli og me mold hfi sr. 33Dav sagi vi hann: "Farir me mr, verur mr til yngsla. 34En ef fer aftur til borgarinnar og segir vi Absalon: ,r vil g jna, konungur. Fur num hefi g ur jna, en n vil g jna r,' - getur ntt r Aktfels fyrir mig. 35ar hefir hj r prestana Sadk og Abjatar. Allt sem frttir r konungshllinni, skalt segja prestunum Sadk og Abjatar. 36eir hafa ar hj sr ba sonu sna, Sadk Akmaas og Abjatar Jnatan. Lti fra mr ll au tindi, sem r fi."

37San fr Hsa, stallari Davs, til borgarinnar. Absalon fr og til Jersalem.


Sba og Dav

16
1En er Dav var kominn splkorn fr hinni, kom Sba, sveinn Mefbsets, mti honum me tvo slaa asna, klyfjaa tv hundru brauum, hundra rsnukkum, hundra aldinkkum og vnlegli. 2Konungur mlti vi Sba: "Hva tlar a gjra vi etta?"

Sba svarai: "Asnarnir eru tlair konungsflkinu til reiar, brauin og aldinin til matar jnustuliinu og vni til drykkjar eim, er rmagnast kunna eyimrkinni."

3 mlti konungur: "Hvar er sonur herra ns?"

Sba svarai konungi: "Hann er kyrr Jersalem, v a hann hugsai: , dag mun sraels hs f mr aftur konungsrki fur mns.'"

4 sagi konungur vi Sba: "Sj, allt sem Mefbset , a s itt!"

Sba mlti: "g hneigi mig! Mtti g jafnan finna n augum num, minn herra konungur."


Sme formlir Dav

5egar Dav konungur kom til Bahrm, kom aan maur af kyntti Sls, sem Sme ht, Gerason. Hann kom blvandi og ragnandi 6og kastai steinum a Dav og llum jnum Davs konungs, en allt flki og allir kapparnir gengu til hgri og vinstri hliar honum. 7En Sme komst svo a ori formlingum snum: "Burt, burt, blhundurinn og hrakmenni! 8N ltur Drottinn r koll koma allt bl ttar Sls, hvers sta ert konungur orinn, og Drottinn hefir gefi konungdminn hendur Absalon syni num, og n er gfan yfir ig komin, af v a ert blhundur."

9 mlti Absa Serjuson vi konung: "Hv skal essi daui hundur formla mnum herra konunginum? Lt mig fara og stfa af honum hausinn."

10En konungur svarai: "Hva hefi g saman vi yur a slda, Serjusynir? Ef hann formlir og ef Drottinn hefir sagt honum: ,Forml Dav!' - hver vogar a segja: ,Hv gjrir etta?'" 11Og Dav sagi vi Absa og vi alla jna sna: "Sj, fyrst sonur minn, sem t genginn er af lendum mnum, situr um lf mitt, hv ekki essi Benjamnti? Lti hann frii og lofi honum a formla, v a Drottinn hefir sagt honum a. 12Vera m a Drottinn lti eymd mna og bti mr formling hans dag me gu." 13San fr Dav og menn hans leiar sinnar, en Sme gekk fjallshlinni hli vi hann og formlti honum sfellu, kastai steinum a honum og lt moldarhnausana dynja honum. 14San kom konungur og allt flki, sem me honum var, uppgefi til Jrdanar og hvldi sig ar.


Hsa kemur til Absalons

15Absalon og allir sraelsmenn komu til Jersalem og Aktfel me honum. 16Og er Hsa Arkti, vinur Davs, kom til Absalons, sagi Hsa vi hann: "Konungurinn lifi! Konungurinn lifi!"

17 sagi Absalon vi Hsa: "Er etta krleikur inn til vinar ns? Hvers vegna frst ekki me vini num?"

18Hsa sagi vi Absalon: "Nei, v a ann, sem Drottinn og essi lur og allir sraelsmenn velja, hans maur vil g vera, og hj honum vil g dveljast. 19Og annan sta: Hverjum veiti g jnustu? Er a ekki syni hans? Eins og g hefi veitt fur num jnustu, svo mun g og veita r."

20 sagi Absalon vi Aktfel: "Leggi n r , hva vr skulum gjra!"

21Aktfel sagi vi Absalon: "Gakk inn til hjkvenna fur ns, sem hann lt eftir vera til ess a gta hallarinnar. Mun allur srael frtta, a srt orinn okkaur af fur num, og mun llum num mnnum vaxa hugur." 22 tjlduu eir fyrir Absalon akinu, og Absalon gekk inn til hjkvenna fur sns augsn alls sraels.

23En au r, er Aktfel r, ttu daga eins g og gild, sem gengi vri til frtta vi Gu, - svo mikils mttu sn ll r Aktfels, bi hj Dav og Absalon.


Hsa ntir r Aktfels

17
1San sagi Aktfel vi Absalon: "g tla a velja r tlf sund manns, leggja af sta og veita Dav eftirfr egar ntt 2og rast hann, mean hann er reyttur og rrota, og skjta honum skelk bringu. Mun allt lii, sem me honum er, leggja fltta, en g mun drepa konunginn einan. 3San mun g leia aftur allt flki til n, eins og egar brur hverfur aftur til manns sns. a er ekki nema einn maur, sem vilt feigan, en allur lurinn mun hafa fri."

4etta r gejaist Absalon vel og llum ldungum sraels. 5Og Absalon sagi: "Kalli og Hsa Arkta, svo a vr megum einnig heyra, hva hann leggur til." 6 kom Hsa til Absalons, og Absalon sagi vi hann: "annig hefir Aktfel tala. Eigum vr a gjra a, sem hann segir? Ef eigi, tala !"

7 sagi Hsa vi Absalon: "R a, er Aktfel a essu sinni hefir ri, er ekki gott." 8Og Hsa sagi: " ekkir fur inn og menn hans, a eir eru hinir mestu kappar og grimmir skapi, eins og birna mrkinni, sem rnd er hnum snum. Auk ess er fair inn maur vanur bardgum og ltur eigi fyrir berast um ntur hj liinu. 9Sj, hann mun n hafa fali sig einhverri gryfjunni ea einhverstaar annars staar. Ef nokkrir af eim falla fyrstu og a spyrst, munu menn segja: ,Li a, sem fylgir Absalon, hefir bei sigur.' 10 mun svo fara, a jafnvel hreystimenni me ljnshjarta mun lta hugfallast, v a allur srael veit, a fair inn er hetja og eir hraustmenni, sem me honum eru. 11En etta er mitt r: Allur srael fr Dan til Beerseba skal saman safnast til n, svo fjlmennur sem sandur sjvarstrndu, og sjlfur fer meal eirra. 12Og ef vr hittum hann einhvers staar, hvar sem hann n kann a finnast, skulum vr steypa oss yfir hann, eins og dgg fellur jru, og af honum og llum eim mnnum, sem me honum eru, skal ekki einn eftir vera. 13Og ef hann leitar inn einhverja borg, skal allur srael bera vai a eirri borg, og san skulum vr draga hana ofan na, uns ar finnst ekki einu sinni steinvala."

14 sagi Absalon og allir sraelsmenn: "Betra er r Hsa Arkta en r Aktfels!" v a Drottinn hafi kvei a nta hi ga r Aktfels, til ess a hann gti lti gfuna koma yfir Absalon.


Dav kemst undan

15 sagi Hsa vi prestana Sadk og Abjatar: "a og a hefir Aktfel ri Absalon og ldungum sraels, og a og a hefi g ri. 16Sendi v sem skjtast og segi Dav: ,Lt eigi fyrirberast ntt vi vin eyimrkinni, heldur far yfir um, svo a konungur og allt lii, sem me honum er, tortmist ekki skyndilega.'"

17En Jnatan og Akmaas stu vi Rgel-lind, og stlka nokkur var vn a fara og fra eim tindin, en eir fru jafnan og sgu Dav konungi fr, v a eir mttu ekki lta sj, a eir kmu inn borgina. 18En sveinn nokkur s og sagi Absalon fr. Fru eir bir brott skyndi og komu til hss manns nokkurs Bahrm, sem tti brunn hsagari snum, og stigu eir ofan brunninn, 19en hsfreyja tk dk og breiddi yfir brunninn og stri yfir grjnum, a eigi skyldi bera.

20Menn Absalons komu til konunnar hsi og sgu: "Hvar eru eir Akmaas og Jnatan?"

Konan svarai eim: "eir eru farnir yfir na." eir leituu, en fundu ekki, og sneru aftur til Jersalem. 21En er eir voru burt farnir, stigu Jnatan og Akmaas upp r brunninum, hldu fram og fluttu Dav konungi tindin. Og eir sgu vi Dav: "Taki yur upp og fari sem skjtast yfir na, v a au r hefir Aktfel ri mti yur." 22 tk Dav sig upp og allt lii, sem me honum var, og fru yfir Jrdan. Og er lsti af degi, var enginn s, er ekki hefi fari yfir Jrdan.

23En er Aktfel s, a eigi var fari a rum hans, slai hann asna sinn, lagi af sta og fr heim til sn borg sna, rstafai hsi snu og hengdi sig, og lt annig lf sitt. Var hann san jaraur hj fur snum.


Orusta undirbin

24Dav var kominn til Mahanam, egar Absalon fr yfir Jrdan, og allir sraelsmenn me honum. 25Absalon hafi sett Amasa yfir herinn sta Jabs, en Amasa var sonur smaelta nokkurs, er Jtra ht og gengi hafi inn til Abgal, dttur Nahas, systur Serju, mur Jabs. 26srael og Absalon settu herbir snar Glealandi.

27En er Dav kom til Mahanam, fluttu eir Sb Nahasson fr Rabba, borg Ammnta, Makr Ammelsson fr Ldebar og Barsilla Gleati fr Rgelm anga 28hvlur, breiur, sklar og leirker og fru Dav og liinu, sem me honum var, hveiti, bygg, mjl, baka korn, baunir, flatbaunir, 29hunang, rjma, saui og osta r kamjlk til a eta, v a eir hugsuu: "Lii er ori hungra, reytt og yrst eyimrkinni."

18
1Dav kannai n lii, sem me honum var, og setti yfir sundhfingja og hundrashfinga. 2Og Dav skipti liinu rennt. Var rijungur undir forustu Jabs, rijungur undir forustu Absa Serjusonar, brur Jabs, og rijungur undir forustu tta fr Gat. Og konungur sagi vi lii: "g er fastrinn a fara me yur stri."

3Lii svarai: " skalt hvergi fara. v a tt vr fljum, munu eir eigi hira um oss, og tt helmingurinn af oss flli, mundu eir ekki hira um oss, v a ert sem tu sundir af oss. Er og betra, a srt vibinn a koma oss til lis r borginni."

4 sagi konungur vi : "Svo vil g gjra, sem yur lst." nam konungur staar rumegin vi borgarhlii, en allt lii hlt af sta, hundruum og sundum saman. 5En konungur lagi svo fyrir Jab, Absa og tta: "Fari vgilega me sveininn Absalon." Og allt lii heyri konung bja hershfingjunum svo um Absalon.


Daui Absalons

6San hlt lii t til bardaga vi srael, og hfst orusta Eframskgi. 7Biu sraelsmenn ar sigur fyrir Davs mnnum. Var ar miki mannfall eim degi: tuttugu sund manns. 8Dreifist bardaginn ar um allt landi, og var skgurinn fleiri mnnum a lftjni heldur en sveri hafi ori ann dag.

9 vildi svo til, a Absalon rakst menn Davs. Absalon rei ml einum, og rann mllinn inn undir tt lim mikillar eikar og festist hfu hans eikinni. Hkk hann ar milli himins og jarar, en mllinn, sem hann rei, rann undan honum. 10etta s maur nokkur, sagi Jab fr v og mlti: "Sj, g s Absalon hanga eik einni."

11 sagi Jab vi manninn, sem fri honum tindin: "N, fyrst sst hann, hv vannst ekki egar honum? skyldi g hafa gefi r tu sikla silfurs og belti."

12 sagi maurinn vi Jab: " a taldir vru lfa mr sund siklar silfurs, mundi g samt ekki leggja hnd konungsson, v a heyrn vorri lagi konungur svo fyrir ig, Absa og tta: ,Gti sveinsins Absalons.' 13En ef g hefi breytt sviksamlega vi hann - og enginn hlutur er konungi hulinn -, mundir hafa stai fjarri."

14 sagi Jab: "Ekki m g lengur tefja hj r," - greip rj skotspjt og rak au brjst Absalons. En me v a hann var enn me lfi limi eikarinnar, 15ustu a tu knapar, skjaldsveinar Jabs, og lustu Absalon til bana.

16 lt Jab eyta lurinn, og lii htti a elta srael, v a Jab stvai herinn. 17San tku eir Absalon, kstuu honum gryfju eina mikla ar skginum og urpu yfir hann afar mikla steindys, en allir sraelsmenn flu, hver heim til sn.

18Absalon hafi egar lifanda lfi teki merkissteininn Kngsdal og reist hann sr a minnisvara, me v a hann hugsai: "g engan son til a halda uppi nafni mnu," og nefnt merkissteininn nafni snu. Fyrir v er hann enn dag nefndur Absalonsvari.


Dav frttir lt Absalons

19Akmaas Sadksson mlti: "g tla a hlaupa og fra konungi fagnaartindin, a Drottinn hafi rtt hluta hans vinum hans."

20En Jab sagi vi hann: " ert ekki maur til a flytja tindin dag. ru sinni getur flutt tindin, en dag getur ekki flutt tindin, v a konungsson er dauur." 21v nst sagi Jab vi Bllendinginn: "Far og seg konunginum a, sem hefir s." laut Bllendingurinn Jab og hljp af sta.

22Akmaas Sadksson kom enn a mli vi Jab og mlti: "Komi hva sem koma vill: Leyf og mr a fara og hlaupa eftir Bllendingnum."

Jab svarai: "Til hvers viltu vera a hlaupa etta, sonur minn, ar sem r eigi munu greidd vera nein sgulaunin."

23Hann svarai: "Komi hva sem koma vill: g hleyp."

sagi Jab vi hann: "Hlauptu !" hljp Akmaas af sta veginn yfir Jrdanslttlendi og komst undan Bllendingnum.

24Dav sat milli borgarhlianna tveggja. En sjnarvrurinn steig upp ak hlisins upp mrinn, hf upp augu sn og s, hvar maur kom hlaupandi einn saman. 25Sjnarvrurinn kallai og sagi konungi fr v. En konungur mlti: "Ef hann fer einn saman, flytur hann g tindi." En hinn hljp sfellu og bar hann um nr.

26 s sjnarvrurinn annan mann koma hlaupandi. Kallai sjnarvrurinn niur hlii og mlti: "arna kemur annar maur hlaupandi einn saman."

mlti konungur: "S mun og flytja g tindi."

27 sagi sjnarvrurinn: "Mr snist hlaup hins fyrra vera lkt hlaupi Akmaas Sadkssonar."

Konungur mlti: "Hann er drengur gur og mun koma me g tindi."

28Akmaas bar a og mlti hann vi konung: "Sit heill!" og laut sjnu sna til jarar fyrir konungi og mlti: "Lofaur s Drottinn, Gu inn, sem framselt hefir menn, er upplyftu hendi sinni gegn mnum herra, konunginum."

29Konungur mlti: "Lur sveininum Absalon vel?"

Akmaas svarai: "g s mannrng mikla, er Jab sendi jn inn af sta, en ekki vissi g hva um var a vera."

30 sagi konungur: "Gakk til hliar og stattu arna." Og hann gekk til hliar og nam ar staar.

31 v kom Bllendingurinn. Og Bllendingurinn sagi: "Minn herra konungurinn metaki au fagnaartindi, a Drottinn hefir rtt hluta inn dag llum eim, er risi hafa gegn r."

32 sagi konungur vi Bllendinginn: "Lur sveininum Absalon vel?"

Bllendingurinn mlti: "Fari svo fyrir vinum mns herra konungsins og llum eim, er gegn r rsa til a vinna r tjn, sem sveini essum!" 33 var konungi bilt. Gekk hann upp aksalinn uppi yfir hliinu og grt. Og er hann gekk, mlti hann svo: "Sonur minn Absalon, sonur minn, sonur minn Absalon! , a g hefi di inn sta, Absalon, sonur minn, sonur minn!"


Jab vtar konung

19
1Jab var sagt: "Sj, konungur grtur og harmar Absalon." 2Snerist sigurinn hrygg fyrir llu liinu eim degi, v a lii fkk ann dag fregn: "Konungur tregar son sinn." 3ann dag lddist lii inn borgina, eins og s her list, er s skmm hefir hent a flja r orustu. 4En konungur huldi andlit sitt, og konungur kveinai hstfum: "Sonur minn Absalon, Absalon sonur minn, sonur minn!"

5 gekk Jab inn hllina fyrir konung og mlti: " hefir dag gjrt opinbera hneisu llum jnum num, sem dag hafa frelsa lf itt, lf sona inna og dtra, lf kvenna inna og lf hjkvenna inna 6me v a sna eim elsku, er hata ig, og hatur eim, er elska ig. dag hefir snt, a tt enga hershfingja ea jna, v a n veit g, a vri Absalon lfi, en vr n allir dauir, mundi r a vel lka. 7Rs v n upp, gakk t og tala vinsamlega vi jna na, v a a sver g vi Drottin, a gangir ekki t, mun ekki einn maur eftir vera ntt me r, og er r a verra en ll gfa, er yfir ig hefir komi fr barnsku inni fram ennan dag." 8 st konungur upp og settist borgarhlii. Og er llu liinu var sagt: "Sj, konungur situr borgarhliinu," gekk allt lii fyrir konung.


Dav nr hylli aftur

N var srael flinn, hver heim til sn. 9 rttai lurinn llum ttkvslum sraels sn millum og sagi: "Konungur hefir frelsa oss af hendi vina vorra, og hann hefir bjarga oss undan valdi Filista, en n er hann flinn r landi undan Absalon, 10en Absalon, sem vr smurum til konungs yfir oss, er fallinn orustu. Hva dvelur yur a fra konunginn heim aftur?"

11essi ummli alls sraels brust konungi til eyrna. En Dav konungur sendi til prestanna Sadks og Abjatars og lt segja eim: "Mli svo til ldunga Jda: ,Hvers vegna vilji r vera manna sastir til ess a fra konung aftur til hallar sinnar? 12r eru ttbrur mnir, r eru bein mitt og hold. Hvers vegna vilji r vera sastir til a fra konung heim aftur?' 13Og segi Amasa: ,Sannlega ert bein mitt og hold - Gu lti mig gjalda ess n og sar, ef verur ekki hershfingi hj mr alla vi sta Jabs.'" 14Hann sneri annig hjrtum allra Jdamanna sem eins manns vri, svo a eir gjru konungi essi or: "Sn aftur me alla menn na."

15Konungur sneri n heimleiis og kom a Jrdan, en Jdamenn komu til Gilgal til ess a fara mti konungi og flytja konung yfir Jrdan.


Dav sttist vi Sme og Mefbset

16Sme Gerason Benjamnti fr Bahrm hafi hraan og fr ofan me Jdamnnum til mts vi Dav konung 17og sund manns af Benjamn me honum. En Sba, rmaur Sls, var samt fimmtn sonum snum og tuttugu jnum snum kominn til Jrdanar undan konungi. 18Hfu eir fari yfir vainu til ess a flytja konungsflki yfir og gjra a, er honum knaist.

Og er konungur tlai a fara yfir Jrdan, fll Sme Gerason honum til fta 19og mlti vi hann: "Herra minn tilreikni mr ekki misgjr mna og minnst ekki ess, er jnn inn gjri illa eim degi, er minn herra konungurinn fr burt r Jersalem, og erf a eigi vi mig, 20v a jnn inn veit a g hefi syndga, en sj, n er g kominn fyrstur allra manna af Jsefs tt til ess a ganga til mts vi minn herra konunginn."

21 tk Absa Serjuson til mls og sagi: "tti ekki Sme a lta lfi fyrir a, a hann formlti Drottins smura?"

22 mlti Dav: "Hva hefi g saman vi yur a slda, Serjusynir, ar sem r dag gjrist mtstumenn mnir? tti a lflta nokkurn mann srael dag? Ea veit g eigi, a g dag er konungur yfir srael?" 23San sagi konungur vi Sme: " skalt eigi deyja." Og konungur vann honum ei a v.

24Mefbset, sonarsonur Sls, fr og ofan til mts vi konung. Hafi hann eigi hirt ftur sna, greitt kamp sinn n vegi kli sn fr eim degi, er konungur fr burt, til ess dags, er hann kom aftur heill hfi. 25Og er hann n kom fr Jersalem til mts vi konung, sagi konungur vi hann: "Hv frst ekki me mr, Mefbset?"

26Hann svarai: "Minn herra konungur, jnn minn sveik mig. v a g sagi vi hann: ,Sla snu fyrir mig, svo a g megi ra henni og fara me konungi' - v a jnn inn er ftlami. 27Og hann hefir rgt jn inn vi minn herra konunginn. En minn herra konungurinn er sem engill Gus, og gjr n sem r lkar. 28v a allt ttflk fur mns tti einskis a vnta af mnum herra konunginum, nema dauans, en tkst jn inn meal mtunauta inna. Hvaa rtt hefi g framar og hvers framar a beiast af konungi?"

29 sagi konungur vi hann: "Hv fjlyrir enn um etta? g segi: og Sba skulu skipta landinu."

30 sagi Mefbset vi konung: "Hann m jafnvel taka a allt, fyrst minn herra konungurinn er kominn heim heill hfi."

31Barsilla Gleati kom og fr Rgelm og fr me konungi til Jrdan til ess a fylgja honum yfir Jrdan. 32En Barsilla var gamall mjg, ttrur a aldri. Hafi hann birgt konung a vistum, mean hann dvaldist Mahanam, v a hann var maur vellauugur. 33 mlti konungur vi Barsilla: " skalt me mr fara, og mun g ala nn fyrir r ellinni hj mr Jersalem."

34Barsilla svarai konungi: "Hversu mrg vir g enn lifu, a g skyldi fara me konungi til Jersalem? 35g stend n ttru. M g lengur greina milli gs og ills, ea mun jnn inn finna brag af v, sem g et og drekk, ea f g lengur heyrt rdd sngvaranna og sngmeyjanna? Hv skyldi jnn inn lengur vera mnum herra konunginum til byri? 36jnn inn vildi fylgja konunginum splkorn, en hv vill konungur endurgjalda mr verk etta? 37Leyf jni num a sna aftur, svo a g megi deyja borg minni, hj grf fur mns og mur. En hr er jnn inn Kmham, fari hann me mnum herra konunginum, gjr vi hann slkt er r lkar!"

38 mlti konungur: "Kmham skal me mr fara, og mun g vi hann gjra slkt er r lkar, og hva a er beiist af mr, mun g veita r."

39N fr allt lii yfir Jrdan. fr og konungur yfir. Og konungur minntist vi Barsilla og ba hann vel fara, en hann sneri aftur heim til sn. 40v nst fr konungur til Gilgal, og fr Kmham me honum.


Jdamenn rtta vi sraelsmenn

Allt li Jdamanna fr me konungi, svo og helmingur af sraelsliinu. 41Og sj, allir sraelsmenn komu til konungs, og eir sgu vi konung: "Hv hafa brur vorir, Jdamenn, stoli r og fari me konunginn og flk hans yfir Jrdan, og alla menn Davs me honum?"

42 sgu allir Jdamenn vi sraelsmenn: "Konungur er oss skyldur. Hv reiist r af essu? Hfum vr eti nokku af eigum konungs ea hfum vr numi hann burt?"

43 svruu sraelsmenn Jdamnnum og sgu: "Vr eigum tu hluti konunginum. Auk ess erum vr frumgetningurinn, en r ekki. Hv hafi r ltilsvirt oss? Og komum vr ekki fyrstir fram me sk a fra konung heim aftur?" Og ummli Jdamanna voru harari en ummli sraelsmanna.


Uppreisn Seba

20
1ar var staddur okki nokkur, sem Seba ht Bkrson, Benjamnti. Hann eytti lurinn og sagi: "Vr eigum enga hlutdeild Dav og engan erfahlut sasyni. Hver fari heim til sn, srael!" 2 gengu allir sraelsmenn undan Dav og hnd Seba Bkrsyni, en Jdamenn fru me konungi snum fr Jrdan til Jersalem.

3egar Dav kom til hallar sinnar Jersalem, lt konungur taka hjkonurnar tu, er hann hafi skili eftir til ess a gta hallarinnar, og setti r varhald og l ar nn fyrir eim, en eigi hafi hann samfarir vi r. Lifu r annig innibyrgar til dauadags sem ekkjur lifandi manna.

4v nst sagi konungur vi Amasa: "Kalla saman Jdamenn ur rjr slir eru af lofti. Ver og sjlfur hr." 5Lagi n Amasa af sta til ess a kalla saman Jda. En er honum seinkai fram yfir ann tma, er til var tekinn vi hann, 6sagi Dav vi Absa: "N mun Seba Bkrson vinna oss enn meira tjn en Absalon. Tak menn herra ns og veit honum eftirfr, svo a hann ni ekki vggirtum borgum og veiti oss ungar bsifjar." 7Lgu af sta me honum menn Jabs og Kretar og Pletar og kapparnir allir. Lgu eir af sta fr Jersalem til ess a veita Seba Bkrsyni eftirfr.

8En er eir voru hj stra steininum, sem er hj Gbeon, mtti Amasa eim. Jab var klddur brynjukufli snum og gyrtur sveri utan yfir hann, og voru sversslrin fest vi lend honum. Hljp sveri r slrunum og fll til jarar. 9 sagi Jab vi Amasa: "Lur r vel, brir minn?" Greip Jab hgri hendinni skegg Amasa, sem hann vildi kyssa hann. 10En Amasa hafi ekki teki eftir sverinu, er Jab hafi vinstri hendi sr. Lagi Jab v kvi honum, svo a t fllu irin. Eigi lagi hann til hans aftur, v a hann var egar dauur.

Jab og Absa, brir hans, fru eftir Seba Bkrsyni. 11En einn af mnnum Jabs st kyrr hj Amasa og kallai: "Hver s sem hefir mtur Jab og ahyllist Dav, hann fylgi Jab!" 12En Amasa l og veltist bli snu mijum veginum, og er maurinn s, a allt lii st kyrrt, dr hann Amasa til hliar t af veginum og varp yfir hann kli, er hann s, a hver maur nam staar, sem a honum kom. 13En er hann hafi komi honum burt af veginum, fylgdi hver maur Jab til ess a veita Seba Bkrsyni eftirfr.

14Seba fr um allar ttkvslir sraels, allt til Abel Bet Maaka, og allir Bkrtar sfnuust saman og fru me honum. 15En Jab og menn hans komu og umkringdu hann Abel Bet Maaka og hlu virkisvegg gegn borginni upp a varnargarinum. Gekk n allt lii, er me Jab var, sem kafast fram v a brjta mrinn.

16 kallai kona nokkur vitur af borginni: "Heyri, heyri! Segi vi Jab: ,Kom hinga, g vil tala vi ig.'" 17 gekk hann til hennar, og konan mlti: "Ert Jab?" Hann kva svo vera. Og hn sagi vi hann: "Hl or ambttar innar!"

Hann svarai: "g heyri."

18 mlti hn essa lei: "Forum var a haft a ortki: ,Spyrji a v Abel, og var mli enda klj.' 19Vr erum meal hinna frismu og tru srael, en leitast vi a gjreya borg og mur srael. Hv spillir arfleif Drottins?"

20Jab svarai og sagi: "a er fjarri mr! g vil engu spilla og engu eya. 21Eigi er essu svo fari, heldur hefir maur nokkur fr Eframfjllum, sem Seba heitir, Bkrson, lyft hendi sinni gegn Dav konungi. Framselji hann einan, og mun g egar hverfa fr borginni."

sagi konan vi Jab: "Sj, hfi hans skal kasta vera til n yfir mrinn." 22San talai konan af viturleik snum vi alla borgarba, svo a eir hjuggu hfu af Seba Bkrsyni og fleygu v t til Jabs. lt hann blsa liinu fr borginni, og fr hver heim til sn, en Jab sneri aftur til Jersalem til konungs.


Skr um embttismenn Davs

23Jab var fyrir llum hernum, Benaja Jjadason fyrir Kretum og Pletum. 24Adnram var yfir kvaarmnnum, Jsafat Ahlsson var rkisritari, 25Seja var kanslari, Sadk og Abjatar prestar. 26Enn fremur var ra Jarti prestur hj Dav.



Bkarauki


Hefnd Gbeonta

21
1 dgum Davs var hallri rj r samfleytt. Gekk Dav til frtta vi Drottin, en Drottinn svarai: " Sl og tt hans hvlir blsk fyrir a, a hann drap Gbeonta." 2 lt konungur kalla Gbeonta og sagi vi - (Gbeontar heyru ekki til sraelsmnnum, heldur leifum Amorta, og tt sraelsmenn hefu unni eim eia, leitaist Sl vi a drepa , af vandltingasemi vegna sraelsmanna og Jda.) - 3Og Dav sagi vi Gbeonta: "Hva g a gjra fyrir yur, og me hverju g a frigja, til ess a r blessi arfleif Drottins?"

4 sgu Gbeontar vi hann: "a er ekki silfur og gull, sem vr skjumst eftir af Sl og tt hans, og engan mann viljum vr feigan srael."

Hann svarai: "Hva segi r, a g eigi a gjra fyrir yur?"

5 sgu eir vi konung: "Maurinn sem eyddi oss og hugi a afm oss, svo a vr vrum ekki lengur til llu sraels landi, - 6af nijum hans skulu oss fengnir sj menn, svo a vr megum bera t fyrir Drottin Gbeon fjalli Drottins."

Konungur sagi: "g skal f yur ."

7Konungur yrmdi Mefbset, Jnatanssyni, Slssonar, vegna eis ess vi Drottin, er eir hfu unni hvor rum, Dav og Jnatan, sonur Sls. 8En konungur tk ba sonu Rispu Ajasdttur, er hn hafi ftt Sl, Armn og Mefbset, og fimm sonu Merab, dttur Sls, er hn hafi ftt Adrel Barsillasyni fr Mehla, 9og fkk hendur Gbeontum. Og eir bru t fyrir Drottin fjallinu, svo a eir du sj saman. Voru eir teknir af lfi fyrstu daga uppskerunnar.

10En Rispa Ajasdttir tk hrusekk og breiddi hann t klettinum handa sr a hvlurmi, fr byrjun uppskerunnar ar til er regn streymdi af himni yfir , og eigi leyfi hn fuglum himinsins a setjast a eim um daga, n drum merkurinnar um ntur.

11En er Dav var sagt fr, hva Rispa Ajasdttir, hjkona Sls, hafi gjrt, 12fr Dav og stti bein Sls og bein Jnatans sonar hans til Jabesmanna Glea, en eir hfu stoli eim torginu Bet San, ar sem Filistar hfu hengt upp, daginn sem Filistar drpu Sl Gilba. 13Hann kom aan me bein Sls og bein Jnatans sonar hans. Var san safna saman beinum hinna tbornu 14og au grafin me beinum Sls og beinum Jnatans sonar hans landi Benjamns Sela, grf Kss fur hans. Var allt gjrt sem konungur bau, og eftir a lknai Gu landinu.


Atvik r filistastrinu

15Enn ttu Filistar fri vi srael. Fr Dav me menn sna til ess a berjast vi Filista, og var Dav mur. 16 hugi Jisbi Benob, einn af nijum Refata (spjt hans v rj hundru sikla eirs, og hann var gyrtur nju sveri), a drepa Dav. 17 kom Absa Serjuson honum til hjlpar og hj Filistann banahgg. srbndu menn Davs hann og sgu: " mtt eigi framar me oss fara herna, svo a slkkvir eigi lampa sraels."

18Seinna tkst enn orusta hj Gb vi Filista. drap Sibbeka Hsatti Saf, sem og var einn af nijum Refata.

19Og enn tkst orusta hj Gb vi Filista. drap Elkanan, sonur Jaare Orgm fr Betlehem, Golat fr Gat, en spjtskaft hans var sem vefjarrifur.

20Og er enn tkst orusta hj Gat, var ar trllaukinn maur, er hafi sex fingur hvorri hendi og sex tr hvorum fti, tuttugu og fjgur a tlu. Var hann og kominn af Refatum. 21Hann smnai srael, en Jnatan sonur Smea, brur Davs, drap hann.

22essir fjrir voru komnir af Refatum Gat, og fllu eir fyrir Dav og mnnum hans.


akkarlj Davs

22
1Dav flutti Drottni or essa ljs, er Drottinn frelsai hann af hendi allra vina hans og af hendi Sls. 2Hann mlti:

Drottinn er bjarg mitt og vgi,
hann er s sem hjlpar mr.
3 Gu minn er hellubjarg mitt,
ar sem g leita hlis,
skjldur minn og horn hjlpris mns,
hborg mn og hli,
frelsari minn, sem frelsar mig fr ofbeldi.
4 Lofaur s Drottinn, hrpa g,
og g frelsast fr vinum mnum.

5 Brimldur dauans umkringdu mig,
elfur gltunarinnar skelfdu mig,
6 snrur Heljar luktu um mig,
mskvar dauans fllu yfir mig.
7 angist minni kallai g Drottin,
og til Gus mns hrpai g.
helgidmi snum heyri hann raust mna,
p mitt barst til eyrna honum.

8 Jrin bifaist og ntrai,
undirstur fjallanna skulfu,
r bifuust, v a hann var reiur.
9 Reykur gekk fram r nsum hans
og eyandi eldur af munni hans,
glir brunnu t fr honum.
10 Hann sveigi himininn og steig niur,
og sksorti var undir ftum hans.
11 Hann steig bak kerb og flaug af sta
og sveif vngjum vindarins.
12 Hann gjri myrkri kringum sig a skli,
regnsortann og skykkni.
13 Fr ljmanum fyrir honum flugu
hagl og eldglringar.
14 Drottinn rumai af himni,
hinn hsti lt raust sna gjalla.
15 Hann skaut rvum snum og tvstrai eim,
lt eldingarnar leiftra og hrddi .
16 s mararbotn,
og undirstur jararinnar uru berar
fyrir gnum Drottins,
fyrir andgustinum r nsum hans.
17 Hann seildist niur af hum og greip mig,
dr mig upp r hinum miklu vtnum.
18 Hann frelsai mig fr hinum sterku vinum mnum,
fr fjandmnnum mnum, er voru mr yfirsterkari.
19 eir rust mig mnum heilladegi,
en Drottinn var mn sto.
20 Hann leiddi mig t vlendi,
hann frelsai mig, af v a hann hafi knun mr.

21 Drottinn fr me mig eftir rttlti mnu,
eftir hreinleik handa minna galt hann mr,
22 v a g hefi varveitt vegu Drottins
og hefi ekki reynst trr Gui mnum.
23 Allar skipanir hans hefi g fyrir augum
og fr boorum hans hefi g ekki viki.
24 g var ltalaus fyrir honum
og gtti mn vi misgjrum.
25 Drottinn galt mr eftir rttlti mnu,
eftir hreinleik handa minna fyrir augliti hans.

26 Gagnvart strkum ert strkur,
gagnvart rvndum rvandur,
27 gagnvart hreinum hreinn,
en gagnvart rangsnnum ert afundinn.
28 hjlpar jum l,
en gjrir alla hrokafulla niurlta.
29 J, ert lampi minn, Drottinn,
Gu minn lsir mr myrkrinu.
30 Fyrir na hjlp hleyp g yfir virkisgrafir,
fyrir hjlp Gus mns stekk g yfir borgarveggi.
31 Vegur Gus er ltalaus,
or Drottins er skrt.
Skjldur er hann llum eim, sem leita hlis hj honum.
32 v a hver er Gu, nema Drottinn,
og hver er hellubjarg, utan vor Gu?
33 S Gu, sem gyrir mig styrkleika
og gjrir veg minn slttan.
34 Hann gjrir ftur mna sem hindanna
og veitir mr ftfestu hunum.
35 Hann fir hendur mnar til hernaar,
svo a armar mnir benda eirbogann.

36 gafst mr skjld hjlpris ns,
og ltillti itt gjri mig mikinn.
37 rmdir til fyrir skrefum mnum
og kklar mnir riuu ekki.
38 g elti vini mna og ni eim,
og sneri ekki aftur fyrr en g hafi gjreytt eim.
39 g gjreyddi eim og molai sundur,
svo a eir risu ekki upp framar
og hnigu undir ftur mr.
40 gyrtir mig styrkleika til friarins,
beygir fjendur mna undir mig.
41 lst mig sj bak vina minna,
eim eyddi g, sem hata mig.
42 eir hrpuu, en enginn kom til hjlpar,
eir hrpuu til Drottins, en hann svarai eim ekki.
43 g muldi sem mold jr,
tr ftum sem skarn strtum.
44 frelsair mig r flkorustum,
gjrir mig a hfingja janna.
Lur, sem g ekkti ekki, jnar mr.
45 Framandi menn smjara fyrir mr,
ara en eir heyra mn geti, hla eir mr.
46 Framandi menn dragast upp
og koma skjlfandi fram r fylgsnum snum.

47 Lifi Drottinn, lofa s mitt bjarg,
og htt upp hafinn s Gu hjlpris mns!

48 Gu, sem veittir mr hefndir
og braust jir undir mig,
49 sem hreifst mig r hndum vina minna
og hfst mig yfir mtstumenn mna.
Fr jafnaarmnnum frelsair mig.
50 Fyrir v vil g vegsama ig, Drottinn, meal janna
og lofsyngja nu nafni.
51 Hann veitir konungi snum mikla hjlp
og ausnir miskunn snum smura,
Dav og nijum hans a eilfu.


Sustu or Davs

23
1etta eru sustu or Davs:

Svo mlti Dav sason,
svo mlti maurinn, er htt var settur,
hinn smuri Jakobs Gus,
ljflingur sraels lja.
2 Andi Drottins talai mr
og hans or er minni tungu.
3 sraels Gu talai,
bjarg sraels mlti vi mig:
"S sem rkir yfir mnnum me rttvsi,
s sem rkir tta Gus,
4 hann er eins og dagsbirtan, egar slin rennur upp
heirkju-morgni,
egar grasi sprettur glaaslskini eftir regn."
5 J, er ekki hs mitt svo fyrir Gui?
v a hann hefir gjrt vi mig eilfan sttmla,
kveinn llum greinum og reianlegan.
J, allt sem verur mr til heilla og glei,
skyldi hann ekki veita v vxt?
6 En varmennin, au eru ll eins og yrnar, sem t er kasta,
v a enginn tekur eim me hendinni.
7 Hver, sem rekst au, vopnast jrni og spjtskafti,
og eldi munu au brennd vera til kaldra kola.


Skr um hermenn Davs

8etta eru nfnin kppum Davs:

sbaal Hakmnti, hfingi hinna riggja. Hann veifai spjti snu yfir tta hundru vegnum einu.

9Honum nstur er, meal kappanna riggja, Eleasar Ddson, Ahhti. Hann var me Dav Pas Dammm, en Filistar hfu safnast ar saman til orustu. En er sraelsmenn hrfuu undan, 10st hann fastur fyrir og bari Filistum, uns hann var reyttur hendinni, og hnd hans var kreppt um sveri, og Drottinn veitti mikinn sigur eim degi. Og lii sneri aftur me honum aeins til rna.

11Nstur honum er Samma Ageson, Hararti. Filistar sfnuust saman og fru til Lek, en ar var akurspilda, alsprottin flatbaunum. En er flki fli fyrir Filistum, 12nam hann staar spildunni miri, ni henni og vann sigur Filistum. Veitti Drottinn annig mikinn sigur.

13Einu sinni fru rr af hfingjunum rjtu og komu til Davs hamrinum, Adllamvginu, en flokkur af Filistum l herbum Refamdal. 14 var Dav vginu, en varsveit Filista var Betlehem. 15 yrsti Dav og hann sagi: "Hver vill skja mr vatn brunninn Betlehem, sem er ar vi hlii?" 16 brutust kapparnir rr gegnum herbir Filista, jusu vatni r brunninum Betlehem, sem ar er vi hlii, tku a og fru Dav. En hann vildi ekki drekka a, heldur dreypti v Drottni til handa 17og mlti: "Drottinn lti a vera fjarri mr a gjra slkt! Get g drukki bl eirra manna, sem stofnuu lfi snu httu me v a fara?" - og hann vildi ekki drekka a.

etta gjru kapparnir rr.

18Absa, brir Jabs, sonur Serju, var fyrir hinum rjtu. Hann veifai spjti snu yfir rj hundru vegnum og var frgur meal hinna rjtu. 19Af hinum rjtu var hann heiri hafur og var foringi eirra, en til jafns vi rj komst hann ekki.

20Benaja Jjadason, hraustmenni, frgur fyrir afreksverk sn, var fr Kabseel. Hann drap ba sonu Arels fr Mab. Hann st ofan brunn og drap ar ljn einn dag, er snja hafi. 21Hann drap og egypskan mann trllaukinn. Egyptinn hafi spjt hendi, en hann fr mti honum me staf, reif spjti r hendi Egyptans og drap hann me hans eigin spjti. 22etta gjri Benaja Jjadason. Hann var frgur meal rjtu kappanna. 23Af hinum rjtu var hann heiri hafur, en til jafns vi rj komst hann ekki. Dav setti hann yfir lfvr sinn. 24Meal hinna rjtu voru:

Asahel, brir Jabs,
Elkanan Ddson fr Betlehem,
25Samma fr Hard,
Elka fr Hard,
26Heles fr Pelet,
ra kkesson fr Teka,
27Abeser fr Anatt,
Sbbeka fr Hsa,
28Salmn fr Ah,
Mahara fr Netfa,
29Heled Baanason fr Netfa,
tta Rbason fr Gbeu Benjamns ttkvsl,
30Benaja fr Praton,
Hdda fr Nahale Gaas,
31Abi Albon fr Bet Araba,
Asmavet fr Bahrm,
32Eljahba fr Saalbn,
Jasen Gnti,
33Jnatan Sammason fr Harar,
Aham Sararsson fr Arar,
34Elfelet Ahasbason fr Maaka,
Elam Aktfelsson fr Gl,
35Hesr fr Karmel,
Paara Arkti,
36Jgal Natansson fr Sba,
Ban fr Ga,
37Selek Ammnti,
Nahara fr Beert, skjaldsveinn Jabs Serjusonar,
38ra fr Jattr,
Gareb fr Jattr,
39ra Hetti.
Til samans rjtu og sj.


Manntali og plgan

24
1Reii Drottins upptendraist enn gegn srael. Egndi hann Dav upp mti eim me v a segja: "Far og tel srael og Jda." 2 sagi konungur vi Jab og hershfingjana, sem me honum voru: "Fari um allar ttkvslir sraels fr Dan til Beerseba og telji flki, til ess a g fi a vita, hve margt flki er."

3Jab svarai konungi: "Drottinn Gu inn margfaldi linn - hversu margir, sem eir n kunna a vera - hundra sinnum og lti minn herra konunginn lifa a. En hvers vegna vill minn herra konungurinn gjra etta?" 4En Jab og hershfingjarnir mttu eigi gjra anna en a, sem konungur bau. Gekk Jab og hershfingjarnir burt fr konungi til ess a taka manntal srael.

5eir fru yfir Jrdan og byrjuu Arer og borginni, sem er dalnum ttina til Ga og Jaser. 6San komu eir til Glea, og til lands Hetta, nnd vi Kades. komu eir til Dan, og fr Dan beygu eir vi ttina til Sdon. 7v nst komu eir til Truskastala og til allra borga Hevta og Kanaanta, fru san til suurlandsins Jda, til Beerseba. 8En er eir hfu fari um land allt, komu eir eftir nu mnui og tuttugu daga til Jersalem. 9Og Jab sagi konungi tluna, sem komi hafi t vi manntali: srael voru tta hundru sundir vopnfrra manna vopnbinna, en Jda fimm hundru sundir manns.

10En samviskan sl Dav, er hann hafi lti telja flki. sagi Dav vi Drottin: "Mjg hefi g syndga me v, sem g hefi gjrt. En Drottinn, tak n burt misgjr jns ns, v a mjg viturlega hefir mr til tekist."

11Er Dav reis morguninn eftir, kom or Drottins til Gas spmanns, sjanda Davs, svoltandi: 12"Far og seg vi Dav: Svo segir Drottinn: rj kosti set g r, kjs einn af eim, og mun g svo vi ig gjra." 13 gekk Ga til Davs, sagi honum fr essu og mlti til hans: "Hva kst , a hungur komi rj r yfir land itt, ea a verir a flja rj mnui fyrir vinum num og sveri elti ig, ea drepstt geisi rj daga landi nu? Hugsau ig n um, og sj til, hverju g a svara eim, sem sendi mig."

14 sagi Dav vi Ga: "g er miklum nauum staddur. Ltum oss falla hendur Drottins, v a mikil er miskunn hans, en manna hendur vil g ekki falla." 15Dav kaus drepsttina, en hveitiuppskeran st yfir, egar sttin byrjai, og af lnum fr Dan til Beerseba du sjtu sund manns. 16En er engillinn rtti t hnd sna gegn Jersalem til ess a eya hana, irai Drottin hins illa, og hann sagi vi engilinn, sem eyddi flkinu: "Ng er a gjrt! Drag n a r hndina!" En engill Drottins var hj reskivelli Aravna Jebsta.

17egar Dav s, hversu engillinn drap niur flki, sagi hann vi Drottin: "Sj, g hefi syndga, og g hefi misgjrt. En etta er hjr mn, - hva hefir hn gjrt? Lt hnd na leggjast mig og ttmenn mna."

18ann dag kom Ga til Davs og mlti vi hann: "Far og reis Drottni altari reskivelli Aravna Jebsta." 19Og Dav fr eftir boi Gas, eins og Drottinn hafi skipa. 20Og er Aravna leit upp og s konung og menn hans koma til sn, gekk hann mti eim og laut sjnu sna til jarar fyrir konungi. 21Og Aravna mlti: "Hv kemur minn herra konungurinn til jns sns?"

Dav svarai: "Til ess a kaupa af r reskivllinn, svo a g geti reist Drottni altari og plgunni megi ltta af lnum."

22Aravna svarai Dav: "Taki minn herra konungurinn a, sem honum knast, og frni. Sj, hr eru nautin til brennifrnar og reskislearnir og aktygin af nautunum til eldiviar. 23Allt etta, konungur, gefur Aravna konunginum." Og Aravna mlti vi konung: "Drottinn, Gu inn, s r nugur!"

24En konungur sagi vi Aravna: "Eigi svo, en kaupa vil g a veri af r, v a ekki vil g fra Drottni, Gui mnum, a brennifrnir, er g hefi kauplaust egi." San keypti Dav reskivllinn og nautin fyrir fimmtu sikla silfurs. 25Og Dav reisti Drottni ar altari og frnai brennifrnum og heillafrnum. Og Drottinn lknai landinu, og ltti plgunni af srael.



Nettgfan og Hi slenska Bibluflag - gst 1997